Søsken som jeg aldri blir helt kvitt

[AnonymBruker]

Ikke som i at jeg vil ha null kontakt, men at vi er som vanlige søsken og har separate liv.

Til å være voksne er vi altfor mye oppi hverandre.

De regner med å kunne bo hos meg når det trengs, f.eks. Som om de ikke forstår at jeg vil ha et privatliv, selv om jeg er singel.

Jeg ønsker ikke å bo med noen, selv ikke få dagers besøk.

Ville du f.eks sagt ja til et søsken kunne bo hos deg som hadde permisjon fra fengsel?

Personlig føler jeg meg kvalt.

Anonymkode: 73b3e...4aa

[Stor pike]

Ja, hvis jeg har plass. Nå er vi søsken veldig nær hverandre og det er en selvfølge å stille opp. Jeg har vært i ordentlig kjipe situasjoner og har alltid noen som tar vare på meg. Jeg er velsignet på den måten. Men jeg forstår selvsagt at ikke alle har det sånn. 

[petterm]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ville du f.eks sagt ja til et søsken kunne bo hos deg som hadde permisjon fra fengsel?

Tror jeg hadde strukket meg langt for å hjelpe en bror eller søster som hadde havnet på skråplanet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ikke som i at jeg vil ha null kontakt, men at vi er som vanlige søsken og har separate liv.

Til å være voksne er vi altfor mye oppi hverandre.

De regner med å kunne bo hos meg når det trengs, f.eks. Som om de ikke forstår at jeg vil ha et privatliv, selv om jeg er singel.

Jeg ønsker ikke å bo med noen, selv ikke få dagers besøk.

Ville du f.eks sagt ja til et søsken kunne bo hos deg som hadde permisjon fra fengsel?

Personlig føler jeg meg kvalt.

Anonymkode: 73b3e...4aa

Det spiller jo ingen rolle hva andre ville, eller ikke ville, ha gjort. Du er deg, ts. Du bestemmer om du vil ha besøk. Eller ei. 

Dersom du er konfliktsky, noe jeg jo kan se fra innlegget ditt (ellers ville du jo bare sagt nei, ikke sant?) at du er: begynn med å gjøre deg utilgjengelig. 

Begynn med å svare på meldinger senere, sjeldnere og på dine premisser. Begynn å svare «kan jeg ringe opp igjen?» heller enn å ta telefonen, om du synes folk ringer for ofte. Trapp ned frekvensen til den passer deg.

Og så gjør du det samme med boligen din. Vær ute, vær utilgjengelig, dra bort uten å nevne det. Sørg, kort sagt, for at risikoen for å stå utenfor en låst dør og et mørkt hus, ikke få svar på meldinger på flere timer og så, når du ringer opp igjen en «nei, jeg er ikke hjemme. Men vi kan gjerne treffes i morgen, om du tenker overnatte på hotell eller noe?» 

Inviterer de seg på besøk? Si «så fint, vi kan gjerne møtes på dagtid, men jeg tar ikke imot overnattingsgjester». Gjør deg selv døv og blind om de spør hvorfor (det har de intet med). Og vær, fremfor alt, høflig, hyggelig, blid og totalt uforstående til at de synes du er vrien. For det er du ikke. 

Anonymkode: e2ab6...d63

[AnonymBruker]

Ja, det hadde jeg sagt ja til. 

Anonymkode: 65e9d...f7e

[Rødvinsfilosofen]

Uff, vanskelig situasjon.

Noen blir aldri selvstendige.

Noen kan man hjelpe og hjelpe, gi og gi, men allikevel vil det aldri være nok.

Jeg ville ha hjulpet til med å søke jobb, å prøve å finne leilighet, å skaffe hjelp ifht NAV, medisinsk hjelp, osv. 

Jeg ville ikke hatt ham/henne boende, og heller ikke gitt penger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ikke som i at jeg vil ha null kontakt, men at vi er som vanlige søsken og har separate liv.

Til å være voksne er vi altfor mye oppi hverandre.

De regner med å kunne bo hos meg når det trengs, f.eks. Som om de ikke forstår at jeg vil ha et privatliv, selv om jeg er singel.

Jeg ønsker ikke å bo med noen, selv ikke få dagers besøk.

Ville du f.eks sagt ja til et søsken kunne bo hos deg som hadde permisjon fra fengsel?

Personlig føler jeg meg kvalt.

Anonymkode: 73b3e...4aa

Selv ikke noen netter? Hva er grunnen til det? 

Anonymkode: 35fbf...371

[Tvist]

Hvor lang er permisjonbfra fengsel? Ei helg burde være greit om det passer. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke samme syn på søsken som deg. Liker ikke mye eller lange overnattingsperioder hos oss selv, men klarer da fint å ha nærmeste familie og venner på besøk innimellom.... Er jo også selv på besøk.... Men reiser vi på ferie i 14 dager, så orker jeg ikke bo 2 familier sammen i 14 dager. Liker også eget hotellrom hvis jeg reiser på venninnetur. Dette fordi jeg sliter med søvn, ønsker å ha lyset på og romsterer litt og føler jeg ikke kan være meg selv. Da er det ikke kjekt å ligge på samme rom/dele seng, men leilighet hadde jeg elsket å dele med venninner. 

Anonymkode: b0fa8...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har ikke samme syn på søsken som deg. Liker ikke mye eller lange overnattingsperioder hos oss selv, men klarer da fint å ha nærmeste familie og venner på besøk innimellom.... Er jo også selv på besøk.... Men reiser vi på ferie i 14 dager, så orker jeg ikke bo 2 familier sammen i 14 dager. Liker også eget hotellrom hvis jeg reiser på venninnetur. Dette fordi jeg sliter med søvn, ønsker å ha lyset på og romsterer litt og føler jeg ikke kan være meg selv. Da er det ikke kjekt å ligge på samme rom/dele seng, men leilighet hadde jeg elsket å dele med venninner. 

Anonymkode: b0fa8...f26

Helt dønn ærlig; kun 1 av mine 3 søsken jeg ønsker hyppig kontakt med. Og det er mitt yngste søsken.

De to andre har en tendens til å være krevende, på hvert sitt vis. Føler de spiser av meg, bit for bit. Vanskelig å forklare uten å gå i detaljer, noe jeg ikke vil. Det er mye rart, og mye som avviker fra normalen. F.eks det at en er i fengsel.

Anonymkode: 73b3e...4aa

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hatt kontakt overhodet med et søsken som sitter eller har sittet i fengsel. Så den delen er jo enkel.

Og nei, mitt søsken (som aldri har sittet i fengsel!) har aldri overnattet hos oss. Vi bor i samme by. Da jeg bodde i utlandet hendte det hun kom på besøk, og da overnattet hun gjerne tre eller fire netter. Dette skjedde ca. hvert andre eller tredje år. Det var akkurat passe frekvens.

Anonymkode: 017cb...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ikke som i at jeg vil ha null kontakt, men at vi er som vanlige søsken og har separate liv.

Til å være voksne er vi altfor mye oppi hverandre.

De regner med å kunne bo hos meg når det trengs, f.eks. Som om de ikke forstår at jeg vil ha et privatliv, selv om jeg er singel.

Jeg ønsker ikke å bo med noen, selv ikke få dagers besøk.

Ville du f.eks sagt ja til et søsken kunne bo hos deg som hadde permisjon fra fengsel?

Personlig føler jeg meg kvalt.

Anonymkode: 73b3e...4aa

Det kommer helt an på hvorfor vedkommende hadde vært i fengsel. Jeg kan ikke sammenlignes med en DPS, og for noen som er i fengsel er nok kanskje en innleggelse hos DPS bedre. Men jeg liker å stille opp for mine nære. Så må du huske på at når en fengselsfugl har sonet sin dom, så må vedkommende få leve livet sitt videre i samfunnet. Vi skal ikke sette oss selv høyere enn dommeren som bestemte straffen. Men, igjen. Det kunne ikke ha skjedd hvis vedkommende var til fare for meg eller seg selv.

Anonymkode: 7c773...27f

[AnonymBruker]

jeg skjønner at du ikke har lyst til det men det er veldig vanskelig for en som har vært i fengsel med å finne et sted å bo og jobb 

det er jo bedre at hun får bo hos et familie medlemm enn og bo på gata 

Anonymkode: 914b4...da3