Gå til innhold

Hvorfor er så mange innmari bastante i sine meninger når det kommer til utroskap?


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er selv utsatt for utroskap av min mann som jeg har vært sammen med i mange tiår..

Jeg har skrevet om det her inne, men har blitt uthengt og fått utrolig mange stygge meldinger fordi jeg ønsker virkelig å skape et nytt forhold med mannen min, jobbe oss gjennom problemene, lære om meg selv og ikke minst at min ektemann kan ta selvransakelse og jobbe med seg selv i forhold til hvorfor og hvordan han kunne gjøre dette mot meg.

Det er IKKE svakt å ikke bare gå, jeg vil heller si det er svakt å ikke ta et steg tilbake - om det så er 1 dag eller 1 år. Stoppe opp - se på situasjonen i sin helhet - ikke bare på handlingen men også kanskje litt på seg selv også? Hva kan jeg lære av dette? Hva kan vi lære av dette sammen? Kan vi skape noe nytt og om mulig noe bedre sammen? Er vi villige til å åpne for 100% ærlighet i situasjonen uansett hvor vondt det er? og er vi villige til å kanskje måtte stå i dette lenge?

Jeg synes det er sykt trist å lese at utrolig mange her fordømmer utro menn men HEIER på kvinner som vurderer å være utro eller sier rett ut at de er utro fordi de er lei av forholdet. Seriøst???

Og jeg mistenker det er utrolig mange her som ytrer sterke meninger om hva de ville gjort i samme situasjon - uten å i det hele tatt ha vært i en liknende situasjon selv. 

Så slutt å være så innmari bastante i meningene deres - et kvinneforum burde faktisk være et sted hvor kvinner støtter hverandre - ikke hauser opp og direkte mobber kun fordi dere kan sitte fordekt bak et tastatur og uten å se konsekvensene av hva harde ugjennomtenkte ord kan gjøre med et menneske i dyp fortvilelse

Anonymkode: f2b82...64f

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 13
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Enig med deg,det er fullt mulig og lære av sine feil og få et enda bedre forhold. 

Men KG er fullt av bitre kjerringer vet du. 

Anonymkode: b1131...c74

  • Liker 3
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Du er lei deg for å bli kallt svak, så du velger å svak male alle som prøver å gå fra den som behandler dem dårlig, som berunnelse for å skåne dine egne følelser. Men alle andre sine liv, ja dem er det ikke så viktig med.

Beskytt utro menn så mye du orker, men du lurer ingen med vett i skallen.

Not today.

Anonymkode: 8f91f...5b3

  • Liker 8
  • Nyttig 21
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig med deg,det er fullt mulig og lære av sine feil og få et enda bedre forhold. 

Men KG er fullt av bitre kjerringer vet du. 

Anonymkode: b1131...c74

Utro. 

Anonymkode: 8f91f...5b3

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor var mannen din utro mot deg da? Sa han sannheten om det? Var det gjentatte ganger med samme kvinne, eller med flere forskjellige, eller et engangsopplegg en gang han fikk sjansen til det uten å bli oppdaget?

Det har betydning for om det er noe å tilgi eller ei, mener jeg.

Uansett er utroskap et stort svik.

Anonymkode: dc9f5...064

  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er selv utsatt for utroskap av min mann som jeg har vært sammen med i mange tiår..

Jeg har skrevet om det her inne, men har blitt uthengt og fått utrolig mange stygge meldinger fordi jeg ønsker virkelig å skape et nytt forhold med mannen min, jobbe oss gjennom problemene, lære om meg selv og ikke minst at min ektemann kan ta selvransakelse og jobbe med seg selv i forhold til hvorfor og hvordan han kunne gjøre dette mot meg.

Det er IKKE svakt å ikke bare gå, jeg vil heller si det er svakt å ikke ta et steg tilbake - om det så er 1 dag eller 1 år. Stoppe opp - se på situasjonen i sin helhet - ikke bare på handlingen men også kanskje litt på seg selv også? Hva kan jeg lære av dette? Hva kan vi lære av dette sammen? Kan vi skape noe nytt og om mulig noe bedre sammen? Er vi villige til å åpne for 100% ærlighet i situasjonen uansett hvor vondt det er? og er vi villige til å kanskje måtte stå i dette lenge?

Jeg synes det er sykt trist å lese at utrolig mange her fordømmer utro menn men HEIER på kvinner som vurderer å være utro eller sier rett ut at de er utro fordi de er lei av forholdet. Seriøst???

Og jeg mistenker det er utrolig mange her som ytrer sterke meninger om hva de ville gjort i samme situasjon - uten å i det hele tatt ha vært i en liknende situasjon selv. 

Så slutt å være så innmari bastante i meningene deres - et kvinneforum burde faktisk være et sted hvor kvinner støtter hverandre - ikke hauser opp og direkte mobber kun fordi dere kan sitte fordekt bak et tastatur og uten å se konsekvensene av hva harde ugjennomtenkte ord kan gjøre med et menneske i dyp fortvilelse

Anonymkode: f2b82...64f

Så slutt å snakk ned folk som går selv da? Jeg synes verken det er svalt å gå eller bli. Kommer helt an på situasjonen.

Anonymkode: 4675d...b03

  • Liker 2
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor er så mange innmari bastante i sine meninger når det kommer til utroskap?

De svarer for det første på sine egne vegne. Og kanskje ikke utifra erfaring.

Det er lett å mene noe om ting og situasjoner en ikke har vært gjennom selv.

Anonymkode: c6ef2...390

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er selv utsatt for utroskap av min mann som jeg har vært sammen med i mange tiår..

Jeg har skrevet om det her inne, men har blitt uthengt og fått utrolig mange stygge meldinger fordi jeg ønsker virkelig å skape et nytt forhold med mannen min, jobbe oss gjennom problemene, lære om meg selv og ikke minst at min ektemann kan ta selvransakelse og jobbe med seg selv i forhold til hvorfor og hvordan han kunne gjøre dette mot meg.

Det er IKKE svakt å ikke bare gå, jeg vil heller si det er svakt å ikke ta et steg tilbake - om det så er 1 dag eller 1 år. Stoppe opp - se på situasjonen i sin helhet - ikke bare på handlingen men også kanskje litt på seg selv også? Hva kan jeg lære av dette? Hva kan vi lære av dette sammen? Kan vi skape noe nytt og om mulig noe bedre sammen? Er vi villige til å åpne for 100% ærlighet i situasjonen uansett hvor vondt det er? og er vi villige til å kanskje måtte stå i dette lenge?

Jeg synes det er sykt trist å lese at utrolig mange her fordømmer utro menn men HEIER på kvinner som vurderer å være utro eller sier rett ut at de er utro fordi de er lei av forholdet. Seriøst???

Og jeg mistenker det er utrolig mange her som ytrer sterke meninger om hva de ville gjort i samme situasjon - uten å i det hele tatt ha vært i en liknende situasjon selv. 

Så slutt å være så innmari bastante i meningene deres - et kvinneforum burde faktisk være et sted hvor kvinner støtter hverandre - ikke hauser opp og direkte mobber kun fordi dere kan sitte fordekt bak et tastatur og uten å se konsekvensene av hva harde ugjennomtenkte ord kan gjøre med et menneske i dyp fortvilelse

Anonymkode: f2b82...64f

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig med deg,det er fullt mulig og lære av sine feil og få et enda bedre forhold. 

Men KG er fullt av bitre kjerringer vet du. 

Anonymkode: b1131...c74

Hvorfor må det ene utelukke det andre? Kan det ikke være rom både for de som tilgir og blir, og de som ikke gjør det? 

Jeg hadde ikke godtatt det, det hadde blitt slutt for oss, men jeg respekterer at ts gjorde annerledes. Alle må gjøre det som fungerer for dem. 

Anonymkode: cba8a...87d

  • Liker 3
  • Nyttig 5
Skrevet

Jeg kan love at jeg ikke heier på å lyve for og bedra sin partner, uansett kjønn. Jeg har aldri gitt et menneske klapp på ryggen for å være svikefull, respektløs løgner mot sin nærmeste, uansett hva det gjelder. 

Jeg kan likevel ha respekt for at du ønsker å jobbe for å tilgi og fortsette forholdet. Uten et øyeblikk å mene at svik og løgn er greit. 

  • Liker 10
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Utro. 

Anonymkode: 8f91f...5b3

Hva mener du? 

Anonymkode: b1131...c74

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Hvorfor må det ene utelukke det andre? Kan det ikke være rom både for de som tilgir og blir, og de som ikke gjør det? 

Jeg hadde ikke godtatt det, det hadde blitt slutt for oss, men jeg respekterer at ts gjorde annerledes. Alle må gjøre det som fungerer for dem. 

Anonymkode: cba8a...87d

Jeg tror mange som skriker om å forlate den utro har mange tanker før de selv gjør det. Folk er altfor tøffe bak tastaturet og hatter med resten her. 

Anonymkode: b1131...c74

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Man blir jo bare fordi man er redd for det ukjente og redd for å starte på nytt. Og man bruker "barna" som unnskyldning, gjerne. Håpløst.

Anonymkode: af168...a2b

  • Liker 6
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Ting blir gjerne veldig svart/hvitt her inne.

Finnes ingen nyanser.

• Er man utro = så fortjener man en plass i helvete

• Har man forelsket seg i en som er gift = se punktet over 

• Har man oppdaget at mannen har vært utro = Så må man skille seg, ellers er man svak 

• Har man blitt i et forhold etter at mannen var utro? Da er man svak og man kan takke seg selv for hva enn som skjer videre

Anonymkode: 94957...a1f

  • Liker 5
  • Nyttig 9
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mener du? 

Anonymkode: b1131...c74

Hva du tror jeg mener? 

Når man har empatiske evner og ser trusselen utroskap utgjør for livene det sårer, så er alle forkjempere som smeller med kjeften særdeles suspekte. Du har nok et motiv, men hva? Utro, sammen med utro, elskeren til utro? 90 prosent sjangse for en av de tre. Bittre kjærring tydet på mann, men jeg er åpen for dame. B

Typisk utro, å kalle dem som blir sinnt på utroskap bittre. Er man utro er man en dårlig kjæreste, sånn er det bra. Lykke til til alle som forsøker igjen, kanskje går det. Men bynn å kødd med å legge skyld alle andre steder, stor sjangse for å gjøre det igjen. Har ikke lært.

Aldri opplevd utroskap. 

Anonymkode: 8f91f...5b3

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man blir jo bare fordi man er redd for det ukjente og redd for å starte på nytt. Og man bruker "barna" som unnskyldning, gjerne. Håpløst.

Anonymkode: af168...a2b

Man blir fordi man er glad i sin partner og ikke gir opp ved første motgang. 

Anonymkode: b1131...c74

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man blir jo bare fordi man er redd for det ukjente og redd for å starte på nytt. Og man bruker "barna" som unnskyldning, gjerne. Håpløst.

Anonymkode: af168...a2b

la meg si det sånn: I min situasjon så kan jeg uten å nøle klare å stå på egne bein både økonomisk og på andre måter. Ikke har vi små barn heller lenger. Men, jeg elsker fortsatt min mann, og han jobber HARDT for å løse dette og skape en form for tillitt igjen. Ikke alt er sort/hvitt - og det må enkelte her inne forså uten å være så bastante i sine svar. Mange kommer med kommentarer om at det ENESTE riktige er å gå for å være tro mot seg selv

Anonymkode: f2b82...64f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man blir fordi man er glad i sin partner og ikke gir opp ved første motgang. 

Anonymkode: b1131...c74

Utroskap skjer over tid. Sjeldent det er et "oops, penis falt inn i en annen". Så det er ikke "første motgang", det er motgang over tid. Man bare gidder ikke å tenke på det slik. Er gjerne ikke én gangs motgang heller. Man er feig, rett og slett.

Ja. Jeg har også vært feig og ikke forlatt utro partnere. Angrer på at jeg gav de flere sjanser. 

Anonymkode: af168...a2b

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva du tror jeg mener? 

Når man har empatiske evner og ser trusselen utroskap utgjør for livene det sårer, så er alle forkjempere som smeller med kjeften særdeles suspekte. Du har nok et motiv, men hva? Utro, sammen med utro, elskeren til utro? 90 prosent sjangse for en av de tre. Bittre kjærring tydet på mann, men jeg er åpen for dame. B

Typisk utro, å kalle dem som blir sinnt på utroskap bittre. Er man utro er man en dårlig kjæreste, sånn er det bra. Lykke til til alle som forsøker igjen, kanskje går det. Men bynn å kødd med å legge skyld alle andre steder, stor sjangse for å gjøre det igjen. Har ikke lært.

Aldri opplevd utroskap. 

Anonymkode: 8f91f...5b3

Det tar du nok grundig feil,jeg er ikke noe av det du foreslår. Jeg er bare en dame som ikke gir opp og ikke syns andre skal gi opp ved første motgang. 

Anonymkode: b1131...c74

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

la meg si det sånn: I min situasjon så kan jeg uten å nøle klare å stå på egne bein både økonomisk og på andre måter. Ikke har vi små barn heller lenger. Men, jeg elsker fortsatt min mann, og han jobber HARDT for å løse dette og skape en form for tillitt igjen. Ikke alt er sort/hvitt - og det må enkelte her inne forså uten å være så bastante i sine svar. Mange kommer med kommentarer om at det ENESTE riktige er å gå for å være tro mot seg selv

Anonymkode: f2b82...64f

Hvorfor kaste bort liv og glede for å tviholde på en person som ikke kunne behandle deg rett i utgangspunktet. Folk elsker selvpining.

Anonymkode: af168...a2b

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er selv utsatt for utroskap av min mann som jeg har vært sammen med i mange tiår..

Jeg har skrevet om det her inne, men har blitt uthengt og fått utrolig mange stygge meldinger fordi jeg ønsker virkelig å skape et nytt forhold med mannen min, jobbe oss gjennom problemene, lære om meg selv og ikke minst at min ektemann kan ta selvransakelse og jobbe med seg selv i forhold til hvorfor og hvordan han kunne gjøre dette mot meg.

Det er IKKE svakt å ikke bare gå, jeg vil heller si det er svakt å ikke ta et steg tilbake - om det så er 1 dag eller 1 år. Stoppe opp - se på situasjonen i sin helhet - ikke bare på handlingen men også kanskje litt på seg selv også? Hva kan jeg lære av dette? Hva kan vi lære av dette sammen? Kan vi skape noe nytt og om mulig noe bedre sammen? Er vi villige til å åpne for 100% ærlighet i situasjonen uansett hvor vondt det er? og er vi villige til å kanskje måtte stå i dette lenge?

Jeg synes det er sykt trist å lese at utrolig mange her fordømmer utro menn men HEIER på kvinner som vurderer å være utro eller sier rett ut at de er utro fordi de er lei av forholdet. Seriøst???

Og jeg mistenker det er utrolig mange her som ytrer sterke meninger om hva de ville gjort i samme situasjon - uten å i det hele tatt ha vært i en liknende situasjon selv. 

Så slutt å være så innmari bastante i meningene deres - et kvinneforum burde faktisk være et sted hvor kvinner støtter hverandre - ikke hauser opp og direkte mobber kun fordi dere kan sitte fordekt bak et tastatur og uten å se konsekvensene av hva harde ugjennomtenkte ord kan gjøre med et menneske i dyp fortvilelse

Anonymkode: f2b82...64f

Jeg har allerede vært i denne situasjonen så for min del er ikke det noe å lure på. Du kan ikke vite hva slags erfaringer som ligger bak de ulike innleggene. Jeg føler ikke behov for å forklare dette i hvert eneste innlegg. Kjenner meg selv, har den selvinnsikten i meg selv og for meg er det mer enn godt nok.

Eneste årsaken til at jeg velger å stå fram med denne erfaringen er at jeg ønsker ikke at andre mennesker skal oppleve det jeg opplevde. Den smerten. Det er så ufattelig vondt å bli sveket på det groveste av en mann som påstår han elsker deg. For meg er det det motsatte av kjærlighet. Man sårer ikke den man elsker slik...

Da er det bare kroken på døra for min del. Jeg elsker meg selv for høyt til å ville utsette meg for det rett og slett. 

  • Liker 3
  • Nyttig 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...