Hvorfor gjør så mange nordmenn så lite for å løse problemer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tvangsflytte? Huh? Nei, selvfølgelig ikke. Men du vil selv også ikke flytte (hvis jeg forstår det riktig) og du vil ikke at noen andre skal ta vare på den personen?

Dette er valg du bevisst tar. Og da velger du også for konsekvensene. Ja, du kan gjøre noe med dette. Ta andre valg og/eller finn andre løsninger. Hva er best for den personen vi snakker om nå? Hva vil h*n? 

Og hvis noen andre skal ta vare på den personen, da finnes det kanskje også flere muligheter. Enten det går gjennom kommunen, en privat organisasjon eller en bekjent?

Bare fordi det er visse ting du ikke vil, betyr det ikke at du ikke kan gjøre noe med denne situasjonen. Du vil ikke gjøre noe med det, men du kan gjøre noe med det. Det er to forskjellige ting.

Mange endrer «vil ikke» til «kan ikke», men det er manipulasjon. Bare vær ærlig. Du vil ikke. Ok. Men da må du finne andre løsninge. Og ikke gjøre som om du er fullstendig maktesløs, det er du ikke.

Anonymkode: fa5fd...315

Så dine alternativ; 

1) Jeg skal røske opp to barn, og en mann som stortrives i jobben, med roten? Selge boligen som er barnas barndomshjem, og som vi har pusset opp og gjort til vårt? Forlate en jobb som gir meg mye fleksibilitet? Forlate venner? 

2) Eller jeg skal leie inn noen (utover det jeg allerede gjør). Er det både for å møte behov for selskap på grunn av ensomhet, som du mener erstatter egen datter? Skal jeg også leie inn noen som kan gå gjennom og kaste avdødes foreldres klær og ting? 

Lever du alene, og har generelt lite livserfaring? 

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

Jeg synes vi i Norge gjør veldig mye for å løse problemer, det faller oss naturlig å jobbe og å ta tak i ting, og vi har derfor et av de mest velfungerende samfunn som noengang har eksistert. Er det rom for forbedringer? Ja, klart det. Men vårt samfunn i 2025 et antakelig noe av det nærmeste vi har kommet et ideelt samfunn i historien.

Anonymkode: fbea5...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så dine alternativ; 

1) Jeg skal røske opp to barn, og en mann som stortrives i jobben, med roten? Selge boligen som er barnas barndomshjem, og som vi har pusset opp og gjort til vårt? Forlate en jobb som gir meg mye fleksibilitet? Forlate venner? 

2) Eller jeg skal leie inn noen (utover det jeg allerede gjør). Er det både for å møte behov for selskap på grunn av ensomhet, som du mener erstatter egen datter? Skal jeg også leie inn noen som kan gå gjennom og kaste avdødes foreldres klær og ting? 

Lever du alene, og har generelt lite livserfaring? 

Anonymkode: e2478...482

Er dette virkelig dine eneste to valg? Mange tenker kun svart-hvitt, hvilke alternativer finnes i mellom?

- Finnes det et sted i midten som du kan flytte til, slik at begge stedene er tilgjengelige?
- Er det mulig at personen får hjelp ma-fre, og at du kan dra dit i helgen? Eller en uke i mnd eller ?
- I stedet for å flytte, er å overnatte et alternativ?
- Hvis du ikke kan dra dit, og personen kan ikke komme til deg, hva er andre alternativer? Mer kontakt på nett, via videosamtaler?

Kanskje finnes det flere muligheter. Ikke 0% -100% eller omvendt. Men 30%-70% eller 60%-40% eller 50%-50% eller?

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon og vanskelige valg. Men man kan ikke ha/få/gjøre alt. Noen ganger må man velge. Eller skape eller velge den best mulige løsningen, som er gjennomførbar, selv om den ikke er ideell.

Jeg dømmer deg ikke for valg du tar. Men forstå (og ta ansvar for) at det er et valg du tar. Og det er greit og helt ok, men da må du prøve å finne andre løsninger. Er det vanskelig? Ja! Men det er noe annet enn å være maktesløs.

Anonymkode: fa5fd...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så dine alternativ; 

1) Jeg skal røske opp to barn, og en mann som stortrives i jobben, med roten? Selge boligen som er barnas barndomshjem, og som vi har pusset opp og gjort til vårt? Forlate en jobb som gir meg mye fleksibilitet? Forlate venner? 

