Tomhet, kan ikke gråte, mye flytting, 60-årskrise...

[AnonymBruker]

Jeg føler på en stor tomhet. Har fått psoriasis under føttene i tillegg, har en kronisk sykdom fra før som gjør at jeg ofte må være innendørs, har trygghetsalarm pga. svimmelhet. 

Har aldri hatt noen krise i forhold til alder, men den kom før jeg ble seksti og jeg tror det har mye med helsa å gjøre. Derfor startet jeg på hormoner (HRT), og det hjalp noe men... jeg har tatt så mange dumme valg i livet, vært i to lange forhold der jeg ble psyket ned og slått og truet på livet. Heldigvis klarte jeg å gå, men det tok tid. Har også vært utsatt for voldtekter og det ga meg angst for fremmede menn. 

Min siste kjærlighet døde i en bilulykke for ti år siden. Etter det har det ikke vært noen andre, og sexlysten forsvant. 

Jeg har også flyttet mye, og skal flytte igjen. Tilbake til en by der jeg har familie og kjenner folk. Jeg er så ensom der jeg bor nå. I det siste har jeg vært hos en venninne. Jeg er typen som ikke klarer gråte, unntaket er ved dødsfall i nære forhold, og det har vært mange som har vandret. Leste en tråd her om at stress samler seg i kroppen. Jeg glemmer ofte å ta pusteøvelser og å meditere. Glemmer å spise sunt, men så tar jeg meg inn igjen. 

Å gå lange turer er vanskelig pga. psoriasis og svimmelhet. Boligmarkedet er hett i byen jeg skal flytte til og kanskje må jeg leie. Jeg kan bo hos familie i 2-.3 mnd. Det hjelper litt. 

Men jeg føler meg så alene. Mine nære venninner, har fire, bor spredt i landet. Vi prates på telefon, men de har jo sine liv og jeg vil ikke belaste dem med mine sorger og bekymringer. Er ikke typen som klager heller. 

Har ung uføretrygd, og om bare 7 år blir jeg alderspensjonist og aner ikke hvor mye jeg vil tape på det. Min lege mener jeg kan søke startlån og vil skrive en attest om mine vansker. Blant annet er jeg impulsiv og har som sagt tatt dumme valg. Jeg mener selv at jeg er ustabil selv om jeg holder avtaler og er godt likt av mine venner. Grunnen til at jeg flyttet sist var fordi jeg hadde havnet i et dårlig miljø, blant annet en nabo som ruset seg mye. 

Dette er en frustrasjonstråd. Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med og har ikke råd til psykolog. 

Anne

 

 

Anonymkode: 78721...3a5

[AnonymBruker]

Hva med psykisk helsevern i kommunen? Det er et lavterskeltilbud hvor du kan ta kontakt med dem selv.

Bare en tanke - har du vurdert om du kanskje kan ha ADHD, autisme eller noe? Mange kvinner blir dessverre ikke diagnostisert før de er voksne, om i det hele tatt.

Og du kan søke startlån, kanskje omsorgsbolig også? I min kommune er omsorgsboliger i praksis bare en kommunal bolig som er litt bedre tilrettelagt, men vanlige leiligheter. Ikke bemanning og slikt. Med sterk svimmelhet og behov for hjelpemidler, samt helseplager som tilsier hjelp med å skaffe en trygg bosituasjon (ut av leiemarkedet) vil du være prioritert til startlån og kommunal hjelp.

Håper du har rullator, om du er plaget med svimmelhet? Det hjelper veldig! Du får det utlevert på dagen om du kontakter hjelpemiddellageret i kommunen. 

Ønsker deg lykke til! ❤️

 

 

Anonymkode: 7036a...6c1

[Maggi2]

Du kan jo prøve startlån da, hvis legen din sier det. Og prøv å lage deg noen gode rutiner som du følger slavisk. Litt lett trening på stuegulvet, tilpasset plagene dine, spis noe sunt som kroppen har godt av hver eneste dag (ikke fokuser så mye på hva du ikke bør spise), drikk mye vann, sørg for frisk luft hver eneste dag... Kanskje flyttingen nærmere familie blir bra for deg. Du er bare 60 år og kan ha mange gode år igjen 🤗

[AnonymBruker]

Du ber om henvisning til psykolog med avtale slik at det du betaler går til frikortet. Og du kan også bruke fastlegen din som samtalepartner i ventetiden. 

Anonymkode: 3426f...a5f

[AnonymBruker]

Du kan prøve å kontakte psykisk helse i kommunen ja. Det er gratis og du trenger ikke henvisning. Hatt god erfaring med det selv!

Anonymkode: a0af6...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan prøve å kontakte psykisk helse i kommunen ja. Det er gratis og du trenger ikke henvisning. Hatt god erfaring med det selv!

Anonymkode: a0af6...ae9

Det har jeg gjort, men hen jeg fikk først har sluttet, og nå har jeg bare en vanlig sykepleier og ikke en som har utdannelse innen psykiatri. Føler ikke at jeg får noe særlig ut av samtalene selv om personen er grei. Men når jeg flytter skal jeg starte i terapi et sted jeg gikk til før. 

Takk for alle gode råd. Jeg har rullator, men bruker ikke den. På de verste dagene må jeg holde senga, tåler verken lys eller lyder og er kvalm og utmattet. Stress er uheldigvis en utløsende faktor, så å flytte vil bli en påkjenning, men jeg vil få hjelp. 

Anne

 

Anonymkode: 78721...3a5