Oppkjøring i voksen alder

[AnonymBruker]

Lang historie kort: Jeg flyttet fra hjembygda da jeg var 17, så kjørte ikke opp som 18-åring som "alle" ellers gjør. Har bodd i en storby siden da, og har klart meg utmerket med kollektivtilbudet. Hadde heller ikke økonomi som student til å prioritere å kjøre opp eller kjøpe bil, og så gikk nå bare årene....
Nå nærmer jeg meg 40, og jeg har endelig bestemt meg for å kjøre opp fordi det tross alt er ganske praktisk å ha lappen, selv om jeg ikke direkte er avhengig av å ha den i hverdagen. Men nå har jeg økonomi til det og bør få det unnagjort.

Problemet mitt er at jeg gruer meg til å begynne. Det er jo ingen grunn til det egentlig, det kommer nok til å gå bra, og jeg er innstilt på å bruke tid på å bli en god og trygg sjåfør. Det er ingen hast med å få lappen, og jeg er da ikke den eneste som kjører opp i voksen alder. Og jeg er ikke idiot, så det er ingen grunn til at jeg ikke skal klare det heller. 🤪
En annen ting er at jeg sliter med motivasjonen også. Jeg kan null om bil, jeg er null interessert i biler, og selv om jeg vet at det kommer til å bli deilig å ha den friheten å sette seg i bilen og kjøre, så er det liksom ikke gulrot nok. 

Er det noen som har noen inspirerende eller oppmuntrende ord å dele? 🚗

Anonymkode: eae81...c74

[AnonymBruker]

Fordelen med å være voksen er jo at man forhåpentligvis har lært å gi f i hva andre tenker om egne livsvalg.

Jeg begynte først i 30-årene fordi jeg først da fikk behovet pga barn. Det er enormt kjedelig å øvelseskjøre, men det går fint når man begynner fordi de booker deg jo inn til timer og da følger man bare planen og holder det i gang.

 

 

Anonymkode: 4baa0...9b9

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Er 37 år og må ta førerkortet. Forskjellen på deg og meg er at jeg egentlig ikke ønsker å verken lære meg eller kjøre bil. Men jeg forstår at det kan være praktisk. 

Dersom jeg kunne gått tilbake i tid ville jeg tatt lappen sent i 20-årene hvor jeg hadde mer fritid. Nå må vi skaffe barnepass for å få til øvelseskjøringen. 

Masse lykke til, TS

Anonymkode: 44ceb...d98

[AnonymBruker]

Jeg var nærmere 30 - ellers akkurat samme situasjon. Inkludert dette med null interesse, og at jeg hatet å kjøre. Var gift, og vi eide bil, så det gjorde det jo enkelt å øvelseskjøre. Så hadde jo også god motivasjon i at det over tid falt mye på han. Ville vært uaktuelt å få barn før lappen var på plass. 

Kjørte mye med mannen, også bykjøring, rygging og slik, så var ganske trygg da jeg begynte med det obligatoriske. 

Det eneste jeg synes var litt flaut/slitsomt var trafikalt grunnkurs.. mange 15-åringer som synes du er eldgammel. Og en lærer som ofte spør deg direkte da du faktisk følger med, og svarer fornuftig. 

Resten var bare hyggelig, også for kjørelæreren merket jeg. Var hyggelige timer, og god prat. Det var nok et greit avbrekk fra 16-åringer som knapt kunne kjøre, eller var for overmodige i trafikken. 

Og er som noen sier; jeg ba dem bare sette opp en plan. Alt lå i kalenderen, og da var det jo bare å gjennomføre. 

Jeg husker frihetsfølelsen da jeg for første gang kjørte ut til sentrene utenfor byen alene, det å kunne gå på møbelvarehus, plantasjen, med mer, UTEN at mannen ble utålmodig, var fantastisk. 

Anonymkode: 7d524...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Lang historie kort: Jeg flyttet fra hjembygda da jeg var 17, så kjørte ikke opp som 18-åring som "alle" ellers gjør. Har bodd i en storby siden da, og har klart meg utmerket med kollektivtilbudet. Hadde heller ikke økonomi som student til å prioritere å kjøre opp eller kjøpe bil, og så gikk nå bare årene....
Nå nærmer jeg meg 40, og jeg har endelig bestemt meg for å kjøre opp fordi det tross alt er ganske praktisk å ha lappen, selv om jeg ikke direkte er avhengig av å ha den i hverdagen. Men nå har jeg økonomi til det og bør få det unnagjort.

Problemet mitt er at jeg gruer meg til å begynne. Det er jo ingen grunn til det egentlig, det kommer nok til å gå bra, og jeg er innstilt på å bruke tid på å bli en god og trygg sjåfør. Det er ingen hast med å få lappen, og jeg er da ikke den eneste som kjører opp i voksen alder. Og jeg er ikke idiot, så det er ingen grunn til at jeg ikke skal klare det heller. 🤪
En annen ting er at jeg sliter med motivasjonen også. Jeg kan null om bil, jeg er null interessert i biler, og selv om jeg vet at det kommer til å bli deilig å ha den friheten å sette seg i bilen og kjøre, så er det liksom ikke gulrot nok. 

Er det noen som har noen inspirerende eller oppmuntrende ord å dele? 🚗

Anonymkode: eae81...c74

Er akkurat samme for meg. Eier ikke interesse for bil, null peiling på bil, klart meg utmerket uten lappen i alle år, men nå er jeg lei maset til alle andre, så nå skal jeg ta lappen. Jeg eier heller ingen motivasjon til å begynne. Er et ork rett og slett 🤣🙈 

Men bestilt time til teorien, så tar det derfra. 

Anonymkode: a940d...b01

[AnonymBruker]

Jeg har også lyst til å ta teorien tidlig slik at jeg "har den i boks", det føles litt tryggere. Så får jeg kontakte en kjøreskole også og prøve å sette opp en plan, det var et lurt tips. Heldigvis har jeg også mulighet til å øvelseskjøre med noen privat innimellom.

 Takk til dere som har svart, og det er "godt" å høre at vi er flere i samme båt også. Og masse lykke til til dere som også strever med motivasjonen og synes bil er (fornuftig) dritt, hehehe. 

Anonymkode: eae81...c74

[AnonymBruker]

Min samboer har det nok på samme måten, men nå venter vi barn så han er nesten nødt til det. Øvelseskjører en del med meg, men må ta timer og noe som koster en del….det er mye instruksjonsvideoer på youtube om parkering ol som jeg selv har lært en del fra (etter å ha hatt lappen i 20 år), om du finner spesifikke ting du vil lære? Ser du for deg å flytte til et sted med mindre kollektivtrafikk, lenger fra jobb eller få barn/familie kan det kanskje også være en motivasjon? Selv har jeg ikke hatt bil før nå, men det er en ganske stor frihetsfølelse, og kan spare mye tid (storhandling ol)

Anonymkode: 7efdb...cd9

[AnonymBruker]

Jeg tok førerkort som 38. Det kjipeste var å ta de obligatoriske kursene med 16-17 åringer 😅

Ellers er det vel ikke så mye forskjell. Mer forsiktig kanskje, både bra og dårlig det 

Anonymkode: a2064...171

[AnonymBruker]

Tok lappen i fjor, 34 år gammel 😊 Tok kun det obligatoriske, da jeg hadde mulighet til å øve masse hjemme. Du slipper hvertfall størstedelen av trafikalt grunnkurs pga alder, men noe obligatorisk er det jo og jeg stemmer i de andre her, kjipt å sitte der med barna. Men det er bare noen veldig få timer 😊 Tok teorien før jeg melde meg inn på trafikkskole. 

Lykke til 😊 

Anonymkode: d29d4...7ee

[AnonymBruker]

Det komner til å gå fint 😊 

Er også voksen og i prosessen.

Hadde null interesse i bil, men følte jeg måtte for å bli fri og selvstendig. Lærte første gang vi kjørte rundt på en parkerplass at å kjøre er gøy. Alt er ikke like morsomt, men det er noe så godt med å styre. 

Det er gulerot nok, tenk å kunne dra hvor enn du ønsker. Åh om jeg kunne kjørt meg en tur alene nå! Det hadde vært vidunderlig.

Anonymkode: 0042a...8bc

[AnonymBruker]

Tok lappen rett før jeg var 44 😜

Dette er hva du skal gjøre akkurat nå, ikke flere unnskyldninger: Finn en kjøreskole der du bor og bestill en time. 
 

Jeg gjorde dette og ca 4 måneder etter kjørte jeg opp. Det går veldig fort når du først setter igang. 
 

Deretter: last ned appen til teoritentamen og når du har nok beståtte oppgaver tar du teorien. Gjør dette med en gang også. 

Lykke til! Dette klarer du!

Anonymkode: 70525...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2025 den 10.31):

Lang historie kort: Jeg flyttet fra hjembygda da jeg var 17, så kjørte ikke opp som 18-åring som "alle" ellers gjør. Har bodd i en storby siden da, og har klart meg utmerket med kollektivtilbudet. Hadde heller ikke økonomi som student til å prioritere å kjøre opp eller kjøpe bil, og så gikk nå bare årene....
Nå nærmer jeg meg 40, og jeg har endelig bestemt meg for å kjøre opp fordi det tross alt er ganske praktisk å ha lappen, selv om jeg ikke direkte er avhengig av å ha den i hverdagen. Men nå har jeg økonomi til det og bør få det unnagjort.

Problemet mitt er at jeg gruer meg til å begynne. Det er jo ingen grunn til det egentlig, det kommer nok til å gå bra, og jeg er innstilt på å bruke tid på å bli en god og trygg sjåfør. Det er ingen hast med å få lappen, og jeg er da ikke den eneste som kjører opp i voksen alder. Og jeg er ikke idiot, så det er ingen grunn til at jeg ikke skal klare det heller. 🤪
En annen ting er at jeg sliter med motivasjonen også. Jeg kan null om bil, jeg er null interessert i biler, og selv om jeg vet at det kommer til å bli deilig å ha den friheten å sette seg i bilen og kjøre, så er det liksom ikke gulrot nok. 

Er det noen som har noen inspirerende eller oppmuntrende ord å dele? 🚗

Anonymkode: eae81...c74

Ikke for å ødelegge gleden og motivasjonen.  Det er imidlertid ingen grunn til ikke å gi deg tommel opp som andre her er flinke til å gjøre.

MEN : det er en stor forskjell på å kjøre i storby eller et mindre tettsted. Hvor det fra tettstedet kanskje ikke blir mulig i en førerkoropplæring å få dratt til en større by pga distansen/tiden. Så når noen her reklamerer med at de knapt hadde noen opplæring i det hele tatt så mistenker jeg at noe ligger der.

Og det er klart motivasjonen er viktig. Kanskje viktigst. Du bør ikke dukke opp til en førerkortopplæring med vegring, overdose av frykt m.m. I beste fall blir det vanskelig.

Det er ikke en revolusjon innen forskning at jo eldre du er jo mer kreves det av tid og innsats. Vi utvikler begrensninger allerede før 30.  Viktig å innse det. Så en sammenligning med datteren på 19 er dumt, de har normalt sett en kortere vei å gå.

Anonymkode: 74c03...1f7

[AnonymBruker]

Bare lurer.Er det slik at man kan ta førerprøven når alle trinnene er fullført? Eller kan kjøreskole si at en trenger flere kjøretimer før man kan kjøre opp?

 

Anonymkode: d72dd...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Bare lurer.Er det slik at man kan ta førerprøven når alle trinnene er fullført? Eller kan kjøreskole si at en trenger flere kjøretimer før man kan kjøre opp?

 

Anonymkode: d72dd...ec0

Det er ingen automatikk at du er på et tilstrekkelig nivå for å prestere på en helhetlig prøve. Ikke kan du kreve det heller. Fordi du er ferdig med det obligatoriske.

Anonymkode: 74c03...1f7

[AnonymBruker]

Ser noen nevner trafikalt grunnkurs, men dette trenger du ikke å ta så lenge du er over 25. 

Jeg startet selv som 36 åring og bestilte en måned med teoritentamen for å øve på teorien, leste på sommeren. Fullførte teorien og begynte å kjøre i august både privat med samboer og med kjøreskole. Kan anbefale å ta teorien først før du starter kjøringen. Ellers så går ting ganske raskt etterhvert med alt det obligatoriske og vips så har du lappen 😊

Anonymkode: b7763...0f4

[Ungdom06]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2025 den 10.31):

Lang historie kort: Jeg flyttet fra hjembygda da jeg var 17, så kjørte ikke opp som 18-åring som "alle" ellers gjør. Har bodd i en storby siden da, og har klart meg utmerket med kollektivtilbudet. Hadde heller ikke økonomi som student til å prioritere å kjøre opp eller kjøpe bil, og så gikk nå bare årene....
Nå nærmer jeg meg 40, og jeg har endelig bestemt meg for å kjøre opp fordi det tross alt er ganske praktisk å ha lappen, selv om jeg ikke direkte er avhengig av å ha den i hverdagen. Men nå har jeg økonomi til det og bør få det unnagjort.

Problemet mitt er at jeg gruer meg til å begynne. Det er jo ingen grunn til det egentlig, det kommer nok til å gå bra, og jeg er innstilt på å bruke tid på å bli en god og trygg sjåfør. Det er ingen hast med å få lappen, og jeg er da ikke den eneste som kjører opp i voksen alder. Og jeg er ikke idiot, så det er ingen grunn til at jeg ikke skal klare det heller. 🤪
En annen ting er at jeg sliter med motivasjonen også. Jeg kan null om bil, jeg er null interessert i biler, og selv om jeg vet at det kommer til å bli deilig å ha den friheten å sette seg i bilen og kjøre, så er det liksom ikke gulrot nok. 

Er det noen som har noen inspirerende eller oppmuntrende ord å dele? 🚗

Anonymkode: eae81...c74

Trust me, livet uten lappen er som tørr sex, det bare funker ikke. Lol

Noen dager i forkant av min 16-årsdag (like før man kan starte med lovlig øvelseskjøring), snek jeg meg ut for å hente noen venninner fra fest. Herlig nok klarte en av dem å spy utover hele baksetet, i pappa sin nye Porsche Taycan. Ble litt voksenkjeft, og selve kjøringen ble jeg nødt til å vente ett år med for å bli "moden" nok til å forstå konsekvenser, hehe.

På et vis kan man si at jeg mistet ett helt år med kjøring, men tok lappen i fjor, dagen jeg fylte 18 eyyy!

Hadde selv ingen spesiell interesse for bil. Min bestevenninne kjørte meg hvor enn jeg ville, og følte ikke at lappen var et stort must. Naturligvis fikk jeg også kjøre hennes bil. Holy damn, alle fortjener å ha en venninne som kjører en Mercedes-Benz Geländewagen !!

Kvinne, du er fremdeles ung, alder er bare et tall. Du er i din beste alder, trust. For hvert år som går blir man bare mer digg. Motivasjonen din bør være å kunne se frem til å kjøre alene, vinduet nede og "Drink Before the War" av Sinéad O’Connor på fullt volum. Pluss, det å kjøre rundt i min nå egen luksusbil (forbi folk jeg hater), er 10/10 experience. Ahh sier jeg bare

TS, U GOT THIS, loveuu ❤️❤️ stay cuntyyy, så fikser dette seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2025 den 20.17):

Ikke for å ødelegge gleden og motivasjonen.  Det er imidlertid ingen grunn til ikke å gi deg tommel opp som andre her er flinke til å gjøre.

MEN : det er en stor forskjell på å kjøre i storby eller et mindre tettsted. Hvor det fra tettstedet kanskje ikke blir mulig i en førerkoropplæring å få dratt til en større by pga distansen/tiden. Så når noen her reklamerer med at de knapt hadde noen opplæring i det hele tatt så mistenker jeg at noe ligger der.

Og det er klart motivasjonen er viktig. Kanskje viktigst. Du bør ikke dukke opp til en førerkortopplæring med vegring, overdose av frykt m.m. I beste fall blir det vanskelig.

Det er ikke en revolusjon innen forskning at jo eldre du er jo mer kreves det av tid og innsats. Vi utvikler begrensninger allerede før 30.  Viktig å innse det. Så en sammenligning med datteren på 19 er dumt, de har normalt sett en kortere vei å gå.

Anonymkode: 74c03...1f7

Jeg svarte over.

Jeg er vokst opp på bygda. Men øvelseskjørte og kjørte opp i Oslo.

Det er jeg uendelig glad for. Jeg var eldre, og moden - dette bemerket også kjørelærer noen ganger, at jeg var mer til stedet og reflektert, og lærte raskere, enn 17-åringene klarte. Og jeg fikk opplæring fra en profesjonell i bykjøring. Jeg har derfor alltid vært en veldig trygg sjåfør i by, har også kjørt i flere storbyer i utlandet, blant annet Italia og USA. Jeg tror aldri jeg ville vært der i dag om jeg hadde kjørt opp 18 år gammel på landet. 

Anonymkode: 7d524...567

[AnonymBruker]

Min tante tok førekort som 55 åring . Hun brukte et år ca. Men hun blomstret opp og reist mye. Hun angret bare på at hun ikke hadde gjort det før. Tok det på automatgir . De fleste biler i dag er på automat i dag. Det letter jo litt. Lykke til🚘

Anonymkode: f8968...fb6