Hvilken måneder er tyngst med baby?

[AnonymBruker]

Altså fra 0 til 1 år?

Når synes du det var tyngst? Og hvorfor. 

Anonymkode: 4062e...5b0

[AnonymBruker]

Nå hadde jeg en baby som ikke sov så mye (gjør fremdeles ikke det). De periodene med søvnregresjon (4, 8 og 12 måneder) stemte med vårt barn. Da var det veldig slitsomt både å legge og være våken med ham. I tillegg ville han kun sove på meg og i vogn i bevegelse på dagtid. 

Anonymkode: 1a744...79e

[AnonymBruker]

5-9 mnd.

Er da vi har strevd mest med bl a søvn. F eks pga tannfrembrudd, men har også tatt tid å etablere søvnrutiner. Også er det en tid der babyen utvikler seg mye motorisk og gjerne vil mer enn den klarer og med det ofte blir frustrert og misfornøyd. Samt at jeg selv har merket mye til at det har blitt noen mnd med lite søvn og sliter med overskudd og energi.

Anonymkode: 7b7c1...285

[AnonymBruker]

0-5 måneder med begge mine. Etter det har det bare blitt enklere og enklere!

Anonymkode: 1f640...578

[~umulia~]

Rundt 190 mnd syn jeg var mest slitsomt 🤭

Min erfaring med tre barn er at det er veldig individuelt.

Nr 1: 3-6 mnd, han hadde hyppige øreinfeksjoner og var derfor veldig urolig.

Nr 2: veldig aktiv baby som måtte passes på kontinuerlig fra 9-12 mnd fordi hun klatret på alt mulig og ikke kunne slippes av syne alle sine våkne timer.

Nr 3: rolig og bedagelig baby som aldri var slitsom 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde 2 snille sovebabyer som aldri var slitsomme, og 1 med ekstrem reflux som kastet opp hele tiden, ikke kunne ligge flatt, måtte flaskemates etter klokka (og jeg måtte pumpe etter klokka) for fikk han mer enn 40-50 ml per måltid så ble refuxen ti ganger verre... Og å få en baby til å sovne i sittende/stående stilling er heller ikke lett altså, spesielt ikke når han må "legges" annenhver time. Det var et helvete, rett og slett. Hele første året, og mer til. 

Så det er ikke perioden det kommer an på, men babyen. 

Anonymkode: 85532...cb0

[AnonymBruker]

Syns det var mest slitsomt de tre første månedene med begge to. Null døgnrytme på babyen, amming mange timer i døgnet, begge har trengt kroppskontakt for å sove på både dag og natt, det er uforutsigbart når de skal sove og amme, og behovet for å amme er så innmari akutt. Og samtidig går kroppen min gjennom masse hormonelle endringer og skal komme seg etter keisersnitt. Det er en slitsom periode og bare å gi seg hen til at alt handler om babyens primærbehov.

Anonymkode: ef32b...608

[AnonymBruker]

Min er 9 måneder og synes alle månedene har vært tunge. Mye styr i begynnelsen med sonde i nesa og mye annet, men da sov han i hvertfall stort sett døgnet rundt. Så kom kolikken etter 6 uker og varte i 6 måneder, men rundt 3-5 mnd kunne han i alle fall finne på å sove 5 timer i strekk på natta. Nå er det mye greier på og av om nettene og slik har det vært et par måneder nå, og lurene på dagtid varer stort sett i ca 40 minutt og så er våkenvinduene blitt ganske lange så det er slitsomt det og. 

Anonymkode: a7b0a...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde 2 snille sovebabyer

Så heldig, jeg hører om så mange med slemme babyer 🙃

Anonymkode: 85b42...d1c

[AnonymBruker]

Har egentlig ikke opplevd noen mnd som veldig slitsomme. Med nr 1 var de to første mnd litt slitsomme, men det var grunnet fødselsdepresjon hos meg og ikke hvordan babyen var. 
med nr 2 har jeg ikke hatt noe slik. Begge er sovebabyer så vi har ikke hatt noe styr med det. 

Anonymkode: 1aad4...1d6

[AnonymBruker]

November er skikkelig tungt, synes jeg.

Anonymkode: 4503e...428

[AnonymBruker]

De to første månedene, gikk jeg bare i en forelska boble i babyene mine, så var det en periode hvor det er mer kjedelig. Så begynner de å krabbe, si sine første ord, da blir det gøy igjen. Mine var tidlig ute, så var rundt 5-6 mnd da. Men jeg hadde det ikke så slitsomt. Jeg var heldig med at søvnen på natten var bra. Og da gikk det fint at de på dagtid, krevde mye fysisk kontakt, og sov på meg. 

Anonymkode: 99c04...d3d

[AnonymBruker]

0 var verst, 1 var litt bedre osv osv. Hver dag ble enklere. Unntaket var sykdom.

Anonymkode: fc0b8...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns det var mest slitsomt de tre første månedene med begge to. Null døgnrytme på babyen, amming mange timer i døgnet, begge har trengt kroppskontakt for å sove på både dag og natt, det er uforutsigbart når de skal sove og amme, og behovet for å amme er så innmari akutt. Og samtidig går kroppen min gjennom masse hormonelle endringer og skal komme seg etter keisersnitt. Det er en slitsom periode og bare å gi seg hen til at alt handler om babyens primærbehov.

Anonymkode: ef32b...608

Samme her! 🥵 Jeg hadde riktignok ikke keisersnitt, men resten er veldig gjenkjennelig. 

En baby som ikke ville sovne uten pupp, og som våknet igjen ved den minste lyd! Om han da hadde sovet en stund, tok det laaang tid å sovne igjen.

Han har i ettertid fått påvist adhd, med bl.a. søvnproblemer og må ta Melatonin.

Anonymkode: 721bd...14d

[AnonymBruker]

Kommen an på babyen, din personlighet og forholdene rundt. Jeg syntes alle måneder fra 0-12 var lette. Tyngre med en toåring (men samtidig gøy på en annen måte, altså😊)

Anonymkode: 869ae...b5f

[AnonymBruker]

Forskjellig erfaring med mine to.. 

med første (som sov godt og var blid hele tiden) så ble det tyngst når det nærmet seg 1 år og alle tennene skulle frem.. 

minste gråt mye og sov dårlig frem til ca 15 mnd, så han har vært enklere etterpå

Anonymkode: 9701f...608

[AnonymBruker]

Med førstemann var det de første 3 mnd utvilsomt. Han gråt veldig mye, måtte bæres/bysses HELE døgnet og ammet konstant. Mye magevondt og trøbbel, og tilnærmet ingen søvn for hun med puppene. Var en grusom periode. Deretter ble alt mye enklere. Det var noen tøffe perioder etterpå også, men ingenting har slått de første månedene til nå allefall (ungen er 6 år). 

Andremann nå er en helt annen type, hun sover så godt i timesvis både dag og natt - og trives best i vogna (stillestående, inne) ingen behov for byssing, turgåing eller bæring. Hun gråter kun når hun er sulten, og er ellers så blid og fornøyd. Så disse første månedene med henne har vært egentlig på kanten til kjedelige, men herlighet så deilig likevel. Er spent på når hun blir mer krevende 🤭 

Så jeg har hatt to vidt forskjellige barseltider! 

Anonymkode: ac1ae...c19

[AnonymBruker]

Jeg synes det første halve året var tyngst, med begge mine. 

Ettersom de ikke har døgnrytme før de er omtrent 3 mnd, var det helt bingo når de skulle sove. Ingen av mine tolererte å ligge våken i vognen, og begge hatet bæretøy (vi prøvde 4 ulike typer, og vi prøvde *hardt*). Så jeg var livredd for å gå trilletur, det var helt bingo om de sov, eller om de våknet og satte igang med full tåkelur når vi var lengst hjemmefra.. Jeg følte meg fanget og låst hjemme. 

I tillegg brukte begge evigheter på å spise, én amming kunne låse meg i sofaen i halvannen time... 

Jeg følte meg så fanget og låst og kvalt, og det var håpløst å prøve å planlegge noe siden det var bingo når de skulle spise og sove. 

Og så var det så ufattelig kjedelig å bare sitte der og veive med en rangle, liksom....

Det ble så inderlig mye bedre når de fikk fast soverytme, og jeg visste at kl 9 kan jeg legge dem i vognen og gå tur i to timer, uten at de våkner og hyler. Og ammingene ble mye mer effektive, de kunne spise seg ferdig på ti minutter. 

Så ble det mye kjekkere når de begynte å kravle, og kunne underholde seg litt mer ved å kave omkring. 

Og da var min perm nesten over, og mannen fikk "sjarmøretappen" med unger som var ferdig-rutinert.... 

Anonymkode: 89120...6af

[Tjoheiii]

Nyfødtperioden (de 8 første ukene) med alle tre her😅

[AnonymBruker]

11 mnd. Har vært bortskjemt med at mini verken gråter eller har hatt kolikk. Vært sovebaby fra begynnelsen, sov natta gjennom fra starten. Mini våkner ikke under amming om natta, kun eg som våkner når eg hører lyder. Men sist mnd etter mini ble 11 mnd har det vært masse oppvåkninger om natta og eg e sliten og trøtt. Vært ekstremt heldig fram til no og har egentlig ikke mye å klage over men siste mnd har vært den verste sånn sett. 

Anonymkode: 24fec...899