Delt fast bosted (50/50), og far som ikke følger opp!

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har en fantastisk jente på 10 år. Det ble slutt mellom oss når hun var ca. 2 år, og vi har hatt et godt samarbeid hele veien. Vi bor under 1 km fra hverandre (samme skolekrets) og tilbringer ofte høytider, bursdager og mange ettermiddager i hverdagen sammen. Jeg har ny partner (vært sammen i 5 år) som kommer godt overens med barnefar. Barnefar har hatt en samboer, men det ble slutt for litt over 1 år siden, og han bor nå for seg selv (og har ikke ny partner). 

Problemet er at det siste året har ting begynt å skli ut hos far. Barnet får "lov" til å slippe å dra på trening (idretten hun driver med), hun får lov å slippe lekser hvis hun er sliten, det er lav terskel for å holde hun hjemme fra skolen, hun får spise godteri (ofte) i hverdagene og denne høsten hadde hun for første gang hull i tennene. Det er mange flere situasjoner hvor jeg opplever at hans latskap bærer inn i foreldrerollen og han ikke tar dette på alvor. Han sjekker sjeldent opp leksene, kommer sjeldent på kamper i idretten, hjelper hun ikke å stelle seg før skolen, osv. Han prioriterer hun generelt lite (som f.eks. å reise på ferie med henne eller kjøpe nødvendig utstyr/ klær) til fordel for å bruke mye penger på dyre middager ute, dra på masse dates og farte rundt. 

Nå har det kommet til et punkt hvor jeg kjenner at jeg begynner å få nok av dette. Igjen denne uken har han holdt hun hjemme fra skolen i går og i dag, og når jeg var innom han tidligere i dag for å være litt sammen med henne ser jeg at hun sitter og spiller iPad og fremstår som i HELT FIN form. Hun hadde visst hatt vondt i halsen. 

Av skolen har vi fått tilbakemelding på at de merker forskjell på barnet ukene hun er hos oss, og ukene hun er hos han. De forteller at annenhver uke er hun mer opplagt og de opplever at lekser er gjort og hun er mer forberedt til skoledagen. Jeg mener ikke at jeg er en perfekt mor, men jeg er tydelig i at for eksempel søvn og (til en viss grad) riktig kosthold og søvn er viktig i hverdagene. At hun skal dusje jevnlig, ha med seg nødvendig utstyr på skolen og at vi bruker til på å lese bøker og være sammen, heller enn at hun sitter med nesa i iPaden hele dagen. Siden iPaden er synkronisert med mine enheter, får jeg opp varsler når hun spiller, så jeg SER hvor mange timer hun får bruke denne i løpet av uken. 

Jeg har forsøkt å ta det opp med han, men han tåler dårlig kritikk og går rett i forsvar. Jeg opplever det som vanskelig, fordi han legger på telefonen eller fysisk går ut av rommet dersom jeg prøver å ta opp disse tingene. Jeg har forsøkt å foreslå familievernkontoret for å snakke om dette, men det vil han ikke. Jeg har tilbudt å betale for privat terapeut (familieterapeut eller noe) for å få hjelp til å samarbeide om dette og bli mer samstemte, men det vil han heller ikke - han mener det ikke er noe problem og at jeg overdriver. 

Jeg har vært inne på tanken om å kreve å ha den daglige omsorgen, og at han heller kan være deltidspappa og da slippe unna hverdagsstresset og heller bare ha det gøy og fint med henne. Det vil han ikke, men klarer ikke å begrunne hvorfor da han gang på gang ikke mestrer de kravene som et barn medfører i hverdagen. Flere enn en gang har jeg måtte dra fra jobb for å levere henne matpakke på skolen fordi han har glemt det og ikke kan reise ifra sin jobb. 

Jeg er så lei, samtidig som jeg vil beholde det gode samarbeidet. Jeg er redd for at jeg skader relasjonen mellom barnet og far om jeg hadde satt igang en rettssak for dette, og det er ingen garanti for at jeg ville ha vunnet gjennom. Jeg er også veldig redd for at dette ville skapt fientlighet mellom oss og ødelagt for en ellers god familiedynamikk rundt henne. Selv om jeg er skuffet og lei av dette, har vi klart å opprettholde et godt vennskap og en god relasjon, og det vet jeg er viktig for barnet. 

Innspill eller erfaringer? 

Anonymkode: 88711...887

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg hadde orket den kampen dersom barnet lever greit nok med ordningen. Har hun gode venner og gjør det godt nok på skolen? 
 

Om kort tid er hun tenåring og da vil hun jo stelle seg selv, og det kan være hun vil sitte oppe halve natten hos dere begge.

