Er du redd for schizofrene?

[Gjest Gjest]

Jeg er redd mennesker som ter seg merkelig, kombinert med at de er "brå". Det er en som gjør det her jeg bor. Går i hurtig tempo en vei, bråsnur og kan gå etter en med et ansiktsuttrykk som oppfattes som truende, for så å vende om igjen.

Jeg har opplevd å bli truet med øks av en schizofren person som var inne i en psykose. dette har imidlertid ikke gjort meg redd mennesker med psykiske lidelser generelt, jeg er heller ikke redd den personen nå i ettertid, selv om hans psykiske helse bare har gått nedover.

[Eponine]

Jeg har en mor som har vært psykotisk i mange år- med da pålydende diagnose Schizofreni.

I de siste 15 årene har hun fungert tilnærmet normalt i forhold til hennes situasjon, og det er altså medisineringen som er årsaken til at hun fungerer godt i hverdagen generelt. Hun ble faktisk syk av noe så naturlig som barnefødsel/svangerskap ved en forgifting til hjernen da jeg kom til verden. Så det er skremmende hvordan slikt så lett kan hende.

Jeg bodde i perioder alene med henne før jeg ble overført til et annet familiemedlems omsorg fullstendig, og jeg merket jo at hun var til tider veldig ustabil. Ikke voldelig, men dog agressiv/truende oppførsel,-uten at det lå noen handling bak truslene, kunne gå i dagevis og bare sitte og snakke med seg selv, så ting ingen andre så osv. Men for henne så virket det som at det var et eller annet i henne som sa "stopp" før hun gikk til noen drastiske og skadende handlinger, så sånn sett så hadde hun kontroll. I perioder kunne hun være totalt klar, uten noen symptomer overhodet, mens i andre perioder kunne det være veldig dårlig stellt til med psyken hennes. I dag finner jeg ikke tegn til psykose hos henne overhodet, men kroppen er totalt ødelagt av medisinering.

Det andre familie medlemmet jeg flyttet til etterpå, hadde også en sterk psykisk sykdom. Men mer psykotisk paranoia- i en agressiv form. H*n hadde også en slags kontroll i perioder, men i andre perioder ikke overhodet- hvor fysisk skade kunne forekomme dog ikke mot tilfeldige personer (og heller ikke mot meg, aldri) og heller ikke i en alvorlig grad.

Som jeg prøver å poengtere- sterke psykiske lidelser kan være veldig forskjellig fra person til person og fra perioder til perioder. Jeg kjenner mennesker som nærmest ikke har symptomer overhodet, og andre som er sterkt preget av det. Men jeg er dog ikke redd for noen av de, absolutt ikke. Ingen av disse menneskene har noengang forsøkt å skade meg, og selv om det har vært trusler om det, har det vært stoppet i tide av dem selv.

Det som er veldig viktig er gooood oppfølging av mennesker med sterke lidelser, og heller åpenhet rundt det enn lukket. Mer åpenhet hjelper i stor grad, noe jeg merket av erfaring med familiemedlemmer. Omtanke, omsorg og oppfølging er nøkkelord egentlig.

Det er veldig lite informasjon om psykiske lidelser synes jeg rundt om, og at dette burde vært mer fokus på, slik at folk flest vet litt mer om hva det går ut på. Det vil også gjøre usikkerheten rundt det hele mindre, dermed også frykten mindre. Og mindre frykt vil også , tror jeg føre til mindre frustrasjon for de som er syke og dermed så vil de vel også ha bedre grunnlag for å bli friske?

Jeg har et liten drøm om et samfunn for vi alle står litt sammen om problemene vi har, og hvor vi alle tar vårt tak for å sørge for omsorg, nærhet og felleskap

Heldigvis har jeg ingen psykiske sykdommer selv overhodet, og er svært takknemlig for min psykiske helse (og fysiske også selvfølgelig) da jeg ser hvor store lidelser og hvor vondt det er å være syk . Unner ingen å bli konfrontert med en slik situasjon.

[Gjest Gjest1]

Takk Eponine, for et informativt innlegg.

[Anglofil]

Nei, ikke spesielt. Jeg er vant til det og oppvokst med det. Det gjelder ikke meg, men en i min nærmeste familie.

Mvh Yvonne

[Gjest Bite me]

ja jeg er redd schizofrene. jeg er generelt redd folk med psykiske problemer. jeg føler at folk med psykiske problemer bare snakker om seg selv og tar all energien ut av folk.

[Gjest gjest1]

Men folk rundt som ikke kjenner den syke kan jo ikke vite om h*n er uforutsigbar eller ikke... Kanskje det som er vanskelig også. Lettere med fysisk sykdom ofte, for den ser man, mens den åsykiske kan være godt skjult, og dersom man ser noe til den kan man bli usikker.

←

Nei, de kan ikke vite det. Det er jo ikke sånn at en schizofren person bare blir det plutselig og finner ut han h*n skal skyte andre etc. De som vi ser i media er mennesker som har vært syke lenge, men som ikke har fått nok hjelp. Trikkedrapsmannen hadde jo selv bedt om hjelp, men ikke fått det...

Jeg tror, uten å vite sikkert, at den redselen som folk har for mennesker som lider av en alvorlig psykisk lidelser, (som oppfører seg "merkelig", er aggressive, snakker med seg selv osv.) ofte kommer av at de linker det opp mot det som har skjedd av grusomme ting her i landet. Som trikkedrapet og haglemannen på Kjeller.

Folk er redde for det de ikke forstår.

Hvis folk hadde større kunnskap om hva en psykose er, hva Schizofreni er og hva alle de andre lidelsene egentlig går ut på - hadde redselen for de som lider av det blitt mindre. Det er fortsatt, irriterende og skremmende nok, en allmenn oppfattelse at schizofreni er det samme som "splittet personlighet" eller dissosiativ identitetsforstyrrelse (multippel personlighet), og det er det ikke.

(Anebefaler boka Vannliljen om nettopp dette emnet.)

Artikler om schizofreni: her, her og her.

Anbefaler boka til Arnhild Lauveng, I morgen var jeg alltid en løve.

Det er større sjanse for å bli banket opp eller skadet av en full mann/dame på et utested, enn å bli skadet av en med en mental sykdom.

[Gjest Gjest]

Jeg er sykepleierstudent som har begynt i praksis i en bolig for psykiske syke, i all hovedsak scizofrene. Jeg var veldig engstelig når jeg skulle dit første gangen, men nå har jeg mere kunnskap og føler meg helt trygg på de som bor der. De aller, aller fleste scizofrene er ikke tikkende bomber som mange tror.

Derimot ble jeg overrasket over hvor "normale" mange av pasientene der virket, mens andre så desto sykere ut. Så det er nok riktig det at psykisk sykdom er meget individuelt fra person til person. Og det er også forskjellige grader av hvor syk man er. Noe litt morsomt skjedde den første dagen da jeg møtte opp der forresten: Jeg komjo med mine forestillinger av disse `gærne` folka og ventet meg noe lignende et galehus. Da jeg altså kom inn i stua, reiste en kar seg opp fra en stol, kom mot meg og hilste. Han presenterte seg med fullt navn og ønsket meg velkommen. Jeg presenterte meg, også med fullt navn, og spurte om han var sykepleier eller hva han var. Jeg trodde med andre ord at mannen var blant de ansatte, og ikke beboer. så vanskelig er det ofte å se på en person om den har en psykisk lidelse.

Jeg ble veldig paff da han sa at han var beboer der, og viste meg inn på vaktrommet der jeg møtte de som faktisk jobber der..hehe..

[Gjest Gjesta]

Jeg er ikke redd for schizofrene nei. Har flere schizofrene venner, og ingen av dem er farlige. Selvfølgelig kan en person som er psykotisk oppføre seg uforutsigbart, men jeg tror det er sjelden det går ut over andre.

