Jeg vil ut, mannen min vil ikke, jeg har forelsket meg i en annen - hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg vil ut av forholdet, mannen min vil ikke, og nå har jeg i tillegg forelsket meg i en annen. Hva gjør jeg?

For halvannen måned siden sa jeg til mannen min at jeg har store utfordringer med ekteskapet vårt, at jeg har vært i denne indre prosessen lenge (flere år) men kanskje bagatellisert hvor mye forskjellene mellom oss påvirker meg, og han spurte til slutt om det var sånn at jeg hadde mistet alt håp og ville ut - hvorpå jeg sa ja. Vil legge til at vi har hatt mange runder i parterapi, foreldreveiledning osv, med påfølgende hjemmeoppgaver som så og si aldri har blitt gjort. Vi har nok vært et klassisk par hvor jeg vil snakke og han ikke vil.  Da jeg tok opp dette i sommer, trodde jeg helt ærlig at han følte litt likt, at han også hadde tenkt at han vil ha det bedre uten (masete) meg - men nei. 

I alle fall: jeg gikk likevel med på å gi det litt tid, i alle fall over sommeren, og tenke meg godt om, og gi forholdet en sjanse. Han ville forandre seg sa han. 

For en uke siden tok vi en ny prat. Jeg kjenner akkurat det samme: jeg vil ut. Det er så klart mange mange grunner til dette, som jeg ikke går inn på her. Mannen min klarer ikke å akseptere det, og tryglet meg om å gi det en til ordentlig sjanse, i alle fall for barna (vi har tre i barneskolealder). 

Hovedpoenget og det som kompliserer det er: jeg har fått følelser for en annen, en jeg har kjent i mange år men ikke har «sett» før nå. Og det som kompliserer det enda mer, og at denne personen er en bekjent av ektefellen min (absolutt ikke nær venn, men). Jeg vet det er helt jævlig, men sånn har det blitt. 
Det har ikke skjedd noe mellom oss, men det er snakk om sterke, gjensidige følelser - det føles som han er sjelevennen min. Og uansett om det vil bli noe noensinne mellom meg og han eller ikke, så sier det jo sitt om at jeg ER ferdig emosjonelt sett med forholdet jeg er i.

Og uansett hva det blir mellom meg og han nye i fremtiden, syns jeg ektemannen min fortjener at jeg nå avslutter dette (ekteskapet) så raskt som mulig. Han fortjener ikke å gå og prøve og håpe, og så vet jeg at hjertet mitt er et annet sted. Så selv om jeg på den ene siden har lovet ham å tenke godt gjennom hva jeg vil, gi det tid, og virkelig vurdere å prøve på nytt - så tenker jeg på den andre siden at jeg rett og slett ikke kan hvis jeg skal være helt ærlig med ham. 

Noen som har vært i en lik situasjon, og kanskje kan gi noen råd? Hvordan kan jeg best mulig avslutte ekteskapet jeg er i, raskt? Jeg vil ikke ødelegge muligheten for at det kan bli meg og han jeg har følelser for i fremtiden, men vil også at mannen min skal forstå at jeg emosjonelt er ferdig med ekteskapet (dessverre). OG jeg vil så klart at mannen min ikke skal bli helt ØDELAGT av at jeg forlater ham.

Skjønner jo at svaret her «du må da for faen bare si det til han!»…. Men ja, kanskje noen har noen råd…? 

Anonymkode: 50db9...160

[Trolltunge]

Han har jo fått utallige muligheter til å ta tak i dette. Før eller siden må du jo bare sette foten ned for "bare en sjanse til ". Høres ut som tiden er høymoden for det nå. Å si at nei, "bare en siste sjanse" har jeg gitt flere ganger nå, så nå er det ferdig. 

Vil anbefale deg å ikke blande annen inn før en stund etter at alt er ordnet og oppgjort. Selv om dere ikke gjør noe før du avsluttet forholdet er det ikke hva historien vil bli for eksmann og i verste fall barn, om du går direkte inn i noe nytt. Ville holdt det hemmelig så lenge. 

[AnonymBruker]

Bestill meklings-time (ikke parterapi)

Når han blir innkalt til en sånn time, vil han kanskje skjønne alvoret, at ekteskapet er over.

Der diskuterer dere bruddet og det praktiske rundt det. 

Ikke fortell noe om den nye før bruddet er et faktum og dere har ordnet det praktiske og komt litt i orden hver for dere. Er den nye typen interessert, vil han vente på deg. 

