AnonymBruker Skrevet 26. august #1 Skrevet 26. august Datteren min bærer traumer fra tidlige leveår, holdt ved like av den andre forelderen. Jeg har brukt årevis og 100 % av meg selv på å bygge henne opp igjen. Det hjelper, hun har stor fremgang men jeg merker at min egen psykiske helse blir stadig mer svekket og er vanskelig å løfte. Det som tærer mest, er disse triggerne: - Hun opplever min alvorlige/fokuserte stemme som kjefting. - Når jeg planlegger noe for meg selv, ender det ofte med at jeg må avlyse og være til stede. - Når jeg viser glede, møter jeg en negativ reaksjon. Hun sier selv hun ikke vet hvordan hun skal takle andres glede. Jeg skjønner at dette er en lang prosess, men jeg blir mer og mer utslitt. Det føles lettere å være «flat» og gi alt av meg til henne, i stedet for å ta vare på meg selv selv om jeg vet det ikke er bærekraftig. Jeg spør derfor dere som har egen erfaring som pårørende: - Hvordan klarte dere å balansere egne behov med å være der for barnet deres? - Hva fungerte for dere på veien? Jeg ber her om ekte råd fra folk som har kjent dette på kroppen selv. Det er viktig for meg å få svarene fra de som vet hva det koster å stå i dette. Jeg ønsker bare råd fra dere som har erfaring eller konstruktive innspill. Kommentarer preget av negativitet, tvil eller trolling blir oversett, så spar dere for det. Anonymkode: 562b7...8a4 4
AnonymBruker Skrevet 26. august #2 Skrevet 26. august Jeg går til samtaler på veiledningssenteret (For pårørende - NKS Veiledningssenter) Det har hjulpet meg masse ❤️ Anonymkode: 08e00...b29 1 1
AnonymBruker Skrevet 26. august #3 Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg går til samtaler på veiledningssenteret (For pårørende - NKS Veiledningssenter) Det har hjulpet meg masse ❤️ Anonymkode: 08e00...b29 Oj! Tusen hjertelig takk ❤️ Dette må jeg undersøke nærmere. Det er litt fasinerende at dette tilbudet eksisterer, men ingen har klart å peke meg i retning av det i alle disse årene Anonymkode: 562b7...8a4 1
AnonymBruker Skrevet 26. august #4 Skrevet 26. august Vi gikk i familiegruppe. Det var nyttig. Du kan undersøke om det er noe der du bor. Selv måtte jeg google. Også snakket vi mye. Jeg tror at jo eldre hun ble, jo mer forstod hun og heiet på mitt liv. Men selvsagt har jeg ofret mye. Jeg har treningsvenner som har holdt meg oppe. Jeg har noen rutiner og ting jeg gjør for bare meg jeg tror det er viktig. Jeg heiet på henne og hun har fått til mye. Kanskje du kan inspirere litt med det?, Anonymkode: 8eccd...3e5 1 1
AnonymBruker Skrevet 26. august #5 Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Oj! Tusen hjertelig takk ❤️ Dette må jeg undersøke nærmere. Det er litt fasinerende at dette tilbudet eksisterer, men ingen har klart å peke meg i retning av det i alle disse årene Anonymkode: 562b7...8a4 Det er et helt fantastisk tilbud. Til å begynne med var det vanskelig at samtalene ikke skulle handle om barnet, men om meg og hvordan jeg har det. Det var vanskelig, nærmest ubehagelig og jeg slet mye med dårlig samvittighet for å skulle snakke om meg. Akkurat som om jeg hadde det vanskelig og fortjente fokus, når det er barnet som sliter. Det har vært en prosess, som har hjulpet meg masse. Vil absolutt anbefale det. Lavterskel og du kan selv ta kontakt. Anonymkode: 08e00...b29 1 1
AnonymBruker Skrevet 26. august #6 Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Vi gikk i familiegruppe. Det var nyttig. Du kan undersøke om det er noe der du bor. Selv måtte jeg google. Også snakket vi mye. Jeg tror at jo eldre hun ble, jo mer forstod hun og heiet på mitt liv. Men selvsagt har jeg ofret mye. Jeg har treningsvenner som har holdt meg oppe. Jeg har noen rutiner og ting jeg gjør for bare meg jeg tror det er viktig. Jeg heiet på henne og hun har fått til mye. Kanskje du kan inspirere litt med det?, Anonymkode: 8eccd...3e5 Heiing på henne mangler det ikke på. Du skulle bare visst fremgangen hun har hatt med målrettet jobbing 💛 For henne har der vært utrolig mye ressurser å støtte seg på. Jeg har fått mye støtte til å støtte henne også. Det finnes ikke mange situasjoner der jeg er i tvil på hvordan jeg skal støtte og hjelpe henne. Med all den opplæring og støtten så var "lett" når ting stod på som verst. Da var det nemlig ikke kapasitet til å kjenne på hva det har kostet av meg. Nå når ting går så mye bedre med henne, det er da sjokkbølgene kommer og hva dette egentlig har kostet blir synlig. Men, nå har jeg allerede i første kommentar funnet det jeg har lett etter så lenge allerede i første svar. Nå kan jeg sove godt og glede meg til å undersøke nærmere i morgen Anonymkode: 562b7...8a4 2
AnonymBruker Skrevet 26. august #7 Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det er et helt fantastisk tilbud. Til å begynne med var det vanskelig at samtalene ikke skulle handle om barnet, men om meg og hvordan jeg har det. Det var vanskelig, nærmest ubehagelig og jeg slet mye med dårlig samvittighet for å skulle snakke om meg. Akkurat som om jeg hadde det vanskelig og fortjente fokus, når det er barnet som sliter. Det har vært en prosess, som har hjulpet meg masse. Vil absolutt anbefale det. Lavterskel og du kan selv ta kontakt. Anonymkode: 08e00...b29 Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har vært med i alle bup timene. Når vi snakker om noe og behandleren snur fokuset på meg i stedet for barnet så er det kjempeubehagelig. Det er jo ikke meg det handler om 😅 Behandleren hennes har kjempelyst å gi meg timene jeg trenger, men hun har rett og slett ikke lov til det. Jeg tenker at man kunne vært tjent med at behandling på BUP også burde inneholde behovsprøvd tilbud for nærmeste pårørende. Anonymkode: 562b7...8a4 1
AnonymBruker Skrevet 26. august #8 Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har vært med i alle bup timene. Når vi snakker om noe og behandleren snur fokuset på meg i stedet for barnet så er det kjempeubehagelig. Det er jo ikke meg det handler om 😅 Behandleren hennes har kjempelyst å gi meg timene jeg trenger, men hun har rett og slett ikke lov til det. Jeg tenker at man kunne vært tjent med at behandling på BUP også burde inneholde behovsprøvd tilbud for nærmeste pårørende. Anonymkode: 562b7...8a4 Skjønner hva du sier ❤️ Samtidig er det fint å gå i samtale med noen som ikke kjenner barnet, ikke behandler barnet og som ikke har noe med "den siden" av situasjonen å gjøre. Jeg tror at det har gjort det lettere for meg å åpne opp, på en måte. Håper du finner et tilbud som passer deg og at kanskje Veiledningssenteret er passende. Eller noe lignende tilbud. Lykke til. Klem ❤️ Anonymkode: 08e00...b29 1
AnonymBruker Skrevet 26. august #9 Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Skjønner hva du sier ❤️ Samtidig er det fint å gå i samtale med noen som ikke kjenner barnet, ikke behandler barnet og som ikke har noe med "den siden" av situasjonen å gjøre. Jeg tror at det har gjort det lettere for meg å åpne opp, på en måte. Håper du finner et tilbud som passer deg og at kanskje Veiledningssenteret er passende. Eller noe lignende tilbud. Lykke til. Klem ❤️ Anonymkode: 08e00...b29 Pluss at disse timene på Bup burde barnet få lov til å ha for seg selv. Anonymkode: 5885a...bed
Stor pike Skrevet 26. august #10 Skrevet 26. august Jeg kjenner ikke til akkurat din situasjon, jeg har andre utfordringer med mitt barn. I kommunen her, arrangerer de pårørende kurs. For alle typer pårørande. For foreldre, barn av alkoholikere, med syke og demente foreldre etc. Det gikk over noen kvelder og var et supert tilbud for meg i hvertfall. Kanskje de har det tilbudet i din kommune også? 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå