Dårlig relasjon med min mor

[AnonymBruker]

Jeg har en dårlig relasjon til min mor. Eller, egentlig ikke, vi er veldig nære, men hun får frem det verste i meg og hun gjør at jeg føler meg liten, dårlig og dum. Hun sier ofte nedlatende ting til meg og legger ofte skyld på meg. Etter jeg begynte å si ifra og ta igjen, har hun begynt å baksnakke meg til andre i familien om hvor fæl jeg har blitt, men jeg prøver jo egentlig bare å sette grenser. Jeg merker at jeg fort blir sint på henne og det er noe med måten hun snakker på som trigger meg. Jeg prøver å skjerpe meg, men klarer ikke. Hun får frem det verste i meg. Hun får meg til å føle meg som en dårlig mor grunnet kommentarer på alt hele tiden samt at så fort baby gråter sier hun «det er fordi du stresser henne». Jeg føler meg som verdens verste person hver gang vi er sammen/har vært sammen. Samtidig er hun også snill og hjelper meg med å passe baby f.eks., så jeg er jo også litt avhengig av hjelpen hennes. Når jeg prøver å snakke med henne om dette, går hun rett i forsvar og blir sint og sier stygge ting til meg, som «hvem tror du at du er». Synes det er så synd, for mamma betyr jo mye for oss, men hun gjør meg til en dårlig og usikker person. Noen andre i samme båt? Eller som har erfaring med dette? Synes det er vanskelig. Det er uaktuelt å kutte henne ut, da jeg er avhengig av henne for å få hverdagen til å gå opp

Anonymkode: b5c19...38c

[AnonymBruker]

Men hvis det ikke er aktuelt å kutte henne ut, hva mer kan folk si? Å kutte henne ut er nemlig det du bør gjøre. Dette mennesket er jo ikke bra for deg. 

Anonymkode: e2aef...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har en dårlig relasjon til min mor. Eller, egentlig ikke, vi er veldig nære, men hun får frem det verste i meg og hun gjør at jeg føler meg liten, dårlig og dum. Hun sier ofte nedlatende ting til meg og legger ofte skyld på meg. Etter jeg begynte å si ifra og ta igjen, har hun begynt å baksnakke meg til andre i familien om hvor fæl jeg har blitt, men jeg prøver jo egentlig bare å sette grenser. Jeg merker at jeg fort blir sint på henne og det er noe med måten hun snakker på som trigger meg. Jeg prøver å skjerpe meg, men klarer ikke. Hun får frem det verste i meg. Hun får meg til å føle meg som en dårlig mor grunnet kommentarer på alt hele tiden samt at så fort baby gråter sier hun «det er fordi du stresser henne». Jeg føler meg som verdens verste person hver gang vi er sammen/har vært sammen. Samtidig er hun også snill og hjelper meg med å passe baby f.eks., så jeg er jo også litt avhengig av hjelpen hennes. Når jeg prøver å snakke med henne om dette, går hun rett i forsvar og blir sint og sier stygge ting til meg, som «hvem tror du at du er». Synes det er så synd, for mamma betyr jo mye for oss, men hun gjør meg til en dårlig og usikker person. Noen andre i samme båt? Eller som har erfaring med dette? Synes det er vanskelig. Det er uaktuelt å kutte henne ut, da jeg er avhengig av henne for å få hverdagen til å gå opp

Anonymkode: b5c19...38c

Høres ut som min mor, har ikke kuttet henne ut permanent, men i perioder

 

Anonymkode: 244fa...b1f

[Gladgutten79]

Du må tenke på deg selv og baby å være en god mor for ditt barn, ikke prioritere å være en god datter for din mor 

[AnonymBruker]

Min mor får også frem det verste i meg og hun opptar meg mye-mye mer enn hun burde få lov til. Du må sette grenser og stå i at hun da baksnakker deg og blir vanskelig. Du er ikke mer avhengig av henne enn du tillater.

Anonymkode: 47b95...823

[AnonymBruker]

Du må ikke høre på de som vil råde deg til å kutte henne ut fullstendig. Blokkering og null kontakt. Det er nemlig mange på KG som har gjort det selv og mener at alle bør gjøre samme. Slike tråder for fort fylt opp av bitterhet. 

Kanskje tenker du feil ang det "å sette grenser". Husk at du kan ikke gjøre noenting som vil "oppdra" eller endre din mor til å bli den kjærlige og varme man tenker at mødre skal være. Hvis du går intenst inn i diskusjon når hun sier noe sårende, så har egentlig hun vunnet ved å vippe deg av pinnen. Hva med å heller bare vise tydelig at du ble såret og trist? 

Når hun sier noe nedlatende til deg, tenker du kanskje fort at å sette grenser er å korrigere henne.. En mor skal da ikke si slikt til sin datter! Hva om du bare sa "så utrolig stygt sagt!?" se på henne, og gå. 

Også det å gå noen runder med deg selv og konkludere med at moren din dessverre ikke er som hun skulle vært. Innse det trist, stå i sorgen ved det. Og gi opp å forsøke få den støtten og varmen den lille jenta i deg søker. Det å mentalt "gi opp" vil føre til at du slutter å håpe, kanskje slutter å dele private ting fra livet ditt med henne. At innser at hun kun duger til en overflatisk følelsesmessig kontakt. 

Om du mentalt trekker deg litt unna og tydelig viser at hennes ufinhet faktisk sårer deg, kan det hende hun tar det til seg og får en aha opplevelse. 

Jeg har en mor ganske likt beskrevet som deg. Virket nærmest som det gikk sport i å kritisere meg, og min eneste respons på kritikken og ufinheten var å bli sint. Det virket som hun fornøyde seg over å se jeg føk opp og ble irritert, forsøkte å irettesette henne osv. Jeg byttet strategi fullstendig, bestemte meg for å aldri diskutere med henne, sa heller bare tilbake "nå var du skikkelig slem" og tok ut avstand etter slike episoder. Det virket også som hun ble sjokkert over å se meg gråte over noen slike episoder, som om det ikke hadde falt henne inn at jeg kunne være sårbar. 

 

Anonymkode: 9d783...79b

[AnonymBruker]

Kutt henne ut og få hverdagen til å gå opp på en annen måte. 

Anonymkode: 6f698...e2c

[AnonymBruker]

På hvilken måte er du avhengig av henne sånn helt konkret? Har du ingen måte å løse det praktiske uten henne?

Hvis det både er en belastning å ha kontakt og en belastning å ikke ha barnepass, går dette kanskje i null. 

Jeg hadde redusert kontakt i perioder hun er kjip og sett om det ble bedre. Hun trenger ikke å vite at du bevisst reduserer kontakt.

Anonymkode: d9d94...1e4

[AnonymBruker]

Om det virkelig er uaktuelt å kutte henne ut, kan du jo kutte ned på kontakten så mye som mulig i alle fall.

Ellers må du prøve å øve deg på å utvikle skikkelig elefanthud rundt henne - ikke ta til deg de harde tingene hun sier og fokuser på at det er hun som har problemer. Stålsett deg i forkant, blås det bort når det kommer og ikke engasjer deg i diskusjonen. Du kan ikke endre andre mennesker, bare deg selv.

Anonymkode: 655cf...27e

[AnonymBruker]

Du MÅ ta avstand fra din mor. Det er ingen annen løsning.

Sånne mødre som du har. De får oss til å tro at vi trenger de. Jeg trodde aldri jeg skulle klare meg uten min. Hele familien, spesielt min mor hadde gjort meg avhengig av de. De hadde gjort meg "handikappet" på denne måten at jeg ikke trodde jeg klarte noenting uten de.

Nå har det gått flere år uten at jeg har sett noen av de. Og jeg klarer meg så mye bedre uten de enn jeg noen gang gjorde med de. Jeg gjør også alt mye bedre. Endelig er det kun jeg som bestemmer over mitt liv. Og jeg blomstrer. 😄

Du må begynne å planlegge din exit uten å si noe til noen. Ikke la henne eller noen av de som snakker for henne/medhjelpere hun har (flying monkeys) vite noenting. Jeg planla min i flere år. Du vil ikke angre.