Anonymkode: 9baa5...37d

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og barnefar har en fantastisk jente på 10 år. Det ble slutt mellom oss når hun var ca. 2 år, og vi har hatt et godt samarbeid hele veien. Vi bor under 1 km fra hverandre (samme skolekrets) og tilbringer ofte høytider, bursdager og mange ettermiddager i hverdagen sammen. Jeg har ny partner (vært sammen i 5 år) som kommer godt overens med barnefar. Barnefar har hatt en samboer, men det ble slutt for litt over 1 år siden, og han bor nå for seg selv (og har ikke ny partner). 

Problemet er at det siste året har ting begynt å skli ut hos far. Barnet får "lov" til å slippe å dra på trening (idretten hun driver med), hun får lov å slippe lekser hvis hun er sliten, det er lav terskel for å holde hun hjemme fra skolen, hun får spise godteri (ofte) i hverdagene og denne høsten hadde hun for første gang hull i tennene. Det er mange flere situasjoner hvor jeg opplever at hans latskap bærer inn i foreldrerollen og han ikke tar dette på alvor. Han sjekker sjeldent opp leksene, kommer sjeldent på kamper i idretten, hjelper hun ikke å stelle seg før skolen, osv. Han prioriterer hun generelt lite (som f.eks. å reise på ferie med henne eller kjøpe nødvendig utstyr/ klær) til fordel for å bruke mye penger på dyre middager ute, dra på masse dates og farte rundt. 

Nå har det kommet til et punkt hvor jeg kjenner at jeg begynner å få nok av dette. Igjen denne uken har han holdt hun hjemme fra skolen i går og i dag, og når jeg var innom han tidligere i dag for å være litt sammen med henne ser jeg at hun sitter og spiller iPad og fremstår som i HELT FIN form. Hun hadde visst hatt vondt i halsen. 

Av skolen har vi fått tilbakemelding på at de merker forskjell på barnet ukene hun er hos oss, og ukene hun er hos han. De forteller at annenhver uke er hun mer opplagt og de opplever at lekser er gjort og hun er mer forberedt til skoledagen. Jeg mener ikke at jeg er en perfekt mor, men jeg er tydelig i at for eksempel søvn og (til en viss grad) riktig kosthold og søvn er viktig i hverdagene. At hun skal dusje jevnlig, ha med seg nødvendig utstyr på skolen og at vi bruker til på å lese bøker og være sammen, heller enn at hun sitter med nesa i iPaden hele dagen. Siden iPaden er synkronisert med mine enheter, får jeg opp varsler når hun spiller, så jeg SER hvor mange timer hun får bruke denne i løpet av uken. 

Jeg har forsøkt å ta det opp med han, men han tåler dårlig kritikk og går rett i forsvar. Jeg opplever det som vanskelig, fordi han legger på telefonen eller fysisk går ut av rommet dersom jeg prøver å ta opp disse tingene. Jeg har forsøkt å foreslå familievernkontoret for å snakke om dette, men det vil han ikke. Jeg har tilbudt å betale for privat terapeut (familieterapeut eller noe) for å få hjelp til å samarbeide om dette og bli mer samstemte, men det vil han heller ikke - han mener det ikke er noe problem og at jeg overdriver. 

Jeg har vært inne på tanken om å kreve å ha den daglige omsorgen, og at han heller kan være deltidspappa og da slippe unna hverdagsstresset og heller bare ha det gøy og fint med henne. Det vil han ikke, men klarer ikke å begrunne hvorfor da han gang på gang ikke mestrer de kravene som et barn medfører i hverdagen. Flere enn en gang har jeg måtte dra fra jobb for å levere henne matpakke på skolen fordi han har glemt det og ikke kan reise ifra sin jobb. 

Jeg er så lei, samtidig som jeg vil beholde det gode samarbeidet. Jeg er redd for at jeg skader relasjonen mellom barnet og far om jeg hadde satt igang en rettssak for dette, og det er ingen garanti for at jeg ville ha vunnet gjennom. Jeg er også veldig redd for at dette ville skapt fientlighet mellom oss og ødelagt for en ellers god familiedynamikk rundt henne. Selv om jeg er skuffet og lei av dette, har vi klart å opprettholde et godt vennskap og en god relasjon, og det vet jeg er viktig for barnet. 

Innspill eller erfaringer? 

Anonymkode: 88711...887

Hun er 10 år. At pappaen ikke følger henne opp helt som deg er jo kjipt men jeg undrer meg litt....Hvor lenge har du tenkt å hjelpe dattera di igjennom hverdagen med alt mulig? Når skal hun begynne å lage matpakker selv? Ta ansvar for å stelle seg selv? Stå opp for å gå på skolen selv osv? 

iPad kan man ha foreldrekontroll på, sett på klokkeslett mm og vips er ihvertfall det problemet løst. 

