Kan dette gå i lengden?

[AnonymBruker]

Den ene parten har jobbet med mennesker og terapi hele sin yrkeskarriere, er god til å snakke om følelser og ser viktigheten med å ta opp ting underveis når det gnisser litt i et forhold. Den andre parten beskriver seg som «enkel». Altså ikke kognitivt sett, langt ifra. Han er ikke vant til å prate om følelser, kanskje ta opp ting når det gnisser. Kanskje litt unnvikende til tider.  På den andre siden er han alltid i godt humør, krangler svært lite, og er ikke langsint. Denne parten virker dog åpen for å lære å prate mer om følelser 
 

Kan dette forholdet gå greit i det lange løp? Egenerfaring fra tilsvarende forhold? 

Anonymkode: 79a09...da9

[Strigiformes]

Begynn i det små, og ikke legg lista for høyt. Så lenge man er åpen for det så kan det skje mye positivt for begge, for man kan lære av hverandre. Er man ikke åpen for det, så er det ikke så mye håp vil jeg påstå. Så det kommer helt an på hva slags innstilling man har, hvordan man forholder seg til hverandre, og om man er villig til å strekke seg. 

Kort sagt: det handler i stor grad om velvilje, se hverandre i et positivt lys og tilby hverandre muligheter for vekst. 

Utvikling, progresjon og tilknytningsmønstre er veldig spennende. Det er ikke umulig, men det kan være krevende. 

Åpen kommunikasjon, evnen til og ville forstå hverandre, og ville hverandre det beste er et veldig godt utgangspunkt uavhengig av relasjon. 

Gi uttrykk for behov og hvordan man kan møtes på disse.

Feks. Nå trenger jeg ............

Gjør det så enkelt som mulig. Det er det beste. Resten kan komme av seg selv. 

Endret 25. august av Strigiformes

[AnonymBruker]

Jeg er en som liker å snakke om ting når det oppstår. Ikke fordi jeg er laget slik, men har tvunget meg til å lære det. For jeg vet hvordan det går når man ikke blir ferdige med enkelte ting.

Partner liker å feie ting under tepper og aldri snakke om noe. Er ikke god på å dele. Følelser? De holder vi for oss selv.

Prøver i det små. Han vil virkelig, men det er enormt vanskelig. Han øver på lytte men er elendig på å dele fremdeles. 

Tror det kan gå litt etter litt. Men små skritt er nok en slags formel. 

Anonymkode: 61c59...b89

[AnonymBruker]

Høres ut som om det absolutt kan gå fint i mine ører, særlig hvis den som snakker mest om ting ikke overanalyserer eller snakker ihjel, men lar den andre utvikle seg litt delvis.

Anonymkode: 541cc...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den ene parten har jobbet med mennesker og terapi hele sin yrkeskarriere, er god til å snakke om følelser og ser viktigheten med å ta opp ting underveis når det gnisser litt i et forhold. Den andre parten beskriver seg som «enkel». Altså ikke kognitivt sett, langt ifra. Han er ikke vant til å prate om følelser, kanskje ta opp ting når det gnisser. Kanskje litt unnvikende til tider.  På den andre siden er han alltid i godt humør, krangler svært lite, og er ikke langsint. Denne parten virker dog åpen for å lære å prate mer om følelser 
 

Kan dette forholdet gå greit i det lange løp? Egenerfaring fra tilsvarende forhold? 

Anonymkode: 79a09...da9

Er i samme situasjon. En part jobber med mennesker og terapi, den andre med data og et helt annet forhold til egne følelser.

Anonymkode: 93cac...f61

[AnonymBruker]

Høres immari slitsomt ut for for begge parter. 

Anonymkode: 1b6e5...89c

[AnonymBruker]

Det går ikke bra hvis du er den som går inn i et forhold med det for øyet å endre partneren din.

Det kan gå bra hvis du tenker at det er bare deg selv du kan endre og da bestrebe deg å ikke grave deg ned i alt med gnåling og over analysering.

Det går an å tie stilt og la ting gå over også, har du tenkt på det?

Anonymkode: 3eec4...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det går ikke bra hvis du er den som går inn i et forhold med det for øyet å endre partneren din.

Det kan gå bra hvis du tenker at det er bare deg selv du kan endre og da bestrebe deg å ikke grave deg ned i alt med gnåling og over analysering.

Det går an å tie stilt og la ting gå over også, har du tenkt på det?

Anonymkode: 3eec4...cde

Ja, jeg har absolutt tenkt på det. At jeg overanalyserer alt er vel noe jeg må jobbe med. 
 

Jeg tenker at dersom det skal gå må vi møtes litt på halvveien. Han må lære seg å være mer direkte og gi beskjed dersom noe er ugreit. Jeg må ikke snakke om absolutt alt og overanalysere. Samtidig har jeg behov for å prate om ting. Ting blir fort litt verre dersom vi ikke prater om ting. 
 

Det som jeg er litt redd jeg kommer til å savne, er dybden og refleksjonen. Men samtidig får jeg kanskje nok av det på jobben, ikke vet jeg? Haha! Samtidig opplever jeg en trygghet og at han elsker meg for den jeg er. Og utrolig befriende å tenke på at han ikke er humørsyk og ikke er en snarsint person, noe min eks absolutt var.

Anonymkode: 79a09...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg har absolutt tenkt på det. At jeg overanalyserer alt er vel noe jeg må jobbe med. 
 

Jeg tenker at dersom det skal gå må vi møtes litt på halvveien. Han må lære seg å være mer direkte og gi beskjed dersom noe er ugreit. Jeg må ikke snakke om absolutt alt og overanalysere. Samtidig har jeg behov for å prate om ting. Ting blir fort litt verre dersom vi ikke prater om ting. 
 

Det som jeg er litt redd jeg kommer til å savne, er dybden og refleksjonen. Men samtidig får jeg kanskje nok av det på jobben, ikke vet jeg? Haha! Samtidig opplever jeg en trygghet og at han elsker meg for den jeg er. Og utrolig befriende å tenke på at han ikke er humørsyk og ikke er en snarsint person, noe min eks absolutt var.

Anonymkode: 79a09...da9

Har du vært sammen med noen som er motsatt, da? For det har jeg (kommenterte over også, at kjæresten min er som din). Jeg har vært sammen med en som måtte snakke om absolutt alt alltid, holdt timeslange monologer om alt. Og det er virkelig slitsomt. 

Så jeg har nå prøvd begge verdener. Liker best denne her, for å si det forsiktig. 

Anonymkode: 61c59...b89

[AnonymBruker]

Åpen for å lære, da kan det gå ja. Viktig å understreke at mennesker som ikke er gode på følelser langt fra er enkle. Som oftest er det de som ikke klarer å ta tak i vanskelige følelser, verken hos seg selv og partner, og flere av dem kan gjerne, når man selv tar opp ting, kaste masse oppsamlet gulp tilbake i ren defensivitet. Det er ikke å være enkel. Der det er enkelt å leve er det gjerne god kommunikasjon og åpenhet for den andres og egne opplevelser og formidling.

Anonymkode: 16115...c49