Noen tips til å få mannen til å fri?

[AnonymBruker]

Vi er voksne, men ingen av oss har vært gift før. Vi har det veldig bra sammen, og vi deler oppfatningen om at det er oss to. Begge omgås hverandres familie og venner. Vært sammen et år. 

Jeg har for første gang fått et ønske om å gifte meg fordi dette føles så rett. 

Jeg vet at han nok kunne tenke seg å gifte seg med meg også, men han er helt håpløs på å ta initiativ til romantiske gester og har en håpløs iboende frykt for å bli avvist. 

Noen tips til meg? Vil ikke fri selv. 

Anonymkode: ca8c2...c04

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle han ha frykt for å bli avvist hvis dere elsker hverandre og han vet at du ønsker å gifte deg? Er det noe han bare forteller…? 

Anonymkode: 66d4f...614

[Nymerïa]

Er frieri eller ekteskap viktigst?

[AnonymBruker]

Snakk om bryllup, da. Naboens, din kusines, osv. smør tjukt på med hint. «er ikke det romantisk?» «hadde ikke tanteungen din vært søt i den brudepike-kjolen?»

Kjøp et sånt Bridezilla-blad og legg det godt synlig. 

Snakk om de som gifta seg nylig med en venninne mens din mann er der og få henne til å spørre et flaut spørsmål - en fra Vestlandet, alt høres greit ut med skarre-r -  «ka tid ska dere gifte dere då?» så kan du si «nei, Erlend må jo fri, først, da. Jeg er mer enn villig». Smil bredt. 

 

Anonymkode: edf55...372

[AnonymBruker]

Er det ikke nok så… 

Er bestemors eller oldemors forlovelsesring tilgjengelig, kan du få din mor eller far, tante eller søster til å tilby den til din brudgom å bruke den til et frieri? 

Legg tilrette med romantiske omstendigheter med jevne mellomrom, da vel. 
 

Anonymkode: edf55...372

[AnonymBruker]

Om min kjæreste hadde fridd etter kun ett år sammen, hadde jeg løpt. Og jeg elsker ham dypt og inderlig. Likevel er det altfor tidlig etter ett år, man trenger mer tid for å kjenne hverandre godt nok. 

Anonymkode: dc9c2...0f9

[AnonymBruker]

Fortell ham at du ønsker forholdet skal bli til ekteskap, og spør hvordan han ser på saken. 

Voksne mennesker bør kunne snakke sammen. 

Anonymkode: d3279...3f2

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Snakk om bryllup, da. Naboens, din kusines, osv. smør tjukt på med hint. «er ikke det romantisk?» «hadde ikke tanteungen din vært søt i den brudepike-kjolen?»

Kjøp et sånt Bridezilla-blad og legg det godt synlig. 

Snakk om de som gifta seg nylig med en venninne mens din mann er der og få henne til å spørre et flaut spørsmål - en fra Vestlandet, alt høres greit ut med skarre-r -  «ka tid ska dere gifte dere då?» så kan du si «nei, Erlend må jo fri, først, da. Jeg er mer enn villig». Smil bredt. 

 

Anonymkode: edf55...372

Hadde jeg gjort dette, så hadde jeg følt jeg hadde fridd til meg selv... Huff 🫣

[AnonymBruker]

Dere må snakke sammen om det. Hvor kjekt er det frieri uansett, hvis det kommer fordi du har "fått ham" til å gjøre det?

Anonymkode: 21282...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dere må snakke sammen om det. Hvor kjekt er det frieri uansett, hvis det kommer fordi du har "fått ham" til å gjøre det?

Anonymkode: 21282...618

Nemlig, så hvis man «snakker om det», da blir det jo ikke en overraskelse lenger. 

Anonymkode: 66d4f...614

[Cam03]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi er voksne, men ingen av oss har vært gift før. Vi har det veldig bra sammen, og vi deler oppfatningen om at det er oss to. Begge omgås hverandres familie og venner. Vært sammen et år. 

Jeg har for første gang fått et ønske om å gifte meg fordi dette føles så rett. 

Jeg vet at han nok kunne tenke seg å gifte seg med meg også, men han er helt håpløs på å ta initiativ til romantiske gester og har en håpløs iboende frykt for å bli avvist. 

Noen tips til meg? Vil ikke fri selv. 

Anonymkode: ca8c2...c04

Du vet at han "har en håpløs iboende frykt for å bli avvist", så hvorfor vil ikke du fri?

Jeg fridde til min mann for over 20 år siden, og skjønner ikke hvorfor det bare er mannfolka som må fri. Er det noe vi damene virkelig ønsker, så er det da ingenting som hindrer oss i å fri til mannen vi vil ha.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Snakk om bryllup, da. Naboens, din kusines, osv. smør tjukt på med hint. «er ikke det romantisk?» «hadde ikke tanteungen din vært søt i den brudepike-kjolen?»

Kjøp et sånt Bridezilla-blad og legg det godt synlig. 

Snakk om de som gifta seg nylig med en venninne mens din mann er der og få henne til å spørre et flaut spørsmål - en fra Vestlandet, alt høres greit ut med skarre-r -  «ka tid ska dere gifte dere då?» så kan du si «nei, Erlend må jo fri, først, da. Jeg er mer enn villig». Smil bredt. 

 

Anonymkode: edf55...372

En stund siden jeg var på vestlandet, men ville de ikke brukt et par andre ord for "dere" der?

"Ka tid skal de gifte dykk då?"

Vestlendinger, hva sier dere?

Anonymkode: 4c28c...882

[AnonymBruker]

Har dere snakket om giftemål? Vet han at du ønsker å gifte seg? Ikke mas for det kan fort få motsatt effekt.

Å blir ikke ting gjort, må man innimellom gjøre det selv..

Anonymkode: a2bc3...b56

[AnonymBruker]

Å gifte seg er ikke bare en dans på roser. Er ikke bare å slå opp. Hvorfor hige etter noe som er utdatert og mannsjåvinistisk. 

Kan man ikke være glad for det man har. Skriv testamente om dere må fordele noe eller bor sammen.

Anonymkode: c17c6...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om min kjæreste hadde fridd etter kun ett år sammen, hadde jeg løpt. Og jeg elsker ham dypt og inderlig. Likevel er det altfor tidlig etter ett år, man trenger mer tid for å kjenne hverandre godt nok. 

Anonymkode: dc9c2...0f9

Kommer an på. Vi visste vi ville gifte oss etter 8 mnd.

Har vært sammen i 1 1/2, kjøpt hus sammen og er forlovet. Gifter oss neste sommer.

Både venner og familie jublet da vi sa vi var forlovet. Vi kjente på en tilhørighet og som om vi hadde kjent hverandre i et tidligere liv da vi møttes. Vi visste at vi var rett for hverandre etter bare noen måneder.

 

Anonymkode: ea0c6...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nemlig, så hvis man «snakker om det», da blir det jo ikke en overraskelse lenger. 

Anonymkode: 66d4f...614

Slik skal jo ikke være en overraskelse.... 

Det er jo en stor beslutning i livet, og man må vite hva den andre mener - om når, hvordan, betingelser, hva... 

Noen annet er ekstremt umodent. 

Anonymkode: 78483...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kommer an på. Vi visste vi ville gifte oss etter 8 mnd.

Har vært sammen i 1 1/2, kjøpt hus sammen og er forlovet. Gifter oss neste sommer.

Både venner og familie jublet da vi sa vi var forlovet. Vi kjente på en tilhørighet og som om vi hadde kjent hverandre i et tidligere liv da vi møttes. Vi visste at vi var rett for hverandre etter bare noen måneder.

 

Anonymkode: ea0c6...757

Blendet av forelskelse. 

Det følte min kjæreste og jeg også, umiddelbart. Men vi hadde kjent hverandre i 20 år først.

Men etter noen år sammen dukket problemer opp, etter kanskje 2 år. Ikke ett år eller 1,5 år, men etter 2 år. Som er ganske vanlig. Og da kan mye skje. Vi var heldige med veldig lang bakgrunn sammen før forhold. Men å allerede ha flyttet sammen og kanskje mer så fort, det er risikabelt. Vi bor ikke sammen og har ingen obligasjoner sammen. Det har reddet forholdet.

Da ender man fort opp som forfatter av flere av disse forferdelige triste og vonde innleggene som er her på KG. 

Anonymkode: c17c6...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blendet av forelskelse. 

Det følte min kjæreste og jeg også, umiddelbart. Men vi hadde kjent hverandre i 20 år først.

Men etter noen år sammen dukket problemer opp, etter kanskje 2 år. Ikke ett år eller 1,5 år, men etter 2 år. Som er ganske vanlig. Og da kan mye skje. Vi var heldige med veldig lang bakgrunn sammen før forhold. Men å allerede ha flyttet sammen og kanskje mer så fort, det er risikabelt. Vi bor ikke sammen og har ingen obligasjoner sammen. Det har reddet forholdet.

Da ender man fort opp som forfatter av flere av disse forferdelige triste og vonde innleggene som er her på KG. 

Anonymkode: c17c6...ac0

Vår historie er ganske heftig og vi har like bakgrunner og erfaringer. Vi VET hva utfordringer som vil kunne oppstå. 

Vi er i midt/slutten av 40 årene og vi er trygge i oss selv og hva vi ønsket i et partnerskap. 

Vi hadde klare forventninger om hva vi kunne forvente oss og nei. Vi er langt i fra blendet av forelskelse. Vi er noen av de mest jordnære og realistiske personene du vil møte på.

Vi har sameieavtaler, testamenter og fremtidsfullmakter i orden.

Uavhengig av brudd eller død så er vi forberedt.

Men ingen av oss har fått et så sterkt bånd til et annet menneske før. Det er som om vi har kjent hverandre i et tidligere liv.

Og tro meg. Venner og familier som kjenner oss ville aldri jublet om de ikke så hvordan vi er sammen.

Anonymkode: ea0c6...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Slik skal jo ikke være en overraskelse.... 

Det er jo en stor beslutning i livet, og man må vite hva den andre mener - om når, hvordan, betingelser, hva... 

Noen annet er ekstremt umodent. 

Anonymkode: 78483...2c8

Hvorfor skal man fri da? Da kan man like gjerne sette en dato for bryllupet også er det det .

Anonymkode: a2bc3...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal man fri da? Da kan man like gjerne sette en dato for bryllupet også er det det .

Anonymkode: a2bc3...b56

Om det betyr noe for den ene kan man jo ha et tradisjonelt frieri. Akkurat som at far følger opp midtgangen - selv om man ikke "blir gitt bort". 

Eller mener du virkelig at en mann bare skal fri helt ut av det blå,og forvente at kvinnen er klar, uten at det noen gang har vært et tema mellom dem? 

Anonymkode: 78483...2c8