Det viktige nå er å avslutte det gamle på en skikkelig måte før du begynner på det nye.

Hvis ikke, risikerer du at kommende eksmann vil lage et sant helvete. Og det er unødvendig for alle parter, spesielt for barna å være vitne til

Anonymkode: 9d47d...2b0

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg vil ut av forholdet, mannen min vil ikke, og nå har jeg i tillegg forelsket meg i en annen. Hva gjør jeg?

For halvannen måned siden sa jeg til mannen min at jeg har store utfordringer med ekteskapet vårt, at jeg har vært i denne indre prosessen lenge (flere år) men kanskje bagatellisert hvor mye forskjellene mellom oss påvirker meg, og han spurte til slutt om det var sånn at jeg hadde mistet alt håp og ville ut - hvorpå jeg sa ja. Vil legge til at vi har hatt mange runder i parterapi, foreldreveiledning osv, med påfølgende hjemmeoppgaver som så og si aldri har blitt gjort. Vi har nok vært et klassisk par hvor jeg vil snakke og han ikke vil.  Da jeg tok opp dette i sommer, trodde jeg helt ærlig at han følte litt likt, at han også hadde tenkt at han vil ha det bedre uten (masete) meg - men nei. 

I alle fall: jeg gikk likevel med på å gi det litt tid, i alle fall over sommeren, og tenke meg godt om, og gi forholdet en sjanse. Han ville forandre seg sa han. 

For en uke siden tok vi en ny prat. Jeg kjenner akkurat det samme: jeg vil ut. Det er så klart mange mange grunner til dette, som jeg ikke går inn på her. Mannen min klarer ikke å akseptere det, og tryglet meg om å gi det en til ordentlig sjanse, i alle fall for barna (vi har tre i barneskolealder). 

Hovedpoenget og det som kompliserer det er: jeg har fått følelser for en annen, en jeg har kjent i mange år men ikke har «sett» før nå. Og det som kompliserer det enda mer, og at denne personen er en bekjent av ektefellen min (absolutt ikke nær venn, men). Jeg vet det er helt jævlig, men sånn har det blitt. 
Det har ikke skjedd noe mellom oss, men det er snakk om sterke, gjensidige følelser - det føles som han er sjelevennen min. Og uansett om det vil bli noe noensinne mellom meg og han eller ikke, så sier det jo sitt om at jeg ER ferdig emosjonelt sett med forholdet jeg er i.

Og uansett hva det blir mellom meg og han nye i fremtiden, syns jeg ektemannen min fortjener at jeg nå avslutter dette (ekteskapet) så raskt som mulig. Han fortjener ikke å gå og prøve og håpe, og så vet jeg at hjertet mitt er et annet sted. Så selv om jeg på den ene siden har lovet ham å tenke godt gjennom hva jeg vil, gi det tid, og virkelig vurdere å prøve på nytt - så tenker jeg på den andre siden at jeg rett og slett ikke kan hvis jeg skal være helt ærlig med ham. 

Noen som har vært i en lik situasjon, og kanskje kan gi noen råd? Hvordan kan jeg best mulig avslutte ekteskapet jeg er i, raskt? Jeg vil ikke ødelegge muligheten for at det kan bli meg og han jeg har følelser for i fremtiden, men vil også at mannen min skal forstå at jeg emosjonelt er ferdig med ekteskapet (dessverre). OG jeg vil så klart at mannen min ikke skal bli helt ØDELAGT av at jeg forlater ham.

Skjønner jo at svaret her «du må da for faen bare si det til han!»…. Men ja, kanskje noen har noen råd…? 

Anonymkode: 50db9...160

Jeg har vært der. Du MÅ være tydelig på at nå er det slutt mellom dere og at nå må dere få ryddet opp i bolig mm pga bruddet for å komme dere vekk fra hverandre. Du må dessverre blir ganske kald og hard mot han for å klare å komme deg ut da han fyren din er bare interessert i å tviholde på deg og du kommer bare til å bli sint, irritert og hate deg selv for det i det neste. Beste hadde vært om du kunne flytte til et annet sted en periode til dere har fått ordnet opp i det praktiske. Snakk med banken din ang mellomfinansiering o.l. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bestill meklings-time (ikke parterapi)

Når han blir innkalt til en sånn time, vil han kanskje skjønne alvoret, at ekteskapet er over.

