AnonymBruker Skrevet 24. august #1 Skrevet 24. august Etter å ha nå leid på en gård med blant annet kyr i et par år, og etter å ha sett filmen Christspiracy så begynner jeg å lure på om det i det hele tatt er naturlig for oss å drepe og spise dyr. En ting er når man jakter, da har man jo ikke noe personlig forhold til dyrene man skyter. Men når man er bonde, så knytter man seg til dyrene, og så må man altså sende dem til slakt, eller slakte dem selv, om man skal faktisk drive som bonde, og det er noe helt annet. Husverten min er gretten når dyr skal slaktes. De blir skilt fra de andre dyrene, og står og venter på slaktebilen, og han sier at de ser på han, og at det er som de vet at de skal dø. Han rett og slett plages av det. De slakter her på gården også, og han liker ikke det heller. Men han er 100% overbevist om at man må spise kjøtt for å være frisk. I motsetning til meg som ser at det går helt fint å leve som vegetarianer. Jeg knytter meg jo også til dyrene på gården her, og føler ubehag når de skal slaktes. Jeg har vokst opp på gård selv, så jeg skjønte ikke helt når jeg flyttet hit hvor ubehagelig dette skulle bli for meg. Jeg var jo vant til det. Eller var jeg det? Går det an å bli vant til det? Og så sitter jeg og ser på Jon blir Bonde, hvor han sier: "Den verste dagen så langt er kommet, vi har bestemt oss for at det blir slakt. Så det er ti værlam som skal slaktes. (...) Vi får vurdere når vi ser hvordan dette går, om det er verdt det for oss å drive med dyr, fordi dette syns vi ikke er noe gøy." Både han og kona ser ut som de rett og slett er på gråten. Men om det er så utrolig naturlig for oss å drepe og spise dyr, hvorfor er det så ubehagelig å ta livet av dem? Må man rett og slett undertrykke noe i seg selv, og bli "hardere" for å klare det? Anonymkode: e4d07...469
AnonymBruker Skrevet 24. august #2 Skrevet 24. august Jeg hadde ikke sett hele episoden da jeg skrev over, og nå ser jeg at kona til Jon faktisk knekker sammen og gråter også. TS Anonymkode: e4d07...469
AnonymBruker Skrevet 24. august #3 Skrevet 24. august Vært bonde selv. Og kunne fint slakte selv til eget bruk. Men merket jo godt de melke kuene vi fikk veldig nært forhold til og de skulle sendes. Ble veldig vemodig i hele meg over det. Ser og datteren vår har vært med å jobbet på nødslakt bil. Da avliver de dyrene på gården pga skadder eller sykdom så de kan ikke være med i vanlig dyre bil. Og som ho sier noen ser de ikke noe på, andre ser en at er vemodige, og så som ho sier de som gråter og ikke klarer å se dyret de har stelt, melket osv må avlives. Anonymkode: 67dff...0e1 1
Bacteria Skrevet 25. august #4 Skrevet 25. august Ja, det tror jeg faktisk man må. Hvis man har empati og normalt følelsesliv. Var sammen med en som måtte slakte kaninunger. Han måtte ha pause mellom hver unge og var helt skjelven etterpå. Men klart, man venner seg nok sikkert til det, hvis man må. Tror du har rett i at det er mer «naturlig» for oss å drepe dyr vi ikke har hatt en relasjon til. Er man helt fullstendig uberørt av å ta livet av et dyr av en viss størrelse (tenker ikke på insekter og sånn) da nærmer man seg psykopaten etter min mening. 1
Nymphadora Skrevet 25. august #5 Skrevet 25. august Jeg tror det er viktig for dyrevelferden at bøndene har følelser for dyrene sine, selv om de avles for slakt, og da er det naturlig at slakte/avlivning er en følsom prosess. Vil tro at man blir mer vant til det etterhvert, men håper likevek samtidig at aldri helt.
