Arbeidsmoral - og sykefravær

[AnonymBruker]

Jeg må jo si at jeg er "litt" bekymret for at unge uten barn har så høyt fravær. For problemet med å jobbe, oppstår jo stort sett med den kampen mellom å være der for barn, levere, hente, aldri ha "fri", tid til seg selv, møte på skole, unge som har det vanskelig osv osv. Alt det merarbeid og bekymringer der du helst skal være to-tre steder på samme tid.  Hvis disse unge-  helt alene, med kun seg selv å styre,  greier å være borte så mye, så tør jeg ikke engang å tenke på hvordan det skal bli når de får barn. Særlig med tanke på at de er utmattet helt av seg selv...alene! 

Så hvordan dette skal gå, det lurer jeg på. 

 

Anonymkode: b9292...b31

[TildaTegneGlad]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2025 den 21.39):

Det virker som om terskelen i samfunnet for å være hjemme fra jobb har blitt lavere.

Eier ikke folk arbeidsmoral lenger?

Hva tenker du?

 

Anonymkode: c0d8c...93c

Jeg har kjent på det samme. Jeg blir litt snurt når jeg hører om folk som får støtte fra NAV på grunn av diffuse plager som legene ikke finner årsak til.

Selv opplevde jeg psykiske plager på grunn av stress i min tidligere jobb. Da valgte jeg å finne en ny jobb i stedet for å bli sykemeldt, og nå jobber jeg 30 % i en stilling jeg virkelig trives i. Jeg er mor, og mannen min tjener omtrent en gjennomsnittlig lønn. Det betyr at vi må leve nøkternt, men jeg har likevel valgt å ikke motta penger fra NAV.

Jeg håper selvfølgelig å finne en 100 % stilling i fremtiden, men inntil videre får vi klare oss med det vi har.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 21.19):

Mens jeg synes det er håpløst at du tror du kan skille hvem som er “late sutrekopper” fra alle de andre. 

Anonymkode: 3a86b...dcc

Når sa vedkommende at h*n kunne skille dem?

Anonymkode: c6440...422

[TLR]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 1.43):

Hardere krav på arbeidsplassene nå. Alt dreier seg om tallet på bunnlinjen. Folk må jobbe effektivt og måles i hytt og gevær. Jogger de for sakte så er det inn til sjefen og mulig etterkvart oppsigelse.

Jeg skjønner veldig godt at arbeidsmoralen går ned. Folk jobber mye, stresser både på jobb og hjemme.

Utrolig glad jeg er 100%.

Anonymkode: 3a301...7f3

Ja og det skaper et dårlig arbeidsmiljø. Har også inntrykk av at mye går på trynefaktor og smisking. 

[TLR]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2025 den 14.15):

Jeg må jo si at jeg er "litt" bekymret for at unge uten barn har så høyt fravær. For problemet med å jobbe, oppstår jo stort sett med den kampen mellom å være der for barn, levere, hente, aldri ha "fri", tid til seg selv, møte på skole, unge som har det vanskelig osv osv. Alt det merarbeid og bekymringer der du helst skal være to-tre steder på samme tid.  Hvis disse unge-  helt alene, med kun seg selv å styre,  greier å være borte så mye, så tør jeg ikke engang å tenke på hvordan det skal bli når de får barn. Særlig med tanke på at de er utmattet helt av seg selv...alene! 

Så hvordan dette skal gå, det lurer jeg på. 

 

Anonymkode: b9292...b31

Jeg tror noe kan være at noen unge har studert for lenge og noen kun har jobbet i feriene. Så overgangen fra studielivet til jobb blir kanskje litt for brått. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 2.10):

Finnes det noen partier som ønsker å stramme inn? Fortell. Helt sykt at folk kan bli sykemeldt på grunn av psykiske plager i dag, når de selv kunne ha tatt ansvar for å ta vare på sin egen helse ved forebygging.

Jeg synes folk bør skjerpe seg og gå på jobb, spesielt de unge. Og før noen nevner det, jeg er i slutten av 20-årene selv. Istedenfor å gå til legen når man har blitt utbrent bør man heller oppsøke fastlegen tidligere for å forebygge.

Anonymkode: 81783...763

Håper du får på en skikkelig psykisk smell en gang da.

Anonymkode: 40ae9...f8e

[TLR]

TildaTegneGlad skrev (19 timer siden):

Jeg har kjent på det samme. Jeg blir litt snurt når jeg hører om folk som får støtte fra NAV på grunn av diffuse plager som legene ikke finner årsak til.

Selv opplevde jeg psykiske plager på grunn av stress i min tidligere jobb. Da valgte jeg å finne en ny jobb i stedet for å bli sykemeldt, og nå jobber jeg 30 % i en stilling jeg virkelig trives i. Jeg er mor, og mannen min tjener omtrent en gjennomsnittlig lønn. Det betyr at vi må leve nøkternt, men jeg har likevel valgt å ikke motta penger fra NAV.

Jeg håper selvfølgelig å finne en 100 % stilling i fremtiden, men inntil videre får vi klare oss med det vi har.

Jeg tror sykefraværet har mye med arbeidsmiljøet å gjøre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2025 den 21.39):

Det virker som om terskelen i samfunnet for å være hjemme fra jobb har blitt lavere.

Eier ikke folk arbeidsmoral lenger?

Hva tenker du?

 

Anonymkode: c0d8c...93c

Jeg tenker at terskelen for å opprette tråder om de samme temaene som har vært tatt opp hundre ganger før på KG, har blitt irriterende lav. Hva er det med alle disse trådene om sykefravær og arbeidsmoral, med ledende spørsmål som "Eier ikke folk arbeidsmoral lenger? Hva mener du?"
Arbeidsfravær har mange årsaker, men det er visst veldig in i tiden å fokusere mest på arbeidsmoral og opprettholde stigmaen om at flesteparten av sykemeldte ikke gidder å jobbe.

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 2.10):

Finnes det noen partier som ønsker å stramme inn? Fortell. Helt sykt at folk kan bli sykemeldt på grunn av psykiske plager i dag, når de selv kunne ha tatt ansvar for å ta vare på sin egen helse ved forebygging.

Jeg synes folk bør skjerpe seg og gå på jobb, spesielt de unge. Og før noen nevner det, jeg er i slutten av 20-årene selv. Istedenfor å gå til legen når man har blitt utbrent bør man heller oppsøke fastlegen tidligere for å forebygge.

Anonymkode: 81783...763

Disse to setningene er herlig selvmotsigende. Nå må du bestemme deg; skal man ta ut egenmelding og dra til legen før man går helt på felgen (altså forebygge) eller skal man "skjerpe seg og gå på jobb" når man føler seg dårlig og begynner å bli utbrent?

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 5.45):

Ser hos oss at sykefraværet er økt betraktelig fra da «jeg var ung», men presset var høyere før. Folk tåler mindre og har i tillegg oftere vondt i viljen. Dagens unge er ikke bærekraftige over tid.

Anonymkode: 72f37...41a

Når var du ung? Rett etter andre verdenskrig?
Jeg var ung for 25-30 år siden og opplever på ingen måte at presset var høyere da enn nå. Tvert imot var det flere ansatte på jobb for å gjøre samme arbeidsoppgavene som nå én eller to ansatte må gjøre innenfor samme tidsramme. Det var også mye mindre rapportering og dokumentasjon av jobben man selv og andre gjorde.

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 6.05):

Hjelper det å dra hjem fra jobb?

Anonymkode: 9d843...084

Hjelper det å dra hjem fra jobb med blindtarmbetennelse? Eller knekt fot? Eller kreft? Ingen av delene blir bedre eller går over om man drar hjem fra jobb. Det handler om hvorvidt man er i stand til å utføre jobben sin med de utfordringene man har, og eventuell psykisk påkjenning som følger med.
Du burde virkelig tenke litt før du svarer spydig.

Rødvinsfilosofen skrev (På 27.8.2025 den 20.48):

Min oppfatning er at folk synser og tror mye om andres sykefravær, men vil ha seg frabedt at andre gjør det samme om deres sykefravær. 

Men når de selv blir syke, så er de jo syke på ekte, vettu. Med ekte sykdommer. Det er bare andre som er late og driver og snylter på Nav og skattepengene deres.

AnonymBruker skrev (På 28.8.2025 den 14.15):

Jeg må jo si at jeg er "litt" bekymret for at unge uten barn har så høyt fravær. For problemet med å jobbe, oppstår jo stort sett med den kampen mellom å være der for barn, levere, hente, aldri ha "fri", tid til seg selv, møte på skole, unge som har det vanskelig osv osv. Alt det merarbeid og bekymringer der du helst skal være to-tre steder på samme tid.  Hvis disse unge-  helt alene, med kun seg selv å styre,  greier å være borte så mye, så tør jeg ikke engang å tenke på hvordan det skal bli når de får barn. Særlig med tanke på at de er utmattet helt av seg selv...alene! 

Så hvordan dette skal gå, det lurer jeg på. 

 

Anonymkode: b9292...b31

Jeg ville bekymret meg mer for at helsevesenet, og da spesielt psykiatrien, skjæres mer og mer ned. De som roper høyest om forebygging burde slutte å kjefte på de sykearbeidstakerne og heller rette blikket mot de tullingene som tror at et helsevesen skjært ned til beinet fungerer til både forebygging, utredning og behandling. F.eks. kan man glemme å få gå til psykolog om man sliter psykisk, for de timene har lang ventetid og er forbeholdt de som virkelig sliter. Altså null forebygging av psykisk helse.
Eldreomsorg bygges også ned, sykehjemsplassene blir færre, sykepleiere på jobb blir stadig færre, de få sykepleierne som jobber blir utslitt før de er 40, og folk som nærmer seg pensjonistalder kan bare glede seg til de blir gamle og trenger eldreomsorg.

Det er politikerne og kaksene på toppen som bestemmer at man skal penger i alle ender for alt det er verdt, og driter i at folk sliter seg ut på jobb og ender opp i den endeløse helsekøen. Det er de som starter dominoeffekten. Men her sitter altså folk og legger all skylda på de som sitter i andre enden og bukker under.
Forebygging er et fremmedord, da slett ikke alle arbeidsgivere er i stand til (eller har økonomi til) å tilrettelegge for slitne/syke arbeidstakere. Det er også lite hjelp å hente i helsevesenet med null psykisk hjelp og lang helsekø for fysiske skader/sykdommer. 

Hvorfor er det ingen som klager på at skattepengene/velferdspengene ikke blir brukt til å opprettholde en god velferdsstat for oss innbyggere, men tydeligvis forsvinner et sted på veien? Det skjæres ned overalt, men kommunene blir fattigere og fattigere, og politikerne både på stortinget og i lokale kommunestyrer maner til sparing og innstramming. 
men klart, det er tross alt enklere og tryggere å kritisere sine medmennesker og sparke nedover, enn det er å klage og sparke oppover.

Anonymkode: 0ad46...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

 

Når var du ung? Rett etter andre verdenskrig?
Jeg var ung for 25-30 år siden og opplever på ingen måte at presset var høyere da enn nå. Tvert imot var det flere ansatte på jobb for å gjøre samme arbeidsoppgavene som nå én eller to ansatte må gjøre innenfor samme tidsramme. Det var også mye mindre rapportering og dokumentasjon av jobben man selv og andre gjorde.

