Kattunger… hvordan vite at de kommer i godt hjem!

[AnonymBruker]

Er jeg veldig streng og fordomsfull… når jeg er redd for å selge kattunger til feil hjem?

La meg heller stille slikt spørsmål, hvem ville du ikke ha solgt kattunger til?

Jeg har hatt mange interesserte på besøk. Noen har barn og barna er hardhendte og ingen naturlig lag med katten. Pusen så mer ut som offer.

Så har man de unge. Studenter som bor i student hjem midt i byen. Men er det trygt da? 🙈

Er jeg veldig barnslig og over redd…

Anonymkode: 75c89...f17

[AnonymBruker]

Nei, jeg skjønner deg godt. 

Er redd for at jeg ikke hadde klart å selge noen dyr. Tror det har mye med magefølelsen, og helt sikker kan man jo aldri være. Men jeg hadde ikke solgt dyr til småbarnsfamilier der foreldrene lar ungene gjøre hva de vil med dyret. Heller ikke solgt til noen som bodde i et trafikkert område og som hadde tenkt å slippe katten ut.

Så er det dette med innekatter, hvis mor og far til kattungene er utekatter og jegere, passer neppe kattungene som innekatter.

Så ville jeg ha forhørt meg om (direkte eller indirekte) om hva de synes om kastrering/sterilisering. Hvis de ikke planlegger å gjøre det, hadde de vært uaktuelle katteeiere for meg. 

Hvis de ikke skjønner at de må holde kattungene inne en stund i det nye hjemmet, er det også no-go.

Økonomi er også et tema. Klart at de ikke må være steinrike, men hvis det virker som om de ikke har økonomi til vaksiner, ormekurer eller vanlige veterinærbesøk, er de uaktuelle.

Det er sjelden lov med dyr på studenthjem, så det hadde jeg i hvert fall vært skeptisk til.

Anonymkode: 50ee7...c91

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke solgt til noen med småunger. De er utrolig hardhendte ofte med dyr, og katten kan bli dratt etter halen og løftet etter nakkeskinnet og gud vet hva. Jeg husker med gru (faktisk) hvor tankeløs jeg selv var da jeg var liten med nabolagets katter, når vi var på ferie på landet. Som lite barn tenker man kanskje ikke over at katten har følelser og føler smerte og redsel osv.

Voksne mennesker eller noen med relativt store barn som vet hvordan de skal behandle dyr, snilt og med respekt. Ellers er det dessverre ikke mulig å vite hvordan katten vil få det resten av sitt liv, for vi er jo ikke spåkoner som kan se i en sannferdig krystallkule. Det går jo ikke. Man kan bare håpe man treffer riktig og får riktig førsteinntrykk av de som kommer for å se på kattungene.

Anonymkode: cc3e3...8dc

[StormogFrost]

Jeg ville valgt eldre mennesker som gjerne bor landlig.  Barn er ofte hardhendte og brå så hadde styrt unna barnefamilier. I hvertfall med småbarn.

Og så ville jeg kastert katten så slipper du dilemma med å finne gode hjem i fremtiden. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg skjønner deg godt. 

Er redd for at jeg ikke hadde klart å selge noen dyr. Tror det har mye med magefølelsen, og helt sikker kan man jo aldri være. Men jeg hadde ikke solgt dyr til småbarnsfamilier der foreldrene lar ungene gjøre hva de vil med dyret. Heller ikke solgt til noen som bodde i et trafikkert område og som hadde tenkt å slippe katten ut.

Så er det dette med innekatter, hvis mor og far til kattungene er utekatter og jegere, passer neppe kattungene som innekatter.

Så ville jeg ha forhørt meg om (direkte eller indirekte) om hva de synes om kastrering/sterilisering. Hvis de ikke planlegger å gjøre det, hadde de vært uaktuelle katteeiere for meg. 

Hvis de ikke skjønner at de må holde kattungene inne en stund i det nye hjemmet, er det også no-go.

Økonomi er også et tema. Klart at de ikke må være steinrike, men hvis det virker som om de ikke har økonomi til vaksiner, ormekurer eller vanlige veterinærbesøk, er de uaktuelle.

Det er sjelden lov med dyr på studenthjem, så det hadde jeg i hvert fall vært skeptisk til.

Anonymkode: 50ee7...c91

Tusen takk for innlegget. Da er det ikke bare meg som føler og tenker som jeg gjør ❤️

Anonymkode: 75c89...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville ikke solgt til noen med småunger. De er utrolig hardhendte ofte med dyr, og katten kan bli dratt etter halen og løftet etter nakkeskinnet og gud vet hva. Jeg husker med gru (faktisk) hvor tankeløs jeg selv var da jeg var liten med nabolagets katter, når vi var på ferie på landet. Som lite barn tenker man kanskje ikke over at katten har følelser og føler smerte og redsel osv.

Voksne mennesker eller noen med relativt store barn som vet hvordan de skal behandle dyr, snilt og med respekt. Ellers er det dessverre ikke mulig å vite hvordan katten vil få det resten av sitt liv, for vi er jo ikke spåkoner som kan se i en sannferdig krystallkule. Det går jo ikke. Man kan bare håpe man treffer riktig og får riktig førsteinntrykk av de som kommer for å se på kattungene.

Anonymkode: cc3e3...8dc

Tusen takk ❤️

Disse små krabatene er jo med meg hver dag. Titter på meg, jeg ser hvordan de vokser … vil jo at de får ett godt hjem 🥰

Anonymkode: 75c89...f17

[Eva-Lena]

Den mest sjarmerende personen kan være den jævligste mot dyr. Veldig vanskelig å sile interessenter.

Jeg hadde ikke klart å gitt de fra meg, derfor steriliserte jeg forrige katt jeg hadde.

[Hmmmmmm]

Jeg hadde ikke klart å vært en som avler. Jeg hadde bekymret meg hele livet. De som driver med det føler jeg tenker penger først og fremst. De kan gjerne komme å si at de passer på at dyra får det bra, men det er ikke det vi som bryr oss ekstra mener. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tusen takk ❤️

Disse små krabatene er jo med meg hver dag. Titter på meg, jeg ser hvordan de vokser … vil jo at de får ett godt hjem 🥰

Anonymkode: 75c89...f17

Dersom det er praktisk mulig for deg, kan du jo prøve å legge inn en slags "forsikring" mot at kattungene blir dumpet av sine nye eiere når de blir større. For eksempel, nye eiere reiser fra katten når de skal på ferie og bare satser på at den klarer seg selv to-tre uker. Du kan tilby deg å være kattepasser i ferier. Men det forutsetter jo at du selv er hjemme når de nye eierne reiser.... kan bli vrient av og til. Men du kan tilby deg og si at du vil feriepasse kattene så sant du er hjemme.

Du kan også si at de når som helst og uten å få spørsmål fra deg om hvorfor, så kan de komme og levere tilbake katten til deg. Du tar i mot, no questions asked, og ingen skyld fordeles. Så kan du velge å omplassere (eller beholde?) den katten du får i retur. Da vet du i alle fall at de nye eierne ikke "trenger" å dumpe katten i skogen eller noe om de blir lei av den eller ikke vil ha den lenger av en eller annen grunn. Katter har jo blitt funnet innesperret i buret sitt langs veikanten og slikt, dumpet av folk som ikke vil ha dem lenger. Tilby deg å ta dem tilbake, når som helst, livet ut, om det trengs?

Anonymkode: cc3e3...8dc

[AnonymBruker]

man kan alderi vite om kattene kommer til et godt hjem 

jeg selv har katt og det var søren meg ikke lett og kjøpe en katt siden det var så mye fordommer rundt det med ufør

vær gang jeg snakket med en på finn om og kjøpe katt så ville dem plutselig ikke selge lenger siden jeg er uføre, altså dem som er uføre har jo som regel mer tid til katten enn dem som er i jobb, har unger, ute og flyr hele tiden med venner 

jeg fikk endelig kjøpt en katt på face og den katten har det mer enn bra nok hos meg det er en veldig bortskjemt katt, hun var 1år når jeg fikk henne og var veldig leken og jeg lekte med henne flere ganger om dagen, men nå gidder hun alderi og leke selv om hun har 100 forskjellige leker. hun er veldig glad i å være ute i hagen og ligge på sofaen og sove

hun har også utviklet seg mye på di få årene jeg har hatt henne, når jeg fikk henne så var hun veldig redd for alt siden hun hadde blitt bitt av en hund der hun bodde før og ble jaget rundt. hun gjemte seg under sofaen nesten hele tiden og var redd hele tiden, særlig på nyttårsaften. nå bryr hun seg ikke i det hele tatt om fyrverkeri og sover gjennom det hele tiden, hun er mye mer trygg på mennesker også nye. før turte hun alderi og gå ut men nå maser hun og gå ut hele tiden, kommer også løpende når jeg roper på henne 

Anonymkode: eed07...c96

[AnonymBruker]

Jeg er skeptisk til folk som ikke steriliserer kattene sine. Så med mindre du er oppdretter lurer jeg på hvordan du fikk kattunger i første omgang. Jeg ville chippa kattungene, vaksinert og krevd at de som kjøper forsikrer kattene. 

Anonymkode: d29eb...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er skeptisk til folk som ikke steriliserer kattene sine. Så med mindre du er oppdretter lurer jeg på hvordan du fikk kattunger i første omgang. Jeg ville chippa kattungene, vaksinert og krevd at de som kjøper forsikrer kattene. 

Anonymkode: d29eb...3b2

Man kan som oppdretter fikse det med chipmerking og første vaksinering, men forsikring? Hvordan skal man håndheve det kravet hos andre mennesker? Nye kattungekjøpere kan vel bare sitte der og si ja og ha når de blir spurt, og så senere ikke bestille noen forsikring i det hele tatt, eller kanskje bare ha det en kort periode før de avslutter den.