Endret 26. august av Fighter83

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du er frustrert, men reiser du virkelig fra jobb for å levere matpakke til en tiåring? Jeg tenker du må motivere datteren din her til å ta mer ansvar selv, smøre og huske niste, dusje/stelle seg, ikke skofte skolen, gjøre lekser, spare godteri til helgen. Så er hun veldig ung, og klarer sikkert ikke alt dette ennå, men faren kommer neppe til å gjøre mer mens hun blir større, så da må hun. Niste for eksempel, der er du for mye hønemor. 

Anonymkode: b9a01...41a

[AnonymBruker]

TS her! 

Takk for alle svar så langt. Jeg kan på mange måter være enig i at jeg er ganske hønemor, og tar til meg at det er ting jeg kan roe meg ned på. Ser at flere reagerer på dette med niste. Vi bor på en plass hvor det er et stykke til skolen, så hun kan ikke løpe hjem i friminuttet og hente matpakke. Nå har dette skjedd når hun har vært hos han, og det er for meg likegyldig om det er hun eller han som smører den, poenget er bare at den må være med på skolen. Å få telefon fra lærer om at barnet ikke har matpakke med seg og er sulten, da tenker ikke jeg at hun bare får gå sulten den dagen fordi hun "skulle ha tatt ansvar selv". 

Fighter83 skrev (23 minutter siden):

Hun er 10 år. At pappaen ikke følger henne opp helt som deg er jo kjipt men jeg under meg litt....Hvor lenge har du tenkt å hjelpe dattera di igjennom hverdagen med alt mulig? Når skal hun begynne å lage matpakker selv? Ta ansvar for å stelle seg selv? Stå opp for å gå på skolen selv osv? 

iPad kan man ha foreldrekontroll på, sett på klokkeslett mm og vips er ihvertfall det problemet løst. 

Jeg kan presisere litt mer hva jeg mente, skjønner at jeg blir litt uklar, men det er da ikke sånn at jeg hjelper hun gjennom hverdagen med alt mulig. Barnet steller seg selv, men hvis hun ikke har gredd håret eller vasket øynene godt nok på morgenen så hjelper jeg henne å minne hun på å gjøre dette og sender hun tilbake på badet. Det betyr ikke at jeg står og fysisk vasker og børster henne, men jeg har en "kontroll" før vi drar hjemmefra at vi har gjennomført det vi skal på morgenen før vi reiser ut døren. Dette vil jeg tro er helt normalt? Man sender da vel ikke en 10 åring på skolen uten at hun har pusset tenner og med bustete hår? 

Når det kommer til oppfølging av lekser og skolearbeid er det blant annet på lekseplanen at barnet skal lese høyt for en voksen i X antall minutter. At vi skal øve på ord, at vi skal hente frem tomme syltetøyglass til K&H eller andre ting som krever at foreldrene er involvert i dette. Å være påkoblet lekser og skolegang for en 10 åring syntes jeg ikke er å hjelpe henne gjennom hverdagen med alt mulig. 

(Igjen, vi bor sånn til at hun ikke går til skolen selv, hun blir kjørt ca. halve veien av både meg og far - slik alle andre foreldre som bor et stykke unna her velger å gjøre det). 

 

Anonymkode: 88711...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

TS her! 

Takk for alle svar så langt. Jeg kan på mange måter være enig i at jeg er ganske hønemor, og tar til meg at det er ting jeg kan roe meg ned på. Ser at flere reagerer på dette med niste. Vi bor på en plass hvor det er et stykke til skolen, så hun kan ikke løpe hjem i friminuttet og hente matpakke. Nå har dette skjedd når hun har vært hos han, og det er for meg likegyldig om det er hun eller han som smører den, poenget er bare at den må være med på skolen. Å få telefon fra lærer om at barnet ikke har matpakke med seg og er sulten, da tenker ikke jeg at hun bare får gå sulten den dagen fordi hun "skulle ha tatt ansvar selv". 

Jeg kan presisere litt mer hva jeg mente, skjønner at jeg blir litt uklar, men det er da ikke sånn at jeg hjelper hun gjennom hverdagen med alt mulig. Barnet steller seg selv, men hvis hun ikke har gredd håret eller vasket øynene godt nok på morgenen så hjelper jeg henne å minne hun på å gjøre dette og sender hun tilbake på badet. Det betyr ikke at jeg står og fysisk vasker og børster henne, men jeg har en "kontroll" før vi drar hjemmefra at vi har gjennomført det vi skal på morgenen før vi reiser ut døren. Dette vil jeg tro er helt normalt? Man sender da vel ikke en 10 åring på skolen uten at hun har pusset tenner og med bustete hår? 

