Burde flere barn/ungdommer bli boende hjemme når institusjoner ødelgger dem?

[AnonymBruker]

Barnevernsinstitusjoner er ikke et bra sted å vokse opp. Det virker som at barn sine problemer blir større av å vokse opp der . Og har de ikke problemer , får de problemer takket være miljøene der. Mange begynner med rus. Store bander med ungdom med lange rulleblad før 18 år, har rot i barnevernet og bor på institusjon 

bemanningen er heller ikke bra nok. Se nå denne 18 åringen som drepte en unskyldig ansatt 

vel til poenget mitt. Når instutisjoner gang pp gang viser deg å gjøre vondt værre, er det ikke bedre at barna blir boende med foreldrene selvom omsorgen der heller ikke er optimal ? Men BEDRE enn hva livet på institusjon ville blir.  Det blir å velge mellom to vinder. Men når vondt blir værre av institusjon , er ikke det løsningen 

 

Anonymkode: c1b23...c89

[AnonymBruker]

Kanskje, hvis hjemmemiljøet er mindre ødeleggende, men det kan jo være vanskelig å vurdere. Mange som ikke burde hatt barn hjemme i det hele tatt.

Anonymkode: e9e9b...c06

[AnonymBruker]

Og mange hjem som er utslitt og ikke greier å ha ungdommen hjemme etter år med slit.

Anonymkode: ec4ce...8a4

[AnonymBruker]

Til tider så tenker jeg tanken. At de nesten hadde hatt det bedre i et hjem med lav inntekt og en forelder som tok en øl for mye. En på institusjon som en hører overgrep skjer, vold, blir tilbudt dop osv. Virker nesten som de bare er på oppbevaring enkelte steder. Og for mye frihet i forhold til det de egentlig trenger.

Så til tider tror jeg enkelte kunne vært der de var og at en heler hadde fått mer styrkr i hjemmet  en å flytte

Men så har en og der at enkelte hjem så er barnet farlig for sine egene foreldre og søsken, at familien har prøvd og prøvd og ber om hjelp og det er da den hjelpen de får ikke er bra nok det heler.

Hele er en så kompleks at det er vanskelig å si hva som er best

Anonymkode: db831...330

[AnonymBruker]

Barn som bor på institusjon har som regel så store problemer at det ikke finnes fosterhjem eller beredskapshjem som klarer å ta vare på de. 
 

Man kommer ikke på institusjon om man er en helt vanlig ungdom uten problemer. 

Anonymkode: 9b416...a90

[AnonymBruker]

en annen ting er kanskje at de som var vist seg å være totalt uegnede foreldre burde hindres fra å få flere barn. Å få barn for å bare ødelegge dem , burde ikke vært lov. Og får de flere burde barna tas ved fødsel før foreldrene kan ødelgge enda et barn er min mening. 

ts

Anonymkode: c1b23...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Til tider så tenker jeg tanken. At de nesten hadde hatt det bedre i et hjem med lav inntekt og en forelder som tok en øl for mye. En på institusjon som en hører overgrep skjer, vold, blir tilbudt dop osv. Virker nesten som de bare er på oppbevaring enkelte steder. Og for mye frihet i forhold til det de egentlig trenger.

Så til tider tror jeg enkelte kunne vært der de var og at en heler hadde fått mer styrkr i hjemmet  en å flytte

Men så har en og der at enkelte hjem så er barnet farlig for sine egene foreldre og søsken, at familien har prøvd og prøvd og ber om hjelp og det er da den hjelpen de får ikke er bra nok det heler.

Hele er en så kompleks at det er vanskelig å si hva som er best

Anonymkode: db831...330

Ingen kommer på institusjon pga en forelder som tar en øl for mye elle har dårlig råd. 
Snakk om å være uvitende. 
 

Å plassere ungdommer på institusjon er absolutt siste tiltak.. 

