Mannen er trenings-resistent

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du liker fedme?

Du liker voksne menn som spiser som en 8 åring som er alene hjemme?

Du liker at mannen ikke orker gjøre annet enn å sitte i sofaen?

Du liker menn som dør tidlig?

Anonymkode: 10fea...67b

Har alltid likt feite menn, det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Heller en som sitter i sofaen og er kosen og spiser godt enn en som må ut å trene hver dag. Folk kan jo dø om de er tynne eller tjukke, så lenge han er happy tenker jeg 🤷‍♀️ Selvfølgelig med måte, om han er standard 180 cm høy er han jo ikke kjempe feit. 

Anonymkode: 3a461...28b

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi er begge i 40-årene, og har vært sammen i 20 år. Etterhvert har fysikken utviklet seg i hver sin retning. Mens jeg har vært opptatt av å spise sunt og trene, så har han pleid forholdet til tv-en og stappa innpå potetgull hver kveld. Nå har han nådd 120 kg, og det er ikke jevnt fordelt heller, men det legger seg rundt magen hovedsaklig. Så han ser ut som en slags tegneseriefigur, veldig uproporsjonert. Det er vel også det som er det farlige fettet, magefett, med tanke på indre organer.

Jeg er bekymret for helsa hans, alt han skal gjøre her hjemme er uff og ork, og tar hundre år. Et enkelt prosjekt tar åresvis, og jeg må stadig spore ham innpå det igjen. Hvis ikke jeg hele tiden passer på at han gjør det ham skal, så finner jeg ham siklende foran tv-en med potetgull i fanget, som i en slags tv-transe.

Han er helt fullstendig trenings-resistent. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har forsøkt å få ham med meg på turer. Jeg har slitt meg ut på å prøve å få ham med, han nekter. Sier at jeg er dum som "reker gatelangs", som han kaller det å gå tur. En gang sa han ja til å bli med, og så gikk han å satte seg i bilen; "Kjøre tur" sa han.

Det er 20 års samboerskap. Jeg har gitt opp. Hvorfor vil han seg selv så vondt? Jeg har alltid tenkt at han er flink på jobben, pliktoppfyllende, aldri en dag borte. Men etterhvert nå så strever jeg med å se at han kan være så veldig effektiv der heller. Her hjemme er han jo verdens tregeste person, og en unnasluntrer og en giddaslaus dott.

Jeg har dulla for mye med ham og. Sjelden tatt igjen, sjelden vært veldig hard på hvordan han lar seg selv forfalle. Jeg har egentlig hatt mer enn nok med å holde meg selv igang, og syns det blir for tungt å skulle være den som alltid må dra ham med ut. Jeg har sikkert gjort det lettvint å bare sitte foran tv-en, for jeg orker ikke å krangle om husarbeid heller så jeg har bare alltid gjort det selv.

Kan man egentlig nå inn til en sånn mann? Er det noe det går an å si eller gjøre? Hvis dette var ditt liv, hva ville du gjort?

Anonymkode: 93b3a...cf0

Han må på diverse kontroller hos legen sin mm. Kanskje legen kan snakke med han? 

[-jk-]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette handler om hvilket miljø du er i. Blant høyt utdannede i byene er det kanskje slik du skisserer her, men det er ikke universelt. De fleste i Norge er jo overvektige tross alt

Anonymkode: 5ed09...85a

Ja, det er flere overvektige enn normalvektige, men de fleste er moderat overvektige. BMI 26-28 eller noe sånt. De tallene jeg finner viser at snaue 30% er normalvektige, 45-50% er overvektige og 20-25% har fedme av forskjellige grader. Det er altså flere normalvektige enn de med fedme. TS sin mann har, om han er 185 eller lavere, alvorlig fedme. Og det er det faktisk ikke veldig mange menn som har. 

Overvekt (BMI 25-30) er ikke regnet for å ha særlig alvorlige helsekonsekvenser, det er først når man har nådd fedme-kategorien at det virkelig er fare på ferde. 

Endret 27. august av -jk-

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har alltid likt feite menn, det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Heller en som sitter i sofaen og er kosen og spiser godt enn en som må ut å trene hver dag. Folk kan jo dø om de er tynne eller tjukke, så lenge han er happy tenker jeg 🤷‍♀️ Selvfølgelig med måte, om han er standard 180 cm høy er han jo ikke kjempe feit. 

Anonymkode: 3a461...28b

Hvis mannen til TS er 180 høy og veier 120 kg, så har han en BMI på 37 som er alvorlig fedme.

 

[AnonymBruker]

Off... Jeg føler med deg!

Sliter med det samme, mannen elsker å sitte /ligge på sofaen.  Glad i et par øl, chips, smågodt osv.. Vi har vert sammen lenge og har to barn. Der er han god på å stille opp. Men ja gjør som deg, mest parten av husarbeid, klipper gress, maler, handler og lager mat.. Han gjør ting om jeg spør men skjeldent på eget initiativ.

Er jo redd at det må et hjerteinfarkt til før han klarer å ta tak i egen helse og problemer.

 

Men ja... Landet på at han må finne ut av ting selv. Vi fungerer ellers fint som familie. Men kjenner innimellom på at jeg savner noe mer, noen som deler litt av mine interesser og som ikke må slepes ut av stua😅

Anonymkode: 53b66...d3b

[knooters]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 14.44):

Tja, store bamsemenn er veldig populære blant damer

Anonymkode: 5ed09...85a

Dette høres mer ut som en hvalrossmann. Jeg har aldri hørt at "bamsemenn" er late og slafser potetgull mens de sitter i sofaen og fiser.

[knooters]

Hulderen skrev (På 28.8.2025 den 8.01):

Hvis mannen til TS er 180 høy og veier 120 kg, så har han en BMI på 37 som er alvorlig fedme.

 

BMI er ikke ment å bli anvendt på enkeltindivider, så folk bør egentlig ikke henge seg sånn opp i hva de har der.

[Hulderen]

knooters skrev (2 timer siden):

BMI er ikke ment å bli anvendt på enkeltindivider, så folk bør egentlig ikke henge seg sånn opp i hva de har der.

BMI gir likevel en kraftig pekepinn, også for enkeltindivider.

[BobbySocks]

En ting er at han er feit, men at han er lat og ikke bidrar i tillegg?! Nei, singellivet ass! 

[Snabeltann]

Avtal å ta et halvt års pause? Med separate boliger og økonomi. Lei en liten leilighet eller hybel. Møt hverandre om seks mnd og evaluer. Gi begge fripass til å treffe andre denne perioden.

kanskje får dere litt perspektiv på saken begge to? Det er ikke sikker du trenger gjennomføre det en gang, kanskje det at du bare foreslår det er nok til at han skjønner han kommer ut som den tapende parten.

du ville nok fått masse overskudd, brukt mindre penger og vært relativt fornøyd, mens han hadde vært nødt til å tø opp om han ikke skal ende opp med å leve i en svinesti alene.

Endret 30. august av Snabeltann

[Biloba]

Det er sjelden å se et innlegg som drypper så mye av forakt for partner, ts.

Med en så belastet relasjon er det vanskelig for deg å motivere for trening/livsstilsendring. Han har gitt seg opp og stukket hodet ned i sanden, og insisterer på å fortsette slik.

Når han heller ikke har ork til småting, bør han absolutt til lege og få sjekk for diabetes, høyt blodtrykk, stoffskifte, vitamin D, leverprøver osv., og vurdere om det er en depresjon her. Legen kan varsles på forhånd, om vektøkning, chipsavhengighet og null ork, så legen er litt på og foreslår utredning på en god måte. 

Ellers tror jeg du bør forberede deg godt, sette deg ned med ham og gjøre opp status på en saklig og rolig måte. Få frem at junken og mangel på bevegelse tar bort all energi fra ham, så han lever like inaktivt som et gammelt menneske. Si at han ikke orker å fylle sin del av oppgavene dere begge har ansvar for. Vær helt ærlig (men forsiktig) og si at når han hver dag saboterer seg selv, så går det ikke bare ut over ham, men han gjør det mot barna sine og mot deg også. Si at du ikke klarer å ha et godt liv i denne situasjonen. Si at han må velge mellom å snu livsstilen om, ellers må dere bryte opp. Si at det går ut over følelsene dine for ham når han ikke velger å holde seg frisk og aktiv for dere. Antar at sex og lyst og tiltrekning lider også, men det vet du best selv om er lurt å ta opp eller bare overkill. 

Hvis han fortsetter i samme leia, kan det bli veldig begredelig etterhvert med sykdom og pleiebehov. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 15.29):

"Treningsresistent" var et nytt ord for meg, men jeg er nok en sånn en, ja. Jeg liker ikke trening. Kan vel si det så sterkt at jeg HATER trening. Går heller til tannlegen. Jeg har ikke trent, eller satt mine bein i et treningsapparat siden jeg gikk dimmet fra førstegangstjenesten i 1992. Jeg kan gå tur og jeg kan jobbe slik at jeg får opp pulsen, men det å bare brenne kalorier fullstendig uten annet formål enn å brenne kalorier, det fremstår for meg fullstendig idiotisk. Det er som å la bilen stå og gå på tomgang bare fordi man har liker å fylle drivstoff og trenger plass på tanken. Det må da være bedre for økonomi og miljø å fylle mindre energi enn å jobbe for å brenne mer energi, og kanskje attpå til betale dyre abonnementer for å få bruke apparater for å brenne energi.

Nå har jeg et fysisk arbeid som gir meg noe bevegelse, men uansett, om det er for lite trening eller for mye mat, så har jeg sett 150kg på badevekta. Jeg var nødt til å ta grep til slutt, men en forutsetning for at det skulle fungere for meg, er at jeg kunne gå ned i vekt uten trening. Jeg hater trening så intenst at det å bli avhengig av en livsstil som krever regelmessig trening aldri vil fungere. Heldigvis finnes slankemedisin, og nå viser vekta ca. 100 kg. 50 kg ned uten trening, det er fint. 

Anonymkode: 0732d...9b8

Brenne kalorier? Er du litt kort? Du tror det er hele poenget med trening? Å ha et sunt hjerte og en viss muskelmasse er veldig viktig!

Anonymkode: 03476...c2e

[HMK]

Når jeg leser det du skriver finner jeg faktisk ingen tegn til at du elsker ham eller liker ham spesielt godt. 

 

[Biloba]

HMK skrev (19 minutter siden):

Når jeg leser det du skriver finner jeg faktisk ingen tegn til at du elsker ham eller liker ham spesielt godt. 

 

For oss som har vært på KG ganske lenge, er det utallige tråder som viser at tap av følelser/erstatning av gode følelser med negative, er en forholdsvis hyppig konsekvens når en partner både gir bæng i sin helse, evne til å delta i nødvendig husarbeid og lek med barn, sin attraktivitet, legger opp til økt risiko for å bli tidlig pleietrengende og pådra seg alvorlige sykdommer som kreft, hjertesykdom og hjerneslag, ikke orker å bevege seg lenger uten å ta grep, osv osv.

Disse menneskene slutter faktisk å være partner, og da er det ikke så rart at den partneren som ønsket et funksjonelt liv også får tanker om å slutte med forholdet.

Dette er noe annet enn noen kosmetiske kilo, kroppsforandring etter graviditet osv. For noen er endret estetikk nok til å bli misfornøyde i parforholdet, men det ts sliter med er på et annet nivå. Når du er i 40-årene og ikke kan gå en tur??? Og likevel fortsetter å forgifte kroppen som ikke fungerer med chips hver dag? Da må han ta grep, sjekke helsa, finne ut av bevegelse som er lett nok til å komme igang og trappe opp etterhvert som formen bedres, og prioritere sitt og familiens liv over å spise ubegrenset med chips. Ellers fortjener ham dem faktisk ikke. 

Endret 30. august av Biloba
Skrivefeil.

[Biloba]

Dobbel.

Endret 30. august av Biloba
.

[AnonymBruker]

Trening er vel ikke poenget her. Du har utviklet forakt for partneren din. Det får man sjelden gjort noe med når det først er kommet dit, og det gjør selvsagt et godt samliv helt umulig. 

Så jeg hadde gått.

Anonymkode: d3be4...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 15.29):

"Treningsresistent" var et nytt ord for meg, men jeg er nok en sånn en, ja. Jeg liker ikke trening. Kan vel si det så sterkt at jeg HATER trening. 

Anonymkode: 0732d...9b8

"Treningsresistent" (non-responder/low-responder) er et begrep, og det handler ikke om å ikke like trening, men å ikke ha samme utbytte av treningen som andre har.

Og til resten av innlegget ditt: Trening handler ikke hovedsaklig om vekt, men om god helse.

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 11.03):

 

Kan man egentlig nå inn til en sånn mann? Er det noe det går an å si eller gjøre? Hvis dette var ditt liv, hva ville du gjort?

Anonymkode: 93b3a...cf0

Du kan nå inn til ham, men ikke ved å fokusere på utseendet, og hva han gjør/ikke gjør, slik du gjør i innlegget ditt.  

Du må finne ut hva han responderer på.  Responerer han på din bekymring?  Responderer han på utfordringer?  Responderer han på "tøff kjærlighet"?

For eksempel:

Hvis du setter deg ned med ham og sier:" jeg er så bekymret for helsen din.  Du spiser mye usunt, vekten øker, og du orker ikke like mye lenger.  Jeg er redd for at du kan komme til å dø fra meg tidligere enn du må hvis du fortsetter på denne veien.  Hva tenker du om dette?"

Hvordan vil han reagere på det?

Hvis du sier "jeg vil ikke lenger bidra til at du ødelegger helsen din, derfor kommer jeg ikke til å kjøpe inn usunne matvarer, eller lage mer enn en porsjon middag til hver av oss.  Hvis du vil ha usunne ting, og usunne mengder må du ordne det selv".

Hvordan vil han reagere på dette?

Eller hvis du, med glimt i øyet, utfordrer ham og sier: "jeg vedder *noe han liker godt* på at du ikke vil klare å *sett inn utfordring* i løpet av et halvt år".

Hvordan vil han reagere på dette?

(Mannen min responerer best på at jeg uttrykker bekymring for helsen hans, kombinert med litt konkrete forslag - "nå ser jeg at du er veldig stiv i ryggen din.  Du rekker å ta en sykkeltur (hans favorittaktivitet) nå, før middagen er klar hvis du vil".
 

En annen ting:

Du sier han gjør narr av deg når du vil ha ham med på å "reke gatelangs".   Da er vel ikke gåturer noe som frister ham.

Hva med at du foreslår at du blir med ham for å finne aktivitetsformen han liker?  Kanskje kampsport?  Hva med styrketrening?  Line-dance? Klatring?

 

 

Anonymkode: cffd3...362

[HMK]

Biloba skrev (43 minutter siden):

For oss som har vært på KG ganske lenge, er det utallige tråder som viser at tap av følelser/erstatning av gode følelser med negative, er en forholdsvis hyppig konsekvens når en partner både gir bæng i sin helse, evne til å delta i nødvendig husarbeid og lek med barn, sin attraktivitet, legger opp til økt risiko for å bli tidlig pleietrengende og pådra seg alvorlige sykdommer som kreft, hjertesykdom og hjerneslag, ikke orker å bevege seg lenger uten å ta grep, osv osv.

Disse menneskene slutter faktisk å være partner, og da er det ikke så rart at den partneren som ønsket et funksjonelt liv også får tanker om å slutte med forholdet.

Dette er noe annet enn noen kosmetiske kilo, kroppsforandring etter graviditet osv. For noen er endret estetikk nok til å bli misfornøyde i parforholdet, men det ts sliter med er på et annet nivå. Når du er i 40-årene og ikke kan gå en tur??? Og likevel fortsetter å forgifte kroppen som ikke fungerer med chips hver dag? Da må han ta grep, sjekke helsa, finne ut av bevegelse som er lett nok til å komme igang og trappe opp etterhvert som formen bedres, og prioritere sitt og familiens liv over å spise ubegrenset med chips. Ellers fortjener ham dem faktisk ikke. 

Jeg er glad i mannen min uansett om han er tynn eller tykk, jeg. #enkel

[Ytdhd]

HMK skrev (15 minutter siden):

Jeg er glad i mannen min uansett om han er tynn eller tykk, jeg. #enkel

Det TS beskriver handler ikke bare om en person som har noen kilo for mye. Her er det en mann som burde ta tak i livsstilen sin ikke bare fordi han skylder seg selv å ha det bedre, men også fordi det går ut over andre i livet hans. 

[AnonymBruker]

HMK skrev (20 minutter siden):

Jeg er glad i mannen min uansett om han er tynn eller tykk, jeg. #enkel

Om mannen din sitter pal i sofa’n, spiser junk og ikke orker/giddder å gjøre noe sammen med deg - hva er igjen da?

Anonymkode: 299fc...74e