Han prioriterer egentid

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i noen få måneder. Begge to har barn fra før av. Jeg har sønnen min på 2 år 100 % mens han har barnet sitt 50/50. 

 

Jeg har snill familie som ofte stiller opp som barnevakt. Jeg bruker derfor ofte min barnefri tid på å være med ham de ukene han ikke har barnet sitt. Det blir som regel bare 1-2 ganger i uken de ukene han ikke har barnet sitt. 

 

Familien min skal passe på sønnen min i hele helga. Jeg spurte om vi skulle bruke helga sammen. Han svarte at han trengte en dag med egentid fordi det har vært så mye i denne uken. Vi har vært veldig lite sammen i det siste på grunn av ferien, sykdom og annet. Jeg skal snart reise bort, så det blir minimalt med tid sammen framover. 

 

Opplever det som at jeg «gjør» alt for å møtes uansett hvor sliten jeg er de gangene jeg først har barnefri. Det er også uvant for meg å få slik respons da jeg er mer vant med at når man er forelsket, gjør man alt for å tilbringe mest mulig tid sammen. Jeg får derfor de usikre følelsene rundt det med at jeg kanskje legge mer i forholdet enn hva han gjør. 

 

Han inkluderer heller ikke meg i fremtidige planer. Noe som også sikkert er naturlig siden det er såpass ferskt.  Ting som nyttårsaften, ferie lengre fram i tid. Samtidig som han ønsker å møte mine venner. Han har ikke møtt familien min ennå og det er nok veldig lenge til vi evt møter barna. 

 

Når vi skal møtes er han ofte opptatt med annet, så det blir senere på kvelden. 

 

På grunn av den usikkerheten jeg føler nå, så får jeg bare lyst til å trekke meg litt tilbake. Jeg har hatt noen tidligere dårlige opplevelser og er redd han ikke er forelsket nok. 

Anonymkode: e2b88...2f8

[AnonymBruker]

Hvorfor så enorm skrift på innlegget?

Dere har ulike behov og prioriterer hverandre ulikt. Jeg tror ikke dere er kompatible.

Anonymkode: e06ee...3f2

[AnonymBruker]

Du vil mye mer enn kjæresten din. 

Jeg hadde ikke orket å "sette bort ungen min" for å være sammen med en som ikke ønsker å prioritere tid med meg. 

Anonymkode: 5b084...529

[AnonymBruker]

Du sier dere har vært kjærester et par mnd.

Kjente dere hverandre fra før?

Uansett så er det viktigste hva DU kjenner og føler på.

Om du ikke kjenner og føler at han investerer nok i deg og forholdet så får ikke DU det du trenger.

Vær ærlig om det. Om jeg konstant skulle gå rundt med en vond følelse så tidlig inn i et forhold hadde jeg heller vært singel.

Da jeg møtte forloveden viste han med ALT at han ville satse på oss.

Jeg var alene med et barn 100% og han alene med 2 barn 100%.

Allikevel var vi sammen så og si HVER helg og i ferier og pratet på Messenger og i timer på telefonen i hverdagene. Og han inkluderte meg og barnet mitt i alle fremtidsplaner.

Han ga meg nøkkelen til leiligheten hans etter 3 mnd. Etter 4 mnd ville han offentligegjøre oss på FB. Etter 8 mnd var vi forlovet. 

Nå, 2 år senere har vi kjøpt hus sammen og vi gifter oss neste sommer.

Poenget er: stil på magefølelsen. Den sier ifra for en grunn.

Anonymkode: b337b...2c4

[AnonymBruker]

Du høres bare ekstremt intens ut! Det er ikke vanlig å ha møtt hverandres familier og å være sammen konstant når man bare har datet i noen få måneder, i alle fall ikke for menn, som gjerne har mer introversjon og har mer behov for space.

Dere er voksne med kompliserte liv og barn, ikke tenåringer med "all verdens tid" og intens romanse. Livet er ikke en chic flic?

Hvis det er dette som får deg til å vurdere å gå, kommer du til å bli skuffet igjen og igjen med menn, med mindre du finner en like intenst ekstrovert mann som deg selv! Det finnes altså, du må bare lete litt på uvanlige steder 😅

Og hallo - Hva med å etterlate litt til mystikk? Erotitisisme og begjær handler like mye om tiden hvor man ikke møtes eller snakker sammen.