Når det kommer til oppfølging av lekser og skolearbeid er det blant annet på lekseplanen at barnet skal lese høyt for en voksen i X antall minutter. At vi skal øve på ord, at vi skal hente frem tomme syltetøyglass til K&H eller andre ting som krever at foreldrene er involvert i dette. Å være påkoblet lekser og skolegang for en 10 åring syntes jeg ikke er å hjelpe henne gjennom hverdagen med alt mulig. 

(Igjen, vi bor sånn til at hun ikke går til skolen selv, hun blir kjørt ca. halve veien av både meg og far - slik alle andre foreldre som bor et stykke unna her velger å gjøre det). 

 

Anonymkode: 88711...887

Tja, at det er helt normalt er vel ikke sant. De fleste rundt oss drar på jobb før barna skal på skolen, så man har ikke mulighet til å sjekke hår og tannpuss feks. 

Angående lekser er jeg helt enig med deg at de må følges opp, og hvis du skal ansvarliggjøre barnet så kan det heller bli slik at hun må gjøre begge leksene hos deg. Plutselig går det ikke lang tid før hun selv tar ansvar for gjennomføring i pappas uker. Jeg hadde heller ikke orket å ta den kampen om omsorg. Hun nærmer seg 12 og kan da nærmest fritt bestemme hvor hun skal bo.

Anonymkode: c8e9c...5bc

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

TS her! 

Takk for alle svar så langt. Jeg kan på mange måter være enig i at jeg er ganske hønemor, og tar til meg at det er ting jeg kan roe meg ned på. Ser at flere reagerer på dette med niste. Vi bor på en plass hvor det er et stykke til skolen, så hun kan ikke løpe hjem i friminuttet og hente matpakke. Nå har dette skjedd når hun har vært hos han, og det er for meg likegyldig om det er hun eller han som smører den, poenget er bare at den må være med på skolen. Å få telefon fra lærer om at barnet ikke har matpakke med seg og er sulten, da tenker ikke jeg at hun bare får gå sulten den dagen fordi hun "skulle ha tatt ansvar selv". 

Jeg kan presisere litt mer hva jeg mente, skjønner at jeg blir litt uklar, men det er da ikke sånn at jeg hjelper hun gjennom hverdagen med alt mulig. Barnet steller seg selv, men hvis hun ikke har gredd håret eller vasket øynene godt nok på morgenen så hjelper jeg henne å minne hun på å gjøre dette og sender hun tilbake på badet. Det betyr ikke at jeg står og fysisk vasker og børster henne, men jeg har en "kontroll" før vi drar hjemmefra at vi har gjennomført det vi skal på morgenen før vi reiser ut døren. Dette vil jeg tro er helt normalt? Man sender da vel ikke en 10 åring på skolen uten at hun har pusset tenner og med bustete hår? 

Når det kommer til oppfølging av lekser og skolearbeid er det blant annet på lekseplanen at barnet skal lese høyt for en voksen i X antall minutter. At vi skal øve på ord, at vi skal hente frem tomme syltetøyglass til K&H eller andre ting som krever at foreldrene er involvert i dette. Å være påkoblet lekser og skolegang for en 10 åring syntes jeg ikke er å hjelpe henne gjennom hverdagen med alt mulig. 

(Igjen, vi bor sånn til at hun ikke går til skolen selv, hun blir kjørt ca. halve veien av både meg og far - slik alle andre foreldre som bor et stykke unna her velger å gjøre det). 

 

Anonymkode: 88711...887

Greit nok å få litt push ang lekser men jeg synes faktisk det er overkill å blande seg i om hun har stelt seg godt nok om morgenen. Hun kan jo se seg i speilet og ha en evt huskeliste hun burde se over før hun går ut av døra. 

Når er hun gammel nok til å reise til skolen alene uten behov for å bli kjørt av foreldrene sine? 

Nistepakke kan man fint klare seg uten, selv om det er kjipt. I de fleste klasser deler de uansett maten sin om noen glemmer. 

Endret 26. august av Fighter83

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kan styrke jenta di til å ta mer ansvar selv når hun er hos pappa. Gi henne en søt dagbok og sammen skriv ned huskeliste for morgenstell, kveldsstell, niste, lekser og trening. Altså må oppgavene. Spill på at hun er 10 år og stor nok. 
 

Det samme følges hos deg selvsagt.  
 

Om hun spiser usunn mat hos far kan du sikkert ikke gjøre noe med. 
 

Jeg føler veldig med deg. Håper far kan ta seg litt sammen snart. Kanskje du må skryte litt der du kan så han føler seg litt sett. Kanskje det hjelper. 