2) Eller jeg skal leie inn noen (utover det jeg allerede gjør). Er det både for å møte behov for selskap på grunn av ensomhet, som du mener erstatter egen datter? Skal jeg også leie inn noen som kan gå gjennom og kaste avdødes foreldres klær og ting? 

Lever du alene, og har generelt lite livserfaring? 

Anonymkode: e2478...482

Snakk om svart-hvitt. Her var det ikke mye kreativitet å spore.

Anonymkode: bf548...67a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er dette virkelig dine eneste to valg? Mange tenker kun svart-hvitt, hvilke alternativer finnes i mellom?

- Finnes det et sted i midten som du kan flytte til, slik at begge stedene er tilgjengelige?
- Er det mulig at personen får hjelp ma-fre, og at du kan dra dit i helgen? Eller en uke i mnd eller ?
- I stedet for å flytte, er å overnatte et alternativ?
- Hvis du ikke kan dra dit, og personen kan ikke komme til deg, hva er andre alternativer? Mer kontakt på nett, via videosamtaler?

Kanskje finnes det flere muligheter. Ikke 0% -100% eller omvendt. Men 30%-70% eller 60%-40% eller 50%-50% eller?

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon og vanskelige valg. Men man kan ikke ha/få/gjøre alt. Noen ganger må man velge. Eller skape eller velge den best mulige løsningen, som er gjennomførbar, selv om den ikke er ideell.

Jeg dømmer deg ikke for valg du tar. Men forstå (og ta ansvar for) at det er et valg du tar. Og det er greit og helt ok, men da må du prøve å finne andre løsninger. Er det vanskelig? Ja! Men det er noe annet enn å være maktesløs.

Anonymkode: fa5fd...315

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Snakk om svart-hvitt. Her var det ikke mye kreativitet å spore.

Anonymkode: bf548...67a

 

Om dere ikke tror at alt dette, og 100 andre ting, er tenkt og prøvd. Så har dere aldri vært i en tilsvarende situasjon

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

Det finns folk som har det verre. Hvis man ikke makter se løsninger og innse hvilke endringer og kompromiss man eventuelt må håndtere, så er man kanskje litt bortskjemt, det går også utover hjernekapasiteten at man har det litt «for bra» for lenge. Men ja, det er ofte disse som roper høyest og klager mest. Andre bretter opp ermene og kommer seg igjennom time etter time, dag etter dag, og setter pris på de utroligste små lyspunkter som måtte dukke opp. Levd liv trenger ikke medføre klokskap, men hvordan og hva man har levd og håndtert, mentalt og fysisk slik det henger sammen. 

Anonymkode: 5bbf8...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

 

Om dere ikke tror at alt dette, og 100 andre ting, er tenkt og prøvd. Så har dere aldri vært i en tilsvarende situasjon

Anonymkode: e2478...482

Tvilsomt. Vi har ingen anelse om hvor løsningsorientert eller kreativ vedkommende er. Hittil ser det ikke spesielt lyst ut.

Anonymkode: bf548...67a

[AnonymBruker]

Fordi nordmenn fra ung alder blir institusjonalisert. Fra vugge til krav tar vi for gitt at staten skal rydde opp. 

Anonymkode: a6f8c...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tvilsomt. Vi har ingen anelse om hvor løsningsorientert eller kreativ vedkommende er. Hittil ser det ikke spesielt lyst ut.

Anonymkode: bf548...67a

Brukerangrep også, ja 😅 Er det ikke et problem i seg selv å måtte falle til det nivået i en debatt? 

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Brukerangrep også, ja 😅 Er det ikke et problem i seg selv å måtte falle til det nivået i en debatt? 

Anonymkode: e2478...482

Dette er ikke et brukerangrep, men et inntrykk. Hvordan skal jeg unngå å få det i denne situasjonen?

Men greit, jeg skal ikke skrive mer når det er slik fatt.

Anonymkode: bf548...67a

[AnonymBruker]

Fordi vi har en nasjonal hobby i "kos med misnøye". Mange som rett og slett på merkelig vis hygger seg og sosialiserer på denne måten.

Anonymkode: 6fe9e...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fordi nordmenn fra ung alder blir institusjonalisert. Fra vugge til krav tar vi for gitt at staten skal rydde opp. 

Anonymkode: a6f8c...a6b

Dette er jeg enig i. Blir nesten flau til tider over holdningen til mange i Norge.