Der diskuterer dere bruddet og det praktiske rundt det. 

Ikke fortell noe om den nye før bruddet er et faktum og dere har ordnet det praktiske og komt litt i orden hver for dere. Er den nye typen interessert, vil han vente på deg. 

Det viktige nå er å avslutte det gamle på en skikkelig måte før du begynner på det nye.

Hvis ikke, risikerer du at kommende eksmann vil lage et sant helvete. Og det er unødvendig for alle parter, spesielt for barna å være vitne til

Anonymkode: 9d47d...2b0

Ikke en dum måte å gjøre dette på👍

[AnonymBruker]

Var i en lignende situasjon for en del år tilbake, men jeg og han hadde ikke barn sammen. 

Jeg visste at jeg var ferdig med forholdet, skulle bare finne "riktig" tidspunkt på å si det. Hadde før mine følelser var sluknet hatt flere samtaler med ham om ting som ikke fungerte mellom oss lenger (bl.a. grunnløs sjalusi, som hadde kommet mer og mer frem, og med det kontrolltendenser). Ting endret seg ikke. Så forelsket jeg meg. Valgte da å gjøre det slutt en stund etterpå, uten å si noe om at jeg hadde forelsket meg i en annen (jeg visste da ikke om følelsene var gjengjeldt fra den andres side, vi hadde ikke pratet sammen om slikt). Det ble aldri noe mer mellom han jeg hadde forelsket meg i og meg, men jeg lærte en ting med det - at det å gå og vente på riktig tidspunkt for å gjøre det slutt, det kommer aldri. Det vil alltid være en eller annen krok man kan henge skiltet "vente til bare x er overstått, så skal jeg si det...". Men jo lenger tid som går, jo verre blir det. Jeg synes heller ikke det viser respekt for partner når man vet, uten tvil, at man selv er ferdig med forholdet, og likevel går med på å fortsette det.

Du må rett og slett bare si, Ts. Si at dere har forsøkt i flere år, parterapi flere ganger, foreldreveiledning, dere har forsøkt på egen hånd, men ingenting har hjulpet og da er det bedre at dere går fra hverandre mens dere fremdeles kan greie å gjøre det som venner som kan samarbeide godt om ungenes samvær. Ikke si noe som helst om at du har forelsket deg, for du vet ingenting om hvordan den mannen forholder seg til deg pr. i dag. Og ikke minst - bruddet med din mann har absolutt ingenting med din forelskelse å gjøre. Du har lenge vært ferdig med forholdet til mannen, og DET er årsaken til at det blir slutt sammen med det at dere to sammen ikke har greid å reparere forholdet på flere år. 

Og når dere bor hver for dere - IKKE innled et forhold med den andre før det har gått en god stund! Om han skulle vise seg å være interessert i deg, så vil han også respektere at bruddet er så ferskt, og at det også er kompliserende at han og din da eksmann er bekjente. En ordentlig mann vil gi deg tiden som trengs for at du skal kunne gjøre dette på en måte som gjør at du og eksmannen vil kunne samarbeide best mulig om barna deres.

Anonymkode: e2281...a32

[AnonymBruker]

Hun driter i det du trenger for å ha det bra og vil ikke prøve engang. Det spiller ingen rolle hva grunnen er. Hun behandler deg ikke bra.

K35.

Anonymkode: bf2f5...d88

[Stor pike]

Det er da vel ikke mannen din som bestemmer om du går ut av ekteskapet? Hvis du vil ut, så går du. 

[AnonymBruker]

Synes du uansett bør legge forelskelsen på is de neste årene, og ikke ta noen avgjørelser mens du er i forelskelsesrusen. 

Er de gode og onde dagene over? 

Anonymkode: 3fa7c...fe5

[Mezzosoprena]

Uansett hva som skjer med deg og mannen din, bør du ta den nye forelskelsen ut av ligningen. Den har høyst sannsynlig oppstått på bakgrunn av at du savner noe hos mannen din, og kanskje sikkert vil den bare fisle ut i sanden hvis du forsøker med den "nye mannen".

[AnonymBruker]

Du bør vente 2 år. Forelskelser kan komme i ethvert ekteskap. De går over. Sats på det som gjorde at du ble sammen med mannen din. Det blir ikke bedre med den nye. Kanskje dere kan finne tilbake til hverandre? 

Anonymkode: ebb8e...6c1

[AnonymBruker]

Du bør vente 2 år. Forelskelser kan komme i ethvert ekteskap. De går over. Sats på det som gjorde at du ble sammen med mannen din. Det blir ikke bedre med den nye. Kanskje dere kan finne tilbake til hverandre? 

Anonymkode: ebb8e...6c1

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Han har jo fått utallige muligheter til å ta tak i dette. Før eller siden må du jo bare sette foten ned for "bare en sjanse til ". Høres ut som tiden er høymoden for det nå. Å si at nei, "bare en siste sjanse" har jeg gitt flere ganger nå, så nå er det ferdig. 

Vil anbefale deg å ikke blande annen inn før en stund etter at alt er ordnet og oppgjort. Selv om dere ikke gjør noe før du avsluttet forholdet er det ikke hva historien vil bli for eksmann og i verste fall barn, om du går direkte inn i noe nytt. Ville holdt det hemmelig så lenge. 

 

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Bestill meklings-time (ikke parterapi)

Når han blir innkalt til en sånn time, vil han kanskje skjønne alvoret, at ekteskapet er over.

Der diskuterer dere bruddet og det praktiske rundt det. 

Ikke fortell noe om den nye før bruddet er et faktum og dere har ordnet det praktiske og komt litt i orden hver for dere. Er den nye typen interessert, vil han vente på deg. 

Det viktige nå er å avslutte det gamle på en skikkelig måte før du begynner på det nye.

Hvis ikke, risikerer du at kommende eksmann vil lage et sant helvete. Og det er unødvendig for alle parter, spesielt for barna å være vitne til

Anonymkode: 9d47d...2b0

 

Fighter83 skrev (40 minutter siden):

Jeg har vært der. Du MÅ være tydelig på at nå er det slutt mellom dere og at nå må dere få ryddet opp i bolig mm pga bruddet for å komme dere vekk fra hverandre. Du må dessverre blir ganske kald og hard mot han for å klare å komme deg ut da han fyren din er bare interessert i å tviholde på deg og du kommer bare til å bli sint, irritert og hate deg selv for det i det neste. Beste hadde vært om du kunne flytte til et annet sted en periode til dere har fått ordnet opp i det praktiske. Snakk med banken din ang mellomfinansiering o.l. 

 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Var i en lignende situasjon for en del år tilbake, men jeg og han hadde ikke barn sammen. 

Jeg visste at jeg var ferdig med forholdet, skulle bare finne "riktig" tidspunkt på å si det. Hadde før mine følelser var sluknet hatt flere samtaler med ham om ting som ikke fungerte mellom oss lenger (bl.a. grunnløs sjalusi, som hadde kommet mer og mer frem, og med det kontrolltendenser). Ting endret seg ikke. Så forelsket jeg meg. Valgte da å gjøre det slutt en stund etterpå, uten å si noe om at jeg hadde forelsket meg i en annen (jeg visste da ikke om følelsene var gjengjeldt fra den andres side, vi hadde ikke pratet sammen om slikt). Det ble aldri noe mer mellom han jeg hadde forelsket meg i og meg, men jeg lærte en ting med det - at det å gå og vente på riktig tidspunkt for å gjøre det slutt, det kommer aldri. Det vil alltid være en eller annen krok man kan henge skiltet "vente til bare x er overstått, så skal jeg si det...". Men jo lenger tid som går, jo verre blir det. Jeg synes heller ikke det viser respekt for partner når man vet, uten tvil, at man selv er ferdig med forholdet, og likevel går med på å fortsette det.

Du må rett og slett bare si, Ts. Si at dere har forsøkt i flere år, parterapi flere ganger, foreldreveiledning, dere har forsøkt på egen hånd, men ingenting har hjulpet og da er det bedre at dere går fra hverandre mens dere fremdeles kan greie å gjøre det som venner som kan samarbeide godt om ungenes samvær. Ikke si noe som helst om at du har forelsket deg, for du vet ingenting om hvordan den mannen forholder seg til deg pr. i dag. Og ikke minst - bruddet med din mann har absolutt ingenting med din forelskelse å gjøre. Du har lenge vært ferdig med forholdet til mannen, og DET er årsaken til at det blir slutt sammen med det at dere to sammen ikke har greid å reparere forholdet på flere år. 

Og når dere bor hver for dere - IKKE innled et forhold med den andre før det har gått en god stund! Om han skulle vise seg å være interessert i deg, så vil han også respektere at bruddet er så ferskt, og at det også er kompliserende at han og din da eksmann er bekjente. En ordentlig mann vil gi deg tiden som trengs for at du skal kunne gjøre dette på en måte som gjør at du og eksmannen vil kunne samarbeide best mulig om barna deres.

Anonymkode: e2281...a32

Tusen takk for gode råd, alle dere over her 🙏❤️

TS

Anonymkode: 50db9...160

[Anonym90059005]

3 barn i barneskolealder, og det du fabler om er forelskelse og muligheter med en ny fyr, før du i det hele tatt har avsluttet noe med mannen din. Her bør bremsen på og "falsk" forelskelse legges til side. Gjør det slutt med mannen din og fokuser på barna, du skal da ikke hoppe inn i noe med en ny fyr nå, elendig valg.

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg ville ut men skjønte det ikke helt, for jeg var svært tungt deprimert. Gjorde det slutt men han fikk panikk og overtalte meg til å prøve litt til. Det gav han svære forhåpninger, han trodde alt var i orden igjen. Men jeg hadde fått følelser for en jeg hadde kjent lenge (mye lenger enn eksen) og det var gjensidig. Jeg visste jeg var ferdig i forholdet for lenge siden, og at kameraten var sjelevenn. 

Klarte å gjøre det ordentlig slutt og ble sammen med kameraten. Ble et skikkelig stygt brudd, pga. følelsene. 

Er fremdeles sammen med kameraten og har vært det noen år. Det er ikke alltid rosenrødt men jeg tror fremdeles vi er en slags form for sjelevenner. Angrer bare på at jeg ikke gjorde det slutt med eksen mye før.

Anonymkode: 02c20...804

[AnonymBruker]

Tre barn i barneskolealder. Den sorgen du påfører dem nå, går aldri helt over, den blir en del av barnas dna. TENK deg om. Og vent. 

Det er ofte gode grunner til skilsmisse, og det kan godt hende du og mannen din får det bedre hver for dere etter hvert. Barna deres, derimot, kommer til å få en ordentlig knekk, uansett hvor godt dere samabeider. 

De mister sin plass i flokken, sin grunnleggende tilhørlighet.

Anonymkode: eebe4...2df

[AnonymBruker]

Giftet ts seg i kirka? Hvis så ga du løftet om å holde sammen i gode og onde dager til døden skiller en ad. Bryter du løftet, bryter du løftet du ga ovenfor Gud. Ekteskap inngått i kirken er hellig. 

Anonymkode: 97aa7...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tre barn i barneskolealder. Den sorgen du påfører dem nå, går aldri helt over, den blir en del av barnas dna. TENK deg om. Og vent. 

Det er ofte gode grunner til skilsmisse, og det kan godt hende du og mannen din får det bedre hver for dere etter hvert. Barna deres, derimot, kommer til å få en ordentlig knekk, uansett hvor godt dere samabeider. 

De mister sin plass i flokken, sin grunnleggende tilhørlighet.

Anonymkode: eebe4...2df

Men på den andre siden, venter man og blir for barna vokser de opp med foreldre som ikke har det bra sammen. Som kanskje kan si og gjøre ting som ikke er bra mot hverandre. Og barn plukker opp følelser og stemninger mye bedre enn voksne (med mindre de er mentalt/sosialt avstumpet) og det er veldig skadelig. Jeg snakker også av erfaring som barnet. Jeg kunne ønske de forlot hverandre da jeg var 4 år, ikke 14. Jeg lever med psykiske plager i en alder av 40+ fordi de forble sammen for lenge.

Anonymkode: 02c20...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Giftet ts seg i kirka? Hvis så ga du løftet om å holde sammen i gode og onde dager til døden skiller en ad. Bryter du løftet, bryter du løftet du ga ovenfor Gud. Ekteskap inngått i kirken er hellig. 

Anonymkode: 97aa7...5e5

Og det tar vi rennafart og driter i, faktisk. Religion betyr ingen ting.

Anonymkode: 02c20...804

[AnonymBruker]

det slutter aldri å forundre meg hvilken feighet som preger den parten som vil ut og som lar seg overtale til å prøve og på den måten sender signaler om at det er håp i hengende snøre osv. Det er så feil, vil du ut stå for det og gå. Ikke gå hen og forelsk deg liksom! 

Anonymkode: e4bd4...fcf