Hvorfor får man som oftest tilbud om kriseteam når det er noe "offisielt" som skjer, men ikke når det skjer privat?

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Døde han uventet og brått? Hvor gammel var han?

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

Ja. Han var 57.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min lillebror døde da min far rygget over han i garasjen, og vi fikk ikke tilbud om noe som helst.

Dette er 30 år siden, så jeg vet ikke hva som eksisterte da av hjelpetilbud.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

Så sykt mange du personlig kjenner som har dødd eller skadet seg som ikke har fått tilbud om hjelp

Anonymkode: 40324...d5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter at broren min døde for ett par år siden, så var i alle fall moren min i kontakt med fastlegen sin ved det lokale lege-kontoret. 

Via fastlegen fikk moren min snakke med psykolog eller noe, som var ansatt gjennom helsevesenet i kommunen hun bodde i. Så ressursene finnes nok der, men folk er jo nødt til å vise at dem faktisk har behov for dette. 

Anonymkode: 8baff...aec

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å miste sin partner i kreft er virkelig en krise. Man tror man kan forberede seg på det, men når dagen kommer og mannen man har levd med i årevis, klippen i livet, dør, er det som om livet tar slutt for den som står tilbake også. Hele verden raser sammen og samtidig skal man ivareta barna (i mitt tilfelle tre barn mellom 5 og 16) som opplever det utenkelige: at selveste, elskede pappa er borte for alltid.

 Vi fikk ingen tilbud om samtale eller oppfølging (men vi fikset det selv)

Anonymkode: 9a28e...6af

Mange tenker faktisk at når en partner dør av sykdom, som i mitt tilfelle var kreft og han var ikke 50 år engang, så er det livets gang.

Det blir veldig tomt i livet når den man deler absolutt alt med er borte, og man må ordne opp i alt mens man er traumatisert.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så sykt mange du personlig kjenner som har dødd eller skadet seg som ikke har fått tilbud om hjelp

Anonymkode: 40324...d5c

Ikke sykt mange, men de jeg vet om bodde i en bygd/ samme kommune, og der var det sikkert ikke noe tilbud opprettet.

Jeg bor i en by og fikk ikke noe tilbud, men det er pga ressursmangel.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg leser ofte om et drap/ påkjørsel som resulterer i at den ene føreren omkommer, eller et ras/flom i en bygd, og kommunen oppretter et kriseteam. 

Når det skjer noe tragisk privat hos noen, feks at et lite barn blir påkjørt og dør av traktoren til faren, at man mister sin partner til kreft eller at partner dør plutselig på jobb som følge av at hovedpulsåren sprekker, eller at en person faller ned i sin egen silo på gården og blir slått ihjel-da får man ikke tilbud om kriseteam.

Hvorfor er det slik?

De eksemplene jeg ramset opp når det gjelder ting som skjer privat hos folk, er ting jeg og andre jeg kjenner har opplevd, og det har vært null oppfølging fra kriseteam/fastlege.

En kollega fortalte meg at hun og datteren fikk tilbud om å snakke med kriseteam, etter at de tilfeldigvis kom gående forbi en ulykke der en motorsyklist hadde kræsjet og var død.

De sto 10 meter unna ulykkesstedet og kjente ikke de involverte parter og hadde ikke sett ulykken, så de takket nei.

 

Anonymkode: c34b5...f17

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min bonusdatter mistet sin far til kreft tidligere i år, hun er 14 år og har ikke fått tilbud om noe kriseteam (ikke jeg heller

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Søsteren til en venninne opplevde at mannen døde på jobb på grunn av hovedpulsåren som sprakk.

Der kom det en politimann på døren og ga beskjed om dödsfallet, men hun /barna har ikke fått noe tilbud om noe i kriseteam.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min lillebror døde da min far rygget over han i garasjen, og vi fikk ikke tilbud om noe som helst.

Dette er 30 år siden, så jeg vet ikke hva som eksisterte da av hjelpetilbud.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

Beklager å måtte si det men underveis tråden mistet du troverdigheten hos meg

Anonymkode: fc2c7...58f

[AnonymBruker]

Min mann begikk selvmord, som lyn fra klar himmel, uten psykisk sykdom i forkant, for noen år tilbake, og det var ingen krisetilbud til barna i barneskolealder eller meg, for den saks skyld. Vi fikk riktignok tilbud om sorggruppe, og gikk der én gang. Men det var så ulike typer sorg, noen hadde mistet en far i kreft for tre år siden, noen andre mistet barn i fødsel, osv osv. Det ble mest retraumatiserende å fortelle vår historie, det var så annerledes enn andres sorg, deres sorg var selvfølgelig like «ille» som vår, men annerledes. Vi var på det tidspunltet fremdeles i akutt sjokk og krise. Dette var i Oslo.

Anonymkode: ba2ec...83b

[AnonymBruker]

Kriseteam blir ofte involvert når det skjer noe brått og uventet. 

Selv om dere opplever dødsfallet som krise, så var det ikke brått. Ja, noen måneder er kort tid, men det er ikke brått. 

Men jeg synes det er rart at dere ikke har vært i kontakt med en kreftkoordinator?  Kreftforeningen har også flere tilbud for pårørende, og også spesielt rettet mot barn. Fikk dere aldri noe informasjon om Kreftforeningen mens han var syk? Og at ikke noen lærere eller andre på skolen har sett behovet hos jenta? 

Anonymkode: c2e60...574

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Mange tenker faktisk at når en partner dør av sykdom, som i mitt tilfelle var kreft og han var ikke 50 år engang, så er det livets gang.

Det blir veldig tomt i livet når den man deler absolutt alt med er borte, og man må ordne opp i alt mens man er traumatisert.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

Det betyr ikke at et kriseteam er passende i situasjonen. Kriseteam er ikke for etterlatte etter kreft, virkelig ikke.

Anonymkode: 6649f...4e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

 

Beklager å måtte si det men underveis tråden mistet du troverdigheten hos meg

Anonymkode: fc2c7...58f

Jeg har mistet  flere som har stått meg nær og det er nok ikke så vanlig, men jeg lyver ikke om det.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[veronica<3]

Da min bror på 32 falt om på jobb (barneskole) og døde fikk både vi som familie, og barna som var vitne til alt, tilbud om kriseteam. De var på plass allerede før han ble erklært død, og sto klare til å ta oss i mot med en gang. Vi hadde også mulighet til samtaler med dem når vi ønsket det. 
 

Det skal sies at vi fikk telefon om at han hadde falt om, så vi dro til stedet før de sluttet med livreddende førstehjelp. 

Endret 27. august av veronica<3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det handler ikke om at de pårørende / etterlatte ikke vil ta imot hjelp, men at de ikke får tilbud om hjelp og heller ikke vet at de har rett på å få noe hjelp.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

Bor folk under en stein i dag, og ikke følger med på omgivelsene og tilbudene man har der man bor? De fleste kommuner har et kriseteam. All informasjon ligger på kommunen sine sider.

Anonymkode: a19aa...054

[AnonymBruker]

Kriseteam i kommuner er som regel satt sammen av ansatte i forskjellige tjenester. Dvs at de jobber til vanlig i feks helse i kommunen. 

Teamet brukes til ekstraordinære kriser. Som etterlatte selvmord og ulykker. Og mye av jobben består av å kartlegge OM det er behov for hjelp og hjelpe personen/e videre i systemet. 

Kriseteamet skal ikke håndtere Dødsfall etter kreft feks, det finnes det andre tilbud til. 

Det er dessuten ikke slik at samtaler med profesjonelle er nødvendig eller bra alltid. Sorgreaksjoner må ikke sykeliggjøres.

Anonymkode: 9b4d4...c86

[AnonymBruker]

Jeg har ikke pløyd igjennom hele tråden. Kanskje dette er en avsporing men.

Etter dramatiske dødsfall som får mediaoppmerksomhet leser jeg at kirken åpner dørene for de sørgende.  Er det en vurdering kirken gjør fordi dødsfallet var dramatisk? Vil de også åpne dørene om en klassekamerat dør av kreft? Må de sørgende da be særskilt om dette? Hvordan funker det?

Anonymkode: 32cfc...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg leser ofte om et drap/ påkjørsel som resulterer i at den ene føreren omkommer, eller et ras/flom i en bygd, og kommunen oppretter et kriseteam. 

Når det skjer noe tragisk privat hos noen, feks at et lite barn blir påkjørt og dør av traktoren til faren, at man mister sin partner til kreft eller at partner dør plutselig på jobb som følge av at hovedpulsåren sprekker, eller at en person faller ned i sin egen silo på gården og blir slått ihjel-da får man ikke tilbud om kriseteam.

Hvorfor er det slik?

De eksemplene jeg ramset opp når det gjelder ting som skjer privat hos folk, er ting jeg og andre jeg kjenner har opplevd, og det har vært null oppfølging fra kriseteam/fastlege.

En kollega fortalte meg at hun og datteren fikk tilbud om å snakke med kriseteam, etter at de tilfeldigvis kom gående forbi en ulykke der en motorsyklist hadde kræsjet og var død.

De sto 10 meter unna ulykkesstedet og kjente ikke de involverte parter og hadde ikke sett ulykken, så de takket nei.

 

Anonymkode: c34b5...f17

Man får tilbud da også. men det kommer ikke i media. Kriseteam tilbys feks ved selvmord, brå/plutselig død. 

Anonymkode: a45a0...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man får tilbud da også. men det kommer ikke i media. Kriseteam tilbys feks ved selvmord, brå/plutselig død. 

Anonymkode: a45a0...c9d

Man får ikke hjelp av kriseteam ved plutselig dødsfall ihvertfall.

Ved en kreftsykdom kan man ta kontakt med kreftkoordinator i kommunen, og få hjelp den veien. Det eneste er at når personen med kreft er død, og man virkelig trenger noen å snakke med som etterlatt, så er kreftkoordinatoren ute av bildet.

Da jeg mistet mannen min altfor tidlig, fikk jeg tilbud om å delta i sorggruppe via presten. Det er den beste hjelpen jeg har fått. Dessverre finnes ikke et slikt tilbud overalt. 

Anonymkode: e3620...6b0

[AnonymBruker]

Det gjør han. Her fikk vi besøk av kriseteam samme dag en nær relasjon tok livet sitt. 

Anonymkode: 0e0fb...121

[AnonymBruker]

*man ikke han 

Anonymkode: 0e0fb...121

[AnonymBruker]

Vi fikk ikke tilbud om noe som helst hjelp da ungt søsken døde i selvmord. Hverken vi søsken, foreldrene eller nærmeste venner. Kun noen år siden. Men om det skjer ulykker så er kommunens kriseteam parat raskt. Så her er det akkurat slik du innledningsvis skriver TS.

Anonymkode: 09a3d...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du får jo støtte, du må bare oppsøke det på egen hånd

Anonymkode: 2a3df...7c9

Det gjelder nok for enkelte, men for andre er det ingen hjelp å få. Jeg snakker av erfaring.

Dessuten skal det vel noe til å klare å manøvrere i bråkrat og komme igjennom til hjelp før etter lang tid. Krisehjelp er liksom ment å dekke tidsgapet mellom det som skjer og hjelpa man kan få via andre kanaler

 

Anonymkode: 17723...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

 

 

Beklager å måtte si det men underveis tråden mistet du troverdigheten hos meg

Anonymkode: fc2c7...58f

Hvorfor det? Jeg har også mistet et mindreårig søsken i en ulykke og mistet en ektefelle brått på grunn av sykdom. Fikk ingen hjelp i det hele tatt i noen av tilfellene.

I tillegg kjenner jeg personlig til kanskje 40 familier som har opplevd at en nær dem døde brått i ulykker, sykdom eller selvmord eller som har vært tilstede ved større tragedier som Utøya eller leirskred. Vet at flere av dem ikke har fått tilbud om hjelp og at noen har fått det. Flertallet vet jeg ikke om fikk tilbud om hjelp. 

Men poenget mitt var: hvis du synes å oppleve to brå dødsfall i livet og kjenne til ett til er så mye at du nekter å tro det, har du levd et svært skjermet liv. 

Anonymkode: 17723...aa0