Anonymkode: fd488...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sier dere har vært kjærester et par mnd.

Kjente dere hverandre fra før?

Uansett så er det viktigste hva DU kjenner og føler på.

Om du ikke kjenner og føler at han investerer nok i deg og forholdet så får ikke DU det du trenger.

Vær ærlig om det. Om jeg konstant skulle gå rundt med en vond følelse så tidlig inn i et forhold hadde jeg heller vært singel.

Da jeg møtte forloveden viste han med ALT at han ville satse på oss.

Jeg var alene med et barn 100% og han alene med 2 barn 100%.

Allikevel var vi sammen så og si HVER helg og i ferier og pratet på Messenger og i timer på telefonen i hverdagene. Og han inkluderte meg og barnet mitt i alle fremtidsplaner.

Han ga meg nøkkelen til leiligheten hans etter 3 mnd. Etter 4 mnd ville han offentligegjøre oss på FB. Etter 8 mnd var vi forlovet. 

Nå, 2 år senere har vi kjøpt hus sammen og vi gifter oss neste sommer.

Poenget er: stil på magefølelsen. Den sier ifra for en grunn.

Anonymkode: b337b...2c4

Presis.

Når jeg og kjæresten møttes, gikk det sabla fort. Vi var like mye på og etter 14 dager flyttet jeg inn. Samboere i 4,5 år nå, barn på hver vår kant.

K44

Anonymkode: a873f...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du høres bare ekstremt intens ut! Det er ikke vanlig å ha møtt hverandres familier og å være sammen konstant når man bare har datet i noen få måneder, i alle fall ikke for menn, som gjerne har mer introversjon og har mer behov for space.

Dere er voksne med kompliserte liv og barn, ikke tenåringer med "all verdens tid" og intens romanse. Livet er ikke en chic flic?

Hvis det er dette som får deg til å vurdere å gå, kommer du til å bli skuffet igjen og igjen med menn, med mindre du finner en like intenst ekstrovert mann som deg selv! Det finnes altså, du må bare lete litt på uvanlige steder 😅

Og hallo - Hva med å etterlate litt til mystikk? Erotitisisme og begjær handler like mye om tiden hvor man ikke møtes eller snakker sammen.

Anonymkode: fd488...7ca

Alt dette er forresten basert på at du er ei helt normal, normalt fin dame som bare er litt intens og needy. Ikke tidenes catch og uvanlig vakker/attraktiv/spennende samtalepartner/seksuelt pirrende for alderen, for da hadde det jo vært pussig at han ikke er konstant all over you! 😂

Anonymkode: fd488...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du høres bare ekstremt intens ut! Det er ikke vanlig å ha møtt hverandres familier og å være sammen konstant når man bare har datet i noen få måneder, i alle fall ikke for menn, som gjerne har mer introversjon og har mer behov for space.

Dere er voksne med kompliserte liv og barn, ikke tenåringer med "all verdens tid" og intens romanse. Livet er ikke en chic flic?

Hvis det er dette som får deg til å vurdere å gå, kommer du til å bli skuffet igjen og igjen med menn, med mindre du finner en like intenst ekstrovert mann som deg selv! Det finnes altså, du må bare lete litt på uvanlige steder 😅

Og hallo - Hva med å etterlate litt til mystikk? Erotitisisme og begjær handler like mye om tiden hvor man ikke møtes eller snakker sammen.

Anonymkode: fd488...7ca

Det er ikke bare menn som trenger space og egentid 😅

Men noe av det du skriver vil avhenge av hva person og behov en har.

Med forloveden så var det noe som øyeblikkelig klikket på plass for oss begge. Ingen av har noengang kjent et så sterkt bånd med noen før så innmari raskt. Som om vi har kjent hverandre i et tidligere liv. En øyeblikkelig "komme hjem" følelse.

Og nei, vi er ikke unge eller blendet av forelskelse.

Vi var i 40 årene.

Nettopp fordi vi er trygge i oss selv og har opplevd alt fra forelskelse til kjærlighet på godt og vondt så klarte vi å identifisere at det vi fant i hverandre var noe helt unikt og spesielt. 

