Blir gal av å bo så trangt, er jeg bortskjemt?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn og kjæreste. Nå har kjæresten flyttet inn, og jeg misliker livet. Leiligheten er på 70 kvadratmeter. Smart løst, med tre soverom. Inne på soverommet mitt har jeg skrivebord, så jeg kan jobbe der når jeg har hjemmekontor, noe jeg har en del fordi sønnen min er skolevegrer og jeg må være hjemme utover morgenen for å motivere ham av sted. Barna er ofte på rommene sine, eller i stua med oss. Kjæresten min er ufør og hjemme hele tiden. Jeg får aldri fred. Det er noen i rommet med meg konstant. Sover kjæresten lenger, kan jeg ikke sitte ved skrivebordet, men ute på stua der barna holder på. Det er konstant kø på badet. Spørsmål om hva vi skal ha til middag mens jeg jobber. Jobb og fritid blander seg inn i hverandre og jeg har aldri noe tid alene med mindre jeg går ut. I blant snorker kjæresten så jeg ikke får sove. Jeg synes livet mitt har blitt et mareritt. Selv mener han at dette er noe som går seg til, og at en fireroms leilighet burde være tilstrekkelig.

Hadde dere taklet dette? Jeg vurderer å gjøre det slutt selv om han er en fin fyr ellers. Det er rett og slett ingen mennesker utover barna mine jeg tåler å ha innpå meg absolutt hele tiden.

Anonymkode: 38e6f...48f

[Kålrota]

Hvorfor flyttet dere sammen i utgangspunktet? Vil det hjelpe å tenke tilbake på det? 
 

 

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med ham?

Anonymkode: aaf2b...b51

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke klart. Å aldri være alene hadde vært drepen for meg. Vi har flere stuer av den grunn. 

Anonymkode: 641f7...36e

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (1 minutt siden):

Hvorfor flyttet dere sammen i utgangspunktet? Vil det hjelpe å tenke tilbake på det? 
 

 

Det er veldig hyggelig når vi er alene. Jeg har undervurdert hvordan det er å få en ekstra person inn i det hektiske livet med barna. Og tenkt at kanskje ville bli hjelp. Men jeg lager heller middagen selv enn å ha noen rundt meg konstant.

Anonymkode: 38e6f...48f

[AnonymBruker]

Når du har hjemmekontor må kjæresten di stå opp tidlig og flytte seg til sofaen! Det er heller ikke lov å komme inn uten at det er noe viktig og de skal da banke på først. Lag gjerne et skilt som du henger på utsiden av døra som sier "Kontortid" for å ha klare soner for når det er jobb og ikke jobb der inne. Hører de ikke på dette så lås døren. 

 

Anonymkode: f2cdf...f0f

[AnonymBruker]

Vi bor fire stykker på 60 kvm og to soverom - har gjort stuen om til et soverom. Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din. Kjenner jeg gleder meg veldig til mine flytter ut, de er voksne nå, men blir boende hjemme minst ett år til. Jeg biter tenna sammen. 

Hva med å bli særboere? 

Anonymkode: 4985f...9f1

[AnonymBruker]

Ja, du er bortskjemt. Tenk på alle familiene i verden som bor både 8 og 12 på samme rom.

Anonymkode: a91b4...d45

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke taklet. Du bærer jo alt. Jeg tenker at MINIMUM så må kjæresten din faktisk stå opp tidlig om morgenen han også og få på seg klærne og komme i gang med dagen sånn at arbeidsdagen din på hjemekontor kan begynne. Om han er ufør kan han i alle fall hjelpe til med sånt som å ordne ungene til skole/barnehage/whathaveyou og være den som gjør klar litt til middagen (om han ikke er noen kokk så klarer han nok å skrelle pottit og gulrot eller vaske litt ris, måle opp en mengde pasta eller ta ut noe til tining osv.) så du kan starte jobb i rett tid, få være fokusert og forhåpentlig bli ferdig i rett tid.

Anonymkode: f0150...62d

[AnonymBruker]

Dersom kjæresten ikke er far til barna er det beste å være særboere. Ta en prat med han om at dette ikke fungerer, og be han flytte ut.

Anonymkode: 7e96e...05b

[AnonymBruker]

En enkel løsning på middagsmaset forøvrig; kjøp en sånn planlegger som kan henge på kjøleskapet/veggen og skriv ukeplan for middager der. Lær ungene å se på ukeplanen om de lurer på hva som er til middag. Er de gamle nok til å hjelpe til, kan vel de også hjelpe til med å skrelle litt gulrot eller dekke på, for eksempel.

Anonymkode: f0150...62d

[AnonymBruker]

Det vil ta tid å venne seg til å ha en ekstra person i husholdningen.

Dere vil oppdage utfordringer (som for eksempel kontorpulten din) som dere må finne andre løsninger for enn det som har fungert til nå.  (For eksempel må han stå opp, og legge seg et annet sted, eller kontorplassen må flyttes)

Angående at du blir avbrutt når du jobber. 
At fritid og jobb blir blandet er ikke bra. Det er viktig med skille når du har hjemmekontor.
Dere behøver kanskje regler for samarbeid?  (for eksempel: Jeg forstyrrer aldri mannen min når han har hjemmekontor. Da er han på jobb, og når han er på jobb er det BBB (brann, benbrudd, blod) som gjelder)

 

Anonymkode: 161de...dec

[Kristin70]

Hvor lenge har dere bodd sammen? Hvis det kun er ett par uker ville jeg gitt det litt mer tid, men kommunisert tydelig til kjæresten at de første ukene har vært vanskelig og at det må endringer til for at samboerskapet skal fungere. Han må ut av "kontoret" når arbeidsdagen begynner.

Det går an å være særboere. 

[Virrevirrevapp]

Problemet her er vel at du har hjemmekontor og sjeldent er aleine hjemme.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna, og flytter de ut snart 😄?

Hvis dere skal bo sånn, så må du oppdra barn og samboer knallhardt. Han må i stua på sofaen når du jobber, og ingen skal forstyrre deg mens du jobber. Aldri! Det må du da klare å få de til å respektere. Og du må kjøpe ørepropper/lyddempende øreklokker.

Dessuten må samboer oppsøke hjelp mot snorking, for det går å fikse. Da får han også bedre søvn, og blir i bedre form. Han kan vel også hjelpe deg med å få barnet med skolevegring avgårde. 

Anonymkode: 936a1...155

[AnonymBruker]

Dere trenger større plass. Mer space og luft rundt deg. Har dere råd til å flytte til hus i et billigere område..?

Anonymkode: 122ee...7b5

[AnonymBruker]

Jeg bor på mindre, men kun med barn. Det er uproblematisk. Men skulle jeg hatt en voksen til inn, og i hvert fall en som var hjemme "støtt", måtte vi hatt mye mer plass. 

Anonymkode: 93bfe...c76

[Stor pike]

Kan du ikke jobbe i stuen. Barna er vel ikke der hele dagen? De er vel på skolen? Bortsett fra den skolevegreren da. (Fy flate, det er tøft, jeg vet) 

[AnonymBruker]

4 personer på 70 kvm? Du jobber ofte hjemme og samboeren er mye hjemme fordi han er ufør? Ja, det er altfor lite. Det er dessverre blitt vanlig med små, såkalt «arealeffektive» leiligheter. Disse leilighetene er ikke laget med tanke på god bokvalitet. Jeg skjønner godt at du blir gal.

SSB definerer trangbodde slik: 

«Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person.»

Anonymkode: 4f1f5...761

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt å bo slik du beskriver. 

Vi bor to barn og to voksne i en leilighet på 100 kvadrat med god planløsning og det er absolutt et minimum, spør du meg. Vi er to voksne i jobb begge to så har greit med tid fra hverandre. Pluss at barna våre er felles, og det tror jeg gjør kabalen enklere med tanke på at begge to tar ansvar for å f.eks. ta med barna ut av huset og finne på ting med dem. 

 

Anonymkode: 8909d...d13