Anonymkode: 9b416...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn som bor på institusjon har som regel så store problemer at det ikke finnes fosterhjem eller beredskapshjem som klarer å ta vare på de. 
 

Man kommer ikke på institusjon om man er en helt vanlig ungdom uten problemer. 

Anonymkode: 9b416...a90

Da har man ikke et opplegg som kan ivareta disse barna på en bra måte. I alle fall ikke når bemanningen er så lav. Dessuten blir det et unaturlig oppvekstmiljø. Der det ikke er en «mamma» og en «pappa» , men masse forksjellige voksne som jobber skift og vakt. De blir aldri noe mamma eller pappa. Og plutsleig slutter de. Ikke forutsigbarhet. 
 

etter sakene om barnevernsbandene , barn som blir ødelagt i barnevernets omsorg (feks tvillingene som døde av overdose) og saker som denne 18 åringen som dreper. Da tenker jeg man bør tenke nytt. Kanskje det er bedre om de blir værende hjemme i mange tilfeller? Selvom det ikke er optimalt der heller? Når de er blirt så store som 10-15 år. 
så får man helle fokusere på å få barn vekk fra uegna hjem mens de er ganske små slik at de fungerer å bo i fosterhjem og kan få en normal oppvekst der

Anonymkode: c1b23...c89

[AnonymBruker]

Det er mange grunner til at et barn ender på instutisjon, ikke bare at foreldrene tar en øl for mye osv. Mange barn har endt opp i feil miljøer tross for at de har vokst i det beste hjemmet mulig, med ressursterke foreldre og alt er på stell. Men så har de likevel store problemer, det være seg psykis, dårlige venner, kommet skjevt ut i et dårlig miljø osv... Alt av tiltak osv er blitt prøvd før barnet til slutt må plasseres på instutisjon, både av hensyn til barnet selv, men også øvrige søsken, og foreldre som er fullstendig utslitt av å konstant kjempe for barnet sitt uten at det har noen virkning. Komplektsiteten rundt barn som havner på instutisjon er mye større enn at foreldrene tar seg en øl for mye, eller ikke er helt de beste foreldrende altså!

Anonymkode: d88ca...14f

[AnonymBruker]

Endel foreldre venter for lenge. Bedre og søke hjelp tidligere. Helsestasjoner på skolen få råd. Kommer unger i feil miljø kan det å bytte skole være bra . Har ei venninne som jobber i barnevernet . Hun sier det er trist at foreldre er så redd å søke hjelp. Å tror alle barn bare blir tatt. Søker du hjelp tidlig før store ting skjer.

Anonymkode: 31561...daf

[AnonymBruker]

De fleste som havner på insitusjon havner der fordi foreldrene ikke er i stand til å ta seg av de, enten fordi foreldrene er udugelige eller fordi ungdommen er så utagerende at man ikke har sjans til å få orden på ungdommen selv og man kanskje har andre barn å ta hensyn til og. Det finnes jo og ganske mange foreldre som sliter med ungdommene sine som sliter psykisk og prøver da institsjon og den veien for hjelp da de kanskje ikke kommer noen vei gjennom helsevesenet selv.

Man skal ikke ta alle som har vokst opp på institusjon/oppveksthjem/barnehjem under samme kam, de fleste institusjoner fungerer som "vanlige hjem" for ungdommer som dessverre har fått med seg en bagasje som overhodet ikke er deres egen feil, de er vanlige ungdommer. Det er ikke nok familiehjem/fosterhjem og folk i mijøet som kan bidra derfor må man har institusjon selv om det ikke er en ønskelig situasjon.