[Abr@xas]

Psykisk syke kan være veldig skremmende.

Jeg blir skremt av mennesker som oppfører seg truende eller på andre skremmende vis, enten de er psykisk syke eller "bare" ondskapsfulle.

Jeg bryr meg ikke kun om en diagnose, men er mest opptatt av hvordan vedkommende fungerer overens med andre, og om de er en trussel for andre.

Man kan ikke slå alle over en kam, men det er lov å være tilbakeholden og litt skeptisk inntil man vet hvordan personen er og om man har noe å frykte.

Jeg blir ikke skremt av mennesker som virker litt som om de er i en annen verden, som snakker med seg selv etc, men truende mennesker syns jeg det er en fordel å være skeptiske til.

Det er klart alle medieoppslagene gjør det ikke noe enklere å være psykisk syk, fordommene blir ikke mindre av slike oppslag.

Endret 27. mars 2006 av Abr@xas

[Gjest Gjest]

nei jeg er ikke redd dem,har jobbet i psykiatrien,og for å si det sånn:det er mye farligere å bevege seg ut på byen en lørdagskveld

[Ravenna]

Redd og redd, jeg er vant med det. Har et 50 år gammelt tilfelle i min nærmeste familie. Han er generelt hyperaktiv, og medisinene roer han heldigvis ned. Ja, han kan virke skremmende i blant. Vi hadde en situasjon under middagen en jul hvor det klikket for han og min mor sendte han på dør. Man blir litt urolig av å ha slike tett innpå seg. Han snakker gjerne høyt og er voldsom, men har ikke den paranoide delen eller snakker med seg selv.

[Ravenna]

Ja, synes de burde være på egne anstalter og medisineres, ikke være ut ei det offentlig rom og skremme andre.

←

Vel, i enkelte tilfeller er dette nødvendig. Jeg har tenkt tanken om mitt familiemedlem, at det hadde vært det beste. Han bor alene, men er på avlastningshjem i blant. Vi vet aldri når han dukker opp på døren og må få utløp for sin frustrasjon. Det kan gjerne være noe han er redd for, så må foreldrene mine roe han ned osv. Nå kjenner de jo han, og vet hvilke knapper som skal trykkes på. Men sett i den store sammenheng så burde det håndteres av profesjonelle. Det kan bli litt voldsomt i blant. Ikke minst er det en belastning for alle andre rundt han som han spontant besøker, alle kan ikke vite hvordan de skal takle han.

[Gjest ~Ronja~]

Det jeg syns er skummelt er folk som oppfører seg truende, det enten om de er shizofrene eller ikke.

←

Samme her.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber ikke i helsevesenet og har ikek tid til å ta meg av alle med diagnoser. Jeg blir redd hvis jeg ser noen abnormale som snakker høyt med seg selv!

[Gjest nobilian]

Jeg jobber ikke i helsevesenet og har ikek tid til å ta meg av alle med diagnoser. Jeg blir redd hvis jeg ser noen abnormale som snakker høyt med seg selv!

←

***

Noensinne vært ute på byen til stengetid?

Er mer redd fulle "vanlige" folk, jeg.

[Gjest Gjest]

***

Noensinne vært ute på byen til stengetid?

Er mer redd fulle "vanlige" folk, jeg.

←

Deg om det. Jeg er ikke redd fulle folk, de er jo bare fulle! Før de rekker å få gjort noe har jo alle rundt fått tid på å forberede seg (fulle folk handler sakte, vet du).

Folk med diagnoser er jo fullstendig uberegnelige..de er hvertfall jeg redd for!

[Chihiro]

Deg om det. Jeg er ikke redd fulle folk, de er jo bare fulle! Før de rekker å få gjort noe har jo alle rundt fått tid på å forberede seg (fulle folk handler sakte, vet du).

Folk med diagnoser er jo fullstendig uberegnelige..de er hvertfall jeg redd for!

