Jeg vil ikke ha tantebarnet boende hos meg!

[AnonymBruker]

Jeg har et tantebarn som nylig har flyttet til «min» by for å studere. Tantebarnet slet med å få seg studentbolig, etter noen dager på felles sovesal, så greide de endelig å skaffe en hybel der kjøkken og bad deles med mange andre studenter. Tantebarnet mitt mistrives sterkt i det kollektivet og sier det er grusomt å bo der. De andre der er ekle og uhygieniske, til tider uhøflige og bråkete , i følge tantebarnet mitt. Og nå vil tantebarnet bo hos meg, jeg bor i en 3-roms er singel og derfor så anser søsteren mitt privatliv som ikke-eksisterende. Men jeg nekter å ha ungen hennes boende her, jeg har et liv som jeg vil verne om, orker ikke tanken på å ha fremmede i boligen min. Dette er mitt fristed og jeg driver ikke gratis hotell her. Ser for meg at tantebarnet mitt kommer til å anse meg som en reserve mamma, og forvente at jeg rydder opp og disker opp. Det er helt uaktuelt 👎 

Jeg har sagt forsiktig nei, da søster har spurt i forrige uke. Prøvde å si at det ikke er så lurt å flytte inn til meg, da jeg bor ett stykke fra studiestedet. Jeg er dessuten glad i ro og orden, men de tar ikke hintet. I dag ringte søsteren igjen, nesten irritert over at jeg ikke har tilbudt å la ungen hennes få bo her, i påvente av hybelleilighet (med eget kjøkken og bad). Fordi det det er jo ingenting i veien med at tantebarnet kan få bo i det ekstra soverommet jeg har🤦🏻‍♀️

 

Hvordan si nei på en tydelig og fin måte? Selvom jeg ikke er der at jeg vil brenne ned alle broer til søstera mi, så vil jeg være tydelig her. Jeg synes det er uhørt å kreve dette av et voksent menneske.

 

Anonymkode: 1fdb3...dcd

[AnonymBruker]

Du må jo bare si nei det er uakuelt og så må du ta konsekvensene av det.

Anonymkode: 81649...cf9

[monican94]

er ditt tantebarn en fremmed ?

[mereo]

Hadde nok sagt ja, men laget kontrakt, husregler og krevd betaling. Samt påpekt at det er høyst midlertidig! Men så liker jeg nevøene og niesene min.

Men du må jo bare si nei, at det ikke er aktuelt. Og stå for det.

[AnonymBruker]

En overgang på 1uke eller 1måned er en ting, men det går jo fort 1-3år.. Om hun trives for godt hos deg.. og så blir det så billig/gratis..

Har barn seøv, men kan godt forstå deg. Det er mye å rydde,vaske og styre med når flere bor sammen.. Hun er såpass stor at hun må jo bidra og ta sitt, men fort gjort og glemme eller ikke ha tid til osv... Og så ender det vel med at du handler inn og du lager maten, gang på gang.. 

Hvor gammel er du? Er du frivillig barnløs?

Syns de må respektere ditt privatliv ,hun har jo en plass å bo. Folk er for godt vant idag ,kan  ikke forvente at det skal være musestille eller sånn eller sånn i ett bofellesskap! Kan selvfølgelig forstå henne og, noen sliter når andre gir fanen i renslighet/hushold og bråker og er egoistisk!Desverre! 

Du kan jo si som det er at det passer ikke så godt å bo hos deg, du liker å være alene og ikke ha noen rundt deg feks. Si det som det er , de kan ikke forvente noe. 

Hadde selv stilt opp litt, men vet av erfaring at det da ikke blir bare en uke eller to...

Anonymkode: b9794...970

[AnonymBruker]

monican94 skrev (1 minutt siden):

er ditt tantebarn en fremmed ?

Ja, jeg vil si det. Vi har truffet hverandre 1-2 ganger i året, aldri mer enn 2-4 timer hver gang. Kjenner jo egentlig ikke tantebarnet mitt.