Anonymkode: 8cec2...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg synes vi i Norge gjør veldig mye for å løse problemer, det faller oss naturlig å jobbe og å ta tak i ting, og vi har derfor et av de mest velfungerende samfunn som noengang har eksistert. Er det rom for forbedringer? Ja, klart det. Men vårt samfunn i 2025 et antakelig noe av det nærmeste vi har kommet et ideelt samfunn i historien.

Anonymkode: fbea5...5db

Enig i dette, forøvrig.
Jeg tolket innlegget mer på individuell basis - det er mange som liker å gå rundt og klage uten å ta fatt på saker.

Anonymkode: 6fe9e...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om dere ikke tror at alt dette, og 100 andre ting, er tenkt og prøvd. Så har dere aldri vært i en tilsvarende situasjon

Kanskje vi har vært i lignende situasjoner og prøver å hjelpe deg med å finne en løsning. Men du velger bevisst for å ikke svare på tips og forslag. Du blir sint på andre, sier at vi ikke tror deg, og mer. Du prøver å legge problemet hos andre, slik at du selv (tenker at du) ikke trenger å ta ansvar.

Hvis du ikke vil løse problemet, vil du forbli i denne situasjonen. Det er et valg du tar.

Hvis du vil komme deg ut av denne situasjonen, kan du se etter andre mulige løsninger. Og du kan gjøre det nå. Eller når du vil. Hvis du ikke vil det, er det også greit, det velger du selv. Jeg tenker at det er bortkastet tid og er mye negativ energi, men....  Og i noen situasjoner er det på en dag for sent, og tar situasjonen et valg.

Jo raskere du/dere finner en passende løsning, desto raskere kan dere komme i gang og desto raskere vil dere dra nytte av den.

Anonymkode: fa5fd...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje vi har vært i lignende situasjoner og prøver å hjelpe deg med å finne en løsning. Men du velger bevisst for å ikke svare på tips og forslag. Du blir sint på andre, sier at vi ikke tror deg, og mer. Du prøver å legge problemet hos andre, slik at du selv (tenker at du) ikke trenger å ta ansvar.

Hvis du ikke vil løse problemet, vil du forbli i denne situasjonen. Det er et valg du tar.

Hvis du vil komme deg ut av denne situasjonen, kan du se etter andre mulige løsninger. Og du kan gjøre det nå. Eller når du vil. Hvis du ikke vil det, er det også greit, det velger du selv. Jeg tenker at det er bortkastet tid og er mye negativ energi, men....  Og i noen situasjoner er det på en dag for sent, og tar situasjonen et valg.

Jo raskere du/dere finner en passende løsning, desto raskere kan dere komme i gang og desto raskere vil dere dra nytte av den.

Anonymkode: fa5fd...315

Det blir som å si til en som er på sitt fjerde prøverørsforsøk at det "bare er å adoptere", eller "bare slappe av så skjer det". Det vil si - vanvittig lite gjennomtenkt. 

Jeg har vært gjennom dette over mange år, med besteforeldre på begge sider. Og nå har det truffet foreldregenerasjonen.

Det er en fortvilende situasjon å være i. 

Det er ikke et problem som er "løst" før den eldre ikke er der mer. Altså et problem man lever i, som man ikke får gjort mer med. 

 

Så jeg kan jo gå gjennom dine "fantastiske" råd, i og med at jeg ikke gjorde det i første svar. 

 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

- Finnes det et sted i midten som du kan flytte til, slik at begge stedene er tilgjengelige?
- Er det mulig at personen får hjelp ma-fre, og at du kan dra dit i helgen? Eller en uke i mnd eller ?
- I stedet for å flytte, er å overnatte et alternativ?
- Hvis du ikke kan dra dit, og personen kan ikke komme til deg, hva er andre alternativer? Mer kontakt på nett, via videosamtaler?

Anonymkode: fa5fd...315

 

- Flytte midt i mellom? da har jeg 4 timer til mann, jobb og barn. 4 timer til eldre foreldre og barndomshjem.

- Personen får all hjelp som er tilgjengelig. Men det er behov utover hva det offentlige og private aktører kan tilby. Og man trenger noe mer i dette livet enn "betalt hjelp" som kommer innom. 

- Jeg besøker hyppig, og overnatter. Har eget rom der. Mens mannen holder fortet hjemme (og har gjort en fantastisk jobb over flere år)

- Vi ringes hyppig, og snap mange ganger om dagen. 

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det blir som å si til en som er på sitt fjerde prøverørsforsøk at det "bare er å adoptere", eller "bare slappe av så skjer det". Det vil si - vanvittig lite gjennomtenkt. 

Jeg har vært gjennom dette over mange år, med besteforeldre på begge sider. Og nå har det truffet foreldregenerasjonen.

Det er en fortvilende situasjon å være i. 

Det er ikke et problem som er "løst" før den eldre ikke er der mer. Altså et problem man lever i, som man ikke får gjort mer med. 

 

Så jeg kan jo gå gjennom dine "fantastiske" råd, i og med at jeg ikke gjorde det i første svar. 

 

 

- Flytte midt i mellom? da har jeg 4 timer til mann, jobb og barn. 4 timer til eldre foreldre og barndomshjem.

- Personen får all hjelp som er tilgjengelig. Men det er behov utover hva det offentlige og private aktører kan tilby. Og man trenger noe mer i dette livet enn "betalt hjelp" som kommer innom. 

- Jeg besøker hyppig, og overnatter. Har eget rom der. Mens mannen holder fortet hjemme (og har gjort en fantastisk jobb over flere år)

- Vi ringes hyppig, og snap mange ganger om dagen. 

Anonymkode: e2478...482

Og hva er da situasjonen du ikke kan gjøre noe med?
Hvis du sier at du allerede gjør mye og alt du kan?

Tydeligvis gjør du allerede det vi foreslår, hvorfor er da du fortsatt uenig og sint/irritert?
Hvis du gjør det vi foreslår, ville et mye mer logisk svar være å si: «Du har rett, og det gjør jeg også. Fordi ... » og så forteller du hva du gjør.

Noe i historien din stemmer ikke. Du prøver å få rampelyset vekk fra deg selv.

Anonymkode: fa5fd...315

[AnonymBruker]

Fordi det er mye lettere å sutre og klage over at alle andre ikke order opp. Så kan de selvfølgelig klage over at folk er alt for late, og aldri GIDDER å holde. Samtidig som de aldri gidder å ordne opp selv heller. 😃

 

Anonymkode: 327fb...74c

[KveruIant]

Kanskje fordi selv bilene snart kjører helt av seg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 11.34):

Og hva er da situasjonen du ikke kan gjøre noe med?
Hvis du sier at du allerede gjør mye og alt du kan?

Tydeligvis gjør du allerede det vi foreslår, hvorfor er da du fortsatt uenig og sint/irritert?
Hvis du gjør det vi foreslår, ville et mye mer logisk svar være å si: «Du har rett, og det gjør jeg også. Fordi ... » og så forteller du hva du gjør.

Noe i historien din stemmer ikke. Du prøver å få rampelyset vekk fra deg selv.

Anonymkode: fa5fd...315

At jeg helst skulle vært 100% med egen familie, og 100% med eldre foreldre. Har tilrettelagt det jeg kan. Men situasjonen er fortsatt som den er. 

Jeg er verken uenig,, sint eller irritert - hvor har du det fra? 

Hele inngangen min i tråden er at det er to typer problemer i dette livet; 

- De du kan gjøre noe med

- De du ikke kan gjøre noe med 

Og når det gjelder sistnevnte må man bare akseptere det som en del av det å leve. 

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

At jeg helst skulle vært 100% med egen familie, og 100% med eldre foreldre. Har tilrettelagt det jeg kan. Men situasjonen er fortsatt som den er. 

Jeg er verken uenig,, sint eller irritert - hvor har du det fra? 

Hele inngangen min i tråden er at det er to typer problemer i dette livet; 

- De du kan gjøre noe med

- De du ikke kan gjøre noe med 

Og når det gjelder sistnevnte må man bare akseptere det som en del av det å leve. 

Anonymkode: e2478...482

Alle valg koster. Når man velger en ting, så velger man samtidig bort noe annet. Det er noe helt annet enn å ha et problem. 
Det er ikke et problem at du ikke kan være gift med både Per og Jan, eller at du ikke kan bo både på Stord og Grünerløkka samtidig. Du har valgt å bo et stykke unna dine foreldre; da er det selvsagt ikke et «problem» at du ikke bor der. Når din forelder heller ikke vil flytte hjem til deg, så er det et valg vedkommende tar og noe som kan tyde på at han/hun har det greit som det er.

Hvis problemet er at din forelder ikke får tilstrekkelig omsorg (er du sikker på det?), så får du jobbe for å få vedkommende inn i en omsorgsbolig av noe slag, eventuelt hyre inn noen som besøker enda oftere.

Anonymkode: 171c5...8af