Dere som har vært i voldelig forhold, kommet over det, snakker dere om det med ny partner?

[AnonymBruker]

Har et forhold bak meg som er ganske forferdelig. Jeg gikk lenge i terapi og jobbet med meg selv. I dag er jeg på god vei til den jeg var før det skjedde, det er snart 10 år siden det tok slutt. 

Nå har jeg møtt en fyr, kanskje, og vi snakker litt om gamle forhold inn i mellom. Vi tar det rolig. 

Jeg lurer på om jeg bør fortelle det, samtidig har jeg ikke behov for å snakke om det mer. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

[AnonymBruker]

Om jeg ikke kunne snakket med mannen om alt jeg følte for å snakke om, så ville det ikke vært et sunt forhold.

Om mannen ikke aksepterte at jeg delte noe overordnet, og så sa at dette er det vondt å prate om, at det mulig kan føre til noen reaksjoner - og at han da heller spør enn å bli usikker på forholdet, og at jeg mulig deler mer etterhvert. Så ville det heller ikke vært et sunt forhold. 

Om jeg hadde holdt noe helt skjult, som plutselig dukker opp (for det gjør det gjerne), så ville det nok mulig føltes som et tillitsbrudd. 

Vet ikke om det gir deg svar. Og mulig jeg heller ikke har fasiten. Men det var i alle fall noen tanker. 

Anonymkode: 5d247...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om jeg ikke kunne snakket med mannen om alt jeg følte for å snakke om, så ville det ikke vært et sunt forhold.

Om mannen ikke aksepterte at jeg delte noe overordnet, og så sa at dette er det vondt å prate om, at det mulig kan føre til noen reaksjoner - og at han da heller spør enn å bli usikker på forholdet, og at jeg mulig deler mer etterhvert. Så ville det heller ikke vært et sunt forhold. 

Om jeg hadde holdt noe helt skjult, som plutselig dukker opp (for det gjør det gjerne), så ville det nok mulig føltes som et tillitsbrudd. 

Vet ikke om det gir deg svar. Og mulig jeg heller ikke har fasiten. Men det var i alle fall noen tanker. 

Anonymkode: 5d247...584

Gode tanker, takk for at du deler. Jeg føler ikke at jeg må holde det skjult for ham, men jeg aner ikke hvordan starte å fortelle en dag, eventuelt. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

[GulSitron]

Jeg har vært åpen om mine "kjipe opplevelser" fra tidligere forhold fra starten av forholdet. Helt fra da vi begynte å snakke sammen før datingen startet. Det føltes bare så naturlig å snakke med han om det helt fra start. Nå føltes det som om vi hadde kjent hverandre i mange år da vi først begynte å snakke sammen. 
 

Han har vært, og er fortsatt, en stor støtte for meg og møter meg på det som kan være triggende. Har aldri før vært med en så tålmodig, snill, kjekk og fin mann, ei heller vært med noen som har respektert meg i den grad han gjør. Han gjør en effort for at jeg skal være trygg i stede for å gå i forsvar eller bli sint som jeg ofte opplevde før. 

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (11 timer siden):

Jeg har vært åpen om mine "kjipe opplevelser" fra tidligere forhold fra starten av forholdet. Helt fra da vi begynte å snakke sammen før datingen startet. Det føltes bare så naturlig å snakke med han om det helt fra start. Nå føltes det som om vi hadde kjent hverandre i mange år da vi først begynte å snakke sammen. 
 

Han har vært, og er fortsatt, en stor støtte for meg og møter meg på det som kan være triggende. Har aldri før vært med en så tålmodig, snill, kjekk og fin mann, ei heller vært med noen som har respektert meg i den grad han gjør. Han gjør en effort for at jeg skal være trygg i stede for å gå i forsvar eller bli sint som jeg ofte opplevde før. 

Så fint at dere har et slikt forhold, hvis jeg får samme kontakt med noen eller lignende vil det sikkert komme naturlig hos meg mer også kanskje, når det er rom for at det tas imot. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har et forhold bak meg som er ganske forferdelig. Jeg gikk lenge i terapi og jobbet med meg selv. I dag er jeg på god vei til den jeg var før det skjedde, det er snart 10 år siden det tok slutt. 

Nå har jeg møtt en fyr, kanskje, og vi snakker litt om gamle forhold inn i mellom. Vi tar det rolig. 

Jeg lurer på om jeg bør fortelle det, samtidig har jeg ikke behov for å snakke om det mer. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

Alene i 1 år ettr et slikt forhold nå. Er ikke i nærheten av å tørre å dra på date en gang. Når den tid kommer håper jeg at tidligere forhold ikke påvirker meg. 

Anonymkode: aa847...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alene i 1 år ettr et slikt forhold nå. Er ikke i nærheten av å tørre å dra på date en gang. Når den tid kommer håper jeg at tidligere forhold ikke påvirker meg. 

Anonymkode: aa847...98f

Ett år er en milepæl men likevel lite i denne sammenheng, glad du er ute av det! Ett år etter, var ikke jeg særlig på bena heller. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

[SPOCA]

Ja, jeg/vi har snakket mye om det. Akkurat som han som har vært i et psykisk voldelig forhold. 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg/vi har snakket mye om det. Akkurat som han som har vært i et psykisk voldelig forhold. 

Jeg vet jeg ikke skal tenke slik, men jeg et redd spørsmålet "hvorfor gikk du ikke etter Den og den epsioden" eller noe sånt skal komme opp. Jeg vet jo hvorfor, basert på traumer og greier fra tidligere i livet, men vet ikke om noen forstår likevel. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2025 den 18.03):

Har et forhold bak meg som er ganske forferdelig. Jeg gikk lenge i terapi og jobbet med meg selv. I dag er jeg på god vei til den jeg var før det skjedde, det er snart 10 år siden det tok slutt. 

Nå har jeg møtt en fyr, kanskje, og vi snakker litt om gamle forhold inn i mellom. Vi tar det rolig. 

Jeg lurer på om jeg bør fortelle det, samtidig har jeg ikke behov for å snakke om det mer. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

Det dummeste jeg gjorde var å fortelle om det til ny kjæreste, nå eks. Hvis eksen min syns jeg var teit, dum eller hvis vi kranglet så kunne han finne på å bruke det mot meg. «Jeg skjønner godt hvorfor du fikk juling» var en av tingene han kunne si. Fikk egentlig ingen forståelse for hvorfor jeg var skeptisk, forsiktig eller redd for ting i forholdet. Kanskje aller første gangen jeg snakket om det, men etter det ble det brukt mot meg. Vold, voldtekter, slag og det som hører med ble bare feid bort og jeg hadde skylden for alt jeg hadde opplevd så fort det var en krangel som han ville komme seg unna uten å prate om ting. 

Anonymkode: 43d7e...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det dummeste jeg gjorde var å fortelle om det til ny kjæreste, nå eks. Hvis eksen min syns jeg var teit, dum eller hvis vi kranglet så kunne han finne på å bruke det mot meg. «Jeg skjønner godt hvorfor du fikk juling» var en av tingene han kunne si. Fikk egentlig ingen forståelse for hvorfor jeg var skeptisk, forsiktig eller redd for ting i forholdet. Kanskje aller første gangen jeg snakket om det, men etter det ble det brukt mot meg. Vold, voldtekter, slag og det som hører med ble bare feid bort og jeg hadde skylden for alt jeg hadde opplevd så fort det var en krangel som han ville komme seg unna uten å prate om ting. 

Anonymkode: 43d7e...ace

Han høres jo ut som han hadde potensiale til å bli som han forrige, godt han og er en eks! 

Anonymkode: 690de...a2c

[AnonymBruker]

For meg er det to ting som avgjør.
1. Føler jeg at jeg kan fortelle potensiell partner alt? For meg er det avgjørende. Ingen bagateller er for små eller for store. Det skal være rom for å si hva som helst.
2. Hvor langt er jeg kommet selv? Jeg har vært i ulike faser hvor det å fortelle a eller b har vært vanskelig. Jeg har på en måte ikke klart å eie eller ta innover meg historien min - og da blir det et mye større usikkerhetsmoment at jeg er ekstremt opptatt av at partneren min skal tåle/godta/akspetere det.

Når jeg selv er på en plass hvor jeg kun «gidder» å dele det med folk jeg vet tåler å høre det, eller hvor kanskje ikke engang bryr meg om reaksjonen, så tenker jeg jo heller ikke over om dette er noe jeg kan eller bør dele. Da deles alt, på godt og vondt. 

Anonymkode: abd2d...058

[AnonymBruker]

Jeg delte det med kjæresten min, og han gråt da jeg fortalte. Rart å si kanskje, men det var utrolig forløsende og gjorde meg virkelig trygg på at han er en god mann. Fortiden min er en del av meg, og jeg fikk lagt fra meg mine egne nedvurderinger av meg selv der vi satt ute i timesvis og snakket gjennom alt sammen.

Anonymkode: 2e30a...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2025 den 18.03):

Har et forhold bak meg som er ganske forferdelig. Jeg gikk lenge i terapi og jobbet med meg selv. I dag er jeg på god vei til den jeg var før det skjedde, det er snart 10 år siden det tok slutt. 

Nå har jeg møtt en fyr, kanskje, og vi snakker litt om gamle forhold inn i mellom. Vi tar det rolig. 

Jeg lurer på om jeg bør fortelle det, samtidig har jeg ikke behov for å snakke om det mer. 

Anonymkode: 4a7e8...5fc

Ja fra før vi møttes omtrent. På date 1 visste han dermed mye allerede da vi pratet på meldinger. Han visste også jeg gikk på dps og hadde flere diagnoser, og at jeg var deprimert ,såpass at jeg vurderte ta mitt liv! Allikevel møte han meg med åpne armer, nysgjerrig, støtte og respekt. Dette var på 1 date. Nå 3 år etter er han jo min klippe,trygghet, bestevenn og sjelevenn. Han er tryggheten jeg aldri hadde hatt før. 

Og jeg har ikke bare "kipe" forhold bak meg. Her snakker vi vold, pedofile, psykisk vold u name it over 14 år! Så kom han da..og bare så meg for akkuratden jeg var og så hva jeg trengte..rett og slett. 

Anonymkode: 79405...370

[AnonymBruker]

Hvis du har traumer, triggere og kan få reaksjoner på dette i et forhold eller på annen måte som gjør at en partner eller annen person som står deg nær ser/opplever/kan trigge reaksjonen din, så synes jeg du bør fortelle. Du må ikke gå i detalj. Men jeg synes den som står deg nær fortjener å få en liten forklaring for å kunne forstå hvorfor du har reaksjoner som du har, behov du har osv. Da kan den som står deg nær ta hensyn. Og du kan fortelle hva du har behov for om du skulle få en reaksjon eller for å forebygge. 

Anonymkode: 2666b...c8d