Tilpasningsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Noen som har fått den diagnosen? 

Hvordan arter den seg for deg? Min psykolog mener jeg muligens har en tilpasningsforstyrrelse, i tillegg til flere belastende livshendelser. Føler meg  deprimert, har konstant bekymring (av og til angst), og er hele tiden "påskrudd." Føler meg også utmattet. 

Anonymkode: fbed6...1aa

[AnonymBruker]

Har ikke hørt om den diagnosen før

Anonymkode: f5d53...98b

[AnonymBruker]

Har hørt om den. Bare å Google. Er vel personlighetsprobøematikk, aka traumer. De kan heales

Anonymkode: d4069...32c

[AnonymBruker]

Ja, jeg fikk det etter en rekke traumer når jeg var yngre. 
 

For min del går det mye bedre nå, men jeg er totalt avhengig av trygghet i form av at forholdet mellom meg og min samboer er stabilt, at vi bor et sted jeg trives, at jeg føler meg trygg i mitt eget hjem osv. 

Jeg sliter fortsatt med en del angst (å være alene, mørket), og takler dårlig endringer i livet eller stressende situasjoner. Blir fort bekymret, overtenker osv.

 

Jeg takler f.eks ikke tanken på å reise alene, kjøre bil på ukjente steder, ta kollektivtransport alene osv. Jeg har det best når jeg er hjemme, og ferie eller reise med barna stresser meg litt (vi gjør det, men jeg liker ikke å miste kontrollen).

Vil helst ha kontroll på alt selv, takler dårlig f. eks å få servert en matrett som er laget på en annen måte enn det jeg er vant med, eller bo hos andre familier som har andre rutiner jeg føler jeg må følge (f.eks hos svigers).  
 

Hvis vi har lagt planer og noen endrer på planene i siste liten blir jeg stressa, eller å reise i selskap hvor jeg ikke vet hvem de andre gjestene er. 

Anonymkode: 9c8d4...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, jeg fikk det etter en rekke traumer når jeg var yngre. 
 

For min del går det mye bedre nå, men jeg er totalt avhengig av trygghet i form av at forholdet mellom meg og min samboer er stabilt, at vi bor et sted jeg trives, at jeg føler meg trygg i mitt eget hjem osv. 

Jeg sliter fortsatt med en del angst (å være alene, mørket), og takler dårlig endringer i livet eller stressende situasjoner. Blir fort bekymret, overtenker osv.

 

Jeg takler f.eks ikke tanken på å reise alene, kjøre bil på ukjente steder, ta kollektivtransport alene osv. Jeg har det best når jeg er hjemme, og ferie eller reise med barna stresser meg litt (vi gjør det, men jeg liker ikke å miste kontrollen).

Vil helst ha kontroll på alt selv, takler dårlig f. eks å få servert en matrett som er laget på en annen måte enn det jeg er vant med, eller bo hos andre familier som har andre rutiner jeg føler jeg må følge (f.eks hos svigers).  
 

Hvis vi har lagt planer og noen endrer på planene i siste liten blir jeg stressa, eller å reise i selskap hvor jeg ikke vet hvem de andre gjestene er. 

Anonymkode: 9c8d4...be4

Ts her. Takk for godt svar. Jeg kjenner meg så igjen. Jeg er i behandling, men psykologen sier dette kan ta tid. Jeg håper på å bli bedre, for det er virkelig slitsomt å ha det slik. Å være konstant "på" er veldig utmattende. Jeg har opplevd mange vonde og rystende hendelser i livet mitt, og jeg håper å få bearbeidet disse ( har aldri fått gjort det på en ordetlig måte).  Kan virkelig relatere til stresset du nevner, jeg blir stressa av den minste ting. Føles som å gå fra 0 til 100 på et par sekunder. 

 

Anonymkode: fbed6...1aa