Blir alltid litt trist i øyeblikk som bare er fine

[AnonymBruker]

Eksempel: Når sønnen min i barnehagealder kommer med blomster til meg som han plukket selv blir jeg veldig glad, og det er så fint å se hvor stolt og kry han blir også. Men samtidig får jeg også alltid en følelse av tristhet og nostalgi, og tenker på den dagen han blir for stor til å gjøre sånt. Den følelsen sitter alltid der og gnager, i mange øyeblikk som egentlig bare er fine. Er dette vanlig? Har vært sånn så lenge jeg kan huske.

Anonymkode: 6a90f...f88

[AnonymBruker]

Fra mamma til mamma. Ja det er helt helt normalt og føle det så absolutt sånn. For du er ikke alene ! Jeg leverte akkurat ungen og tårene trillet på vei ut av bhg for jeg fikk så mye kos og masse kyss før jeg dro derifra. Og der kom den samme følelsen du har. At en dag så er dem blitt så store og at det en dag vil være siste gang man leverer og henter dem i bhg.  Du er ikke aleine det skal jeg jammen meg love deg. 

 

I denne galskapens  generasjon med all teknologi og some og forferdelige normene som har ødelagt så mye av det som var nedre før. Så er det ikke rart at man føler det sånn heller. 

 

Nyt tilværelsen som mamma. Det gjør jeg hver eneste dag før de vokser opp så alt for fort som de gjør 💔

Anonymkode: fb0fa...41c

[AnonymBruker]

Det er kjærligheten man rett og slett føler for dem og hvor fort tidenngår.. man blir rørt for du stopper opp og tenker på hvor heldig du er. Hvor uskyldige og ærlige disse små barna våre er. 

Huff nei nå blir jeg rørt av og tenke på ungen , kommer til og ende opp med og hente fra bhg snart hehe. 

Du gjør ingenting galt i og føle det sånn. Vi er tusenvis av mammaer som  føler akkurat det samme 💗

Anonymkode: fb0fa...41c

[AnonymBruker]

Når man får barn blir man vitne til livets forgjengelighet på en mer direkte måte enn i noen annen sammenheng. De vakreste øyeblikkene er vakre, nettopp fordi de er flyktige. 

Det du beskriver er veldig vanlig. Det er bare å være til stede og sette pris på det. 

Anonymkode: 006f4...d66

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Klarer heller ikke å se videoer som handler om barn og hvor fort de vokser, typ: « en dag lekte vi på lekeplassen for siste gang», eller «jeg løftet deg opp og kysset deg på kinnet, ikke visste jeg at det var siste gang jeg skulle løfte deg opp i armene mine» uten å hulkgråte😭

Anonymkode: a0546...b36

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det ofte og, føler jeg lever i barnas fortid og øyeblikk er straks minner 😭

Anonymkode: e4466...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2025 den 8.14):

Eksempel: Når sønnen min i barnehagealder kommer med blomster til meg som han plukket selv blir jeg veldig glad, og det er så fint å se hvor stolt og kry han blir også. Men samtidig får jeg også alltid en følelse av tristhet og nostalgi, og tenker på den dagen han blir for stor til å gjøre sånt. Den følelsen sitter alltid der og gnager, i mange øyeblikk som egentlig bare er fine. Er dette vanlig? Har vært sånn så lenge jeg kan huske.

Anonymkode: 6a90f...f88

Selvfølgelig vil det alltid være en "siste gang", men det avløses av noe nytt. Om jeg sier at du tøvet noe veldig og at du må slutte med det blir du vel både sur og fornærmet ... lev i nuet, ingenting er statisk, alt forandrer seg...its a last for everything, men vet det bare som regel ikke.  

 

Anonymkode: 7a1e4...3a1