Hvorfor gjør så mange nordmenn så lite for å løse problemer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Alle valg koster. Når man velger en ting, så velger man samtidig bort noe annet. Det er noe helt annet enn å ha et problem. 
Det er ikke et problem at du ikke kan være gift med både Per og Jan, eller at du ikke kan bo både på Stord og Grünerløkka samtidig. Du har valgt å bo et stykke unna dine foreldre; da er det selvsagt ikke et «problem» at du ikke bor der. Når din forelder heller ikke vil flytte hjem til deg, så er det et valg vedkommende tar og noe som kan tyde på at han/hun har det greit som det er.

Hvis problemet er at din forelder ikke får tilstrekkelig omsorg (er du sikker på det?), så får du jobbe for å få vedkommende inn i en omsorgsbolig av noe slag, eventuelt hyre inn noen som besøker enda oftere.

Anonymkode: 171c5...8af

Nei, det er det ikke. 

Det er problem at ene naboen er en dust og kranglefant. Men man velger likevel å bo der da man samlet sett trives godt. 

Det er et problem at katten er gammel og syk. Men man velger å gi den det beste man kan tilby frem til veterinær sier at avliving er best. 

Det er et problem at man knapt har sovet da man er tett i bihulene. Men man velger likevel å stå opp og gjennomføre dagen for resten av familien sin skyld. 

 

Oppsummert, som jeg nå har påpekt flere ganger i tråden; 

Problemer du kan gjøre noe med: Her kan du ta konkrete tiltak, planlegge handlinger og påvirke utfallet. Fokuser energien din på disse, siden innsatsen faktisk gir resultater.

Problemer du ikke kan gjøre noe med: Her gir det ofte mer stress enn nytte å dvele ved situasjonen. Aksept, refleksjon og å håndtere egne følelser er mer hensiktsmessig enn å prøve å kontrollere det som ligger utenfor din påvirkning.

 

Det er noe barnslig naivt med deg, og med TS, som mener at siste kategori av problemer ikke eksisterer. 

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Oppsummert, som jeg nå har påpekt flere ganger i tråden; 

Problemer du kan gjøre noe med: Her kan du ta konkrete tiltak, planlegge handlinger og påvirke utfallet. Fokuser energien din på disse, siden innsatsen faktisk gir resultater.

Problemer du ikke kan gjøre noe med: Her gir det ofte mer stress enn nytte å dvele ved situasjonen. Aksept, refleksjon og å håndtere egne følelser er mer hensiktsmessig enn å prøve å kontrollere det som ligger utenfor din påvirkning.

Anonymkode: e2478...482

Siste kategori problemer eksisterer. Men ikke på den måten du tenker på.

Det du egentlig sier er:

Problemer som kan løses 100 % slik jeg ønsker: Her kan du ta konkrete tiltak, planlegge handlinger og påvirke utfallet. Fokuser energien din på disse, siden innsatsen faktisk gir resultater.

Problemer som ikke kan løses slik jeg ønsker: Her gir det ofte mer stress enn nytte å dvele ved situasjonen. Aksept, refleksjon og å håndtere egne følelser er mer hensiktsmessig enn å prøve å kontrollere det som ligger utenfor din påvirkning.

Det jeg mener er:

Problemer du kan gjøre noe med: Alle problemer der du kan gjøre noe for å prøve løse dem, forbedre dem, endre dem osv. Selv om det ikke er ideelt eller det du ønsker. Å gjøre noe kan være alt. Og å akseptere, reflektere og gi følelsene dine en plass er også verb, ting du kan gjøre.

Problemer du ikke kan gjøre noe med: Ting der du er helt maktesløs. Der 'force majeure' spiller en rolle. Kraftig regn, sterk vind, tornadoer. Sykdom. Osv. Men selv da er det egentlig fortsatt ting du kan gjøre. Prøve å forhindre så mange problemer/skader som mulig, eller behandling for sykdommen, eller prøve å gjøre det beste ut av det. Kort sagt, denne kategorien er veldig liten. Nesten alt faller under den første kategorien.

Det er vanskelig. Og jeg sier ikke det for å være hard eller sårende. Tvert imot. Det hjelper deg i vanskelige situasjoner. Denne måten å jobbe på hjelper med å få en bedre situasjon. Å ikke dvele ved problemet, men å gjøre noe, slik at du føler at du ikke er maktesløs og i det minste har gjort det du kunne. I vanskelige situasjoner er det helt normalt, forståelig og greit å være trist. Og det helt ok hvis det tar en stund. Det er vanskelig å akseptere at vi ikke alltid kan løse ting som vi ønsker. Men en dag må du stå opp og gjøre noe igjen. Ta kontroll igjen. Og prøve å få grep på situasjonen. Og det betyr ikke at du fortsetter å prøve å løse det slik du vil. Men at du prøver å gjøre det du kan, til å gjøre situasjonen best mulig for alle. Selv om det er bare litt eller noe. Selv om det er ikke løsningen du ønsker deg.

Det hjelper mye hvis du forstår at du nesten aldri er virkelig maktesløs, (selv om du ikke får løsningen som du vil), at du nesten alltid kan gjøre noe for å gjøre situasjonen litt bedre. Og selv om du har gjort alt og det ikke løser noe eller endrer noe, har du i det minste gjort det du kunne, og det hjelper også! Det hjelper deg mye å vite at du har vært aktiv og gjorde det du kunne. Det gjør det litt lettere å akseptere situasjonen.

Jeg har vært i flere veldig vanskelige situasjoner. Og det hjalp meg mye å vite at jeg alltid hadde mulighet til å gjøre noe. At jeg nesten aldri er maktesløs. (Å føle deg maktesløs og å være maktesløs er to forskjellige ting.) Selvfølgelig var jeg sint, lei meg og følte meg maktesløs. Men jeg var ikke maktesløs. Og da tenker jeg: hva kan jeg gjøre for å prøve å gjøre situasjonen bedre? Og starter å lage en plan og gjennomfører den. Og hvis det ikke hjelper, lager jeg en ny plan og gjennomfører den. Og så en ny plan og gjennomfører den. Og en ny plan og gjennomfører den. Og da er jeg sliten, føler meg ulykkelig og maktesløs, får meg en god gråt, minner meg selv på at jeg ikke er maktesløs, står opp, lager en ny plan og begynner å gjennomføre den.

Hvis du har et problem og begynner å gjøre ting for å prøve å forbedre eller løse det, blir problemet mer utholdelig. For da bruker du den makten du har. Da fokuserer du ikke på problemet, men på den (mulige) løsningen. Da er du ikke en del av problemet, men en del av løsningen. Det bringer deg nesten alltid litt nærmere å løse problemet, selv om det ikke er den ideelle løsningen eller løsningen du helst ønsker deg. Men du sitter ikke stille. Du er aktiv. Du gjør noe, du gjør det du kan. Du setter deg selv alltid i den best mulige situasjonen i det øyeblikket. Det er positiv. Og det hjelper nesten alltid noe eller til å med mye. Og ofte mer enn vi tenker/forventer. Noen ganger ikke så mye i å løse problemet, men da i å akseptere hva som skjedde og/eller hvordan det gikk.

Anonymkode: fa5fd...315

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2025 den 19.09):

Har innvandrebakgrunn.

Nordmenn er ofte veldig forsiktige og konfliktsky. På lang sikt gjør det ofte ting verre.

Det er heller ingen kultur for å bry seg om eller hjelpe hverandre.

Kjipt.

Anonymkode: 1a567...b12

Kjenner meg ikke igjen i det du skriver om å bry seg eller hjelpe hverandre. Har selv mange venner som jeg har stilt opp for og som stiller opp for meg både praktisk men også følelsesmessig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Siste kategori problemer eksisterer. Men ikke på den måten du tenker på.

Det du egentlig sier er:

Problemer som kan løses 100 % slik jeg ønsker: Her kan du ta konkrete tiltak, planlegge handlinger og påvirke utfallet. Fokuser energien din på disse, siden innsatsen faktisk gir resultater.

Problemer som ikke kan løses slik jeg ønsker: Her gir det ofte mer stress enn nytte å dvele ved situasjonen. Aksept, refleksjon og å håndtere egne følelser er mer hensiktsmessig enn å prøve å kontrollere det som ligger utenfor din påvirkning.

Det jeg mener er:

Problemer du kan gjøre noe med: Alle problemer der du kan gjøre noe for å prøve løse dem, forbedre dem, endre dem osv. Selv om det ikke er ideelt eller det du ønsker. Å gjøre noe kan være alt. Og å akseptere, reflektere og gi følelsene dine en plass er også verb, ting du kan gjøre.

Problemer du ikke kan gjøre noe med: Ting der du er helt maktesløs. Der 'force majeure' spiller en rolle. Kraftig regn, sterk vind, tornadoer. Sykdom. Osv. Men selv da er det egentlig fortsatt ting du kan gjøre. Prøve å forhindre så mange problemer/skader som mulig, eller behandling for sykdommen, eller prøve å gjøre det beste ut av det. Kort sagt, denne kategorien er veldig liten. Nesten alt faller under den første kategorien.

Det er vanskelig. Og jeg sier ikke det for å være hard eller sårende. Tvert imot. Det hjelper deg i vanskelige situasjoner. Denne måten å jobbe på hjelper med å få en bedre situasjon. Å ikke dvele ved problemet, men å gjøre noe, slik at du føler at du ikke er maktesløs og i det minste har gjort det du kunne. I vanskelige situasjoner er det helt normalt, forståelig og greit å være trist. Og det helt ok hvis det tar en stund. Det er vanskelig å akseptere at vi ikke alltid kan løse ting som vi ønsker. Men en dag må du stå opp og gjøre noe igjen. Ta kontroll igjen. Og prøve å få grep på situasjonen. Og det betyr ikke at du fortsetter å prøve å løse det slik du vil. Men at du prøver å gjøre det du kan, til å gjøre situasjonen best mulig for alle. Selv om det er bare litt eller noe. Selv om det er ikke løsningen du ønsker deg.

Det hjelper mye hvis du forstår at du nesten aldri er virkelig maktesløs, (selv om du ikke får løsningen som du vil), at du nesten alltid kan gjøre noe for å gjøre situasjonen litt bedre. Og selv om du har gjort alt og det ikke løser noe eller endrer noe, har du i det minste gjort det du kunne, og det hjelper også! Det hjelper deg mye å vite at du har vært aktiv og gjorde det du kunne. Det gjør det litt lettere å akseptere situasjonen.

Jeg har vært i flere veldig vanskelige situasjoner. Og det hjalp meg mye å vite at jeg alltid hadde mulighet til å gjøre noe. At jeg nesten aldri er maktesløs. (Å føle deg maktesløs og å være maktesløs er to forskjellige ting.) Selvfølgelig var jeg sint, lei meg og følte meg maktesløs. Men jeg var ikke maktesløs. Og da tenker jeg: hva kan jeg gjøre for å prøve å gjøre situasjonen bedre? Og starter å lage en plan og gjennomfører den. Og hvis det ikke hjelper, lager jeg en ny plan og gjennomfører den. Og så en ny plan og gjennomfører den. Og en ny plan og gjennomfører den. Og da er jeg sliten, føler meg ulykkelig og maktesløs, får meg en god gråt, minner meg selv på at jeg ikke er maktesløs, står opp, lager en ny plan og begynner å gjennomføre den.

Hvis du har et problem og begynner å gjøre ting for å prøve å forbedre eller løse det, blir problemet mer utholdelig. For da bruker du den makten du har. Da fokuserer du ikke på problemet, men på den (mulige) løsningen. Da er du ikke en del av problemet, men en del av løsningen. Det bringer deg nesten alltid litt nærmere å løse problemet, selv om det ikke er den ideelle løsningen eller løsningen du helst ønsker deg. Men du sitter ikke stille. Du er aktiv. Du gjør noe, du gjør det du kan. Du setter deg selv alltid i den best mulige situasjonen i det øyeblikket. Det er positiv. Og det hjelper nesten alltid noe eller til å med mye. Og ofte mer enn vi tenker/forventer. Noen ganger ikke så mye i å løse problemet, men da i å akseptere hva som skjedde og/eller hvordan det gikk.

Anonymkode: fa5fd...315

Du overkompliserer veldig. 

Er ikke det et problem i seg selv? 

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

Det tar tid å løse ting og et problem er ofte et problem for en grunn, fordi det er tungt å møte.

Anonymkode: 49a8b...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du overkompliserer veldig. 

Er ikke det et problem i seg selv? 

Anonymkode: e2478...482

Jeg forstår at du ser det slik. Mange er vant til å gjøre 1-2-3 ting og så gir de opp. Det er det mange lærer, når de vokser opp. Å fortsette å prøve å løse problemet virker da som mye jobb og dumt. Men er det det? Spørsmålet er hva som er best for en person.

Å gi opp løser ikke problemet.  Selv om du gir opp, fortsetter du å sitte fast med (negative) følelser i lang tid. Du kommer til å tenke på problemet i lang tid. Problemet vil bli værende hos deg i lang tid. Og kanskje gir det deg negative følelser. At du ikke har løst det. At du kanskje ikke har prøvd en bestemt løsning. At du tror det er din feil. Tvil. Usikkerhet. Eller noe annet. Det kan ødelegge deg og gi mange problemer i fremtiden. Det er vanskeligere å avslutte problemet når det gjelder følelser. Og kanskje hvis en slik situasjon oppstår igjen, kommer minner og følelser fra forrige gang tilbake. Og hva gjør du da? Prøver du på en positiv måte igjen? Eller prøver du å unngå situasjonen? Tenker du: dette fungerte ikke, jeg skal gjøre det annerledes nå? Det virker bra, men kanskje er løsningene du hopper over faktisk gode i denne situasjonen. Dette betyr at du ikke egentlig starter helt på nytt med å løse et nytt problem, men at du starter med de negative følelsene fra forrige gang. Dette gjør det vanskeligere å løse det nåværende problemet. Fordi du er på en måte "svakere" når du starter med det nye problemet.

Jeg har lært at andre ofte råder oss til å slutte og gi opp. Ikke fordi det er best, men fordi det er enklest for dem. Da slipper de å gjøre noe med det. Da slipper de å ta ansvar. Da slipper de å jobbe med seg selv eller problemet.

Å fortsette å prøve å løse problemet sørger for at du (ofte) løser problemet, på best mulig måte. Og at du føler at du gjorde ditt beste. At du bidro positivt og så godt du kunne. Du lærer også mye av det. Alt du lærer av det kan brukes i mange andre situasjoner. Du vokser og utvikler deg. Du oppnår mye mer. Det hjelper deg også med å akseptere, bearbeide og avslutte situasjonen. Dette gjør også at du kan gi situasjonen raskere en plass, slik at du ikke sitter igjen med negative følelser i lang tid etterpå. Det gir deg også mer positive følelser. At du jobber hardt, at du gjør det du kan, selvrespekt, selvtillit, mindre/ingen skyldfølelse, du føler deg selvsikker, selvstendighet, ansvar osv osv. Når et nytt problem oppstår, starter du på nytt. Ny situasjon, nye sjanser, nye muligheter. For du har allerede avsluttet forrige problemet godt. 

Å gi opp høres ut som om det løser/avslutter problemet raskere, men egentlig beholder du da problemet mye lenger enn om du fortsetter å jobbe med problemet til det er løst. Jeg tenker at det er i mange situasjoner mer skadelig å gi opp enn å gå videre og prøve å løse det så godt man kan.

Selvfølgelig må man være realistisk og fortsette å jobbe med å løse problemet på en sunn måte, uten å gjøre deg selv syk eller at det blir en tvangstanke/handling.

Gjør det som er best for deg.

Anonymkode: fa5fd...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg forstår at du ser det slik. Mange er vant til å gjøre 1-2-3 ting og så gir de opp. Det er det mange lærer, når de vokser opp. Å fortsette å prøve å løse problemet virker da som mye jobb og dumt. Men er det det? Spørsmålet er hva som er best for en person.

Å gi opp løser ikke problemet.  Selv om du gir opp, fortsetter du å sitte fast med (negative) følelser i lang tid. Du kommer til å tenke på problemet i lang tid. Problemet vil bli værende hos deg i lang tid. Og kanskje gir det deg negative følelser. At du ikke har løst det. At du kanskje ikke har prøvd en bestemt løsning. At du tror det er din feil. Tvil. Usikkerhet. Eller noe annet. Det kan ødelegge deg og gi mange problemer i fremtiden. Det er vanskeligere å avslutte problemet når det gjelder følelser. Og kanskje hvis en slik situasjon oppstår igjen, kommer minner og følelser fra forrige gang tilbake. Og hva gjør du da? Prøver du på en positiv måte igjen? Eller prøver du å unngå situasjonen? Tenker du: dette fungerte ikke, jeg skal gjøre det annerledes nå? Det virker bra, men kanskje er løsningene du hopper over faktisk gode i denne situasjonen. Dette betyr at du ikke egentlig starter helt på nytt med å løse et nytt problem, men at du starter med de negative følelsene fra forrige gang. Dette gjør det vanskeligere å løse det nåværende problemet. Fordi du er på en måte "svakere" når du starter med det nye problemet.

Jeg har lært at andre ofte råder oss til å slutte og gi opp. Ikke fordi det er best, men fordi det er enklest for dem. Da slipper de å gjøre noe med det. Da slipper de å ta ansvar. Da slipper de å jobbe med seg selv eller problemet.

Å fortsette å prøve å løse problemet sørger for at du (ofte) løser problemet, på best mulig måte. Og at du føler at du gjorde ditt beste. At du bidro positivt og så godt du kunne. Du lærer også mye av det. Alt du lærer av det kan brukes i mange andre situasjoner. Du vokser og utvikler deg. Du oppnår mye mer. Det hjelper deg også med å akseptere, bearbeide og avslutte situasjonen. Dette gjør også at du kan gi situasjonen raskere en plass, slik at du ikke sitter igjen med negative følelser i lang tid etterpå. Det gir deg også mer positive følelser. At du jobber hardt, at du gjør det du kan, selvrespekt, selvtillit, mindre/ingen skyldfølelse, du føler deg selvsikker, selvstendighet, ansvar osv osv. Når et nytt problem oppstår, starter du på nytt. Ny situasjon, nye sjanser, nye muligheter. For du har allerede avsluttet forrige problemet godt. 