 

Anonymkode: b337b...2c4

[Sander33]

Hvor gamle er hans 50/50 barn? Stort aldersgap? Altså 2åring kan være slitsomt når feks jeg har hatt 3kids som nå er tenåringer. Man vet hva man går til da😆 date ei med 100% 2åring skal man være riiimelig forelsket. Man vet det er «den lette tiden» og alt man skal igjennom. 

50/50 er intense uker. Jeg var ofte kjempesliten selv etter barneuken, spesielt i skolealder. Blir veldig intenst, og barnefri uke med to kids ble å komme til hektene som singelfar med full jobb. Ofte jobbe inn timer også. Man gir mye mer på 50/50 enn 100%, så det krever mer av han, muligens. 

Har og endel erfaring med bonusbarn, og problematikk, forskjellig oppdragelse, regler og rutiner som kulminerer i eksamen: tenåringstiden. Det der er krevende greier. Men dere er ikke der enda. 

Egentid prioriteres over kjærestetid er ikke noe godt tegn. Enig i den. Er som regel kjæresten som frister mest ja..

Er det pga sesongen for ski/sykkel/fotball eller er det bare svada slappe av på sofa? Typen egentid? 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt naturlig å ikke inkludere hverandre i planer for høytider før man er klar for å møte familie og barna... 

Han avviser deg heller ikke, han ber om å få en dag med alenetid. Det tolker jeg som at han er klar for deg resten av helga. 

Jeg har også behov for en del alenetid, og hvis jeg ikke får det spesielt i starten av ett forhold, så føler jeg meg kvalt, og trekker meg unna. 
Du sier du får følelsen av at han ikke er forelsket nok, men har du tenkt på at det kan være han har brent seg på å gå for fort frem og la det bli for intenst tidlig? 

Anonymkode: 63529...b4a

[AnonymBruker]

TS her,

Jeg tror ikke jeg oppleves som kvelende. Har verken mast eller tatt opp noe. Har bare vist forståelse og sagt det er null problem. 

Jeg må nok se litt an og tenke gjennom noen ting framover. Virker som det enten er for intenst (forrige date var utrolig intens og masete) eller for avslappende. Synd jeg ikke møter en som er akkurat passe. Alt annet med kjæresten er veldig bra. Det eneste er at jeg skulle ønske vi kunne legge av mer tid til hverandre når vi har barnefrie dager. Jeg får jo selv mindre lyst til å prioritere ham når det skal være sånn. Da burde jeg jo prioritere andre ting også når jeg først har barnefri. 

Anonymkode: e2b88...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i noen få måneder. Begge to har barn fra før av. Jeg har sønnen min på 2 år 100 % mens han har barnet sitt 50/50. 

 

Jeg har snill familie som ofte stiller opp som barnevakt. Jeg bruker derfor ofte min barnefri tid på å være med ham de ukene han ikke har barnet sitt. Det blir som regel bare 1-2 ganger i uken de ukene han ikke har barnet sitt. 

 

Familien min skal passe på sønnen min i hele helga. Jeg spurte om vi skulle bruke helga sammen. Han svarte at han trengte en dag med egentid fordi det har vært så mye i denne uken. Vi har vært veldig lite sammen i det siste på grunn av ferien, sykdom og annet. Jeg skal snart reise bort, så det blir minimalt med tid sammen framover. 

 

Opplever det som at jeg «gjør» alt for å møtes uansett hvor sliten jeg er de gangene jeg først har barnefri. Det er også uvant for meg å få slik respons da jeg er mer vant med at når man er forelsket, gjør man alt for å tilbringe mest mulig tid sammen. Jeg får derfor de usikre følelsene rundt det med at jeg kanskje legge mer i forholdet enn hva han gjør. 

 

Han inkluderer heller ikke meg i fremtidige planer. Noe som også sikkert er naturlig siden det er såpass ferskt.  Ting som nyttårsaften, ferie lengre fram i tid. Samtidig som han ønsker å møte mine venner. Han har ikke møtt familien min ennå og det er nok veldig lenge til vi evt møter barna. 

 

Når vi skal møtes er han ofte opptatt med annet, så det blir senere på kvelden. 

 

På grunn av den usikkerheten jeg føler nå, så får jeg bare lyst til å trekke meg litt tilbake. Jeg har hatt noen tidligere dårlige opplevelser og er redd han ikke er forelsket nok. 

Anonymkode: e2b88...2f8

Folk utvikler følelser i ulikt tempo, og du må og respektere at han bruker lengre tid. At du gjør alt for å få det til er et valg du tar, som du ikke kan bruke mot han. Men du bør slutte med det, legg planer for deg selv, og hold deg til dem. 
Å være for tilgjengelig kan oppleves ganske stressende for den andre, dersom man ikke er på samme sted. For da blir den plutselig ansvarlig for at du skal ha det bra på fritiden, og kan godt svare på det med å beskytte seg selv. 

Lager dere avtaler så sett krav til dem, at det er tidspunkt og bra avklart - og forhold deg til disse avtale ordentlig, ikke la det skli ut eller bli en som bare er tilstede uansett hva han finner på. Sett grenser! 
Viser det seg at dere er for ulike, så går du videre i livet - men ta det rolig og bruk god tid når det er så mange kompliserende faktorer inne i bildet. 1-2 møter på noen timer i uken er jo helt fint i starten når det er mine, dine og våre - dere lever to selvstendige liv. 

Anonymkode: 1374b...173

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener , mitt forrige forhold var sånn . Var sjelden vi hadde barnefri samtidig og han reiste mye i jobb , når tid sammen da ikke er første pri når vi har mulighet så er det ikke liv laga for meg ihvertfall. 
Jeg fant ut at det ikke var verdt det , skuffelsen som fulgte med hver gang jeg ble valgt bort . 
 

Anonymkode: ceac0...a1d

[AnonymBruker]

Det jeg har merket meg i flere nye forhold er at det kun er meg som prøver å legge til rette for at vi kan møtes. Det blir da til at alt legges opp rundt hans timeplan. Helst skal ting tas på sparket, for det kan jo være det dukker opp noe annet gøy. Det virker ikke som det demrer for dem at dersom jeg også bare skulle fortsatt akkurat som før med alt jeg har å drive med, uten å rydde litt plass til dem i timeplanen, så ville vi aldri sett hverandre. Jeg blir veldig fort lei av slikt, og så fader det bare ut fordi jeg slutter å legge til rette, og det ikke er ofte vi helt tilfeldig har tid samtidig på en dags varsel. Jeg tror det er en 40+ greie, de har gjerne vært gift og vil nå bare  leve livet, det var ikke sånn før.

Anonymkode: 88e5a...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du høres bare ekstremt intens ut! Det er ikke vanlig å ha møtt hverandres familier og å være sammen konstant når man bare har datet i noen få måneder, i alle fall ikke for menn, som gjerne har mer introversjon og har mer behov for space.

Dere er voksne med kompliserte liv og barn, ikke tenåringer med "all verdens tid" og intens romanse. Livet er ikke en chic flic?

Hvis det er dette som får deg til å vurdere å gå, kommer du til å bli skuffet igjen og igjen med menn, med mindre du finner en like intenst ekstrovert mann som deg selv! Det finnes altså, du må bare lete litt på uvanlige steder 😅

Og hallo - Hva med å etterlate litt til mystikk? Erotitisisme og begjær handler like mye om tiden hvor man ikke møtes eller snakker sammen.

Anonymkode: fd488...7ca

Jo for mange så, jeg og kjæresten var sammen så ofte vi kunne i starten, det er vi også nå. Tror bare folk er ulike, noen trenger mer egentid enn andre. Og ikke alle passer sammen, pga ulike behov 

Anonymkode: b3a94...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Når vi skal møtes er han ofte opptatt med annet, så det blir senere på kvelden. 

Anonymkode: e2b88...2f8

Denne setningen sier alt for meg (sammen med det andre).

Du er ikke hans førsteprioritet etter ungene. Alt og alle andre er det. 

Og når dere skal møtes, da gjør han seg også opptatt med annet, og så kommer han heller til deg etter at han har gjort det han ville mer. Jeg tipper at han gjerne vil ha sex etter å først ha gjort annet når dere egentlig skulle møtes?

Han prioriterer ikke deg, og ikke forholdet. 

Alle kan trenge egentid, men han her prioriterer det meste før deg, og da er ikke han særlig i dette forholdet. Selv nå som han vet at du skal reise bort, så påstår han at han heller vil ha egentid i helgen. Inntrykket mitt er at han velger kontakten med deg for å ha noen å få nærhet av når det passer ham, ei som også gir ham oppmerksomhet og dermed styrker hans ego.

