Stiller utflyttede barn opp når dere er syke?

[AnonymBruker]

Jeg har fått covid og veldig dårlig.

Har ikke mye mat i huset og mangler forkjølelseseremedier, for jeg tenkte jo ikke at covid skulle komme og slå meg ut.

Sendte en sms til min sønn som er student, at jeg har fått covid og er sengeliggende.

Fikk ikke noe spørsmål tilbake om det er noe jeg trenger, som han kan kjøpe for meg.

Jeg hører fra andre foreldre at deres voksne barn stiller opp når de er syke, men det gjør aldri min sønn, og han sier at jeg må be om hjelp, for han tilbyr seg ikke.

Forøvrig så ber jeg om hans hjelp maks to ganger i året, så det er ikke slik at han er utslitt av å hjelpe meg.

Han tilbyr seg å hjelpe moren til kjæresten og andre i familien, men sin egen mor gidder han ikke å hjelpe.

Har en nabo som kunne handlet for meg, men hun er bortreist og andre venner bor lengre unna og har ikke bil.

Anonymkode: d86d9...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

han sier at jeg må be om hjelp, for han tilbyr seg ikke

Du får be om det du trenger, da, så hjelper han deg vel? Eller skulle du ønske han var tankeleser? 

Anonymkode: 39f4b...e1b

[AnonymBruker]

Ja, mine to voksne sønner stiller opp når jeg trenger det. De er ikke tankelesere, i tillegg til at det er unge menn. Jeg må be om det jeg ønsker. 

Anonymkode: 9b45c...7ed

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært så syk at jeg har hatt behov for hjelp. Ellers hender det at jeg ber barna om hjelp, og sa stiller de opp.

Han har sagt at du må betale om hjelp  år du trenger det. Gjør det, og ikke tro at han er tankevekker.

Anonymkode: 41892...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du får be om det du trenger, da, så hjelper han deg vel? Eller skulle du ønske han var tankeleser? 

Anonymkode: 39f4b...e1b

Når jeg ber han om hjelp, sier han først ja på en positiv måte, men etter at han har hjulpet meg sier han at det var stress.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

[anonym35445]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har fått covid og veldig dårlig.

Har ikke mye mat i huset og mangler forkjølelseseremedier, for jeg tenkte jo ikke at covid skulle komme og slå meg ut.

Sendte en sms til min sønn som er student, at jeg har fått covid og er sengeliggende.

Fikk ikke noe spørsmål tilbake om det er noe jeg trenger, som han kan kjøpe for meg.

Jeg hører fra andre foreldre at deres voksne barn stiller opp når de er syke, men det gjør aldri min sønn, og han sier at jeg må be om hjelp, for han tilbyr seg ikke.

Forøvrig så ber jeg om hans hjelp maks to ganger i året, så det er ikke slik at han er utslitt av å hjelpe meg.

Han tilbyr seg å hjelpe moren til kjæresten og andre i familien, men sin egen mor gidder han ikke å hjelpe.

Har en nabo som kunne handlet for meg, men hun er bortreist og andre venner bor lengre unna og har ikke bil.

Anonymkode: d86d9...a33

Nå vet ikke jeg hvor du bor. Men di aller fleste plasser kan man bestille matvarer hjem via Oda eller Meny. Finnes også tekster for å få apotekvarer/legemidler hjem på døren. Bare ett tips. Jeg ville tenkt det var litt merkelig å forvente av din sønn. Da må du jo i såfall tørre å spørre ham rett ut så hjelper han deg nokk istedenfor å bli fornerma.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når jeg ber han om hjelp, sier han først ja på en positiv måte, men etter at han har hjulpet meg sier han at det var stress.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

Jeg synes alt mulig var stress i starten av tyveårene da jeg akkurat hadde flyttet hjemmefra. Vet ikke helt, men følte vel at jeg var klar for å leve livet på egenhånd. Søndagsmiddag med familien var mas, og slike ting var slitsomt. Nå har jeg passert 30 og stiller gladelig opp på alt mulig, inviterer familien på besøk og hjelper de som trenger det. Er riktig å familiekjær og med på alt. Jeg hadde vel et slags behov for løsrivelse på den tiden. Betyr ikke at jeg ikke var glad i familien, men jeg tenkte vel annerledes 

Anonymkode: 86517...36a

[anonym35445]

Slettet innlegg

Endret 29. august av anonym35445

[AnonymBruker]

Du må jo be om hjelp da. 
 

Er jeg sånn syk, så bestiller jeg mat og medisiner levert på døra. Ellers har jeg en nabo jeg kan spørre. Men i fjor brakk jeg ankelen. Da kjørte datteren min meg til legevakten, og var der med meg hele tiden, Kjørte meg hjem, og lagde en stor porsjon middag til meg, så jeg hadde i noen dager. Og ba meg bare ringe om det var noe. Men jeg ringte henne, og spurte om hun kunne kjøre meg til legevakten.

Anonymkode: 9757f...59a

[AnonymBruker]

Sønnen din er ikke tankeleser. Du skjønner vel selv at du må be han om hjelp, istedet for å hinte. 

Får være måte på til barnslig oppførsel av deg. 

Anonymkode: cdc93...0f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når jeg ber han om hjelp, sier han først ja på en positiv måte, men etter at han har hjulpet meg sier han at det var stress.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

Når man er i 20 årene er det meste fra foreldrene "stress". Jeg overser sånne kommentarer. Det går over. Jeg spør om hjelp, når jeg trenger det. Jeg er tydelig på at jeg forventer at de stiller opp, om det ikke er noe annet de driver med. På samme måte som at jeg fremdeles stiller opp for dem, når de trenger meg. Min eldste kom hjem og skrev hjemmeeksamen her i våres, samtidig som han så etter lillesøstera si som ikke skulle være alene. 

Anonymkode: 9b45c...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har aldri vært så syk at jeg har hatt behov for hjelp. Ellers hender det at jeg ber barna om hjelp, og sa stiller de opp.

Han har sagt at du må betale om hjelp  år du trenger det. Gjør det, og ikke tro at han er tankevekker.

Anonymkode: 41892...379

Han ser at jeg trenger hjelp, men tilbyr seg ikke.

For to år siden brakk jeg foten og måtte bruke krykker.

Jeg bor i 5 etasje uten heis og hadde ikke vært ute med søpla siden før jeg brakk foten, altså en liten uke.

Min sønn var på besøk og kommenterte at det luktet surt i gangen i det han skulle til å gå, og jeg sa det var søppelposene som luktet fordi jeg ikke hadde mulighet til å komme meg ut og kaste de.

Han sa da "hadet" og gikk.

Da jeg snakket med han noen dager etterpå, sa jeg at det hadde vært fint om han i det minste kunne ta med søppelposene ut, og da sa han at jeg måtte be han om å gjøre det.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han ser at jeg trenger hjelp, men tilbyr seg ikke.

For to år siden brakk jeg foten og måtte bruke krykker.

Jeg bor i 5 etasje uten heis og hadde ikke vært ute med søpla siden før jeg brakk foten, altså en liten uke.

Min sønn var på besøk og kommenterte at det luktet surt i gangen i det han skulle til å gå, og jeg sa det var søppelposene som luktet fordi jeg ikke hadde mulighet til å komme meg ut og kaste de.

Han sa da "hadet" og gikk.

Da jeg snakket med han noen dager etterpå, sa jeg at det hadde vært fint om han i det minste kunne ta med søppelposene ut, og da sa han at jeg måtte be han om å gjøre det.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

Da får du gjøre det da. Be om det...

Anonymkode: 9b45c...7ed

[anonym35445]

Da må du jo be om hjelp, han er er ikke tankeleser. Vist ikke får du benytte deg av hjemmeleverings tjenester som farmasiet.no og Meny eller Oda.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sønnen din er ikke tankeleser. Du skjønner vel selv at du må be han om hjelp, istedet for å hinte. 

Får være måte på til barnslig oppførsel av deg. 

Anonymkode: cdc93...0f7

Det er jo vanlig folkeskikk å spørre om noen trenger hjelp når de har skadet seg/er syke, uansett om det er nære familiemedlemmer eller venner.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo vanlig folkeskikk å spørre om noen trenger hjelp når de har skadet seg/er syke, uansett om det er nære familiemedlemmer eller venner.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

Du må gjerne mene det og jeg er ikke helt uenig. Men din sønn mener ikke det. Vil du ha hjelp, må du be om det. På sett og vis, er jo du like vrang som han. Du sitter i sur søppellukt, fremfor å be om en tjeneste. Eple har nok ikke falt så langt i fra stammen. 

 

Anonymkode: 9b45c...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må gjerne mene det og jeg er ikke helt uenig. Men din sønn mener ikke det. Vil du ha hjelp, må du be om det. På sett og vis, er jo du like vrang som han. Du sitter i sur søppellukt, fremfor å be om en tjeneste. Eple har nok ikke falt så langt i fra stammen. 

 

Anonymkode: 9b45c...7ed

Det er vel det at jeg tar for gitt at man stiller opp og hjelper hverandre, og det trodde jeg at jeg hadde lært han også.

Jeg kan spørre han, men da vet jeg at det også kan bli litt sure miner, og at han ofte sier at jeg skal spørre noen andre.

Å stille opp for moren til kjæresten, hennes besteforeldre eller hennes tante som han aldri har møtt, det gjør han.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er jo vanlig folkeskikk å spørre om noen trenger hjelp når de har skadet seg/er syke, uansett om det er nære familiemedlemmer eller venner.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

Det er vel du som har oppdratt ham?
Har dere et anstrengt forhold, at du er veldig på?

Forventer ikke at mine «barn» skal snu om på alle planer hvis jeg er syk. Bestiller Oda. Også lurt å passe på å ha et lite lager av legemidler hjemme. 

Normalt av ungdommer å ikke se sånt. Du må i alle fall si hva du trenger hjelp til.

Anonymkode: 8df4b...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er vel det at jeg tar for gitt at man stiller opp og hjelper hverandre, og det trodde jeg at jeg hadde lært han også.

Jeg kan spørre han, men da vet jeg at det også kan bli litt sure miner, og at han ofte sier at jeg skal spørre noen andre.

Å stille opp for moren til kjæresten, hennes besteforeldre eller hennes tante som han aldri har møtt, det gjør han.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

Kan det ha noe med hvordan de møter ham? Kanskje han synes du er negativ, krevende og tror han er tankeleser?

Anonymkode: 8df4b...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er vel det at jeg tar for gitt at man stiller opp og hjelper hverandre, og det trodde jeg at jeg hadde lært han også.

Jeg kan spørre han, men da vet jeg at det også kan bli litt sure miner, og at han ofte sier at jeg skal spørre noen andre.

Å stille opp for moren til kjæresten, hennes besteforeldre eller hennes tante som han aldri har møtt, det gjør han.

Ts

Anonymkode: d86d9...a33

Dette er helt sikkert noe han blir bedt om av kjæresten sin...

 

Anonymkode: 9b45c...7ed