Anonymkode: 53cc4...cf7

[AnonymBruker]

Avsporing, men ringer lærer deg fra klasserommet når det er spisefri og sier Lea mangler matpakke? Og du reiser deg fra pulten på jobb, fikser matpakke, går til bilen og kjører til skolen og får levert den før storefri er over? Eller er du hjemmeværende med litt for mye tid til slikt som dette? Alternativet er jo at hun får ei skive av ei venninne og ferdig med det. Ingen barn løper hjem og henter mat, om de så bor veggivegg med skolen. Og bli sulten fordi hun har glemt matpakka, det er ingen katastrofe. 

 

Anonymkode: b9a01...41a

[AnonymBruker]

Hun har vel krav på skoletransport hvis hun bor så langt unna at dere må kjøre? Benytt den istedenfor «gratisbilletten» det er å bli kjørt. Det krever mye mer av de å måtte møte opp til en buss. Særlig hvis du har reist på jobb.

Hadde ikke fulgt opp morgenstell med mindre barnet var uhygienisk og luktet vondt. Bustete får de styre sjøl. De får fort nok kommentarer som gjør at de innretter seg. Hvis du stadig må passe på dette, tyder det på at du har blitt leneputa hennes.

Hun kan smøre og huske matpakka si selv. Ingen dør av å gå sulten en dag, men da husker de kanskje matpakka dagen etter.

Leksene derimot, der er jeg enig i at de fleste må følges opp ganske tett på barneskolen og noe inn i ungdomsskolen også. Det legger så mye grunnlag for karakterer og videre skole/yrke, så her er det verdt å legge noen timer i det. Veldig dårlig at han ikke stepper opp der. Samme med mindre skjermtid, mindre hverdagsgodis og ikke minst møte opp på trening. Viktig for kroppen pluss man ødelegger for resten av laget.

Hadde ikke spurt han om time hos FVK. Hadde satt opp en, så han fikk innkalling. Og hvis han ikke møter, så kunne jeg vurdert å starte en sak om omsorg. Det er et par år igjen til hun er 12, og hun får ikke bestemme selv da heller, meningen hennes skal legges stor vekt på. Så ville jobbet for en 70/30 løsning hvor de fleste skoledager var hos deg. Kanskje han skjønner alvoret da i å måtte ta litt tak.

Anonymkode: ce298...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Av skolen har vi fått tilbakemelding på at de merker forskjell på barnet ukene hun er hos oss, og ukene hun er hos han. De forteller at annenhver uke er hun mer opplagt og de opplever at lekser er gjort og hun er mer forberedt til skoledagen. J

Er dette også formidlet til far? Om det er formidlet så bør han ta det på alvor. Det er tydelig ikke godt nok hos far når det også merkes forskjell på skolen. Og nei, det er ikke barnets ansvar å sørge for god nok oppfølging hos far. Det er fars ansvar. Han er far, han er voksen og han er også forpliktet til det gjennom loven, som skal ivareta og juridisk sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt.

Her må far enten få hjelp og veiledning eller så kan kanskje ikke barnet bo hos ham 50%. 

Anonymkode: b9608...d19

[AnonymBruker]

Far må seff ta seg sammen..Men hun er 10 år. Hun må også ta litt ansvar...eller få ansvaret. Hun klarer å lage seg matpakke og vaske seg? Ang fravær bør kanskje skolen ta et møte med far?

Anonymkode: 7f598...ef7

[Eric_B]

Spørs om far har det så bra om han ikke klarer å følge opp så elementære ting. Hadde vært litt bekymret for det.
 

Gjør barnet mer selvstendig så vil det hjelpe på hos far også. Mye du nevner som ikke er relatert til skole, er ting som du gjør fordi du kan, ikke fordi du må.

Før dere er ferdig med endring av fordeling så er barnet snart 12 og velger å bo der det er mest frihet. (Ikke så rett frem men skjønner poenget)

 

Endret 26. august av Eric_B

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg opplever at fokuset i innlegget mitt i mange av svarene hovedsaklig tar opp dette med hendelsene med matpakke, kjøring til skolen eller morgenstell, mens disse punktene er små i hovedinnlegget. 

Når barnet får hull i tennene tyder dette på at hun trenger veiledning fra voksne på hvordan å ivareta tenner. Dette innebærer blant annet kosthold, men også å huske å pusse tenner og å ikke spise etter tannpuss på kveld. Dette blir fulgt opp tett hjemme hos meg, spesielt etter besøket til tannlegen, men ikke hos far (det forteller barnet gjerne om selv, at hun har en skuff på soverommet hvor hun har "snacks" som hun kan finne på å spise etter leggetid. Far vet om dette, men gjør ikke noe med det). 

Et barn på 10 år trenger at foreldrene ordner med nødvendig utstyr til skolen, om det er innesko og gymtøy eller om det er tomme syltetøyglass til K&H. Hun kan ikke gå på senteret og kjøpe inn dette selv, det krever oppfølging fra foreldre. Når dette, og annet som gjelder økonomi, som skikkelige klær til de ulike sesongene, samt aktiviteter i ferie og lignende blir nedprioritert hos han syntes jeg det er grunn til å reagere. Han har fast jobb og god inntekt, dette handler om prioriteringer. 

Å ikke møte opp på idretten, aldri på dugnad og bidrar ikke en smule inn her syntes jeg er urettferdig mot barnet. Dette er heller ikke fordi det kolliderer med jobb eller andre forpliktelser, han bare "gidder ikke" sitte i en hall en hel lørdag. Det har medført at jeg har tatt alle dugnadsvakter for oss. 

At hun får være hjemme på iPaden når hun har "vondt i halsen" og går i 5 klasse er for meg uhørt. Er man syk skal man være hjemme, men hun hadde hverken feber, oppkast eller diare, og heller ikke stygg hoste. Å skape en så lav terskel for å bli hjemme er jeg bekymret for at bidrar til at hun selv ikke ser viktigheten av å møte på skolen. I kombinasjon med lite fokus på lekser og oppfølging av skolearbeidet hjemme, er jeg redd for at dette kan ha en negativ effekt på hennes forståelse av viktigheten av skolegangen og lekser fremover. 

Hun tar mye ansvar, men han er da for faen voksen og far, og at de gangene hun ikke er klar for å ta ansvaret eller ikke kan (som i å passe på at hun har med utstyr) så er det da ikke en 10 åring som skal få skylden for at dette skjer? Hun er en pliktoppfyllende jente som får til mye, og jeg vil si at hun oppfører seg aldersadekvat og har aldersadekvate rammer og forventninger i  hjemmet. 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Avsporing, men ringer lærer deg fra klasserommet når det er spisefri og sier Lea mangler matpakke? Og du reiser deg fra pulten på jobb, fikser matpakke, går til bilen og kjører til skolen og får levert den før storefri er over? Eller er du hjemmeværende med litt for mye tid til slikt som dette? Alternativet er jo at hun får ei skive av ei venninne og ferdig med det. Ingen barn løper hjem og henter mat, om de så bor veggivegg med skolen. Og bli sulten fordi hun har glemt matpakka, det er ingen katastrofe. 

 

Anonymkode: b9a01...41a

Stemmer, det gjør jeg faktisk. Jeg skjønner at mange her er uenig i dette, men så lenge jeg har muligheten reiser jeg fra jobb for å levere matpakke til barnet. Jeg er ikke hjemmeværende, men har en relativ fleksibel arbeidshverdag med mye mulighet for hjemmekontor. Dersom jeg er på kontoret, har jeg kjernetid mellom 09-14, så om jeg velger korte dager på dagtid og heller jobber inn resterende utover ettermiddag / kveld så er sjefen min likeglad så lenge jeg leverer de resultatene jeg skal. 

Anonymkode: 88711...887

[AnonymBruker]

Far er litt sløv, men du virker i overkant dullete?

De fleste 10 åringene her ordner alt på morgenen før skolen, fordi foreldrene har dratt på jobb. Ingen som sjekker om de har vasket øynene godt nok, og matpakke tar de med seg selv. De går i 5 klasse ??

Jeg tror du gjør jenta di en bjørnetjeneste. Min jente på 10 år har feks fått mensen, og det har en del av venninnene også. Da blir det raskt en stor overgang om de ikke har hatt ansvar for å vaske ansiktet og administrere dusj selv enda.. Har faktisk aldri hørt om noen foreldre som følger opp 10 åring på det nivået du skisserer, det er også litt omsorgssvikt hvis det far gjør kan kalles det, fordi ditt ansvar er å lære henne å være selvstendig etter alder.. 

Å følge opp lekser bør man hjelpe litt med, så der må far skjerpe seg

Anonymkode: 76305...537

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

TS her. 

Jeg opplever at fokuset i innlegget mitt i mange av svarene hovedsaklig tar opp dette med hendelsene med matpakke, kjøring til skolen eller morgenstell, mens disse punktene er små i hovedinnlegget. 

Når barnet får hull i tennene tyder dette på at hun trenger veiledning fra voksne på hvordan å ivareta tenner. Dette innebærer blant annet kosthold, men også å huske å pusse tenner og å ikke spise etter tannpuss på kveld. Dette blir fulgt opp tett hjemme hos meg, spesielt etter besøket til tannlegen, men ikke hos far (det forteller barnet gjerne om selv, at hun har en skuff på soverommet hvor hun har "snacks" som hun kan finne på å spise etter leggetid. Far vet om dette, men gjør ikke noe med det). 