Dere er i den delen av forholdet hvor dere burde vært mest forelsket og virkelig ønsket å bruke tid sammen. Han er ikke der.

Jeg hadde ikke giddet gjøre noe styr ut av dette, jeg hadde bare sagt at jeg hadde funnet ut at dere har ulike ønsker og prioriteringer i livet, og at dere nok ikke passer så godt sammen likevel, og at du derfor ønsker å avslutte dette.

❤️

Anonymkode: 6b375...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg får jo selv mindre lyst til å prioritere ham når det skal være sånn. Da burde jeg jo prioritere andre ting også når jeg først har barnefri. 

Anonymkode: e2b88...2f8

Men hva er galt med å ønske litt egentid selv om man har kjæreste? Høres utrolig slitsomt ut å måtte tvinge seg til å være sammen med et annet menneske hver eneste gang man har barnefri, det hadde definitivt ikke blitt lystbetont for min del. Jeg har sterkt behov for egentid, så det handler ikke om å ikke være interessert nok, det er sånn samme hvor glad jeg er i den andre personen. Og i tillegg til egentid har jeg også behov for å av og til være med venner og ikke kun med en kjæreste, når man først har barnefri. 

Anonymkode: a283c...6af

[AnonymBruker]

Så lite initiativ og interesse som denne fyren viser, så er det tydelig at du er langt nede på prioriteringslista hans. Dette handler ikke om behov for alenetid, dere møtes jo knapt. En mann som er interessert vil prioritere å møtes, uansett hvor travel han er. 

Jeg hadde sagt som AB…d2d skriver over her, at jeg ser at vi har for ulike ønsker og prioriteringer i livet, så vi passer dessverre ikke sammen.
Finn heller en som ønsker å investere tid og energi på å bygge et forhold med deg, ikke en som ser på deg som «grei pauseunderholdning» og noen han kan kose seg litt med når han ikke har noe  kjekkere og mer spennende å finne på… 
 

Anonymkode: 09129...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva er galt med å ønske litt egentid selv om man har kjæreste? Høres utrolig slitsomt ut å måtte tvinge seg til å være sammen med et annet menneske hver eneste gang man har barnefri, det hadde definitivt ikke blitt lystbetont for min del. Jeg har sterkt behov for egentid, så det handler ikke om å ikke være interessert nok, det er sånn samme hvor glad jeg er i den andre personen. Og i tillegg til egentid har jeg også behov for å av og til være med venner og ikke kun med en kjæreste, når man først har barnefri. 

Anonymkode: a283c...6af

Om han har barna sine 50/50 og de likevel bare treffes 1-2 ganger i uken i hans barnefrie uker, har han plenty med egentid. Ingen grunn til å ikke prioritere kjæresten sin når hun har mulighet. 

TS: la ham få fredagen som alenetid, planlegg noe annet med venner eller bare nyt tiden alene. Så har dere en hyggelig helg fra lørdagen av hvor han har ladet opp batteriene sine. 

Anonymkode: 63110...b62

[MissStiles]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hva er galt med å ønske litt egentid selv om man har kjæreste? Høres utrolig slitsomt ut å måtte tvinge seg til å være sammen med et annet menneske hver eneste gang man har barnefri, det hadde definitivt ikke blitt lystbetont for min del. Jeg har sterkt behov for egentid, så det handler ikke om å ikke være interessert nok, det er sånn samme hvor glad jeg er i den andre personen. Og i tillegg til egentid har jeg også behov for å av og til være med venner og ikke kun med en kjæreste, når man først har barnefri. 

Anonymkode: a283c...6af

Jeg er egentlig litt enig her. Av og til skjer det så mye i hverdagen, at man bare trenger å være alene og slappe av. Ja man må prioritere hverandre, etter jobb, barn, og egne fritidsaktiviteter men man må jo også ha lov til å ha en dag for seg selv. Jeg har også behov for å være med venner, når jeg har barnefri uke. Derfor faller det av og til på de dagene jeg kan møte kjæresten. Jeg vil og kommer ikke til å velge bort venner bare fordi jeg har fått meg kjæreste. 
Jeg ville kanskje snakket med kjæresten om det og funnet ut hva han vil. Gi han fredagen for seg selv, og spør om du kan komme tidlig på lørdag sånn at dere får nesten hele lørdagen og søndagen sammen.