Hvorfor får man som oftest tilbud om kriseteam når det er noe "offisielt" som skjer, men ikke når det skjer privat?

[AnonymBruker]

Jeg leser ofte om et drap/ påkjørsel som resulterer i at den ene føreren omkommer, eller et ras/flom i en bygd, og kommunen oppretter et kriseteam. 

Når det skjer noe tragisk privat hos noen, feks at et lite barn blir påkjørt og dør av traktoren til faren, at man mister sin partner til kreft eller at partner dør plutselig på jobb som følge av at hovedpulsåren sprekker, eller at en person faller ned i sin egen silo på gården og blir slått ihjel-da får man ikke tilbud om kriseteam.

Hvorfor er det slik?

De eksemplene jeg ramset opp når det gjelder ting som skjer privat hos folk, er ting jeg og andre jeg kjenner har opplevd, og det har vært null oppfølging fra kriseteam/fastlege.

En kollega fortalte meg at hun og datteren fikk tilbud om å snakke med kriseteam, etter at de tilfeldigvis kom gående forbi en ulykke der en motorsyklist hadde kræsjet og var død.

De sto 10 meter unna ulykkesstedet og kjente ikke de involverte parter og hadde ikke sett ulykken, så de takket nei.

 

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

Du får jo støtte, du må bare oppsøke det på egen hånd

Anonymkode: 2a3df...7c9

[AnonymBruker]

Til syvende og sist er det ikke uendelig med ressurser i samfunnet, 

Anonymkode: a634c...e02

[AnonymBruker]

Det du skriver, stemmer rett og slett ikke. Min partner som var 16 mistet en forelder til sykdom, kriseteam ble automatisk koblet inn

Anonymkode: 70d50...dbb

[AnonymBruker]

Tilfeldigvis mistet min sønn på 17 sin kjæreste i selvmord samme uke som en 19 åring ble skadet og døde i en alpintulykke i samme område. Forskjellen på oppfølging var enorm. 

Vi måtte nesten klore på dørene til kommunen for å få sønnen vår inn på rask psykisk helsehjelp, mens kriseteamet var ute i media og solte seg i glansen over hvor godt de tok vare på områdets tenåringer som var preget av ulykken. 

 

 

Anonymkode: b8818...cac

[AnonymBruker]

Jeg har erfart at krisehjelp er veldig tilgjengelig ved private kriser. Min bror tok selvmord og oppfølgingen var både rask, effektiv og samarbeidet sømløst over fylkesgrensene. Alle nære familiemedlemmer fikk informasjon om hjelpetilbud både lokalt og nasjonalt, kontaktperson lokalt og oppfølging over minst en mnd. Altså ble alle kontaktet mer enn bare en gang. Første tilbud om hjelp kom 1-2 dager etter selvmordet.

Relativt likt var det da jeg som barn mista faren min til hjerteinfarkt brått og uventa. Hjelp ble tilbudt. Men man kan jo ikke kreve at folk tar imot og folk skjønner ikke alltid selv at de trenger hjelpen.

Anonymkode: 1f86e...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du får jo støtte, du må bare oppsøke det på egen hånd

Anonymkode: 2a3df...7c9

Men da hadde det jo vært greit å vite hvilken støtte man kunne få, for det er det ingen som opplyser om

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det du skriver, stemmer rett og slett ikke. Min partner som var 16 mistet en forelder til sykdom, kriseteam ble automatisk koblet inn

Anonymkode: 70d50...dbb

Min bonusdatter mistet sin far til kreft tidligere i år, hun er 14 år og har ikke fått tilbud om noe kriseteam (ikke jeg heller

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har erfart at krisehjelp er veldig tilgjengelig ved private kriser. Min bror tok selvmord og oppfølgingen var både rask, effektiv og samarbeidet sømløst over fylkesgrensene. Alle nære familiemedlemmer fikk informasjon om hjelpetilbud både lokalt og nasjonalt, kontaktperson lokalt og oppfølging over minst en mnd. Altså ble alle kontaktet mer enn bare en gang. Første tilbud om hjelp kom 1-2 dager etter selvmordet.