Dette tillfellet med denne gutten som har bikket helt over i et høyreekstremt miljø er noe utenom det vanlige. Synes det er helt forkastelig at de har valgt å la denne stakkars dama gå alene på vakt når de visste hva slags holdninger denne gutten har. Synes dog at guttens tanker om å ta muslimer og at dette skulle være "politisk motivert", passer inn i det vi ser i dag at gutter og unge menn har en tendens til å havne inne under slike "tankerekker" om jeg kan si det slik. Vi ser jo i annenhver kommentar at det er noen som har noe rasistisk å si, bare se på tiktok "stem FRP".  Unge menn i dag som ikke strekker til legger skyld på alt annet enn seg selv, kvinner, homofile og mennesker som ikke er like hvite som dem selv er problemet, sitt eget speilbilde evner de ikke å se.

Anonymkode: 6febf...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ingen kommer på institusjon pga en forelder som tar en øl for mye elle har dårlig råd. 
Snakk om å være uvitende. 
 

Å plassere ungdommer på institusjon er absolutt siste tiltak.. 

Anonymkode: 9b416...a90

Familier med lav inntekt havner oftere i søkeøyet en hjrm med god økonomi. Det viser all studie.

Har opplevd det selv blandt familie. Lav inntekt og bv kom inn. Mange år med kamp. Diagnoser bv kastet ut/skrev på papiret at mor såkaldt skulle ha. Som ikke stemte først etter 3 års kamp med papirer fra både spesial helse vesenet  ,arbeidsgiver osv ga bv seg. Ofte kunne de si når de var på besøk: her er det lite mat , ja var ikke mye men ungen hadde middag på bordet hver dag, de hadde altid brød, leverpostei, ost og melk. Me  bv mente det burde vært mer  tilogmed klær noterte de at virket slitt pga det var arvet. Så jo noen ganger henger de seg opp i mer det økonomiske eller om foreldrene ser barnet osv

Anonymkode: db831...330

[AnonymBruker]

Jeg slet med skolevegring og angst. Hjemmet mitt var ikke et trygt og stabilt sted for meg og jeg nektet å gå for fosterfamilie. Så, da var instutisjon eneste alternativet. Det er ikke bare ungdommene med de tyngste utfordringene som havner der. 

Anonymkode: 31d98...c21

[Thyra]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Til tider så tenker jeg tanken. At de nesten hadde hatt det bedre i et hjem med lav inntekt og en forelder som tok en øl for mye. En på institusjon som en hører overgrep skjer, vold, blir tilbudt dop osv. Virker nesten som de bare er på oppbevaring enkelte steder. Og for mye frihet i forhold til det de egentlig trenger.

Så til tider tror jeg enkelte kunne vært der de var og at en heler hadde fått mer styrkr i hjemmet  en å flytte

Men så har en og der at enkelte hjem så er barnet farlig for sine egene foreldre og søsken, at familien har prøvd og prøvd og ber om hjelp og det er da den hjelpen de får ikke er bra nok det heler.

Hele er en så kompleks at det er vanskelig å si hva som er best

Anonymkode: db831...330

Nå blir vanligvis ikke barna tatt fra foreldrene og plassert på institusjon pga lav inntekt og en forelder som tar en øl for mye...

Ca 10 % av barn vokser opp under fattigdomsgrensen, flere i enkelte områder. Dr havner ikke på institusjon av den grunn.

Ellers er jeg enig i at å vokse opp på institusjon ikke er bra, og at man må vurdere hva som er minst skadelig. Men det er ikke alltid like lett å spå fremtiden. Noen barn havner jo også på institusjon fordi foreldrene ikke makter å ta seg av dem, enten det er pga at foreldrene sliter med ulike ting eller at barna har store utfordringer. 

Fosterhjem er jo mye bedre alternativ. Men er det slik at det ikke er nok fosterhjem, eller er det barn/ungdommer som har så store utfordringer at ingen fosterhjem vil ta dem som havner på institusjon?

[malifika]

Institusjoner er ikke hoved problemet her. Det som er helt avgjørende er at barnevernet klarer å gripe inn i en familie å ta et barn såpass tidlig at foreldrene ikke klarer å ødelegge det.