AnonymBruker Skrevet 26. august #6 Skrevet 26. august Spørsmålet mitt er om det faktisk er naturlig for oss å drepe dyr når det er så vondt og vanskelig? Jeg er veldig glad i plantene mine, men det er jo kun gledesfyllt å høste dem, aldri på noe tidspunkt er det trist, stressende eller opprørende. Det gir bare en dyp tilfredsstillelse at jeg høster planter som jeg har dyrket fra frø og stelt for. Om de dør før de får bært frukt eller før de er store nok til å høstes fra, så er det jo trist, men aldri når de har rukket å bli mat først. TS Anonymkode: e4d07...469
AnonymBruker Skrevet 27. august #7 Skrevet 27. august AnonymBruker skrev (På 26.8.2025 den 12.23): Spørsmålet mitt er om det faktisk er naturlig for oss å drepe dyr når det er så vondt og vanskelig? Jeg er veldig glad i plantene mine, men det er jo kun gledesfyllt å høste dem, aldri på noe tidspunkt er det trist, stressende eller opprørende. Det gir bare en dyp tilfredsstillelse at jeg høster planter som jeg har dyrket fra frø og stelt for. Om de dør før de får bært frukt eller før de er store nok til å høstes fra, så er det jo trist, men aldri når de har rukket å bli mat først. TS Anonymkode: e4d07...469 Jeg vil si det er naturlig at vi høster inn til mat om det er kjøtt, fisk eller grønsaker. Men én ska vise at en ærbarhet ved at en tar et dyreliv. Er som jeg var med på jakt i Sverige der skulle en eks legge litt gress i munnen til dyret som et symbol på siste måltid og legge hånden på bryter til dyret å si tak. Dette er og noe jeg ofte så svigerfar og gjøre når vi er på elgjakt. Selv om han ikke har skutt dyret leger han altid hånden på brøstet tik dyret å sier takk Anonymkode: 67dff...0e1
Catch22 Skrevet 27. august #8 Skrevet 27. august (endret) AnonymBruker skrev (På 24.8.2025 den 17.50): Etter å ha nå leid på en gård med blant annet kyr i et par år, og etter å ha sett filmen Christspiracy så begynner jeg å lure på om det i det hele tatt er naturlig for oss å drepe og spise dyr. En ting er når man jakter, da har man jo ikke noe personlig forhold til dyrene man skyter. Men når man er bonde, så knytter man seg til dyrene, og så må man altså sende dem til slakt, eller slakte dem selv, om man skal faktisk drive som bonde, og det er noe helt annet. Husverten min er gretten når dyr skal slaktes. De blir skilt fra de andre dyrene, og står og venter på slaktebilen, og han sier at de ser på han, og at det er som de vet at de skal dø. Han rett og slett plages av det. De slakter her på gården også, og han liker ikke det heller. Men han er 100% overbevist om at man må spise kjøtt for å være frisk. I motsetning til meg som ser at det går helt fint å leve som vegetarianer. Jeg knytter meg jo også til dyrene på gården her, og føler ubehag når de skal slaktes. Jeg har vokst opp på gård selv, så jeg skjønte ikke helt når jeg flyttet hit hvor ubehagelig dette skulle bli for meg. Jeg var jo vant til det. Eller var jeg det? Går det an å bli vant til det? Og så sitter jeg og ser på Jon blir Bonde, hvor han sier: "Den verste dagen så langt er kommet, vi har bestemt oss for at det blir slakt. Så det er ti værlam som skal slaktes. (...) Vi får vurdere når vi ser hvordan dette går, om det er verdt det for oss å drive med dyr, fordi dette syns vi ikke er noe gøy." Både han og kona ser ut som de rett og slett er på gråten. Men om det er så utrolig naturlig for oss å drepe og spise dyr, hvorfor er det så ubehagelig å ta livet av dem? Må man rett og slett undertrykke noe i seg selv, og bli "hardere" for å klare det? Anonymkode: e4d07...469 Jeg leste en gang at mennesket var skapt til å være vegitarianere og at den veldig unødige «blindtarmen» den gang fungerte som et lager for fettreserver men dette forsvant etter at menneskene begynte å spise kjøtt. Vismannen Martinius skrev at en naturlig del av av den åndelige utvikling er å slutte å spise kjøtt. Man kan ikke forene den rene kjærligheten med en livsførsel hvor vi dreper og spiser dyr. Dyr har følelser akkurat som mennesker, de føler sorg, glede, frustrasjon, sinne, etc. Dessverre er jeg opplært til å spise kjøtt, men mener det er galt. Vi klarer oss godt uten og alle dyr har sin plass og hensikt. De trenger ikke spises, og kan være til nytte på andre måter. Skinn fra døde dyr, ull, melk, hester og okser til jordbruk, etc, og mye annet. I bibelens skapelsesberetning står det om hva slags planter og kornsorter som er skap som føde. Dette med kjøttspising kommer senere. Først etter vannflommen blir det tillatt for menneskene å spise kjøtt. Men det er neppe Guds vilje... - For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer og gudskjennskap framfor brennoffer. (Hosea 6,6) Hvorfor ble de første mennesker flere hundre år gamle?? Folostratus skriver om Pytagoras at han gikk fremfor altrene i renhet og tillot ikke sin mage å bli forurenset ved å spise dyrekjøtt. Nei, jeg tror vi er tjent med å unngå kjøtt, og burde ikke være nødvendig. Se bare på elefanten, jordas største og sterkeste landdyr. Den er veggis... Endret 27. august av Catch22 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå