AnonymBruker Skrevet 26. august #1 Skrevet 26. august Jeg mener så lenge svigermor lager bråk, prøver sabotere forholdet med mann ved å både snakke med han om å dumpe meg og ved å prøve å aliere seg med andre i familien. Forran barna prøver å sette meg på plass og kritisere meg som mor må hun holde avstand. Hun kan ikke få blande seg inn i forholdet eller når det gjelder barna. Vi ble enig om at hun ikke skulle være del av hverdagen vår og at hun skulle holdes på avstand. Når han flyttet inn ville jeg ikke flytte grensen om at hun ikke skulle komme hit. Vi ble enige om grensene og nå rett før fødsel går han bort fra alt. Har planlagt å bryte avtalen og fortsetter å baksnakke meg med moren sin. Sier at vist jeg går tar han det til rettsak. Da kan moren hans hjelpe og være der så han får livet sitt til å gå rundt. Tydeligvis er det viktigste at svigermor får være del av ungene liv selv om han selv vet du fædreiv omsorgssvikt og har oppturer og nedturer, ikke greier forholde seg til meg eller respektere meg som mor. Han har flere ganger lovet å flytte orntelig inn men bare er her nekter husleie eller bidra økonomisk. Etter mye masing bidrar han litt, men minimalt med husarbeid. Han får ikke ferdig sitt hus for å leie ut så da står vi her da. Alene med svigermor som kone og jeg som elskerinne hans. Det er noen uker til termin og jeg har fått så jævlig nok. Har fått null støtte under graviditeten. Han greide først ikke å forholde seg til den, så frihet ut og sier han ikke er klar. Ja og så han skal ha baby hakke tiden med mamman sin... jeg ønsker ikke ha han med på fødsel. Ønsker han skal reise tilbake til huset sitt. Vi bestilte time til terapi og det vi ble enige om ble ikke fulgt opp. Ny time igjen men aner ikke hvordan man løser ting når det bare er løgn og avtaler blir brutt. Er jeg hormonell bitch som overdriver? Vi er foresten i midten av tredveårene begge to og dette var en ønsket baby for han. Anonymkode: f58f7...2df 3
petterm Skrevet 26. august #2 Skrevet 26. august Hvorfor ønsker du han og svigermor i livet ditt og i livet til ungen din? Han får vel færre rettigheter hvis dere ikke bor sammen ved fødsel? 6 1
Hulderen Skrevet 26. august #3 Skrevet 26. august Det er viktig at dere ikke er samboere ved fødsel. Da blir det mye vanskeligere for ham å få rettigheter til barnet. Så hvis du er sikker på at det snart blir slutt mellom dere, så kast ham ut før fødselen. Da blir det også mye enklere å ta med deg noen annen til fødselen enn ham. Da bestemmer du selv også hvor raskt du vil informere ham om fødselen og slipper å risikere at svigermor besøker deg på sykehuset. 5 3
AprilLudgate Skrevet 26. august #4 Skrevet 26. august 🫥🫣 Dette blir jo helt umulig å reparere. Ikke bli samboere før fødsel. Fød uten ham, og avtal besøk hos deg. Stakkars barn 🙈 Jeg ville dog snakket med helsestasjon om deltskelse for dere begge på diverse kurs - for her er konfliktnivået skyhøyt. Og det skader barnet aller mest. 2 1
AnonymBruker Skrevet 26. august #5 Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg mener så lenge svigermor lager bråk, prøver sabotere forholdet med mann ved å både snakke med han om å dumpe meg og ved å prøve å aliere seg med andre i familien. Forran barna prøver å sette meg på plass og kritisere meg som mor må hun holde avstand. Hun kan ikke få blande seg inn i forholdet eller når det gjelder barna. Vi ble enig om at hun ikke skulle være del av hverdagen vår og at hun skulle holdes på avstand. Når han flyttet inn ville jeg ikke flytte grensen om at hun ikke skulle komme hit. Vi ble enige om grensene og nå rett før fødsel går han bort fra alt. Har planlagt å bryte avtalen og fortsetter å baksnakke meg med moren sin. Sier at vist jeg går tar han det til rettsak. Da kan moren hans hjelpe og være der så han får livet sitt til å gå rundt. Tydeligvis er det viktigste at svigermor får være del av ungene liv selv om han selv vet du fædreiv omsorgssvikt og har oppturer og nedturer, ikke greier forholde seg til meg eller respektere meg som mor. Han har flere ganger lovet å flytte orntelig inn men bare er her nekter husleie eller bidra økonomisk. Etter mye masing bidrar han litt, men minimalt med husarbeid. Han får ikke ferdig sitt hus for å leie ut så da står vi her da. Alene med svigermor som kone og jeg som elskerinne hans. Det er noen uker til termin og jeg har fått så jævlig nok. Har fått null støtte under graviditeten. Han greide først ikke å forholde seg til den, så frihet ut og sier han ikke er klar. Ja og så han skal ha baby hakke tiden med mamman sin... jeg ønsker ikke ha han med på fødsel. Ønsker han skal reise tilbake til huset sitt. Vi bestilte time til terapi og det vi ble enige om ble ikke fulgt opp. Ny time igjen men aner ikke hvordan man løser ting når det bare er løgn og avtaler blir brutt. Er jeg hormonell bitch som overdriver? Vi er foresten i midten av tredveårene begge to og dette var en ønsket baby for han. Anonymkode: f58f7...2df Hadde kastet både han og svigermor på dør! Og siden han ikke er intr i terapi så er det nok ingen sjang til å prøve å få det bedre heller. Mannen her kastet svigermor på dør når hun prøvde å splitte og herske her. Ikke snakket med hun på snart 10år. Hun var ond rett og slett. Finn deg en skikkelig mann. Og ja jeg la meg skikkelig i selen for at hun skulle like meg. Mye mer enn andre hadde gjort! Svelgte mange kameler og det så mannen og! Hab må skjerpe seg og gi hun klar beskjed og støtte deg eller så må du leve uten han og få det bedre. Dette kommer til å ødelegge deg med tiden og ikke bra for barna! Anonymkode: 5b515...831
AnonymBruker Skrevet 26. august #6 Skrevet 26. august Her må du sørge for å få han ut før fødsel. Da får du også overført hans del av permisjonen til deg, og samvær må tas gradvis. Anonymkode: 0ed91...f03
AnonymBruker Skrevet 26. august #7 Skrevet 26. august Han må du kaste ut først som sist! Han bringer ikke med seg noe godt i livet ditt. Han må bare saksøke deg, det kommer han ikke langt med. Baby er avhengig av deg i starten uansett. Og samvær blir hos deg med deg til stedet og da setter du alle premissene uansett. Og da utgår (selvsagt) hans mor. Anonymkode: f4bcc...9a2 1
AnonymBruker Skrevet 27. august #8 Skrevet 27. august Forholdet ditt med denne mannen vil aldri bli bra TS. Her er det bare ett godt råd å komme med: du må flytte til (melde flytting), og føde i en annen by der han og mora hans ikke vil bo. Husk å søke fødeplass der også! Fødested trumfer og da får du omsorgen. Føder du i byen der dere bor nå, er du stuck med fyren og mora hans. Anonymkode: 31464...2fb
AnonymBruker Skrevet 28. august #9 Skrevet 28. august AnonymBruker skrev (På 26.8.2025 den 9.32): Jeg mener så lenge svigermor lager bråk, prøver sabotere forholdet med mann ved å både snakke med han om å dumpe meg og ved å prøve å aliere seg med andre i familien. Forran barna prøver å sette meg på plass og kritisere meg som mor må hun holde avstand. Hun kan ikke få blande seg inn i forholdet eller når det gjelder barna. Vi ble enig om at hun ikke skulle være del av hverdagen vår og at hun skulle holdes på avstand. Når han flyttet inn ville jeg ikke flytte grensen om at hun ikke skulle komme hit. Vi ble enige om grensene og nå rett før fødsel går han bort fra alt. Har planlagt å bryte avtalen og fortsetter å baksnakke meg med moren sin. Sier at vist jeg går tar han det til rettsak. Da kan moren hans hjelpe og være der så han får livet sitt til å gå rundt. Tydeligvis er det viktigste at svigermor får være del av ungene liv selv om han selv vet du fædreiv omsorgssvikt og har oppturer og nedturer, ikke greier forholde seg til meg eller respektere meg som mor. Han har flere ganger lovet å flytte orntelig inn men bare er her nekter husleie eller bidra økonomisk. Etter mye masing bidrar han litt, men minimalt med husarbeid. Han får ikke ferdig sitt hus for å leie ut så da står vi her da. Alene med svigermor som kone og jeg som elskerinne hans. Det er noen uker til termin og jeg har fått så jævlig nok. Har fått null støtte under graviditeten. Han greide først ikke å forholde seg til den, så frihet ut og sier han ikke er klar. Ja og så han skal ha baby hakke tiden med mamman sin... jeg ønsker ikke ha han med på fødsel. Ønsker han skal reise tilbake til huset sitt. Vi bestilte time til terapi og det vi ble enige om ble ikke fulgt opp. Ny time igjen men aner ikke hvordan man løser ting når det bare er løgn og avtaler blir brutt. Er jeg hormonell bitch som overdriver? Vi er foresten i midten av tredveårene begge to og dette var en ønsket baby for han. Anonymkode: f58f7...2df Ikke push på det å bli samboere før fødsel. I din situasjon er det det dummeste du kan gjøre. Kan ikke forstå hvorfor du i det hele ønsker å fortsette dette forholdet. Jeg hadde gått. Dette vil aldri bli bedre eller slik du ønsker det. Kom deg vekk mens du kan og står fritt til å gjøre det Anonymkode: 8c1f5...039 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå