AnonymBruker Skrevet 27. august #1 Skrevet 27. august Av de jeg kjenner merker jeg at disse har alltid en stor krets med venner. Mye mer enn de jeg kjenner som ikke driver med slikt. Anonymkode: 6a604...766 2
AnonymBruker Skrevet 27. august #2 Skrevet 27. august Jeg har inntrykk av at de to førstnevnte gruppene har mange «venner», altså egentlig løse forbindelser som bare blir kalt venner pga felles interesser. Anonymkode: b2bd0...130 5 1
AnonymBruker Skrevet 27. august #3 Skrevet 27. august Fordi de har noe å være sammen om. Anonymkode: 1e9b9...076 2 4
piggrokken Skrevet 27. august #4 Skrevet 27. august AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg har inntrykk av at de to førstnevnte gruppene har mange «venner», altså egentlig løse forbindelser som bare blir kalt venner pga felles interesser. Anonymkode: b2bd0...130 Støtter denne. Var alkoholiker i mange år, men ingen av de jeg hang med var venner. Vi hang sammen fordi vi hadde interessen av å drikke, men dolket hverandre i ryggen da det var til fordel for oss. Det er enda mer ekstremt blandt narkomane. Nå er jeg religiøs, og kanskje verdens største klisjé. Men kjærligheten jeg føler blant mine VENNER i kirken er noe helt annen enn de jeg opplevde i de dårlige årene. Ja, vi har en felles interesse, men den er ikke [i mine øyne] negativ. 1 6 3
Biloba Skrevet 27. august #5 Skrevet 27. august Religiøse er ofte en del av en meninghet/gruppe som har mange muligheter for treff og nettverksbygging. Livssynet blir samlende. men jeg oppfatter ikke alle disse relasjonene som nære vennskap. Kriminelle og alkoholikere kan danne fellesskap i form av felles livssituasjon med å stå utenfor og ha vanskeligheter/sosiale problemer. "Normalenes" tendens å holde ulastelig fasade overfor mennesker en møter inviterer egentlig ikke til noen mellommenneskelig nærhet. Nordmenn lever ganske isolert, med et fokus på egen jobb, egen familie, venner fra skoletid/studietid/arbeid/venners venner. Når studier avsluttes, spres kontaktene til ulike landsdeler igjen. Kulturen er å være på hei og litt til med folk en treffer, men respektere avstand og ha høy terskel for å invitere noen på en kaffe om det ikke er en datesituasjon. For alle som er litt introverte/har angst/har en annen sårbarhet er det stor fare for å stå helt utenfor et sosialt liv, siden det sosiale i Norge krever at du fremstår attraktiv nok til at enkeltpersoner vil investere i å utvikle et en-til-en-vennskap med deg. Vi har ikke en god kultur for mer lavterskelkontakt eller vennskap som ikke har form av bestevennskap, dessverre. 1
AnonymBruker Skrevet 27. august #6 Skrevet 27. august Venner og venner, fru Blom. Er nok mer bekjente enn venner…. Anonymkode: 5924d...b3a 2
AnonymBruker Skrevet 27. august #7 Skrevet 27. august Nja. Når jeg var i kriminelle ungdoms miljøer var vi kun sammen for «festens» skyld. Alle var jo såpass traumatiserte og skada så å kalle dem venner går jo ikke helt. De var ikke akkurat noen du kunne få hjelp til ting med, eller snakke med, eller så enkelt som å faktisk finne på noe normalt med - som kino eller resturang besøk. Pengene gikk til fyll og drugs. når jeg ble religiøs som du kaller det blir jeg kontaktet av folk stadig vekk fra menigheter uten at jeg trenger å ta initiativ, jeg trenger ikke å gå fast noe sted, det er alltid noen som vil høre hvordan det går med deg, om du vil være med på arrangementer, eller inviterer deg hjem på grilling, filmkvelder osv. trenger ikke lenger aktivt søke venner fordi så lenge de har møtt deg et par ganger så er du blitt vennen dems. ( kommer jo såkalt helt an på hvilke religiøs gruppe det er snakk om). I mitt tilfelle er det luthersk frikirke sammenheng, og mer lavkirkelige. Har ikke noe god erfaring med katolisismen, den norske kirke, pinsevenner og karismatikere. Anonymkode: 20caa...898 1
AnonymBruker Skrevet 27. august #8 Skrevet 27. august Det er en god observasjon. Jeg vil strekke den litt til. Krigsforbrytere og fascister i tillegg til nynazister har til og med fanatiske tilhengere og venner som vil omtrent gå i døden for dem. Så det er en helt syk verden vi lever i. Mens en del folk som har falt fra i livet økonomisk og sosialt, men aldri gjort noen vondt, er ekstremt ensomme, lider og dør altfor tidlig. Mens krigsforbrytere i diverse land hylles, de får familie og barn, osv. Sjuke greier. Anonymkode: bd5a6...cb5 2 2
AnonymBruker Skrevet 27. august #9 Skrevet 27. august Religiøs person her, lite venner. Er på hils med andre i lokalsamfunnet, men ingen av dem har nummert mitt eller jeg har deres. Anonymkode: d851f...154
enkefru Skrevet 27. august #10 Skrevet 27. august Det er vel mer nettverks-kontakter og bekjente enn venner... i alle de nevnte miljøene. Det gavner en å ha mange kontakter.
