Hvordan taklet dine foreldre å bli pensjonister eller eldre? Hvordan tror du at du takler det?

[AnonymBruker]

Mine tok det ikke bra. De siste årene følte de seg utenfor på jobben, og etter penjsonstiden følte de seg mer meningsløse .Samfunnet er liksom skapt for de unge. Man må kunne henge med, ellers så ser yngre ned på deg-

Anonymkode: 4afa0...47b

[enkefru]

Mine taklet det veldig bra... Pappa hadde en glidende overgang og pensjonerte seg (fullt) sent, da nøt han fri og ro, mens mamma var travelt opptatt med venner, reising og hobbyer da hun pensjonerte seg (de var skilt). Selv gleder jeg meg... kunne nok pensjonert meg i morgen om jeg hadde hatt råd til det 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 8.06):

Samfunnet er liksom skapt for de unge.

Anonymkode: 4afa0...47b

Samfunnet er skapt for de som ikke klarer å komme seg inn på boligmarkedet før de nærmer seg 30?

Anonymkode: 7748a...d9c

[AnonymBruker]

Veldig bra. De hadde en klar og langsiktig plan. Og gikk av samtidig. Med svigers ventet ene på andre, det var nok mer krevende, men når begge var ute så fant de sin rutine. 

Akkurat nå ser jeg ikke for meg å stå utenfor arbeidslivet, jeg elsker å ha det som en del av min hverdag. Men jeg og mannen sparer for å ha fleksibilitet til å gå av tidlig, og sammen, og kjøpe leilighet i utlandet. 

Anonymkode: bba27...bbc

[AnonymBruker]

Mamma gikk av med pensjon tidlig. Så hun var pensjonist noen år før min far gikk av. Hun elsket det. Stor koste seg. Hun er veldig ekstrovert. Så hun har mange venner. Og er super sosial. Så hun fylte opp dagene sine. Hadde en del hobbyer å. Så gikk kjempe bra. Så når pappa ble pensjonist så ble det en overgang. Tok litt tid før dem fant en rutine som begge to likte. For han var litt einstøing og ikke hadde så mye hobbyer. Men begge to var veldig glad i å bli pensjonister ja. De fleste eldre jeg har snakka med elsket å bli pensjonister. Noen få som sier det ble så sjokk for at dem ikke følte noen trengte dem lenger. Så da oppfordret jeg dem til å drive med frivillighetsarbeid. Så da føler man seg nyttig igjen. 

Anonymkode: 05e53...2bd

[AnonymBruker]

Min far gikk av en stund før min mor, jeg var bekymret fordi jobben var min fars hovedidentitet og min farfar fikk slag og havnet i rullestol to måneder etter han gikk av med pensjon. 

Min far har alltid vært en utendørs fyr og han er nå frivillig i DNT og er ute nesten hver dag. Bare brenner bål og går tur i skogen med mange andre pensjonister for å vedlikeholde hytter og stier. Han er så brun og blid, er i kjempegod form og har det så bra. 

Min mor har også oppfylt sin drøm om å bli fulltids kafegjest. 

De er kjempefine besteforeldre og jeg er så utrolig glad og takknemlig for at de har det så bra. 

Anonymkode: 8e146...209

[AnonymBruker]

De har spart og vært fornuftige, så nå som de er 73 reiser de mye, er på diverse kurs, trener og reiser landet rundt og besøker venner. Så de tar det veldig bra, og håper jeg får det sånn også. 
Men jeg er singel, så tror nok det blir mer ensomt for meg. Men prøver å spare så jeg får det romslig økonomisk, og har gode venner. 

Anonymkode: 06a56...faa

[AnonymBruker]

Veldig bra. Min far hadde det tøft på jobben de siste årene - det er vel snart 30 år siden han la opp. Han var ingeniør men nektet å lære seg data de siste årene, og det gjorde det nok at han følte seg litt utdatert. I tillegg gikk ikke bedriften særlig bra. Han var en del eldre enn mor, som jobbet lenge etter han gikk av. Dette var til fordel for begge, ved at han da f.eks. kunne lage middag og ordne mye i huset. Begge aktive innenfor diverse aktiviteter, som kor, pensjonsitforening, trim osv. Og ikke minst hagestell. Så de hadde mer enn nok å holde på med. De fikk også rimelig god råd etter at de ble pensjonister og reiste en del på ganske fine turer. 

Har en eldre fetter som gikk av et par år før tiden, bevisst, og han trives også svært godt. Er sosial og mye ute på byen i Oslo med konserter, venner etc - har også god økonomi. Tenker at jeg skal klare meg på samme måte - vil neppe ha god økonomi, men dager jeg f.eks. har ferie i egen by, langhelger etc nyter jeg som bare det. Har ikke mange venner, men en del bekjente, og tror jeg vil få små problemer med å slippe å jobbe. 

Slike nettsider som dette hjelper faktisk også en hel del - men skal unngå å bli sånn gammal gubbe som sitter på Facebook og sprer elendighet. 

Anonymkode: 6635b...712

[SPOCA]

Både mannens og mine foreldre nyter pensjonistlivet.

Tror det gav min mor ekstra ro. Hun ble ufør de siste årene etter en hjerteoperasjon, noe hun tok svært tungt. Hun elsket å jobbe, men kroppen sviktet. Uansett, det å bli pensjonist gjorde nok ar hun følte seg roligere, slippe å uroe seg over økonomi og diverse. Samme med pappa, som hadde en del økonomiske problemer (han var ikke smart økonomisk, i motsetning til min mor).

Uansett. Mine foreldre solgte huset, leier nå billig av meg og mannen, bor halve året på hytta og nyter det gode liv der. Mamma klarer endelig å være ganske aktiv. Å kjempe mot NAV tok mange krefter, nå kan de brukes på å ta vare på seg selv. Hun kan jobbe litt frivillig, besøke venninner osv. Pappa nyter å slappe av og ikke uroe seg over økonomi. Har aldri sett han så frisk noen gang. Tror han har gått ned 40 kg av å bli pensjonist.

Mine svigerforeldre nyter også det gode liv med å reise mye og oppleve verden. 

[tirben]

Min far døde få år etter han ble pensjonist, mens min mor etter en tid valgte å flytte fra hjemstedet og til Oslo hvor vi barna bodde. Der var hun flink til å aktivisere seg selv ved å melde seg inn i pensjonistforeninger og delta i forskjellige aktiviteter og turer. 

Jeg gruer meg til å bli pensjonist.  Føler mye av min identitet ligger i jobben min,  og min sosiale tilhørighet er sammen med mine kolleger.  Planlegger derfor å jobbe så lenge jeg kan.  Er 65 år nå,  men håper jeg kan jobbe til 70 i hvertfall.  Mannen min er allerede pensjonist,  og han er "flink" til å aktivisere seg med friluftsaktiviteter,  men jeg har ikke sammenfallende interesser. 

Noe av det som er fint med å jobbe,  er at man kan se fram mot helg,  glede seg til ferie osv, men det vil jo falle bort når man har fri hele tiden.  

[Flintis]

Min far hadde endel hverv knyttet til jobben og det ble litt brått slutt på dette. 

De har vel ok pensjon og bor billig. Har blitt litt skrøpelige med åra, men styrer på med hage og litt turer, mest buss. Er på hytta også og besøker min søster.

Selv blir jeg minstepesjonist og hvordan det blir med bolig er nå litt uvisst i skrivende stund. 

Håper på at jeg kan bo landlig, med tv og internett.

Hadde vært fint om livet hadde gått mer på skinner.

[AnonymBruker]

Men premisset «samfunnet er for de unge» er galt. Konserter, foredrag, forestillinger etc er alle fulle av pensjonister. Eldre svermer på kjøpesentre på dagtid. De drifter egne grupper i dnt. De har egne kafeer, faste møteplasser - alt lett tilgjengelig og annonsert. 

Min lokale kafé har 10-gruppen og 12-gruppen, der faste eldre hver eneste dag samles den som kan. De har egne fjellturer i området tilnærmet daglig uka gjennom. «Eldre» er mange, ts, og de har mye tid. De har - til sammen - mer enn nok tid og øvrige ressurser til å drifte et tilbud av et omfang ingen annen aldersgruppe (ungdom inkludert) har gående. Og det aller, aller meste av det er gratis.

Bare her lokalt kan du delta på ferdig arrangerte, gratis, «greier» 2-3 ganger per dag, året gjennom. Trimgruppe, fjellgruppe, gapahuk-treff, rullator-tilrettelagte gåturer, treff i byparken, bibliotek-arrangement på dagtid (diktlesing, felles-lesing, høytlesing, strikkegruppe etc..)… Til og med på julaften har lokale krefter stablet på beina hele 3 faste arrangement, dagen og kvelden gjennom, om den eldre (eller andre) ikke har familie.

Og tar du med det som ikke er gratis? Turer verden over ferdig organisert, lokale foredrag, hotellweekend bare for eldre, egne eldre-boligkompleks med treningsrom og vaktmester der man går innendørs fra bil til sofaen og noen tar helgevasken for deg så du kan bruke tid på hobbyene dine.

Eldre er en pengesterk gruppe. Det har næringslivet for lengst funnet ut. Bransjen strutter av vitalitet på «eldre-tilbud» (og det kommer oss øvrige til gode).

Min far spiser ute med venner flere ganger i uka, han deltar i frivillig arbeid, han arrangerer tilbud for andre eldre innen sin hobby (som han elsker fortelle om, så løsningen er vinn-vinn for alle parter), han er tilnærmet fast inventar på den lokale puben, han passer hunder og - herjer på. 70-årene kler han. Er det et tiår også preget av helse som av og til svikter? Ja. Men det må man bare leve rundt. Svikte kan den jo også når du er 25.

Anonymkode: b65dc...91c

[AnonymBruker]

Min mor har vært ufør i mange år og bærer preg av det. Min far har vært pensjonist i 10 år nå og koser seg med det. Er aktiv og sosial. Sliter med depresjon om høsten, men får hjelp med det. Synes de har blitt gamle og spesielt min mor har blitt gammel, enda hun bare er i 60 årene. Hun oppfører seg som hun er 80+ og det irriterer meg. Hun har hatt problemer med alkohol i mange år, så er nok der det ligger.

Anonymkode: 9f41a...840

[AnonymBruker]

Min far hadde en lang karriere bak seg som travel forretningsadvokat. Han pensjonerte seg da han fylte 66, og har etter det aldri skjenket jobben eller jussen en tanke. Han lar seg ikke stresse av tidens ungdoms-og aktivitetsideal, er opptatt av filosofi, vitenskap, kunst og litteratur, går turer i skog og mark. Han nyter alderdommen i sitt eget tempo, og føler intet behov for å oppfylle andre folks forventninger om at han skal leve et hyperaktivt pensjonistliv med døden i hælene.. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som er så avslappet og harmonisk som ham:)

Anonymkode: c3c90...bb3

[AnonymBruker]

Vil påstå at de tok det veldig bra.

Hele 2020 ble et veldig annerledes år, for alle. 

De var «sist ut» av alle sine venner, jevnaldrende familie og kollegaer. 
 

Det var verre med andre.

Flere pådro seg depresjon og en del fysiske helseplager, som ikke ble noe bedre av inaktivitet og mindre sosial kontakt. 😕

Anonymkode: 95409...bc4

[AnonymBruker]

Mine har taklet det kjempebra. Pappa fikk til og med lov til å gå av litt før da de måtte nedbemanne. Han fikk 80% lønn de årene. Mamma pensjonerte seg noen få år senere. De er masse ute på tur, både i utland og innland. Besøker slekt og familie. Drar på teaterforestillinger, konserter. Mamma er leder i to forskjellige frivillige organisasjoner, pappa er med i en gruppe som holder på med ølbrygging. Begge driver med hobby hjemme. De er mye på besøk til oss, barna sine, og vi er også mye på besøk hos dem. 

De er ganske friske begge to, så det hjelper jo en del.

Ser frem til å bli pensjonist selv. Det er lenge til, men foreløpig tenker jeg at jeg kunne likt å studere faktisk. Og ta eksamener. Det kan også godt hende jeg kommer til å game mye, da jeg alltid har vært en gamer. Men med små barn har jeg ikke tid nå. Jeg liker å drive med håndarbeid og vil nok fortsette med det. Kanskje bli med i Husfliden eller noe sånt. Eventuelt jobbe frivillig et eller annet sted. Reise en del, kanskje skaffe oss campingbil. 

Anonymkode: d4567...4bf

[AnonymBruker]

Er jeg den eneste som har foreldre som ikke har taklet det bra? De er mer asosial og gjør lite, og da tenker jeg på asosial av den negative sorten hvor de har meldt seg helt ut av fritidsinteresser og går rundt sure 

Anonymkode: 1f5d7...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 11.11):

Men premisset «samfunnet er for de unge» er galt. Konserter, foredrag, forestillinger etc er alle fulle av pensjonister. Eldre svermer på kjøpesentre på dagtid. De drifter egne grupper i dnt. De har egne kafeer, faste møteplasser - alt lett tilgjengelig og annonsert. 

Min lokale kafé har 10-gruppen og 12-gruppen, der faste eldre hver eneste dag samles den som kan. De har egne fjellturer i området tilnærmet daglig uka gjennom. «Eldre» er mange, ts, og de har mye tid. De har - til sammen - mer enn nok tid og øvrige ressurser til å drifte et tilbud av et omfang ingen annen aldersgruppe (ungdom inkludert) har gående. Og det aller, aller meste av det er gratis.

Bare her lokalt kan du delta på ferdig arrangerte, gratis, «greier» 2-3 ganger per dag, året gjennom. Trimgruppe, fjellgruppe, gapahuk-treff, rullator-tilrettelagte gåturer, treff i byparken, bibliotek-arrangement på dagtid (diktlesing, felles-lesing, høytlesing, strikkegruppe etc..)… Til og med på julaften har lokale krefter stablet på beina hele 3 faste arrangement, dagen og kvelden gjennom, om den eldre (eller andre) ikke har familie.

Og tar du med det som ikke er gratis? Turer verden over ferdig organisert, lokale foredrag, hotellweekend bare for eldre, egne eldre-boligkompleks med treningsrom og vaktmester der man går innendørs fra bil til sofaen og noen tar helgevasken for deg så du kan bruke tid på hobbyene dine.

Eldre er en pengesterk gruppe. Det har næringslivet for lengst funnet ut. Bransjen strutter av vitalitet på «eldre-tilbud» (og det kommer oss øvrige til gode).

Min far spiser ute med venner flere ganger i uka, han deltar i frivillig arbeid, han arrangerer tilbud for andre eldre innen sin hobby (som han elsker fortelle om, så løsningen er vinn-vinn for alle parter), han er tilnærmet fast inventar på den lokale puben, han passer hunder og - herjer på. 70-årene kler han. Er det et tiår også preget av helse som av og til svikter? Ja. Men det må man bare leve rundt. Svikte kan den jo også når du er 25.

Anonymkode: b65dc...91c

Spot on.

Mine foreldre og svigerforeldre på 70+ har langt flere tilbud på daglig basis enn hva jeg på 40 har (jeg ble akkurat ufør, og har mistet mye sosial liv på veien). Mine foreldre har egentlig aldri vært særlige sosiale av seg, men nå er de "over alt". Det er så mange grupper og arrangementer for dem at de nesten ikke klarer å holde tritt. Ser det samme med svigerforeldrene mine. Samtidig har jeg tatt et par patetiske telefoner ned til den lokale DNT-gruppa og spurt om det er okay at jeg får være med på tur med pensjonistene, men får beskjed om å helst gå med "egnet" aldersgruppe. Det er jo ikke det at jeg ikke klarer å gå på tur, det klarer jeg helt utmerket alene, men ensomheten slår til oftere og oftere. Føler nok derfor at det skal bli lettere å bli pensjonist, for da er det i hvert fall mange i samme båt som meg.

Anonymkode: 2c5ec...db6