Anonymkode: 1fdb3...dcd

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har et tantebarn som nylig har flyttet til «min» by for å studere. Tantebarnet slet med å få seg studentbolig, etter noen dager på felles sovesal, så greide de endelig å skaffe en hybel der kjøkken og bad deles med mange andre studenter. Tantebarnet mitt mistrives sterkt i det kollektivet og sier det er grusomt å bo der. De andre der er ekle og uhygieniske, til tider uhøflige og bråkete , i følge tantebarnet mitt. Og nå vil tantebarnet bo hos meg, jeg bor i en 3-roms er singel og derfor så anser søsteren mitt privatliv som ikke-eksisterende. Men jeg nekter å ha ungen hennes boende her, jeg har et liv som jeg vil verne om, orker ikke tanken på å ha fremmede i boligen min. Dette er mitt fristed og jeg driver ikke gratis hotell her. Ser for meg at tantebarnet mitt kommer til å anse meg som en reserve mamma, og forvente at jeg rydder opp og disker opp. Det er helt uaktuelt 👎 

Jeg har sagt forsiktig nei, da søster har spurt i forrige uke. Prøvde å si at det ikke er så lurt å flytte inn til meg, da jeg bor ett stykke fra studiestedet. Jeg er dessuten glad i ro og orden, men de tar ikke hintet. I dag ringte søsteren igjen, nesten irritert over at jeg ikke har tilbudt å la ungen hennes få bo her, i påvente av hybelleilighet (med eget kjøkken og bad). Fordi det det er jo ingenting i veien med at tantebarnet kan få bo i det ekstra soverommet jeg har🤦🏻‍♀️

 

Hvordan si nei på en tydelig og fin måte? Selvom jeg ikke er der at jeg vil brenne ned alle broer til søstera mi, så vil jeg være tydelig her. Jeg synes det er uhørt å kreve dette av et voksent menneske.

 

Anonymkode: 1fdb3...dcd

Send en melding "Det passer ikke at hun får bo hos meg. Beklager!" 

Endret 26. august av Fighter83

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg ha sagt ja til 2 - 3 uker. Man hjelper jo hverandre. Men det virker ikke som om du liker din søster og din niese noe særlig, så da får du nå bare la være å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Husk å ikke forvente noe hjelp fra dem når du plutselig trenger det.

Anonymkode: 1acf7...ad0

[AnonymBruker]

Jeg tenker som mange andre at det er litt kjipt og potensielt noe du vil angre på senere om du ikke benytter muligheten til å bygge en nærere relasjon til henne nå som hun studerer i din by, om så å være litt reservemamma eller den kule tanten hun kan komme på vin og middag til en gang i blant - men helt enig i at det er greit å si nei til å *bo* hos deg. Det er helt fint for noen, pyton for andre, og det er helt ok og ikke noe det er en objektiv riktig mening om. 

Så kan man bite tennene sammen en kort, midlertidig periode, så klart. Men: Det kan jo tantebarnet også gjøre i kollektivet, og vokse litt på det. De skal oppleve litt motgang og at livet ikke alltid er perfekt også. En annen ting er jo at «midlertidig» er veldig uavklart her - hvor lang tid tar det å skaffe en ny bolig når hun allerede måtte starte på sovesal før det kollektivet? 

Stå på ditt TS. Det et søsteren din som er frekk som ber om såpass mye, og attpåtil ikke ser at dette er en stor ting å be om. 

Anonymkode: 566ad...c60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Personlig ville jeg ha sagt ja til 2 - 3 uker. Man hjelper jo hverandre. Men det virker ikke som om du liker din søster og din niese noe særlig, så da får du nå bare la være å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Husk å ikke forvente noe hjelp fra dem når du plutselig trenger det.

Anonymkode: 1acf7...ad0

Men hvor realistisk er det at dette er en 2-3 ukers situasjon? Når det var så vanskelig å i det hele tatt få en plass i et kollektiv, hvorfor skal det være så enkelt å få en «bedre» hybel innen kort tid? Det er noe annet om de har signert kontrakt og bare venter på nøklene, men det er jo ikke greia her. Hybelen må skaffes også. Og så er tantebarnet da flyttet ut, har dessverre ikke funnet noe etter tre uker, etter seks uker, etter ni uker etc. 

Anonymkode: 566ad...c60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvor realistisk er det at dette er en 2-3 ukers situasjon?

Enig. 

Jeg er som deg TS. Det er en grunn til at jeg er barnløs. 

Anonymkode: 201ee...2c4

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, dessverre mange her som ikke skjønner at man ikke vil ha andres barn som inventar i livet sitt. Hva folk fra Balkan gjør er fullstendig irrelevant, i Afghanistan ville hun ikke fått gå ut, i India ville hun vært giftet vekk, det vedgår ikke ts sin situasjon. Tantebarnet ditt er sikkert blitt dullet med hele livet, og har utrolig godt av å lære seg å bo med andre. De færreste flytter rett i egen hybel uten å dele kjøkken og bad med andre, det kan heller ikke hun regne med. Jeg hadde heller tilbudt henne å hjelpe til med å finne et annet sted å bo, f.eks en leilighet hun kan dele med 1-2 andre. Og sat til min slster at «hun kan ikke bo her, nå får du lære deg å akseptere et nei, og heller hjelpe din datter til å håndtere situasjonen hun er i».

Anonymkode: 9e9d0...fb8

[AnonymBruker]

Har aldri søsteren din studert? Bodd på begredelige hybler, i kollektiv med skitlugger, festing, rot og generelt opplevd "gleden" med studenbotilværelsen? Om hun ikke har det så ville jeg fortalt henne om det 😅 For det er nettopp slik det er for mange som studerer. Husker selv å bo i kollektiv, noen var bedre, andre var bebodd av mennesker som la bokser med tunfisk på kjøkkenbenken i solsteika, dreit ned dassen og inviterte til nachspiel jevnt over 6 netter i uka. Sånn er livet. Det er kjipt der og da, men også mange gode minner, gøyale minner og kjipe minner som jeg ler av i dag.

Tantebarnet ditt må bare komme seg igjennom dette. Ubehag og litt kjip bosituasjon er ikke farlig. Og så får hun finne seg noe bedre og flytte dit når tilbudet kommer. Å løpe hjem til familie hver gang man ikke får bo som hjemme på jente- eller gutterommet er ingen løsning. Hun må bare lære seg å stå i det, vokse opp og håndtere det. 

Anonymkode: 0bfbf...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hvor realistisk er det at dette er en 2-3 ukers situasjon? Når det var så vanskelig å i det hele tatt få en plass i et kollektiv, hvorfor skal det være så enkelt å få en «bedre» hybel innen kort tid? Det er noe annet om de har signert kontrakt og bare venter på nøklene, men det er jo ikke greia her. Hybelen må skaffes også. Og så er tantebarnet da flyttet ut, har dessverre ikke funnet noe etter tre uker, etter seks uker, etter ni uker etc. 

Anonymkode: 566ad...c60

Niesen kan la være å si opp der hun bor nå, betale der, bo hos tante etter avtale max tre uker.  Finner hun ikke noe annet på den tiden, så må hun tilbake til kollektivet. Da har i hvertfall tante prøvd å hjelpe. Men enig i at niese høres litt bortskjemt ut, så hun har nok godt av å måtte finne en løsning selv.

Jeg hadde nok heller ikke likt å få en nesten fremmed slektning som leieboer i en liten treroms, så forstår TS. Noen langvarig løsning kan det ikke bli.

Anonymkode: 1acf7...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Personlig ville jeg ha sagt ja til 2 - 3 uker. Man hjelper jo hverandre. Men det virker ikke som om du liker din søster og din niese noe særlig, så da får du nå bare la være å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Husk å ikke forvente noe hjelp fra dem når du plutselig trenger det.

Anonymkode: 1acf7...ad0

2-3 uker?! Hvem vet hvor lang tid det vil ta? Tantebarnet har søkt om intern flytting til en hybelleilighet med eget kjøkken og bad, gjennom studentsamskipnaden. Dette kan ta lang tid, har vært i lignede situasjon selv for 14 år siden, det tok 6 måneder før en slik studentbolig ble ledig.

Anonymkode: 1fdb3...dcd

[AnonymBruker]

Hvis du ikke liker det, så må du jo bare si nei.

 

Jeg bodde hos min tanke og onkel i nesten 2 år da jeg var lærling. De hadde kun 1 soverom. Sønnen  til tante flyttet og inn i samme tid.  Vi dro 2 madrasser ut i stua når vi skulle sove og tilbake inn på soverommet når vi sto opp. Men her hadde jeg altid hatt god og tett kontakt med de. Pleide å dra ditt nesten alle helger og ferier i oppveksten

Anonymkode: e9ffe...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har aldri søsteren din studert? Bodd på begredelige hybler, i kollektiv med skitlugger, festing, rot og generelt opplevd "gleden" med studenbotilværelsen? Om hun ikke har det så ville jeg fortalt henne om det 😅 For det er nettopp slik det er for mange som studerer. Husker selv å bo i kollektiv, noen var bedre, andre var bebodd av mennesker som la bokser med tunfisk på kjøkkenbenken i solsteika, dreit ned dassen og inviterte til nachspiel jevnt over 6 netter i uka. Sånn er livet. Det er kjipt der og da, men også mange gode minner, gøyale minner og kjipe minner som jeg ler av i dag.

Tantebarnet ditt må bare komme seg igjennom dette. Ubehag og litt kjip bosituasjon er ikke farlig. Og så får hun finne seg noe bedre og flytte dit når tilbudet kommer. Å løpe hjem til familie hver gang man ikke får bo som hjemme på jente- eller gutterommet er ingen løsning. Hun må bare lære seg å stå i det, vokse opp og håndtere det. 

Anonymkode: 0bfbf...9a4

Nei, min søster har aldri vært student eller tatt høyere utdanning. Tantebarnet er den andre i familien vår, etter meg, som tar høyere utdanning. Tror dette er nytt og uvant, men som du sier, det er en del av livet som student. Husker selv at jeg måtte dele kjøkken og bad med noen skikkelig ekle mennesker, det var så ille at jeg oppbevarte bestikk og tallerkener på eget rom, for å være sikker på at noe var rent. Husker at jeg dusjet på treningssenteret fordi det var reinere å være der.Men igjen det var en del av livet, og nå ler jeg av det. 

Anonymkode: 1fdb3...dcd

[AnonymBruker]

For ungdommens del er det mye bedre å bo der stundent miljøet er. De faller fort på side linja om de bor slik.   Det er nå de blir kjent å skaper miljø.

Anonymkode: d78b2...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja, jeg vil si det. Vi har truffet hverandre 1-2 ganger i året, aldri mer enn 2-4 timer hver gang. Kjenner jo egentlig ikke tantebarnet mitt.

Anonymkode: 1fdb3...dcd

Tenk for en fantastisk mulighet dere hadde hatt til å bli kjent nå og få et godt forhold ♥️

Anonymkode: 47aa0...3d8

[Alice123]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

2-3 uker?! Hvem vet hvor lang tid det vil ta? Tantebarnet har søkt om intern flytting til en hybelleilighet med eget kjøkken og bad, gjennom studentsamskipnaden. Dette kan ta lang tid, har vært i lignede situasjon selv for 14 år siden, det tok 6 måneder før en slik studentbolig ble ledig.

Anonymkode: 1fdb3...dcd

I ytterste konsekvens blir det 3-5 år om tantebarnet trives så godt hos tante at hun/han ikke vil flytte inn på studenthybel. 

Også de studenthyblene med eget kjøkken og bad er ganske traurige saker sammenlignet med en treroms leilighet hvor han/hun disponerer eget soverom.