←

For et utrolig kunnskapsløst svar. "Folk med diagnoser"... det kan jo være hva som helst, fra en helt "vanlig" moderat depresjon (som svært mange av oss får i løpet av livet) til virkelig alvorlige psykiske sykdommer.

Jeg er også sykepleierstudent, og har nå begynt i psykiatripraksis (kommunepsykiatri). Da jeg nylig forklarte min mor hva slags praksis jeg skulle i, ble hun faktisk engstelig for meg Det skuffer meg at hun er så fordomsfull (uvitende).

Man kan ikke nødvendigvis se på folk at de er psykisk syke. Og hvis man kan se noe, er det ofte på grunn av medisineringen.

[Gjest gjest1]

For et utrolig kunnskapsløst svar. "Folk med diagnoser"... det kan jo være hva som helst, fra en helt "vanlig" moderat depresjon (som svært mange av oss får i løpet av livet) til virkelig alvorlige psykiske sykdommer.

Jeg er også sykepleierstudent, og har nå begynt i psykiatripraksis (kommunepsykiatri). Da jeg nylig forklarte min mor hva slags praksis jeg skulle i, ble hun faktisk engstelig for meg Det skuffer meg at hun er så fordomsfull (uvitende).

Man kan ikke nødvendigvis se på folk at de er psykisk syke. Og hvis man kan se noe, er det ofte på grunn av medisineringen.

←

Helt enig med deg!

Jeg har selv flere diagnoser (for å si det sånn), og om folk hadde visst hva jeg går og tenker på hele tiden, hadde de nok ikke snakket noe særlig med meg heller. Men det er jo bare tanker! Ingen som snur seg etter meg på gaten fordi jeg er rar, eller som merker det ved å snakke med meg. Folk er mer enn hva man ser - og også de som andre synes oppfører seg merkelig. Hva om de snakker med seg selv. Skader det folk rundt da? Hva om de snakker med noen som for oss ikke er synlige? Gjør det noen forskjell?

Jeg blir helt matt når jeg tenker på at det er så mye fordommer og redsler der ute.

Når en person blir slått ned av en fyr på et utested blir det en liten notis i avisa. Om en fyr blir slått ned av en "psykiatrisk pasient", blir det fire dobbeltsider i VG og nyhetssak på NRK.

Jeg er "gal" jeg også, men ingen er redd for meg. I teorien kunne jeg ha planlagt et massemord bak mitt sminkede fjes - men jeg snakker ikke med meg selv eller går rart og alt det der, så derfor er det jo ingen som hadde lagt merke til det.

Jeg blir bare så provosert over folks uvitenhet.

[Gjest Gjest]

Starter en ny tråd for å ikke ødelegge en annens...

Jeg har en fetter som er schizofren. Han klarer seg ikke så veldig bra alene, og bor sammen med moren sin. De senere årene har både han selv og vi andre i familien lagt merke til at schizofreni nærmest er blitt et skjellsord. Mange ser ut til å tro at han er en tikkende bombe som snart kommer til å drepe noen  Spesielt etter trikkedrapet så har ting blitt ille.. Fetteren min har slitt med mye depresjoner, og diverse nyhetsoppslag gjør bare ting verre..

Måtte bare skrive ut litt frustrasjon.. Ble både sint og såret av å lese at folk foreslår en voldtektsmann sikkert er schizofren. Schizofrene skader som regel seg selv...veldig sjeldent andre.

←

Du spør om jeg er redd for de? Nå er det ganske mange av de , sikkert her jeg bor også. men hvordan kan jeg vite at de har den lidelsen+ kan ikke være redd noe som jeg ikke vet hvem er.

[Gjest Gjest]

Ja, synes de burde være på egne anstalter og medisineres, ikke være ut ei det offentlig rom og skremme andre.

←

jeg synes folk med så liten forståelse for hva psykisk sykdom er, burde sperres inne. det er o slike som deg som er farlig