Når hun kommer og "hjelper" deg så hjelper hun deg ikke, hun skader deg. Jeg vet det er vanskelig å se når du er så skadet som du er av din egen mor. Men du forteller ikke om en mor som er snill og hjelpsom. Du forteller om en mor som driver psykisk vold mot deg. Det er alvorlig. Hun mater deg med en hånd og slår deg med den andre. Det er forvirrende, jeg vet. Men du trenger å ta avstand. Helst for godt.

Og det å få deg til å tro at du ikke klarer deg uten henne er en taktikk sånne mødre bruker. Du trenger henne ikke. Fra nå av spør du ikke din mor om noe. Du googler eller snakker med andre som ikke er overhodet lik din mor. Ikke fortell din mor om noen planer du har, da kan hun ikke rakke ned på deg og det. Eller ta kontroll over planene dine. Og babyen din bør skånes fra din mor. Hun skal ikke være barnevakt. Du må finne en annen løsning.

Alt vil ordne seg. Og psykolog er lurt og noe du trenger.

Anonymkode: 76d12...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må ikke høre på de som vil råde deg til å kutte henne ut fullstendig. Blokkering og null kontakt. Det er nemlig mange på KG som har gjort det selv og mener at alle bør gjøre samme. Slike tråder for fort fylt opp av bitterhet. 

Kanskje tenker du feil ang det "å sette grenser". Husk at du kan ikke gjøre noenting som vil "oppdra" eller endre din mor til å bli den kjærlige og varme man tenker at mødre skal være. Hvis du går intenst inn i diskusjon når hun sier noe sårende, så har egentlig hun vunnet ved å vippe deg av pinnen. Hva med å heller bare vise tydelig at du ble såret og trist? 

Når hun sier noe nedlatende til deg, tenker du kanskje fort at å sette grenser er å korrigere henne.. En mor skal da ikke si slikt til sin datter! Hva om du bare sa "så utrolig stygt sagt!?" se på henne, og gå. 

Også det å gå noen runder med deg selv og konkludere med at moren din dessverre ikke er som hun skulle vært. Innse det trist, stå i sorgen ved det. Og gi opp å forsøke få den støtten og varmen den lille jenta i deg søker. Det å mentalt "gi opp" vil føre til at du slutter å håpe, kanskje slutter å dele private ting fra livet ditt med henne. At innser at hun kun duger til en overflatisk følelsesmessig kontakt. 

Om du mentalt trekker deg litt unna og tydelig viser at hennes ufinhet faktisk sårer deg, kan det hende hun tar det til seg og får en aha opplevelse. 

Jeg har en mor ganske likt beskrevet som deg. Virket nærmest som det gikk sport i å kritisere meg, og min eneste respons på kritikken og ufinheten var å bli sint. Det virket som hun fornøyde seg over å se jeg føk opp og ble irritert, forsøkte å irettesette henne osv. Jeg byttet strategi fullstendig, bestemte meg for å aldri diskutere med henne, sa heller bare tilbake "nå var du skikkelig slem" og tok ut avstand etter slike episoder. Det virket også som hun ble sjokkert over å se meg gråte over noen slike episoder, som om det ikke hadde falt henne inn at jeg kunne være sårbar. 

 

Anonymkode: 9d783...79b

Alt dette er pisspreik, å ikke noe noen bør lytte til. De elsker at vi gråter. Det er derfor de gjør det. Da blir de fornøyd og vet det virker. 

Ingen ville noengang rådet noen til å være med mobberne våre, bøllene våre. Ingen ville sagt at vi ikke skal gå i fra den som banker oss, mishandlet oss, og får oss til å gråte hver dag.

Man skal og må gå i fra en mor/forelder/søsken/hvem som helst som er stygg med oss. Man skal ikke bli og være punchingbag til noen uansett hvem det er.

Ts. Du hadde uflaks når mødre ble utdelt. Ingenting av dette er din feil. Din mor er skyld i alt som skjer. Og hun vil ikke forandre seg noengang. 

Og ikke hør på noen som vil at du skal bli i en sånn situasjon. Alle som går får et bedre liv. Og man kan jo lure på motivene til noen ønsker at du blir i et dårlig forhold for resten av livet. Noen som ønsker at du skal være ulykkelig og perverst nok vil at du viser den ulykkeligheten til den som liker å plage deg. Din mor ville jo elske det. Det er jo derfor hun gjør dette, for å plage deg.

Det de derimot sier virker bedre er noe som heter å grey rocke (Google). Å gjøre deg selv så kjedelig som mulig for å gjøre det uinteressant for din mor å ville plage deg. Du vil rett og slett bli kjedelig for henne.

Jeg har ikke prøvd det selv. Jeg kuttet min mor ut. Og jeg har fått et bedre liv. Alle som gjør det forteller at de får det bedre i livene sine. At de gjør det bedre på jobben, med venner og kjærester. Alt går bedre og livet begynner å smile etterhvert. Som gir helt mening når du kutter ut giftige mennesker.

Så ikke hør på dette svaret over. For det er skrevet med vilje sånn at du skal lide. Det er ihvertfall verdens verste råd. Mobberne og bøllene elsker når du gråter. Da koser de seg. Og da får de lyst på mere.

Anonymkode: 76d12...973

[AnonymBruker]

Hun driver emosjonell mishandling. Og gaslighting. Kutt henne ut er mitt råd. Dette er skadelig for deg.

Stakkars deg.💔

Anonymkode: 9dbbc...a57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alt dette er pisspreik, å ikke noe noen bør lytte til. De elsker at vi gråter. Det er derfor de gjør det. Da blir de fornøyd og vet det virker. 

Ingen ville noengang rådet noen til å være med mobberne våre, bøllene våre. Ingen ville sagt at vi ikke skal gå i fra den som banker oss, mishandlet oss, og får oss til å gråte hver dag.

Man skal og må gå i fra en mor/forelder/søsken/hvem som helst som er stygg med oss. Man skal ikke bli og være punchingbag til noen uansett hvem det er.

Ts. Du hadde uflaks når mødre ble utdelt. Ingenting av dette er din feil. Din mor er skyld i alt som skjer. Og hun vil ikke forandre seg noengang. 

Og ikke hør på noen som vil at du skal bli i en sånn situasjon. Alle som går får et bedre liv. Og man kan jo lure på motivene til noen ønsker at du blir i et dårlig forhold for resten av livet. Noen som ønsker at du skal være ulykkelig og perverst nok vil at du viser den ulykkeligheten til den som liker å plage deg. Din mor ville jo elske det. Det er jo derfor hun gjør dette, for å plage deg.

Det de derimot sier virker bedre er noe som heter å grey rocke (Google). Å gjøre deg selv så kjedelig som mulig for å gjøre det uinteressant for din mor å ville plage deg. Du vil rett og slett bli kjedelig for henne.

Jeg har ikke prøvd det selv. Jeg kuttet min mor ut. Og jeg har fått et bedre liv. Alle som gjør det forteller at de får det bedre i livene sine. At de gjør det bedre på jobben, med venner og kjærester. Alt går bedre og livet begynner å smile etterhvert. Som gir helt mening når du kutter ut giftige mennesker.

Så ikke hør på dette svaret over. For det er skrevet med vilje sånn at du skal lide. Det er ihvertfall verdens verste råd. Mobberne og bøllene elsker når du gråter. Da koser de seg. Og da får de lyst på mere.

Anonymkode: 76d12...973

De? 

Her har du skapt et monster i tankene dine som du hevder at ts`s mor også er. Din mor og ts mor er ikke samme individ. Dette! er skadelig pisspreik fra deg. Akkurat hva jeg advarte mot når noen bare nevner «dårlig forhold med mor» på KG.
Ts gjør sine egne valg for sitt eget liv. 

Anonymkode: 9d783...79b