Et barn på 10 år trenger at foreldrene ordner med nødvendig utstyr til skolen, om det er innesko og gymtøy eller om det er tomme syltetøyglass til K&H. Hun kan ikke gå på senteret og kjøpe inn dette selv, det krever oppfølging fra foreldre. Når dette, og annet som gjelder økonomi, som skikkelige klær til de ulike sesongene, samt aktiviteter i ferie og lignende blir nedprioritert hos han syntes jeg det er grunn til å reagere. Han har fast jobb og god inntekt, dette handler om prioriteringer. 

Å ikke møte opp på idretten, aldri på dugnad og bidrar ikke en smule inn her syntes jeg er urettferdig mot barnet. Dette er heller ikke fordi det kolliderer med jobb eller andre forpliktelser, han bare "gidder ikke" sitte i en hall en hel lørdag. Det har medført at jeg har tatt alle dugnadsvakter for oss. 

At hun får være hjemme på iPaden når hun har "vondt i halsen" og går i 5 klasse er for meg uhørt. Er man syk skal man være hjemme, men hun hadde hverken feber, oppkast eller diare, og heller ikke stygg hoste. Å skape en så lav terskel for å bli hjemme er jeg bekymret for at bidrar til at hun selv ikke ser viktigheten av å møte på skolen. I kombinasjon med lite fokus på lekser og oppfølging av skolearbeidet hjemme, er jeg redd for at dette kan ha en negativ effekt på hennes forståelse av viktigheten av skolegangen og lekser fremover. 

Hun tar mye ansvar, men han er da for faen voksen og far, og at de gangene hun ikke er klar for å ta ansvaret eller ikke kan (som i å passe på at hun har med utstyr) så er det da ikke en 10 åring som skal få skylden for at dette skjer? Hun er en pliktoppfyllende jente som får til mye, og jeg vil si at hun oppfører seg aldersadekvat og har aldersadekvate rammer og forventninger i  hjemmet. 

Stemmer, det gjør jeg faktisk. Jeg skjønner at mange her er uenig i dette, men så lenge jeg har muligheten reiser jeg fra jobb for å levere matpakke til barnet. Jeg er ikke hjemmeværende, men har en relativ fleksibel arbeidshverdag med mye mulighet for hjemmekontor. Dersom jeg er på kontoret, har jeg kjernetid mellom 09-14, så om jeg velger korte dager på dagtid og heller jobber inn resterende utover ettermiddag / kveld så er sjefen min likeglad så lenge jeg leverer de resultatene jeg skal. 

Anonymkode: 88711...887

Om du mener far ikke yter god nok omsorg for sitt barn og du ikke klarer å prate med han om dette så kan du alltids melde inn en bekymringsmelding til barnevernet. Ellers kan du jo gjøre som høyere opp her ang familievernkontoret. Den irritasjonen du utviser ang fars holdninger er helt ok men du burde kanskje vende den mot et mer matnyttig spor som faktisk innebærer negative konsekvenser for far. Håper du klarer å slippe kontrollen litt og la barnet ditt si fra mer til sin far om hva hun forventer av pappaen sin. "Det er din tur pappa til å handle sko til meg" o.l. Kjipt å la barnet stå i denne kryssilden men det er også viktig at barnet ditt begynner å stå opp for sine behov ovenfor sin far. 

Enig i at mye pad tid på kvelder og dagtid er en uting men du kan fremdeles legge inn foreldrekontroll som overstyrer sånn at den kun kan brukes i fritiden hennes mellom skole - organisert aktivitet - leggetid. Har ikke barnet noe å se og spille på så vil den gjøre andre mer nyttige ting som innebærer sosialisering bl.a. 

At barnet ikke husker å ta med tomme syltetøyglass er ikke krise akkurat. Verre med gymtøy men dette er også noe barnet må begynne å huske på selv, akkurat som matboksen. 

[Fighter83]

BTW: å være en helikopterforelder er ikke positivt for noen. Man gjør barna sine en stor bjørnetjeneste da dette er skadelig foreldreskap. 

Endret 26. august av Fighter83

[AnonymBruker]

Jeg skal være litt motvekt her inne. Jeg lager fortsatt matpakke til vgs tennåring. For de som kan lese virker det jo som det har skjedd noe med fars omsorgsevne etter at far ble singel og at den manglende oppfølgingen handler om mye mer enn hvem som smører matpakke.

Ikke alle 10 åringer er modne nok til å ta fult ansvar over seg selv. Det er jo derfor de er barn og har foreldre som omsorgspersoner. Mann er ikke automatisk helikopter foreldre viss mann følger opp barnet sitt tett. Noen trenger tettere oppfølging mens andre er mer modne allerede som barnehage barn. 

Viss far sin tilnærming til eget barn går ut over skole, trening, helse og søvn så er det jo tydelig ikke ts som er problemet her. Ja kanskje ts skal trene barnet i sin uke til å ta mer ansvar selv på enkelte områder men det løser jo ikke selve problemet. 

Jeg ville startet med å be skole ta kontakt med far over utfordringer barnet har i hans uker. Som dette med matpakke, manglende lekser, trøtt barn osv. Skolen kan jo ikke kontakte deg om dette viss dette er et problem i fars uker. Det er far de må ansvarliggjøre. Nå har det tydeligvis blitt et tydelig mønster og skille som viser seg negativt på andre arenaer enn kun på hjemmebane. 

Ts du kan kalle inn til mekling på familievernkontoret. Om det lønner seg å dra dette gjennom rettsystemet kommer jo ann på hvor ille dette er og hvor negativt det påvirker din datter. Tydeligvis trenger far å ansvarliggjøres mer men du er ikke rett person for dette det må komme fra omgivelsene som tar direkte kontakt med far fremfor å ta kontakt med deg. 

Når det kommer til idrett så er det en del foreldre som tar på seg ansvaret om opp den daglige følgingen rundt idrett også i motpartens uker. Henter og bringer. Det er svært vanskelig å tvinge en foreldre til å gjennomføre slik oppfølging viss de ikke selv vil. Noen ender ettervært med å ha barnet mer grunnet tett oppfølging av idretten. Du skriver ikke hva dette er for en idrett men innen lag idrett er det et kjempe problem viss en del av laget uteblir fra treninger mer enn normalt. I tillegg vil dette gå utover spilletid når barnet går over til junior. Det får langsiktige konsekvenser å ikke møte på trening.

 

Anonymkode: de97e...062

[AnonymBruker]

Blir litt forundret over mange av svarene her. Jeg er ikke TS altså.

Skolen formidler at de ser og erfarer at barnet ikke følges godt nok opp i fars uke.

KG: Mor og barnet må ta ansvar, de må endre seg og de må gjøre det bedre

Far? Hva skal han gjøre? Det lurer jeg på...... 

Anonymkode: b9608...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS her! 

Takk for alle svar så langt. Jeg kan på mange måter være enig i at jeg er ganske hønemor, og tar til meg at det er ting jeg kan roe meg ned på. Ser at flere reagerer på dette med niste. Vi bor på en plass hvor det er et stykke til skolen, så hun kan ikke løpe hjem i friminuttet og hente matpakke. Nå har dette skjedd når hun har vært hos han, og det er for meg likegyldig om det er hun eller han som smører den, poenget er bare at den må være med på skolen. Å få telefon fra lærer om at barnet ikke har matpakke med seg og er sulten, da tenker ikke jeg at hun bare får gå sulten den dagen fordi hun "skulle ha tatt ansvar selv". 

Jeg kan presisere litt mer hva jeg mente, skjønner at jeg blir litt uklar, men det er da ikke sånn at jeg hjelper hun gjennom hverdagen med alt mulig. Barnet steller seg selv, men hvis hun ikke har gredd håret eller vasket øynene godt nok på morgenen så hjelper jeg henne å minne hun på å gjøre dette og sender hun tilbake på badet. Det betyr ikke at jeg står og fysisk vasker og børster henne, men jeg har en "kontroll" før vi drar hjemmefra at vi har gjennomført det vi skal på morgenen før vi reiser ut døren. Dette vil jeg tro er helt normalt? Man sender da vel ikke en 10 åring på skolen uten at hun har pusset tenner og med bustete hår? 

Når det kommer til oppfølging av lekser og skolearbeid er det blant annet på lekseplanen at barnet skal lese høyt for en voksen i X antall minutter. At vi skal øve på ord, at vi skal hente frem tomme syltetøyglass til K&H eller andre ting som krever at foreldrene er involvert i dette. Å være påkoblet lekser og skolegang for en 10 åring syntes jeg ikke er å hjelpe henne gjennom hverdagen med alt mulig. 

(Igjen, vi bor sånn til at hun ikke går til skolen selv, hun blir kjørt ca. halve veien av både meg og far - slik alle andre foreldre som bor et stykke unna her velger å gjøre det). 

 

Anonymkode: 88711...887

Hvorfor ber du ikke bare skolen ringe far når det er hans uker og hun ikke har mat med seg? Det er jo faktisk ikke ditt ansvar å ordne opp i glemt matpakke da!

Anonymkode: b1c18...fc3