Å gi opp høres ut som om det løser/avslutter problemet raskere, men egentlig beholder du da problemet mye lenger enn om du fortsetter å jobbe med problemet til det er løst. Jeg tenker at det er i mange situasjoner mer skadelig å gi opp enn å gå videre og prøve å løse det så godt man kan.

Selvfølgelig må man være realistisk og fortsette å jobbe med å løse problemet på en sunn måte, uten å gjøre deg selv syk eller at det blir en tvangstanke/handling.

Gjør det som er best for deg.

Anonymkode: fa5fd...315

 

Det virker som du prøver mer å overbevise deg selv enn meg. Er dette din måte å møte problemer på – å projisere dem over på andre?

Anonymkode: e2478...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2025 den 16.01):

Så mange nordmenn, så mange problemer overalt. Og samtidig så lite innsats for å løse dem. Men mange som snakker og klager hele tiden, hovedsakelig om andre.

Hvorfor gjør så mange nordmenn så lite for å løse sine problemer eller problemer generelt, på jobb, i familien, i bedriften sin osv?

Anonymkode: fa5fd...315

Fordi Norge har olje og NAV. Norge står til å bli verdens mest kaotiske land om NAV mister evne til å ta hånd opp alle de som skulle ha levd på gaten. Hjelper heller ikke at det som er normal atferd i enkelte områder i Norge (hyle å skrike på gaten) medfører å bli tvunget til å bo på instutisjon i de fleste land i verden. I de fleste andre land i verden finnes lovverk, noe folk her i Norge egentlig ikke ha gjort seg vant til - en har NAV og trenger ikke å beskymre seg for rykte eller noe, en gir blaffen. Når NAV og oljen går i stykker, så burde regjeringen bare overlate styret til Sverige eller Danmark - som kan dette bedre, hvor en faktisk kjører (som de fleste andre land) med hjernhånd mot det en i Norge kaller bagateller.

Anonymkode: 0aba1...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det virker som du prøver mer å overbevise deg selv enn meg. Er dette din måte å møte problemer på – å projisere dem over på andre?

Anonymkode: e2478...482

Hvis du har lest, vet du svaret

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Gjør det som er best for deg.

Anonymkode: fa5fd...315

 

Anonymkode: fa5fd...315

[Virrevirrevapp]

I motsetning til folk i andre land som raskt løser sine problemer, tenker du? 

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk et familie-medlem som opplevde at to trær falt ned, og landet på eiendommen hennes. Heldigvis traff de ikke noen bygninger da. Men trærne ble faktisk liggende der i litt over fire år før hun omsider ringte han som eier skogen, for å si ifra om at trærne faktisk hadde falt ned! Hun kunne jo selvfølgelig ha tatt kontakt en eller to DAGER etter at dette skjedde. For de som eide denne skogen gikk veldig sjeldent på tur forbi der, og hadde neppe lagt merke til dette hvis ingen sier ifra. Men dette gadd hun aldri å gjøre, før kort tid før hun skulle selge denne eiendommen og derfor var nødt til å fikse en del ting. 

Dette er jo typisk for sånne sutrekopper. Man vil heller klage og sutre i det uendelige over at regninger er feil, at kvitteringer over ting de kjøpte på dagligvaren visstnok var feil, at ting og tang burde fikses, dette fører garantert til ufattelig mye gnål hele tiden. Men å faktisk fikse disse tingene selv, og bli ferdige med saken, det kommer overhodet ikke på tale! 

Anonymkode: 327fb...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 10.55):

Fordi nordmenn fra ung alder blir institusjonalisert. Fra vugge til krav tar vi for gitt at staten skal rydde opp. 

Anonymkode: a6f8c...a6b

Jeg hadde nesten håpet på at Norge måtte oppleve en katastrofe, for å se hvordan enkelte ville ha klart seg i den situasjonen. Spesielt når jeg ser hvor lite tilpasningsdyktig mange er. Tror svært mange ville ha følt seg hjelpesløs, med unntak av oss som er vant til å løse problemer selv. Staten ville ikke ha klart å hjelpe hele befolkningen.

Folk er mer opptatt av seg selv og sin egen lommebok i motsetning til fremtiden vår og fellesskapet.

Anonymkode: 498ba...737