Høy arbeidsmengde og opplever en forventning om å jobbe utover arbeidstid

[AnonymBruker]

Jobber i offentlig sektor, barneverntjenesten. Har tidligere jobbet som kontaktperson (saksbehandler), men jobber nå mer spesialisert og har noe personalansvar knyttet til veiledning, samt at jeg følger opp saker som har blitt vurdert som særlig krevende / komplekse. Har jobbet i tjenesten i 8+ år, og de siste 3 årene med spesialisert stilling (vil ikke utdype for mye da jeg ikke vil bli gjenkjent). 

Jeg har veldig mye å gjøre på jobb, både i sakene jeg følger opp, men også at jeg har et utvidet ansvar med å følge opp andre kontaktpersoner. Dette har ført til at jeg ofte får telefoner (både på privat og jobbtelefon) utover ettermiddag/ kveld / helg. Det er da gjerne i duren "du har sikkert gått hjem for dagen, og beklager for å forstyrre, men dette haster fordi blabla". Jeg skriver selvfølgelig tid for dette, men får ikke overtid kun fleksitid så jeg kan avspasere. 

Jeg jobber ofte kvelder og helger, selv om jeg har vært på jobb langt utover vanlig arbeidstid hele uken. Jeg opplever at mine ledere ser det og anerkjenner det, men at det er som en "godt jobbet" heller enn å snakke med meg om hvordan å redusere arbeidsmengden. Jeg har gitt beskjed om at det i perioder har vært alt for mye, men opplever at leder heller prøver å motivere meg til å stå i det enn å prøve å finne løsninger. Dette er spesielt i sakene hvor det kan bli ganske heftig i perioder, og hvor jeg ofte sitter i telefon med både familie, ungdommer, barnevernvakt og politi utover kvelden. Jeg skjønner at jeg kan la være å svare, men jeg har jo tross alt valgt både et yrke og en stilling hvor noe av det mest vesentlige er å være tilgjengelig når det virkelig gjelder (selv om jeg hverken får betalt for det, eller det står i arbeidskontrakten min). 

Jeg merker at spesielt etter korona-perioden har det nesten blitt en forventning om at jobben skal være med hvor enn jeg befinner meg. Kollegaer og samarbeidende instanser ringer gjerne flere ganger på rad. Dersom jeg ikke følger opp der og da, vet jeg at jeg kommer tilbake dagen etter på kontoret til full rulle med ting og tang som må avklares umiddelbart - eller at for eksempel familier opplever å ikke ha fått den hjelpen de var i behov av fordi jeg ikke har fått kommunisert med politi eller Barnevernvakt for å bistå når noe oppstår. Dette fører til et enormt mer-arbeid dagen derpå, frustrerte familier og leder som gjerne kan lire ut av seg et spørsmål om "hva jeg var sååå opptatt med at jeg ikke kunne svart på den telefonen?".

Jeg vet at jeg bryter arbeidsmiljøloven med arbeidstidene mine, og har ofte måtte jukse med inn- og utstempling for at det ikke skal være for mange timer i løpet av en dag / uke. Lederen min er kjent med dette, og har nesten oppfordret til å gjøre det. 

Jeg elsker jobben min, jeg vet jeg er god på hva jeg gjør og jeg brenner virkelig for det, men når jeg nå kjenner på at jeg begynner å bli helt utbrent av arbeidsmengden og forventningene om å være tilgjengelig hele tiden tærer det på. Igjen, har tatt dette opp flere ganger, men opplever ikke å bli hørt. Jeg KAN legge fra meg alt, men da føler jeg at jeg svikter de familiene jeg jobber med, og opplever at dersom jeg ikke jobber all denne tiden har jeg ikke sjans i verden til å være ajour med oppgavene mine. 

Et det bare å slutte?? Jeg vet at det er stor mangel på ressurser og mennesker i tjenesten, så vet at flere opplever å få påpresset langt mer arbeid enn hva man klarer for at det skal være forsvarlig. Det er til syvende og sist egentlig ikke lederen min sin feil, jeg vet at han prøver, men han får heller ikke tilgang på de ressursene han trenger for at noen av oss får hodet over vann.

Anonymkode: cc85c...8dd

[AnonymBruker]

Skru av telefon etter arbeidstid og bruk din private (om du ikke er en høyt betalt leder da). Ikke si ifra om privat mobil til kolleger. Alt for mange simper på jobb og får ikke noe igjen for det til slutt.

Belønningen for å gjøre en god jobb er mer jobb.

Anonymkode: fb4e3...fc1

[AnonymBruker]

Du må selv sette grenser. Det er eneste løsning. Du beskriver virkeligheten for de fleste ledere og mellomledere, tror jeg. Både i offentlig og privat sektor.

Anonymkode: a0479...c9a

[AnonymBruker]

Skriver du avvik på arbeidsmengden og kontakten etter arbeidstid?

Hvis det er en klar forventning og behov for at du er tilgjengelig etter kontortid skal arbeidskontrakten gjenspeile det.

I en tidligere jobb hadde jeg i kontrakten (det var standard der) at jeg/vi kunne kontaktes på kveld og helg, mot noen ekstra fridager i året. Jeg syntes ikke det var tilstrekkelig kompensasjon og sluttet etter en tid, siden jeg ikke likte det dårlige skillet mellom jobb og fritid og følte kompensasjonen ikke sto i stil med belastningen. I andre jobber har jeg hatt beredskapsordning med 1 av 4 timer betalt, da var vi flere som delte på beredskapen.

Hva skjer når du har ferie? 

Det høres ut som at verneombudet må inn, og organisasjonen på jobb må gjennomgås. Dette er en motorvei for utbrenthet, omsorgstrøtthet og empatifatigue for dere alle.

 

Anonymkode: 6b992...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jobber i offentlig sektor, barneverntjenesten. Har tidligere jobbet som kontaktperson (saksbehandler), men jobber nå mer spesialisert og har noe personalansvar knyttet til veiledning, samt at jeg følger opp saker som har blitt vurdert som særlig krevende / komplekse. Har jobbet i tjenesten i 8+ år, og de siste 3 årene med spesialisert stilling (vil ikke utdype for mye da jeg ikke vil bli gjenkjent). 

Jeg har veldig mye å gjøre på jobb, både i sakene jeg følger opp, men også at jeg har et utvidet ansvar med å følge opp andre kontaktpersoner. Dette har ført til at jeg ofte får telefoner (både på privat og jobbtelefon) utover ettermiddag/ kveld / helg. Det er da gjerne i duren "du har sikkert gått hjem for dagen, og beklager for å forstyrre, men dette haster fordi blabla". Jeg skriver selvfølgelig tid for dette, men får ikke overtid kun fleksitid så jeg kan avspasere. 

Jeg jobber ofte kvelder og helger, selv om jeg har vært på jobb langt utover vanlig arbeidstid hele uken. Jeg opplever at mine ledere ser det og anerkjenner det, men at det er som en "godt jobbet" heller enn å snakke med meg om hvordan å redusere arbeidsmengden. Jeg har gitt beskjed om at det i perioder har vært alt for mye, men opplever at leder heller prøver å motivere meg til å stå i det enn å prøve å finne løsninger. Dette er spesielt i sakene hvor det kan bli ganske heftig i perioder, og hvor jeg ofte sitter i telefon med både familie, ungdommer, barnevernvakt og politi utover kvelden. Jeg skjønner at jeg kan la være å svare, men jeg har jo tross alt valgt både et yrke og en stilling hvor noe av det mest vesentlige er å være tilgjengelig når det virkelig gjelder (selv om jeg hverken får betalt for det, eller det står i arbeidskontrakten min). 

Jeg merker at spesielt etter korona-perioden har det nesten blitt en forventning om at jobben skal være med hvor enn jeg befinner meg. Kollegaer og samarbeidende instanser ringer gjerne flere ganger på rad. Dersom jeg ikke følger opp der og da, vet jeg at jeg kommer tilbake dagen etter på kontoret til full rulle med ting og tang som må avklares umiddelbart - eller at for eksempel familier opplever å ikke ha fått den hjelpen de var i behov av fordi jeg ikke har fått kommunisert med politi eller Barnevernvakt for å bistå når noe oppstår. Dette fører til et enormt mer-arbeid dagen derpå, frustrerte familier og leder som gjerne kan lire ut av seg et spørsmål om "hva jeg var sååå opptatt med at jeg ikke kunne svart på den telefonen?".

Jeg vet at jeg bryter arbeidsmiljøloven med arbeidstidene mine, og har ofte måtte jukse med inn- og utstempling for at det ikke skal være for mange timer i løpet av en dag / uke. Lederen min er kjent med dette, og har nesten oppfordret til å gjøre det. 

Jeg elsker jobben min, jeg vet jeg er god på hva jeg gjør og jeg brenner virkelig for det, men når jeg nå kjenner på at jeg begynner å bli helt utbrent av arbeidsmengden og forventningene om å være tilgjengelig hele tiden tærer det på. Igjen, har tatt dette opp flere ganger, men opplever ikke å bli hørt. Jeg KAN legge fra meg alt, men da føler jeg at jeg svikter de familiene jeg jobber med, og opplever at dersom jeg ikke jobber all denne tiden har jeg ikke sjans i verden til å være ajour med oppgavene mine. 

Et det bare å slutte?? Jeg vet at det er stor mangel på ressurser og mennesker i tjenesten, så vet at flere opplever å få påpresset langt mer arbeid enn hva man klarer for at det skal være forsvarlig. Det er til syvende og sist egentlig ikke lederen min sin feil, jeg vet at han prøver, men han får heller ikke tilgang på de ressursene han trenger for at noen av oss får hodet over vann.

Anonymkode: cc85c...8dd

For en formidabel jobb du gjør! ❤️ Slike som deg er så ufattelig viktige. Derfor bør du også bli godt ivaretatt for at du ikke plutselig skifter beite. Jeg har selv vært barnevernsbarn og også fått hjelp fra barnevernet for mitt barn. Noe som ikke har endret seg fra da til nå, er store utskiftninger. Og store variabler for hvem som egner seg og ikke i yrket med alle disse forskjellige man kan forholde seg til ila forholdsvis kort tid. For ikke å snakke om konsekvensenene det får/kan få. 
 

Uansett så må du vite at ditt liv og din helse må gå foran. Ingen er tjent med at du brenner deg ut, spesielt ikke du. At det ikke blir tilrettelagt for at ildsjeler som du kan bli i yrket, er ikke din feil og ditt ansvar. Bare husk det uansett hva som blir løsningen for deg. 

Anonymkode: 49e8b...b47

[AnonymBruker]

Her har du to valg. 
Enten må du få til å få satt grenser, så du ikke sliter deg ut. Eller så må du komme deg helt vekk. 

Be om en prat med lederen din. Få satt av en time, uforstyrret.
Vær tydelig i møtet på hva som er problemet. Dette blir for mye, og kan ikke fortsette! 
Hvis det ikke blir en bedring, så må du enten slutte, eller du blir utbrent og langtidssykmeldt. (Og ingen av de løsningene gir lederen din det som trengs fra deg.) 

Snakk om hva som kunne hjulpet. (Tenk gjennom det på forhånd.) 
Som et minimum må du be om en reforhandlet arbeidskontrakt, der det settes rammer for hva som er innenfor din stilling, og hva som faktisk ikke er dekket av din nåværende lønn. 

Si at du nekter å fortsette å jukse med timene. Det vil både du og arbeidsgiver kunne straffes for, om det avdekkes at dette gjøres systematisk, i en revisjon. 
Krev at leder finner en løsning der du kan føre de timene du faktisk jobber. Evt. at leder finner en løsning der du slipper å jobbe så mye at det er ulovlig etter arbeidsmiljøloven. 

Skaff deg en privat telefon med eget telefonnummer i tillegg til jobbtelefonen. Og bruk den til alle private ting. (Det er uansett lurt med tanke på at mange har ditt nåværende telefonnummer, og sikkert vil fortsette å ringe dit selv om du slutter.) 

Snakk med leder om hvordan du kan få være mer utilgjengelig når du egentlig har fri. (Ferier, natt, hvileperioder mellom arbeidsøkter.) Når kan du få legge vekk telefonen uten at du må ha dårlig samvittighet etterpå? 

Hvis din stilling i praksis krever 24/7/365 beredskap, så er det jo ikke en stilling for EN person. Og det vil ikke være mulig for EN person å stå i dette over tid. 
Men det er faktisk ikke ditt problem. Det er din leders. 

Og du kan (i teorien) svare på telefoner på din fritid, eller i dine ferier, ved å si "jeg er ikke på jobb, men kan svare når jeg er tilbake XX.XX. Om det ikke kan vente til da, ring min leder for å avklare hvordan dette skal løses utenfor min arbeidstid." 

Som minimum bør du få inn i din avtale hvor mange timer overtid som er innbakt i din lønn, og at det du jobber ut over dette, skal utbetales som overtid. (Og det skal være rammer for hvor mye fleksitid du kan opparbeide deg, før tiden må tas ut, eller utbetales som overtid. Og det er arbeidsgiver som må tilrettelegge for at du faktisk kan ta ut igjen fleksitiden, og ha reelt fri når du gjør det.) 
 

Anonymkode: bfcdb...d9c

[AnonymBruker]

Høres ut som mange steder i det offentlige, men dette virker ennå mer ekstremt. Å bli oppfordret/presset til å føre uriktige timelister er jo i verste fall straffbart, og absolutt ikke noe jeg hadde godtatt. Her må verneombud og/eller fagforening på banen tenker jeg, og mitt tips er å begynne med fagforening. 

Å føre kunstig lavt timeantall og bare fortsette å jobbe hele tiden er også problematisk med tanke på toppledelsen, som gjerne kun forholder seg til tallene. De får da inntrykket av at det fungerer nå innenfor normalarbeidstid (For det er jo det som fremgår av timelister?) og har da ingen motivasjon til å ansette flere heller. Dette går over tid ut over dere alle, og det virker jo som det allerede har skjedd. 

Anonymkode: 84cce...195

[AnonymBruker]

Ja, slutt.

Det blir ikke bedre. Yrkesgruppen vår er lett tilgjengelig kanonføde og det kan alltids fylles på med nye, motiverte og helt uerfarne tjuefemåringer. 

Du får ikke fikset den ukulturen ved å sette grenser for deg selv, den er for innbakt. Stort sett i alle tjenestene. Ved å slutte nå, slipper du å bli en av de som ble utbrent og ufør i førtiåra. Etter noen måneder ute av galskapen, innser du også hvor gjennomført fucka det var. 

Anonymkode: 027d6...31f

[Elle Melle]

Enten slutter folk av dette, eller de blir ordentlig syke. Kjenner du noen som er blitt utbrent men har fortsatt i jobben? Hvordan får de i tilfellet til det? Hvordan jobber de, og hvilke grenser har de satt? Det er trolig dem som kan gi de beste tipsene.

Som punkt en, må du faktisk begynne å føre reell arbeidstid. Å gjøre noe annet er å dekke over problemer, noe som ikke gavner noen av dere på sikt. Eventuell surmuling om det kan gi grunnlag for videre samtaler.

Som punkt to, bør du sende avvik på alt som faktisk er avvik. For det blir reelle tall som arbeidsgiver ikke kan ignorere.

Å ha en underfinansiert og underbemannet tjeneste, der alle gjør sitt ytterste for å skjule all underbemanning, går kun ut over dere på gulvet. Og gir ikke noe konkret å slå i bordet med eller noe grunn til endring.

Hva sier fagforeningen? "Det bare er sånn for alle", er ikke godt nok. Arbeidsgiver har plikter og regler de skal følge. Man bør ikke være så lojal at man i bunn og grunn hjelper til med å opprettholde et system som ikke fungerer.

Noen tjener godt på at dere er dedikerte mennesker som bryr dere om de dere jobber med og for, og dermed ikke setter foten ned. Men når dere blir syke eller slutter, har alle tapt. 

 

[NoaideBiehtar]

Du må enten kreve å føre overtid, eller slå av telefonen. 

Du kan ikke kreve at du skal være tilgjengelig på ettermiddag og helg når din leder sier at du ikke trenger det. 

Slå av telefonen, og gjør det arbeidet du rekker. Skal du gjøre mer krever du overtid. Da vil det raskt bli synlig at dette arbeidet må fordeles på andre. 

Er du ikke villig til å sette grenser bør du vurdere en annen jobb ja. Men da må nestemann gjennom samme prosess. 

Lønnen din bør også vurderes, hvis det er ønskelig med så mye arbeid utover 8-16. 

Å kompensere med fleksitid er ikke godt nok. 

[AnonymBruker]

Gi beskjed til det gjelder at siden dette har tatt så av så kommer du ikke til å besvare telefoner etter at du har gått hjem om dagen. Hvis det er noe viktig som ikke kan vente så send en melding med grunn så ringer du tilbake. Så er det faktisk bare å slutte å ta telefonen til de skjønner at du faktisk mener det. Så ringer du kun tilbake de gangene det faktisk ikke kan vente til dagen etter, og det skriver du også timer for.

Anonymkode: a4cba...b25

[AnonymBruker]

Sett grenser!!! Jeg gikk på en skikkelig smell av samme grunn. Strakk meg virkelig alt for langt til en hver tid og fikk aldri noe tilbake for det.  Nå er jeg sykemeldt og ute av kjøret.... Det er ikke verdt det.

Anonymkode: 72139...5f1

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort to ting i parallell:

1. Satt ekstremt tydelige grenser og holdt på dem. Det er ikke du som svikter disse familiene, det er hele systemet.
2. Vært ekstremt tydelig overfor egen leder.

Lederen din setter ikke inn tiltak fordi hen ikke trenger å gjøre det. Du bare jobber og jobber. Siden du har en leder som ikke hjelper deg å sette grenser må du sette dem selv, og kommunisere med din leder.

Svært godt forslag over å sette på fraværsassistent både på epost, Slack og oppringninger der du henviser til din egen leder.

Gjør dette i noen uker og så vipps vil lederen din flytte saksmengde fra deg til noen andre.

Anonymkode: 290c3...feb