Kptsd-får aldri hvilepuls

[AnonymBruker]

Jeg husker godt hvordan kroppen var i beredskap i barndommen fordi jeg var livredd pga vold. Dette har fulgt meg til voksen alder, og ingenting hjelper. Traumebehandling endrer ikke på det, og ingenting av andre tiltak hjelper. Jevnlig rolig fysisk aktivitet, pust, yoga, sunt kosthold, tanker, kaldt/varmt vann, mindfulness, hobbyer osv. Det er umulig å få hvilepuls og pulsklokka viser alltid stress. Føler at jeg aldri får ladet og hjertet hamrer. Å ha fokus på det gjør det verre, men det blir heller ikke bedre av å ikke fokusere på det. Har holdt på å utforske dette i 3 år nå uten resultater, og føler at alt er prøvd ut.

Er det noen som vet hva jeg kan gjøre med det, og hvorfor det jeg har prøvd ikke fungerer i det hele tatt? Det jeg har gjort er jo nettopp det man liksom skal gjøre ved traumer og beredskap, så det må jo være en grunn til at kropp og sinn ikke responderer. Føler meg utslitt hele tiden, alt er et ork. Jeg vil ikke begynne på medisiner, men jeg er bekymret for hvor lenge kroppen klarer å holde det gående før det smeller i form av utmattelse eller sykdom. 

Anonymkode: 101f6...d27

[AnonymBruker]

Har du prøvd å skrive dette til ChatGPT og få noen råd der? 
 

 

Anonymkode: e8d41...845

[AnonymBruker]

For meg så har guidet meditasjon hjulpet. Men noen er elendige, og i starten, og da en god stund, så var det grusomt. Det klør i hver eneste del av kroppen, og man klarer ikke å ligge rolig. Men så blir det gradvis bedre. Jeg har og holdt på med mye trening, det og hjelper. 

Anonymkode: 18f9c...9d2

[AnonymBruker]

Jeg hadde kompleks dissosiativ lidelse, så jeg kjente ikke at jeg var traumatisert i mange år. Fikk da svært lav hvilepuls, i tillegg til at jeg trente i perioder. Nå, etter endel behandling har jeg "bare" kptsd igjen, og blir svært lett stresset og overveldet. Har Garmin pulsklokke så jeg måler døgnet rundt. Det er noen få ting som gjør at jeg slapper av, og det er blant annet å lese, ligge inntil kjæresten, høre på visse podcaster (men viktig at det er rolige verter, blir stresset av veldig gira stemmer), fokusere på pusten, være ute i naturen. Sier til meg selv hver dag at jeg skal gjøre ting på en rolig og ikke-stresset måte, og øver på det hver dag. Har tatt mange år å komme hit jeg er idag. Har måttet kutte ut flere venner som trigget meg hele tiden (selvom de ikke nødvendigvis mente det!), jobb, masterstudier. Hele tilværelsen er innrettet etter hva som gir og tar energi. Har hovedomsorgen for to barn, så jeg har ikke noe annet valg enn å leve et lite og svært begrenset liv for å holde meg innenfor toleransevinduet. Og det hersens toleransevinduet tar LAAAAAAAAANG tid å forstørre.... Lykke til!

Anonymkode: 12787...3ef

[AnonymBruker]

 

Hei.

Jeg er diagnostisert med det samme selv, og jeg tror ikke jeg helt vet hva det vil si å være avslappet. 

Har prøvd medisiner, EMDR, samtaleterapi, yoga, pusteteknikker og det eneste som funker for meg er ting som "av-adrenaliserer" kroppen.

Gråting, dansing på stuegulvet, trening som gir høy puls og en solid døgnrytme. Jeg har trent tung styrke i flere år, og er overbevist om at det er grunnen til at jeg ikke har vondter som anses for å være vanlig i 40-årene. Har en stillesittende deltidsjobb på kontor.

Jeg måtte også øve på å bli sint i situasjoner der det passer seg, og å sette grenser. 

Bærer på mye skam, og jeg bestemte meg for å ta noen sjanser her og der, betro meg til et par mennesker jeg tror vil meg godt.

Gjorde det på en forsiktig, og ikke for detaljert måte. Ingenting er så avskammende som å gråte foran et vennlig og tålmodig menneske. 

Dette ble litt springende, men alt i alt, man må oppfylle kroppens behov. Gråte når man er trist, sette grenser når man er sint, møte seg selv med den kjærligheten man aldri fikk. Våge å ta sjansen på at noen mennesker vil deg godt. du må bare finne dem.

 

 

Anonymkode: 1f1b8...638

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg så har guidet meditasjon hjulpet. Men noen er elendige, og i starten, og da en god stund, så var det grusomt. Det klør i hver eneste del av kroppen, og man klarer ikke å ligge rolig. Men så blir det gradvis bedre. Jeg har og holdt på med mye trening, det og hjelper. 

Anonymkode: 18f9c...9d2

Samme her. Jeg opplever at det er viktig å være veldig tålmodig når det gjelder å se resultater fra meditasjon. For meg tok det lang tid og kom snikende da det først skjedde. 

Man er så vant til at resultatet samsvarer nogenlunde med innsatsen, og at man ser dem forholdsvis fort, f.eks. som ved fysisk trening eller kalorirestriksjon.  Meditasjonens effekt viste seg for meg først etter en lang stund, og etterhvert også på hvilepuls og HRV.

Anonymkode: 41513...8df

[AnonymBruker]

Det er mange ting som hjelper, men det er også viktig å begrense triggere. Blir det for mye eksponering av triggerne så hjelper ikke noen tiltak. Så 1.pri er å begrense triggere. Høre rolige podcaster med trygge rolige stemmer hjelpe meg på kvelden til å sovne. Begrense stress og øve på å leve saktere, å haste av gårde øker stresset. Være mest mulig i naturen reduserer stresset. Trening og avspenning. 

Anonymkode: 27572...f7a