Relativt likt var det da jeg som barn mista faren min til hjerteinfarkt brått og uventa. Hjelp ble tilbudt. Men man kan jo ikke kreve at folk tar imot og folk skjønner ikke alltid selv at de trenger hjelpen.

Anonymkode: 1f86e...b37

Det handler ikke om at de pårørende / etterlatte ikke vil ta imot hjelp, men at de ikke får tilbud om hjelp og heller ikke vet at de har rett på å få noe hjelp.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det du skriver, stemmer rett og slett ikke. Min partner som var 16 mistet en forelder til sykdom, kriseteam ble automatisk koblet inn

Anonymkode: 70d50...dbb

Da er det forskjell fra kommune til kommune. Jeg hadde en traumatisk opplevelse da en i nær familie døde plutselig. Fikk ingen tilbud. Jeg måtte gå på en smell og søke hjelp selv et par uker etterpå. 

Ikke ts

Anonymkode: afe6b...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det handler ikke om at de pårørende / etterlatte ikke vil ta imot hjelp, men at de ikke får tilbud om hjelp og heller ikke vet at de har rett på å få noe hjelp.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

Men jeg skiver jo at vi fikk tilbud om hjelp. Du bare ignorerte den biten om to ulike hebdelser mange år fra hverandre der hjelp ble gitt?

Det høres ut som at det har svikta hos dere at hjelpen ikke ble gitt for normalt giees den altså og spesielt der det er mindreårige involvert. Ved kreft er det ennå mer normalen, der får stort sett pårørende tilbud om hjelp fra teamet som er påkobla den med kreft. Jeg har fått tilbud om hjelp ved tre ulike krefttilfeller også, bare ett av de var med uhelbredelig kreft og hun som hadde kreft var over 70. Hjelpen der var mer her er resurser som finnes i en brosjyre om pårørende til kreft men det er altså et tilbud om hjelp. Dere rundt 14åringen burde jo ta tak også, dere er faktisk hennes resurspersoner og vet jo at hjelp er normalt.

Anonymkode: 1f86e...b37

[AnonymBruker]

Fordi det tar seg bedre ut i media

Anonymkode: 55a88...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Min bonusdatter mistet sin far til kreft tidligere i år, hun er 14 år og har ikke fått tilbud om noe kriseteam (ikke jeg heller

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

Spurte du om det på sykehuset da?

Anonymkode: 5dec8...f94

[AnonymBruker]

Erfaringen er vel at kriseteam er mer ved plutselige og akutte hendelser. Ikke langvarig sykdom.

Men man har jo hjelp. Er selv partner hos en med langvarig kreftsykdom som ikke vil bli frisk, og både jeg og barnet vårt har tilbud om samtale fra sykehuset, man har også vardesenteret og fastlege. Kommunen har også mange tilbud til pårørende. Personlig har jeg også fått offentlig psykolog som jeg kan snakke med. Så tilbudene er der, men man må bare være mer aktiv i sin egen sak. Tilbudet er ikke oppsøkende sånn som ved akutte situasjoner.

Anonymkode: d2347...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men jeg skiver jo at vi fikk tilbud om hjelp. Du bare ignorerte den biten om to ulike hebdelser mange år fra hverandre der hjelp ble gitt?

Det høres ut som at det har svikta hos dere at hjelpen ikke ble gitt for normalt giees den altså og spesielt der det er mindreårige involvert. Ved kreft er det ennå mer normalen, der får stort sett pårørende tilbud om hjelp fra teamet som er påkobla den med kreft. Jeg har fått tilbud om hjelp ved tre ulike krefttilfeller også, bare ett av de var med uhelbredelig kreft og hun som hadde kreft var over 70. Hjelpen der var mer her er resurser som finnes i en brosjyre om pårørende til kreft men det er altså et tilbud om hjelp. Dere rundt 14åringen burde jo ta tak også, dere er faktisk hennes resurspersoner og vet jo at hjelp er normalt.

Anonymkode: 1f86e...b37

Min bonusdatter fikk tilbud om én times samtale etter at faren hennes var død, men da var jenta i sjokk og hadde ikke lyst å snakke med et fremmed menneske, og utover det har det ikke vært noe tilbud.

Jeg maste meg til én times samtale med psykolog på palliativ avdeling, og han sa at jeg trengte mer oppfølging, men han kunne ikke gi meg mer og sa også at jeg ikke kom til å få time på DPS, så jeg måtte gå privat.

Her hvor jeg bor er det kun kurs om sorg i kommunens regi, ikke noe samtale hjelp som lavterskel tilbud.

Det er lettere å få tilbud om hjelp selv, enn å søke hjelp når man er helt ute av balanse

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

Da eksen kollapset og døde, troppet kommunens kriseteam opp hjemme hos oss samme kveld.

Anonymkode: 5dec8...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Erfaringen er vel at kriseteam er mer ved plutselige og akutte hendelser. Ikke langvarig sykdom.

Men man har jo hjelp. Er selv partner hos en med langvarig kreftsykdom som ikke vil bli frisk, og både jeg og barnet vårt har tilbud om samtale fra sykehuset, man har også vardesenteret og fastlege. Kommunen har også mange tilbud til pårørende. Personlig har jeg også fått offentlig psykolog som jeg kan snakke med. Så tilbudene er der, men man må bare være mer aktiv i sin egen sak. Tilbudet er ikke oppsøkende sånn som ved akutte situasjoner.

Anonymkode: d2347...ca2

Min partner var allerede i stadie 4 da han fikk kreftdiagnosen, og fikk kun måneder igjen å leve.

Hverken jeg, han eller hans datter fikk noe som helst tilbud om samtalehjelp fordi sykehuset hadde ikke psykolog og sykehuspresten var sykemeldt, men de hadde en sexolog vi kunne få snakke med, så det hadde de ressurser til.

Jeg og han hadde to timer på Vardesenteret til samtale hos samlivsterapeut, og kreftkoordinatoren var til stede kun de første månedene etter at han fikk diagnosen.

Offentlig psykolog er det helt umulig å få her, og sorg som grunn til å søke om psykolog blir ikke godtatt.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da eksen kollapset og døde, troppet kommunens kriseteam opp hjemme hos oss samme kveld.

Anonymkode: 5dec8...f94

Søsteren til en venninne opplevde at mannen døde på jobb på grunn av hovedpulsåren som sprakk.

Der kom det en politimann på døren og ga beskjed om dödsfallet, men hun /barna har ikke fått noe tilbud om noe i kriseteam.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17

[AnonymBruker]

Ikke samme erfaring. Min far omkom i en ulykke på gården og da fikk vi tilbud om kriseteam etter et par timer. De kom hjem til oss om natta og vi fikk prate litt med de og politiet. Så fikk vi kontaktinfo og beskjed om at vi bare kunne ringe når som helst om vi trengte å prate med noen.

Men det er kanskje ulik praksis i ulike kommuner?

Anonymkode: 8dc01...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke samme erfaring. Min far omkom i en ulykke på gården og da fikk vi tilbud om kriseteam etter et par timer. De kom hjem til oss om natta og vi fikk prate litt med de og politiet. Så fikk vi kontaktinfo og beskjed om at vi bare kunne ringe når som helst om vi trengte å prate med noen.

Men det er kanskje ulik praksis i ulike kommuner?

Anonymkode: 8dc01...cac

Min lillebror døde da min far rygget over han i garasjen, og vi fikk ikke tilbud om noe som helst.

Dette er 30 år siden, så jeg vet ikke hva som eksisterte da av hjelpetilbud.

Ts

Anonymkode: c34b5...f17