 

Anonymkode: 0ad46...ac8

Jeg var ferdig utdannet for 20 år siden, så jeg er nok yngre enn deg. Nå vet jeg ikke hva du jobber med, men det du skriver er uansett komplett irrelevant for min bransje. Presset hos oss var langt høyere enn i dag. Det jeg gjorde som nyansatt er det tre personer som gjør i dag, uten at mengden er vesentlig økt. Kvaliteten på arbeidet som gjøres i dag er i tillegg gått ned. 

Anonymkode: 72f37...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var ferdig utdannet for 20 år siden, så jeg er nok yngre enn deg. Nå vet jeg ikke hva du jobber med, men det du skriver er uansett komplett irrelevant for min bransje. Presset hos oss var langt høyere enn i dag. Det jeg gjorde som nyansatt er det tre personer som gjør i dag, uten at mengden er vesentlig økt. Kvaliteten på arbeidet som gjøres i dag er i tillegg gått ned. 

Anonymkode: 72f37...41a

Kan det skyldes økte krav til innhold og dokumentasjon? 

Anonymkode: 2a2eb...02c

[Majer]

Mye handler om stilling. Da jeg jobbet på sykehus var det naturlig at det ble en del sykrmeldinger siden bakterier og virus spredde seg mellom oss. Det ble også en del sykrmeldinger grunnet psykisk slitasje og manglende tilrettelegging på jobb ved fysiske utfordringer. Men nå som jeg jobber på kontor er det naturligvis færre sykemeldinger 

Vi må heller ikke glemme at unge har brukt hele skolegangen på å slite seg ut for å oppnå karakterer. Mange av disse har dessuten gått med udiagnostisert adhd osv. Legger vi til høyr boligpriser og generell følelse av håpløshet rundt klima og miljø er det ikke rart at unge sykemeldes. De er redd og slett slitne og utbrente før de i det hele tatt kommer ut i arbeidslivet...

Endret 30. august av Majer
Rettelse

[AnonymBruker]

TLR skrev (På 29.8.2025 den 18.26):

Jeg tror sykefraværet har mye med arbeidsmiljøet å gjøre. 

Finns ikke tvil om det! Arbeidsgiver må snart bli stilt ansvarlig. 

Anonymkode: 02b14...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2025 den 14.15):

Jeg må jo si at jeg er "litt" bekymret for at unge uten barn har så høyt fravær. For problemet med å jobbe, oppstår jo stort sett med den kampen mellom å være der for barn, levere, hente, aldri ha "fri", tid til seg selv, møte på skole, unge som har det vanskelig osv osv. Alt det merarbeid og bekymringer der du helst skal være to-tre steder på samme tid.  Hvis disse unge-  helt alene, med kun seg selv å styre,  greier å være borte så mye, så tør jeg ikke engang å tenke på hvordan det skal bli når de får barn. Særlig med tanke på at de er utmattet helt av seg selv...alene! 

Så hvordan dette skal gå, det lurer jeg på. 

 

Anonymkode: b9292...b31

Jeg er en av disse "unge uten barn" med høyt fravær (de siste 6+ månedene). Det er takket være en hodeskade jeg fikk på jobb. Jeg har vært gradert sykemeldt siden skaden. Hodet fungerer rett og slett ikke på samme måte. Utrolig sensitiv for inntrykk, stress og å ta beslutninger. Bruker mer energi på helt vanlige ting enn jeg gjorde tidligere. Så jeg klarer fint å bli "utmattet helt av meg selv ....alene". Jeg føler på en konstant dårlig samvittighet over å ikke gjøre jobben min godt nok. Livet mitt består bare av å gå på jobb de timene jeg skal for så å bruke kvelden på å ha et vondt og ubrukelig hode. Og helgen brukes bare på hente meg inn slik at når mandag kommer, da kan jeg i hvert fall, forhåpentligvis, starte uken uten vondt i hodet. Alt jeg gjør er å vente på at tiden går.

Og da er det alltid gøy å høre at langvarig sykemelding = dårlig arbeidsmoral

 

Anonymkode: 08ead...dca