AnonymBruker Skrevet 27. august #11 Skrevet 27. august piggrokken skrev (3 timer siden): Støtter denne. Var alkoholiker i mange år, men ingen av de jeg hang med var venner. Vi hang sammen fordi vi hadde interessen av å drikke, men dolket hverandre i ryggen da det var til fordel for oss. Det er enda mer ekstremt blandt narkomane. Nå er jeg religiøs, og kanskje verdens største klisjé. Men kjærligheten jeg føler blant mine VENNER i kirken er noe helt annen enn de jeg opplevde i de dårlige årene. Ja, vi har en felles interesse, men den er ikke [i mine øyne] negativ. Tror du de ville vært like gode venner for deg om du ble ateist eller muslim? Gratulerer med tilfriskningen ☺️ Anonymkode: 7c62e...f62
Tvist Skrevet 27. august #12 Skrevet 27. august Når det gjelder de religiøse, er det vel sikkert det samme der som i andre fritidsklubber/idrettslag. Man får kanskje noen nære venner, men de fleste er folk man blir godt kjent med over tid, og ønsker alt godt, men som ikke er noen man pleier nær kontakt med uten når man pleier felles interesser.
AnonymBruker Skrevet 27. august #13 Skrevet 27. august AnonymBruker skrev (6 timer siden): Av de jeg kjenner merker jeg at disse har alltid en stor krets med venner. Mye mer enn de jeg kjenner som ikke driver med slikt. Anonymkode: 6a604...766 Religiøse fordi de har sin gjeng/sekt/menighet alt ettersom der de tror på det samme. Kriminelle og rusmisbrukere har mange "bekjente", ikke venner. De trenger være mange for å ha kontakter å drive med sitt.... Anonymkode: 327f8...3d3 1
AnonymBruker Skrevet 27. august #14 Skrevet 27. august AnonymBruker skrev (9 timer siden): Av de jeg kjenner merker jeg at disse har alltid en stor krets med venner. Mye mer enn de jeg kjenner som ikke driver med slikt. Anonymkode: 6a604...766 De eneste som har flere venner enn «folk i menigheta» må være de som selger HerbaLife-produkter 🤭 Anonymkode: 16154...050
piggrokken Skrevet 28. august #15 Skrevet 28. august AnonymBruker skrev (15 timer siden): Tror du de ville vært like gode venner for deg om du ble ateist eller muslim? Gratulerer med tilfriskningen ☺️ Anonymkode: 7c62e...f62 Antageligvis ikke, men da hadde jeg aldri kommet i kontakt med de på samme måte som jeg har gjort. Mange sterke bånd i andre trossamfunn også. Sammen blir vi sterkere fordi vi lever for noe større, sammen går vi felles mot de kjipe utfordringene i livet og sammen opplever vi en kjærlighet for våre medmennesker. Sånn er det nok i alle slike samfunn og tror det var noe sånt våre forfedre gikk rundt på jorden i stammesamfunn før vi slo oss ned og lagde byer følte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå