Ble «vikar» fordi den faste skjulte graviditet – hva skjer nå?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg jobber som rådgiver i en offentlig virksomhet. Da jeg søkte på stillingen, var det egentlig en fast jobb jeg gikk for, men jeg endte opp med et ettårig vikariat. Grunnen er at hun som fikk fast stilling skjulte at hun var høygravid under intervjuet (Hun ville ha Teamsmøte/intervju for å skjule). Hun takket ja til jobben, men sa etterpå at hun ikke kunne starte før om et år – og da fikk jeg tilbudet om vikariat i mellomtiden, siden jeg var stilt som nr. 2.

Nå har jeg vært i stillingen i ca. 5 måneder, og både kollegene mine og avdelingslederen er veldig fornøyde med meg. Jeg legger mye innsats i jobben, og vi har et kjempegodt miljø. Flere kollegaer har allerede sagt at de håper jeg kan bli værende.

Jeg har oppfølgingssamtale med lederen min i september, og jeg har skikkelig lyst til å fortsette. Sjefen har til og med sagt litt på fleip at hun nesten angrer på at hun ikke ansatte meg fast med en gang, men hun kunne jo ikke vite hvordan situasjonen ville bli.

Det er egentlig ikke behov for to i denne stillingen, så når hun som har fast stilling kommer tilbake, er det i utgangspunktet jeg som ryker. Men jeg trives utrolig godt og har lyst til å bli værende. Jeg blir litt trist av tanken på at jeg kun er vikar, selv om jeg trives så godt.

Er det noen her som har vært i lignende situasjon? Hva gjorde dere? Og er det noe jeg kan gjøre for å øke sjansen for å få bli?

Kan arbeidsgiver eventuelt tilby henne en annen stilling i en annen avdeling?

Anonymkode: f7d8d...aea

[AnonymBruker]

Du er jo ikke "vikar", du er vikar. I utgangspunktet vil ditt vikariat gå ut, og den fast ansatte vil komme tilbake fra foreldrepermisjon.

Klart arbeidsgiver kan gjøre diverse ting, og det kommer din leder til å gjøre - dersom hen ønsker det og har rammer til det. Det beste du kan gjøre i mellomtiden er å gjøre en så god jobb som overhodet mulig. (Og samtidig begynne å søke på andre, faste stillinger!)

Anonymkode: a8ede...547

[mjauritz]

Det skjer vel egentlig ingenting. Hun "eier" stillingen, så når hun kommer tilbake så er det hennes stilling. Dersom de er veldig fornøyd med deg og du trives, ville jeg tatt dette opp med leder og sett på muligheter for å bli værende, enten på samme avdeling eller en annen stilling. 

Og grunnen til at du ikke fikk fast stilling var ikke at hun var gravid, det var at hun på en eller annen måte ble vurdert som bedre kvalifisert til stillingen enn deg. At du nå har fått et vikariat er fordi hun var gravid og skulle i permisjon. Om hun har skjult det eller vært åpen om det, har ingenting med hverken deg eller saken her å gjøre  

[AnonymBruker]

Altså det er ikke lov å diskriminere med bakgrunn av graviditet i Norge, så hun du er vikar for, har ikke gjort noe som helst galt. 

Jeg skjønner at du vil beholde jobben, men med mindre de hoster opp en stilling til, er du faktisk bare vikar og bør i utgangspunktet innstille deg på det.

Anonymkode: 60494...b9c

[AnonymBruker]

Hvis arbeidsgiver har gjort ansettelsen riktig, så hadde di blitt vikar uansett om de visste at hun var gravid. Hun var antakelig bedre kvalifisert enn deg, og da har hun faktisk rett på å få jobben selv om hun er gravid. Antar du ikke har barn selv ennå?😉

Anonymkode: 33abd...c69

[AnonymBruker]

Smart dame.

Anonymkode: a9cd8...c99

[AnonymBruker]

Den best kvalifiserte blir tilbudt stillingen, uavhengig av graviditet. Hun har den faste stillingen, du er vikar. 

Du må så klart søke på ledige stillinger, både internt og eksternt

Anonymkode: 4c7c4...895

[Sparkling_Pink]

Ja, jeg har vært i lignende situasjon. Det er bare å sette av tid snarest mulig for å søke faste stillinger. Du skal sikre deg selv, ikke jobben.

Nasjonale og internasjonale konjunkturer samt covid gjorde at jeg endte opp som langtidsledig fordi jeg ville jobbe ut vikariatet for å sikre meg muligheten til fast stilling hos arbeidsgiver. Det var virkelig ikke lurt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis arbeidsgiver har gjort ansettelsen riktig, så hadde di blitt vikar uansett om de visste at hun var gravid. Hun var antakelig bedre kvalifisert enn deg, og da har hun faktisk rett på å få jobben selv om hun er gravid. Antar du ikke har barn selv ennå?😉

Anonymkode: 33abd...c69

En kollega som var med på intervjuet fortalte meg at grunnen til at hun ble valgt foran meg, var at hun hadde fem måneders mer erfaring i offentlig sektor enn meg. Så det var altså bare fem måneder som gjorde utslaget mellom oss?

Hun som fikk fast stilling hadde tidligere et ettårig vikariat i en annen jobb/offentlig sektor. Hun startet der i august, ble gravid allerede første måneden, og gikk ut i mammaperm etter åtte måneder – så hun rakk faktisk ikke å fullføre vikariatet sitt og søkte på denne jobben etterpå. I stillingsannonsen for denne jobben sto det dessuten at «det er viktig med tilstedeværelse så snart som mulig».

Jeg må innrømme at jeg synes det føles litt uetisk av henne å skjule graviditeten, nettopp fordi arbeidsgiver la så stor vekt på tilstedeværelse. Jeg selv har et barn på to år, og jeg ville aldri gjort det på den måten. Jeg hadde nok heller vært åpen og sagt ifra, men også forklart at jeg hadde veldig lyst på jobben.

Jeg vet ikke...

 

Anonymkode: f7d8d...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En kollega som var med på intervjuet fortalte meg at grunnen til at hun ble valgt foran meg, var at hun hadde fem måneders mer erfaring i offentlig sektor enn meg. Så det var altså bare fem måneder som gjorde utslaget mellom oss?

Hun som fikk fast stilling hadde tidligere et ettårig vikariat i en annen jobb/offentlig sektor. Hun startet der i august, ble gravid allerede første måneden, og gikk ut i mammaperm etter åtte måneder – så hun rakk faktisk ikke å fullføre vikariatet sitt og søkte på denne jobben etterpå. I stillingsannonsen for denne jobben sto det dessuten at «det er viktig med tilstedeværelse så snart som mulig».

Jeg må innrømme at jeg synes det føles litt uetisk av henne å skjule graviditeten, nettopp fordi arbeidsgiver la så stor vekt på tilstedeværelse. Jeg selv har et barn på to år, og jeg ville aldri gjort det på den måten. Jeg hadde nok heller vært åpen og sagt ifra, men også forklart at jeg hadde veldig lyst på jobben.

Jeg vet ikke...

 

Anonymkode: f7d8d...aea

Du kan kalle det hva du vil, hun har loven på sin side. Synes hun var smart jeg. Uansett hva du gjør og hvor uetisk du synes dette er så kan du ikke få jobben hennes.

Anonymkode: a9cd8...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En kollega som var med på intervjuet fortalte meg at grunnen til at hun ble valgt foran meg, var at hun hadde fem måneders mer erfaring i offentlig sektor enn meg. Så det var altså bare fem måneder som gjorde utslaget mellom oss?

Hun som fikk fast stilling hadde tidligere et ettårig vikariat i en annen jobb/offentlig sektor. Hun startet der i august, ble gravid allerede første måneden, og gikk ut i mammaperm etter åtte måneder – så hun rakk faktisk ikke å fullføre vikariatet sitt og søkte på denne jobben etterpå. I stillingsannonsen for denne jobben sto det dessuten at «det er viktig med tilstedeværelse så snart som mulig».

Jeg må innrømme at jeg synes det føles litt uetisk av henne å skjule graviditeten, nettopp fordi arbeidsgiver la så stor vekt på tilstedeværelse. Jeg selv har et barn på to år, og jeg ville aldri gjort det på den måten. Jeg hadde nok heller vært åpen og sagt ifra, men også forklart at jeg hadde veldig lyst på jobben.

Jeg vet ikke...

 

Anonymkode: f7d8d...aea

Neste gang er det du som har 5 måneder mer erfaring enn en annen søker. Sånn er livet. Jeg hadde 3-4 år hvor jeg kun jobbet vikariater. Stressende og slitsomt, men jeg lærte veldig mye av det også.

Man sikrer seg selv. Man tar ikke hensyn til arbeidsplassen, de klarer alltid å ordne vikar uansett. 

Anonymkode: 4c7c4...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En kollega som var med på intervjuet fortalte meg at grunnen til at hun ble valgt foran meg, var at hun hadde fem måneders mer erfaring i offentlig sektor enn meg. Så det var altså bare fem måneder som gjorde utslaget mellom oss?

Hun som fikk fast stilling hadde tidligere et ettårig vikariat i en annen jobb/offentlig sektor. Hun startet der i august, ble gravid allerede første måneden, og gikk ut i mammaperm etter åtte måneder – så hun rakk faktisk ikke å fullføre vikariatet sitt og søkte på denne jobben etterpå. I stillingsannonsen for denne jobben sto det dessuten at «det er viktig med tilstedeværelse så snart som mulig».

Jeg må innrømme at jeg synes det føles litt uetisk av henne å skjule graviditeten, nettopp fordi arbeidsgiver la så stor vekt på tilstedeværelse. Jeg selv har et barn på to år, og jeg ville aldri gjort det på den måten. Jeg hadde nok heller vært åpen og sagt ifra, men også forklart at jeg hadde veldig lyst på jobben.

Jeg vet ikke...

 

Anonymkode: f7d8d...aea

Dette er komplett irrelevant for saken. 
 

Søk andre jobber. 
 

Anonymkode: f88f6...d8d

[AnonymBruker]

Ingen arbeidsgivere i staten som jeg kjenner til ansetter noen uten å møte de fysisk minst én gang. Den best kvalifiserte innstilles som nummer 1. Når du er i et vikariat, og de er fornøyd med deg, bør du bruke denne sjansen til å søke på faste stillinger med en god referanse. 

Anonymkode: b760c...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du er jo ikke "vikar", du er vikar. I utgangspunktet vil ditt vikariat gå ut, og den fast ansatte vil komme tilbake fra foreldrepermisjon.

Klart arbeidsgiver kan gjøre diverse ting, og det kommer din leder til å gjøre - dersom hen ønsker det og har rammer til det. Det beste du kan gjøre i mellomtiden er å gjøre en så god jobb som overhodet mulig. (Og samtidig begynne å søke på andre, faste stillinger!)

Anonymkode: a8ede...547

Ja, enig! Arbeidsgiver kan gjøre ting og tang for å beholde TS, men ikke på bekostning av hun som skal starte i jobben etter permisjon. Enig med deg i at TS må gjøre sitt beste og opprettholde den gode jobben hun gjør, men også søke andre jobber. 

Anonymkode: 82b70...942

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ingen arbeidsgivere i staten som jeg kjenner til ansetter noen uten å møte de fysisk minst én gang. Den best kvalifiserte innstilles som nummer 1. Når du er i et vikariat, og de er fornøyd med deg, bør du bruke denne sjansen til å søke på faste stillinger med en god referanse. 

Anonymkode: b760c...0ba

På siden av tema, men jeg er seniorrådgiver i staten (jurist) og jeg har to ganger blitt ansatt ved statlige arbeidsplasser etter kun videointervjuer. Så det skjer det også. Jeg har sterk CV og referanser da, mulig det har litt å si. 

Når det gjelder saken, så tjener det deg ingenting å dvele på dine tanker om at du burde ha fått jobben fremfor hun andre. De har åpenbart fått et godt inntrykk av henne, i tillegg til at hun har hatt riktige kvalifikasjoner. Graviditeten er irrelevant, resultatet ville i henhold til loven blitt det samme uavhengig av om de visste om graviditet eller ikke. 

Så gi slipp på din bitterhet og søk nye jobber med gode referanser. Ikke brenn broer der du er ved å fremstå som bitter, for plutselig åpner det seg en mulighet der igjen. Du stiller sterkt ved ny søknad der om du allerede har jobbet der og gitt et godt inntrykk. 

 

Anonymkode: 35233...e1f

[NoaideBiehtar]

Det er ikke så lett for arbeidsgiver å finne en annen stilling til deg - i det offentlige må de lyse den ut uansett, så du er ikke garantert jobben da heller. 

Move on. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen er at hun som fikk fast stilling skjulte at hun var høygravid

Nei.

Anonymkode: b776c...cab

[Alice123]

NoaideBiehtar skrev (13 minutter siden):

Det er ikke så lett for arbeidsgiver å finne en annen stilling til deg - i det offentlige må de lyse den ut uansett, så du er ikke garantert jobben da heller. 

Move on. 

TS du må aktivt søke deg videre. Ikke tro at de kommer til å beholde deg fordi du gjør en god jobb. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En kollega som var med på intervjuet fortalte meg at grunnen til at hun ble valgt foran meg, var at hun hadde fem måneders mer erfaring i offentlig sektor enn meg. Så det var altså bare fem måneder som gjorde utslaget mellom oss?

Hun som fikk fast stilling hadde tidligere et ettårig vikariat i en annen jobb/offentlig sektor. Hun startet der i august, ble gravid allerede første måneden, og gikk ut i mammaperm etter åtte måneder – så hun rakk faktisk ikke å fullføre vikariatet sitt og søkte på denne jobben etterpå. I stillingsannonsen for denne jobben sto det dessuten at «det er viktig med tilstedeværelse så snart som mulig».

Jeg må innrømme at jeg synes det føles litt uetisk av henne å skjule graviditeten, nettopp fordi arbeidsgiver la så stor vekt på tilstedeværelse. Jeg selv har et barn på to år, og jeg ville aldri gjort det på den måten. Jeg hadde nok heller vært åpen og sagt ifra, men også forklart at jeg hadde veldig lyst på jobben.

Jeg vet ikke...

 

Anonymkode: f7d8d...aea

Så du ville latt drømmejobben forsvinne av en graviditet? Graviditeten er så kortvarig kontra resten av arbeidslivet. 

Anonymkode: 1f8d3...c3c

[Virrevirrevapp]

Du må sluttet å konspirere. Du ble innstilt som nr 2 til den faste stillinga.

Dette du har nå, er ei anna stilling. Ikke et "vikariat", men et vikariat. 

Klart det blir surt å forlate jobben, men du har da skaffe deg mer erfaring, noe du antageligvis trengte. Du blir met kvalifisert til andre stillinger på nye steder.