Så og si alle barn/ungdom i Norge (med enkelte unntak) som bor på Institusjoner har store relasjonskader, dette har de med seg hjemmefra fordi de har foreldre som ikke skjønner/klarer å ta vare på dem.

Når de da først havner i barnevernet så er det ofte for sent, for fundamentet, et svært dårlig et, i barnets liv er allerede lagt. Med for få ressurser er det derfor nesten en umulig oppgave å rette opp dette igjen.

Slekter følger slekters gang, og med dette så følger generasjonstraumer. Det skal ekstremt mye til å bryte ut av disse senere i livet.

Foreldre som åpenbart ikke skulle hatt barn burde ikke få sjanse på sjanse til å skikke seg. Eksempelvis, du har foreldre som er alkoholikere og de legger seg inn til avrusning. De slutter å drikke og får igjen barna sine. Ja, alkoholen er kanskje borte, men årsaken til hvorfor de begynte å drikke i utgangspunktet er fortsatt der og det ødelegger for å kunne skape et godt emosjonelt bånd til barna.

Jeg mener at veldig tidlig inngripen, nulltoleranse for foreldre som er ute å kjøre og flere ressurser til barnevernet er nøkkelen. Først da, tror jeg, vi etter et par generasjoner kan begynne å se bedring.

[AnonymBruker]

Nå er det veldig store forskjeller på institusjoner. Jeg bodde på ungdomshjem i Oslo, der var det godt miljø, ingen kriminelle ungdommer, alle gikk på skole og oppførte seg bra. Og jeg hadde det en million ganger bedre der, enn hjemme.

Anonymkode: 6c7d2...ed9

[AnonymBruker]

Gjentar meg selv fra en lignende tråd:

Man vil helst at alle barn og ungdommer skal få bo i et trygt hjem, først og fremst hos sine biologiske foreldre, 

dernest hos andre i biologisk familie, gjerne hos besteforeldre, tanter/onkler, hos voksne søsken, 

eller i andre fosterhjem.

 

Men «fosterhjem» er ikke en profesjonell institusjon med24/7 døgnbemanning, som er bemannet av leger, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer ogbarnevernspedagoger.

Det er gjerne ressurssterke en-to voksne, som ønsker å bidra.

Mange har i tillegg biologiske barn.

Veldig ofte går det bra.

 

Men noen barn og ungdommer er

• veldig relasjonsskadd, 

• psykisk syke, 

• skader seg selv, 

• har alvorlige spiseforstyrrelser,

• går aktivt inn for å søke seg til rusmiljøer, 

• går inn for å bli kjærester med betydelig eldre gutter/menn, 

• noen rømmer, 

• noen er så utagerende at de begår grovt skadeverk i fosterhjemmet, 

• er truende eller voldelige mot fosterforeldrene, 

• utsetter andre barn for vold, 

• eller utsetter andre barn for seksuelle overgrep, 

• osv. 

Man liker ikke å tenke på at barn og ungdommer kan være farlige for seg selv - òg for andre.
Likevel skjer det - av og til.

 

De barna/ungdommene havner ofte i institusjon. 

Da plasseres først og fremst ut i fra hvor det er plass, og helst ut i fra hvilke behov de har.

Av og til plasseres ungdom fra Oslo/det sentrale østlandsområdet lenger unna, i håp om at det skal bidra til et «miljøbytte».

Likevel finner de nye venner - med den samme gamle problematikken, ofte igjennom TikTok, Snapchat og Instagram.

Veldig mange har sammensatte utfordringer. 

 

Rus + psykiske utfordringer + droppe ut av skolen + vanskelige familieforhold + hyppige flyttinger + venner i samme miljø + lite motivasjon for å ta imot hjelpen som tilbys

= Et vanskelig utgangspunkt å få til en god løsning.

Mange institusjoner har som krav at man må være rusfri, og at man mister plassen sin hvis man tar med rusmidler inn i institusjonen. 

Man kan miste et behandlingstilbud hvis man gjentatte ganger lar være å møte opp til timene man får.

 

Folk flest forstår ikke hvilke enorme inngripende tvangsregimer som må til for å

• unngå at noen skader seg selv, 

• ikke framprovoserer oppkast,

• ikke sender seksuelle bilder av seg selv til andre, 

• ikke kjøper/bruker narkotika,

• osv. 

Ingen ønsker å nekte barn og ungdommer i barnevernet goder andre jevnaldrende har, som bevegelsesfrihet, tilgang til telefon/smarttelefon, å kunne velge venner selv, å kunne dusje eller gå på toalettet uten tilsyn, et cetera. 

Ingen ønsker seg institusjoner hvor kroppsvisitering av alle kroppens hulrom blir en del av hverdagen til barn og ungdommer som sliter med rus.

Folk vil gjerne tillegge Barnevernet all skyld, fordi de mener at ingen barn og ungdommer kan «være slik». 
De må ha «blitt slik» på grunn av alt som ikke fungerer i Barnevernstjenesten. 

Det blir en kontrafaktisk diskusjon som ingen noen gang får fasiten på.

Anonymkode: 151fc...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Til tider så tenker jeg tanken. At de nesten hadde hatt det bedre i et hjem med lav inntekt og en forelder som tok en øl for mye. En på institusjon som en hører overgrep skjer, vold, blir tilbudt dop osv. Virker nesten som de bare er på oppbevaring enkelte steder. Og for mye frihet i forhold til det de egentlig trenger.

Så til tider tror jeg enkelte kunne vært der de var og at en heler hadde fått mer styrkr i hjemmet  en å flytte

Men så har en og der at enkelte hjem så er barnet farlig for sine egene foreldre og søsken, at familien har prøvd og prøvd og ber om hjelp og det er da den hjelpen de får ikke er bra nok det heler.

Hele er en så kompleks at det er vanskelig å si hva som er best

Anonymkode: db831...330

Det er jo det også mange mener, at det er bedre å ha det halvdårlig/halvbra i hjemmet, fremfor en svært, svært usikker og ustabil tilværelse i barnevernet. Man vet hva man har, men ikke hva man får.  Jeg tenker også at da kunne man heller fokusert på kvalitet over kvantitet også, når det kommer til fosterhjem. 

Anonymkode: d9f8e...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo det også mange mener, at det er bedre å ha det halvdårlig/halvbra i hjemmet, fremfor en svært, svært usikker og ustabil tilværelse i barnevernet. Man vet hva man har, men ikke hva man får.  Jeg tenker også at da kunne man heller fokusert på kvalitet over kvantitet også, når det kommer til fosterhjem. 

Anonymkode: d9f8e...59f

Men det genererer sikkert ikke like mye penger. 

Anonymkode: d9f8e...59f

[AnonymBruker]

Det er sammensatte årsaker til at ungdommer havner i institusjon.

Jeg kjenner noen som ble fosterforeldre til en førsteklassing. Flotte fosterforeldre som har 4 velfungerende, nå voksne barn.

Fosterbarnet havnet likevel på ungdomshjem da h*n i tenårene ble opposisjonell, valgte feil miljøer og rømte fra fosterhjemmet flere ganger for å henge med tvilsomme eldre ungdommer/unge voksne. Fosterforeldrene sa ikke barnet fra seg, men kunne jo ikke tvinge og sperre inne en tenåring. Barnevernet flyttet tenåringen til institusjon langt unna for å forsøke å bryte tilknytningen til tenåringens miljø. 

For både biologiske foreldre og fosterforeldre kan omsorgsevne i seg selv være god, men likevel ikke klare å ha forsvarlig kontroll på en ungdom som ikke vil eller klarer å være forenlig med et familieliv, småsøsken må skjermes for rus og utagering osv. 

 

Anonymkode: 9dd1a...8c2