Anonymkode: cc3e3...8dc

[AnonymBruker]

jeg teker at man bør se etter er

har dem råd til å ha dem med take på. dyrlege, leker, mat og sand

om man har tid til dem 

og om det er rolige personer 

 

min sviger søster har også katter og hun har ikke råd til og ha dem, ikke er hun en rolig person og delig hvis tid til dem 

jeg syns helt erlig synd på di kattene den ene er sykelig overvektig den veier kanskje 10 kilo og fått beskjed av dyrlegen at den trenger og gå ned i vekt men det bryr hun seg lite om og gir den godteri vær eneste dag. ikke har dem noe serlig plass til di kattene dene ene er kanse en halv år og er kjempe stor og kommer til og bli enda sørre på grunn av rasen maine coon

og hun drar med seg di stakkers dyrene med seg nesten over alt og de hater og være i bur begge to. mine coon trenger også og bli aktvisiert en del noe hun ikke orker og gjøre 

Anonymkode: eed07...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan som oppdretter fikse det med chipmerking og første vaksinering, men forsikring? Hvordan skal man håndheve det kravet hos andre mennesker? Nye kattungekjøpere kan vel bare sitte der og si ja og ha når de blir spurt, og så senere ikke bestille noen forsikring i det hele tatt, eller kanskje bare ha det en kort periode før de avslutter den.

Anonymkode: cc3e3...8dc

Oppdretter krevde forsikring da vi kjøpte katt, helt vanlig. 

Anonymkode: d29eb...3b2

[AnonymBruker]

Som forvert har jeg hatt mange kattunger og katter. Jeg prøver å tenke at siden de betaler for en katt, så ønsker de virkelig katten. De aller fleste jeg har adoptert til er flotte folk, men jeg har også dessverre vært borti råtne epler, der katten har enten måtte avlives eller bare har forsvunnet pga uansvarlighet. 

Mine grønne flagg:

1. Personer som har lest seg opp

2. Personer som stiller spørsmål

3. Personer som vil besøke katten først og se om det er match 

4. Personer som ikke klager på prisen

5. Foreldre som sier ifra til barnet og tar barnet bort om de er hardhendte med katten.

Anonymkode: 17a5a...33d

[Million]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Oppdretter krevde forsikring da vi kjøpte katt, helt vanlig. 

Anonymkode: d29eb...3b2

Man kan kreve, men hvordan kan man vite at de nye eierne til ts sine kattunger faktisk gjør det? Jeg solgte kattunger en gang for en del år siden, og jeg kunne bare håpe at de gjorde det. 

Endret 25. august av Million

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er jeg veldig streng og fordomsfull… når jeg er redd for å selge kattunger til feil hjem?

La meg heller stille slikt spørsmål, hvem ville du ikke ha solgt kattunger til?

Jeg har hatt mange interesserte på besøk. Noen har barn og barna er hardhendte og ingen naturlig lag med katten. Pusen så mer ut som offer.

Så har man de unge. Studenter som bor i student hjem midt i byen. Men er det trygt da? 🙈

Er jeg veldig barnslig og over redd…

Anonymkode: 75c89...f17

Tror du kjenner det litt på kjemien når du hilser på de som ønsker pus. Tror de aller fleste vil ha pus for å ta godt vare på den. Ja så kan unger være litt harhendte. Men slik går seg til. Å puser tåler litt. 

Anonymkode: f479e...1d5

[Tvist]

Jeg ville kastrert og chippet kattene før du gir deg fra deg, det kan gjøres så tidlig. Så kan du ta samme sum for kattene som dyrlegrutgiftene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som forvert har jeg hatt mange kattunger og katter. Jeg prøver å tenke at siden de betaler for en katt, så ønsker de virkelig katten. De aller fleste jeg har adoptert til er flotte folk, men jeg har også dessverre vært borti råtne epler, der katten har enten måtte avlives eller bare har forsvunnet pga uansvarlighet. 

Mine grønne flagg:

1. Personer som har lest seg opp

2. Personer som stiller spørsmål

3. Personer som vil besøke katten først og se om det er match 

4. Personer som ikke klager på prisen

5. Foreldre som sier ifra til barnet og tar barnet bort om de er hardhendte med katten.

Anonymkode: 17a5a...33d

Det med å prise kattene høyt synes jeg er ett dårlig argument. Jeg har fått de fleste dyrene jeg har, og de betyr akkurat like mye for meg som dem jeg har betalt for. Men én sum som dekker kasterering,vaksine er helt innafor.

Anonymkode: 723f7...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det med å prise kattene høyt synes jeg er ett dårlig argument. Jeg har fått de fleste dyrene jeg har, og de betyr akkurat like mye for meg som dem jeg har betalt for. Men én sum som dekker kasterering,vaksine er helt innafor.

Anonymkode: 723f7...a66

Du betaler ikke 2000 for en katt du har tenkt å kaste på sjøen året etterpå, eller mate til slangene dine. Da får du heller en gratis katt fra naboen. Det er en grunn til at de fleste dumpende dyr er katter(gratis katter), og ikke hunder til 20 000. En katt skal koste penger. Når mange av de koster mindre enn en plastpose er det noe alvorlig galt med samfunnet. 

Anonymkode: 17a5a...33d