Kjæresten min frykter bruddkulturen vi har her i Europa

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 7 måneder. Hun er ikke fra Europa, men frykter at brudd/splitting av familie kan skje senere i livet. I det landet hun kommer fra så et det for eksempel ikke lov å skilles fra partneren sin. Siden jeg er norsk så er jeg vant med hvordan det er her i Europa/USA og ikke minst Norge med at man møter barn som kan vokse opp med foreldre som ikke bor sammen lengre. Der det gjernr er steforeldre involvert. Hun er derfor redd for at det kan skje med oss om vi gifter oss og får barn.

Personlig så er jeg fra en familie som ikke er splittet med foreldre som er gift. Men jeg er som mange andre nordmenn lært opp til at giftemål ikke betyr så mye, så lenge forholdet er bra. Hvis forholdet er dårlig så hjelper det ikke å gifte seg. Men det er selvfølgelig lurt å vite hva man gjør før man bestemmer seg for å gifte seg med noen. 
 

Hva kan jeg gjøre for å få kjæresten min til å slutte å tenke på familiesplittelse?  Jeg selv har en annet syn på ting. Siden jeg ikke kan forutsi fremtiden så tenker jeg at det som skjer blir å skje. Men jeg har også begynt å tenke på dette etter at hun har nevnt det et par ganger… Denne kulturen vi har her i Norge gjør jo at man noen gabger kan treffe på for eksempel en søskenflokk på tre som har tre forskjellige fedre. Ikke at det nødvendigvis trenger å være negativt. Men i andre land utenfor Europa og USA anses det som ikke noe positivt.

 

Anonymkode: 44c90...431

[AnonymBruker]

Et stabilt hjem med samme foreldre vil vel alltid være normen for hva vi ønsker oss. Men så skjer ting. Her, og i mange andre land, kan kvinner forlate et dårlig forhold og stå på egne ben. I andre land er kvinnen avhengig av mannen, pga kultur/ økonomi osv. Det forhindrer ikke at der er elendige forhold også i land der skillsmisse er utenkelig. Man har kvinner som lever i grusomme forhold, flerkoneri, utroskap og de som bare blir forlatt og er økonomisk hjelpeløse. Som kvinne er hovedforskjellen for din kjæreste at her er hun ikke avhengig av deg dersom forholdet ender. Hun bør tenke på de kvinnene og barna som lever under elendige forhold pga mangel på mulighet til skillsmisse og selvstendig økonomi. Da får hun et mer nyansert syn på hele situasjonen. 

Anonymkode: 1a738...109

[AnonymBruker]

Er dette første ulikhet i kultur du støter på? Det vil komme mange slike.

Du får love henne evig troskap da.

Anonymkode: 8202f...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du får love henne evig troskap da.

Å love evig troskap er for nordmenn tomme ord som ikke betyr noe men en gang det kommer en dump i forholdet. Er vel det bekymringen hennes er slik jeg ser det. Så ord hjelper nok lite 

Anonymkode: 90930...575

[AnonymBruker]

Flyttet hun hit for å være sammen med deg? Eller er hun her på et annet grunnlag?

Anonymkode: ab739...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 7 måneder. Hun er ikke fra Europa, men frykter at brudd/splitting av familie kan skje senere i livet. I det landet hun kommer fra så et det for eksempel ikke lov å skilles fra partneren sin. Siden jeg er norsk så er jeg vant med hvordan det er her i Europa/USA og ikke minst Norge med at man møter barn som kan vokse opp med foreldre som ikke bor sammen lengre. Der det gjernr er steforeldre involvert. Hun er derfor redd for at det kan skje med oss om vi gifter oss og får barn.

Personlig så er jeg fra en familie som ikke er splittet med foreldre som er gift. Men jeg er som mange andre nordmenn lært opp til at giftemål ikke betyr så mye, så lenge forholdet er bra. Hvis forholdet er dårlig så hjelper det ikke å gifte seg. Men det er selvfølgelig lurt å vite hva man gjør før man bestemmer seg for å gifte seg med noen. 
 

Hva kan jeg gjøre for å få kjæresten min til å slutte å tenke på familiesplittelse?  Jeg selv har en annet syn på ting. Siden jeg ikke kan forutsi fremtiden så tenker jeg at det som skjer blir å skje. Men jeg har også begynt å tenke på dette etter at hun har nevnt det et par ganger… Denne kulturen vi har her i Norge gjør jo at man noen gabger kan treffe på for eksempel en søskenflokk på tre som har tre forskjellige fedre. Ikke at det nødvendigvis trenger å være negativt. Men i andre land utenfor Europa og USA anses det som ikke noe positivt.

 

Anonymkode: 44c90...431

Det er jo ingenting du kan seie for å overbevise henne til å tenke på dette. 

Er frykten din at ho dumper deg? 

Anonymkode: 52917...7ce

[AnonymBruker]

Utroskap og dårlige forhold er ikke sjeldnere der skilsmisse er ulovlig. Jeg klarer ikke å se noen fordeler med at det ikke er lov? Gode ekteskap ender jo ikke i splitt, det er når en av partene ikke har det bra. Mener hun at alle skal bli i forhold der de ikke har det bra?

Du får finne noe statistikk på at det er oftere kvinner enn menn som tar initiativ til å skille seg? 

Anonymkode: 0e25a...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 7 måneder. Hun er ikke fra Europa, men frykter at brudd/splitting av familie kan skje senere i livet. I det landet hun kommer fra så et det for eksempel ikke lov å skilles fra partneren sin. Siden jeg er norsk så er jeg vant med hvordan det er her i Europa/USA og ikke minst Norge med at man møter barn som kan vokse opp med foreldre som ikke bor sammen lengre. Der det gjernr er steforeldre involvert. Hun er derfor redd for at det kan skje med oss om vi gifter oss og får barn.

Men da frykter hun det uansett hvem hun evt hadde vært sammen med her. Med mindre hun flytter tilbake til der hun kommer fra, er dette noe hun må lære seg å leve med. Enten det, eller så er hun 'bare' usikker på forholdet med deg... 

Anonymkode: bea53...276

[AnonymBruker]

I motsetning til deg mener jeg ekteskap betyr noe. Man lover å være trofast, men mest av alt bestemmer man seg for at dette skal vare. Forhold er noe man jobber med hele tiden, og viljen til å få det til å fungere også i dårlige perioderer viktig. 

Anonymkode: ba2a8...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Et stabilt hjem med samme foreldre vil vel alltid være normen for hva vi ønsker oss. Men så skjer ting. Her, og i mange andre land, kan kvinner forlate et dårlig forhold og stå på egne ben. I andre land er kvinnen avhengig av mannen, pga kultur/ økonomi osv. Det forhindrer ikke at der er elendige forhold også i land der skillsmisse er utenkelig. Man har kvinner som lever i grusomme forhold, flerkoneri, utroskap og de som bare blir forlatt og er økonomisk hjelpeløse. Som kvinne er hovedforskjellen for din kjæreste at her er hun ikke avhengig av deg dersom forholdet ender. Hun bør tenke på de kvinnene og barna som lever under elendige forhold pga mangel på mulighet til skillsmisse og selvstendig økonomi. Da får hun et mer nyansert syn på hele situasjonen. 

Anonymkode: 1a738...109

TS her. Takk for godt svar. Jeg hadde ikke tenkt på det med dårlig forhold i andre land.

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er dette første ulikhet i kultur du støter på? Det vil komme mange slike.

Du får love henne evig troskap da.

Anonymkode: 8202f...153

Nei, det er flere ulikheter, men hun har bodd i Europa i 10 år så hun er godt vant til hvordan vi har det i Skandinavia å har også tilpasset seg. 

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Flyttet hun hit for å være sammen med deg? Eller er hun her på et annet grunnlag?

Anonymkode: ab739...a69

Hun flyttet hit pga. jobb. 

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men da frykter hun det uansett hvem hun evt hadde vært sammen med her. Med mindre hun flytter tilbake til der hun kommer fra, er dette noe hun må lære seg å leve med. Enten det, eller så er hun 'bare' usikker på forholdet med deg... 

Anonymkode: bea53...276

Hun har bare nevnt at hun ikke liker hvordan det blir gjort her i Europa og USA at det er så mye vanligere med å skille seg.

 

Anonymkode: 44c90...431

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS her. Takk for godt svar. Jeg hadde ikke tenkt på det med dårlig forhold i andre land.

 

Nei, det er flere ulikheter, men hun har bodd i Europa i 10 år så hun er godt vant til hvordan vi har det i Skandinavia å har også tilpasset seg. 

 

Hun flyttet hit pga. jobb. 

 

Hun har bare nevnt at hun ikke liker hvordan det blir gjort her i Europa og USA at det er så mye vanligere med å skille seg.

 

Anonymkode: 44c90...431

Jeg ville tatt en seriøs og ærlig samtale om familieliv, kjønnsroller, økonomi og oppdragelse før dere evt får barn. Det høres rart ut å være såpass opptatt av skilsmisse og ingenting annet som er forskjellig. Dersom hun kommer fra et land hvor skilsmisse ikke er lov har hun vokst opp med veldig forskjellige verdier enn oss i Norge.

Anonymkode: ab739...a69

[HemmeligSpion]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 7 måneder. Hun er ikke fra Europa, men frykter at brudd/splitting av familie kan skje senere i livet. I det landet hun kommer fra så et det for eksempel ikke lov å skilles fra partneren sin. Siden jeg er norsk så er jeg vant med hvordan det er her i Europa/USA og ikke minst Norge med at man møter barn som kan vokse opp med foreldre som ikke bor sammen lengre. Der det gjernr er steforeldre involvert. Hun er derfor redd for at det kan skje med oss om vi gifter oss og får barn.

Personlig så er jeg fra en familie som ikke er splittet med foreldre som er gift. Men jeg er som mange andre nordmenn lært opp til at giftemål ikke betyr så mye, så lenge forholdet er bra. Hvis forholdet er dårlig så hjelper det ikke å gifte seg. Men det er selvfølgelig lurt å vite hva man gjør før man bestemmer seg for å gifte seg med noen. 
 

Hva kan jeg gjøre for å få kjæresten min til å slutte å tenke på familiesplittelse?  Jeg selv har en annet syn på ting. Siden jeg ikke kan forutsi fremtiden så tenker jeg at det som skjer blir å skje. Men jeg har også begynt å tenke på dette etter at hun har nevnt det et par ganger… Denne kulturen vi har her i Norge gjør jo at man noen gabger kan treffe på for eksempel en søskenflokk på tre som har tre forskjellige fedre. Ikke at det nødvendigvis trenger å være negativt. Men i andre land utenfor Europa og USA anses det som ikke noe positivt.

 

Anonymkode: 44c90...431

Du kan jo vise henne statistikken og detaljene. For eksempel hvilken part av et par som stort sett gjør bruddet. Eller hvordan de fleste menn sier at det kom helt ut av det blå. Eller spesielt hvor få av de "taperne" som må "nøye seg med thaidame" slår opp. Kort fortalt: det er opp til henne, og svært usannsynlig at det er deg. Så lenge det går fint hjemme og dere ikke krangler om dagliglivet så er det ikke noe å bekymre seg for. Det sagt, hvordan går det ellers? Er det noen kulturelle gnisninger? Typ at hun forventer at du sender veldig mye penger til familien hennes i Thailand eller hvor enn det er? Mer sannsynlig sånne ting det blir.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er dette første ulikhet i kultur du støter på? Det vil komme mange slike.

Du får love henne evig troskap da.

Anonymkode: 8202f...153

I Norge kan en gjøre det, men likevel skilles. Folk tvinges ikke til å forbli gift.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

I motsetning til deg mener jeg ekteskap betyr noe. Man lover å være trofast, men mest av alt bestemmer man seg for at dette skal vare. Forhold er noe man jobber med hele tiden, og viljen til å få det til å fungere også i dårlige perioderer viktig. 

Anonymkode: ba2a8...57d

Det er ikke nødvendig å inngå ekteskap for å være trofast, det handler mest om personlig moral, tenker jeg. Er du av den trofaste typen, er du det uavhengig av forholdets status. Jeg har aldri vært utro mot en kjæreste eller samboer. 

Anonymkode: 42af6...05e

[Grüner]

Selv om en del skilles,  er det likevel ikke mer enn rundt 1/3 og skilsmissetallene er synkende etter høye tall på 90- og 2000-tallet. 
 

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser/artikler/hva-sier-statistikken-om-skilsmisse-i-norge

[AnonymBruker]

Vil hun flytte tilbake til det landet da og gifte seg der med en mann hun aldri kan gå i fra?

I Norge har hun friheten til å gå i fra mannen hvis hun er ulykkelig eller hun tror hun vil bli lykkeligere en annen plass. Det er en frihet jeg tenker mange kvinner i hennes opprinnelse land har lengtet lenge etter.

Hun virker ikke helt å forstå realitetene angående dette. Bare fordi det er sånn at de ikke kan gå betyr jo ikke at det er bra. Hun vet gjerne ikke om alle som er fanget i ekteskapene sine der hun er i fra. De har vel sikkert ikke lov å ha fokus på det heller gjetter jeg, gjennom aviser og dokumentarer og forskjellig.? Men jeg har lest om kvinner som sier at når de kom til Norge eller et annet land i Skandinavia, Europa eller USA. Så var det første de gjorde å skille seg fra mannen sin. Endelig fikk de lov å skille seg. Virker litt som om hun ikke forstår dette. En kvinne i Iran var så ulykkelig i sitt ekteskap at hun hoppet ut fra 2. etasje i håp om å dø. Hun døde og ikke og jeg vet det fordi hun kom til Norge og skrev en bok om livet sitt.

Jeg også ønsker meg også kun kjernefamilien. Jeg ønsker ikke en mann med barn og vil være så sikker som jeg klarer. Men fy søren så glad jeg er at vi begge kan skille oss om ikke det fungerer. Hvis ikke jeg hadde fått lov til det så hadde jeg heller aldri giftet meg. Og jeg hadde heller vært singel og barnløs livet ut enn å ofre friheten min. Ingenting er så viktig som den.

Anonymkode: 00cf5...8c5

[Rødvinsfilosofen]

Ville forsøkt å forklare henne at Norge har vært igjennom en økonomisk og kulturell utvikling. 

Menn og kvinner i Norge klarer i dag å forsørge seg selv igjennom lønnet arbeid. 

Kulturelt sett så er det (stort sett) uproblematisk å skille seg, uten at man blir frosset ut eller «stemplet».

Man kan vel si at i Norge kan man forbli gift hvis man vil, men ingen MÅ bli værende fordi de ikke har økonomisk råd til å skille seg.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hun har bare nevnt at hun ikke liker hvordan det blir gjort her i Europa og USA at det er så mye vanligere med å skille seg.

Hun får gifte seg med en fra samme land med samme syn på det da.

Jeg mener ikke å være slem, men har hun ikke tenkt på at de er sammen selvom de er ufattelig ulykkelig? 

Føler tankegangen er så kortfattet. Kjenner jeg blir irritert. For hvis hun er så redd for dette at hun ikke har troen på deg og deres fremtid, så får hun finne seg en med samme tankegang da.

Da er hun stuck uansett hvordan han er. Om han banker henne og barna foreksempel. Eller bare ignorerer henne. Bruker henne som vaskehjelp og sexslave, men ellers driter i henne. Forstår ikke at noen vil ønske det og synes det er greit. Hvorfor i all verden er hun ikke glad for friheten vi har? 

Anonymkode: 00cf5...8c5

[Hulderen]

Hvis du har den holdningen at ekteskap ikke betyr noe, så skal du ikke gifte deg med henne. Du skal bare gifte deg hvis du ønsker å leve resten av livet sammen med henne. Jeg skjønner godt at ditt syn på ekteskap skremmer henne, jeg ville blitt skremt selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er dette første ulikhet i kultur du støter på? Det vil komme mange slike.

Du får love henne evig troskap da.

Anonymkode: 8202f...153

Å love evig troskap kan ingen gjøre, med mindre man er fra et land der ekteskap er viktigere enn trivsel.

Anonymkode: 9e73d...e6c