Tok abort, og angrer, og ønsker å bli gravid igjen

[AnonymBruker]

Vi valgte, etter mye frem og tilbake, å ta abort da jeg ble uplanlagt gravid. Dette var en tung avgjørelse, men vi følte det ble riktig for oss og familien. Det var vondt, men jeg følte og trodde oppriktig at dette var riktig avgjørelse. I ettertid gråt jeg mye, og kjente på sorg, anger, smerte og hadde et intenst ønske om å skru tiden tilbake. Dette var følelser jeg trodde ville gå over, men nå har ukene gått og jeg begynner å kjenne på at jeg ønsker meg et barn til (vi har 2 barn fra før av). 

(Graviditeten var overhode ikke ønsket eller planlagt, derfor hadde vi prevensjon - som ikke fungerte. I forbindelse med aborten fikk jeg satt inn ny spiral.)

Er det noen som har følt på dette etter en selvbestemt abort? At man får et intenst behov og ønske for å bli gravid og få et barn til, rett og slett for å heale etter å angre på en abort? 

Anonymkode: 3c94f...b8b

[AnonymBruker]

Ja jeg tror dere må tenke litt mer over det. Det er naturlig å kjenne på mange mixede følelser. Men hva har forandret seg? Er det lenge siden? Selv tidlig i svangerskapet er det mye hormoner i kroppen din.

Anonymkode: 688b3...87e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen barn fra før da jeg tok abort for noen år siden, men kjenner meg igjen i tankene og følelsene du beskriver. Både jeg og kjæresten min følte oss sikre på at det var rett valg den gang, men vi brukte begge lang tid på å bearbeide svært vonde følelser knyttet til valget. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gjøre så vondt i psyken og sjela, og jeg synes det er trist at dette underkommuniseres. Det hadde kanskje vært bedre for mange kvinner å faktisk få informasjon om traumer i etterkant av abort. Jeg er nå gravid og gleder meg veldig til å få bli mor, og jeg tror nok aborten satte i gang mange tankeprosesser rundt det å få barn. Før var jeg i tvil om jeg i det hele tatt ville ha barn (derfor aborten), men nå er det ingenting jeg ønsker mer enn det. Svangerskapet har vært veldig tungt, men ikke i nærheten av hvor tungt det skulle vise seg å velge bort et barn. Ønsker dere lykke til uansett om dere får et barn til eller ikke! Jeg ville ikke bekymret meg så mye over årsaken til hvor ønsket om barn kommer fra. Barnet er en gave uansett ❤️

Anonymkode: 997ed...ebf

[AnonymBruker]

Hva tenker mannen? 

Anonymkode: 09c58...23a

[AnonymBruker]

Oppsøk profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 5fe1a...fa4

[AnonymBruker]

Dessverre er det risikoen ved abort. Opplevd det samme selv og var så uforberedt på det at den smerten var helt utholdelig. Tenkte hele tiden vonde tanker om meg selv som kunne «drepe» mitt eget barn. Sorgen gikk aldri over. Ikke år etterpå engang. Så jeg bestemte meg for å få ett barn til. Jeg tror også som kvinner(for mange) at det er noe med morsinstinktet å gjøre eller noe vi ikke kan forklare som i ettertid føles helt feil. Jeg følte jeg hadde gjort noe som jeg ikke klarte å tilgi meg selv for, siden jeg ikke var «den» personen. Selv om det absolutt ikke passet med dette barnet så hadde jeg satt meg selv i den situasjonen. Tanken som plaget meg mest var at akkurat DET barnet var borte for alltid. Uansett om man så blir gravid igjen. 
Jeg gikk til psykolog også. Hjalp ikke, bare i perioder. Etterhvert lærer du deg og leve med det og i noen stunder så føles det veldig riktig ut og andre tider absolutt ikke. Men det er veldig sårt rett etterpå og i flere mnd pga hormoner og alt annet. Jeg ble også besatt av gravidtet etterpå. 

Vell, det endte med at jeg ble gravid igjen (planlagt denne gangen). Det var noe sjelen min måtte og jeg er så takknemlig ovenfor dette svangerskapet og babyen. Gleder meg enormt. Tenker fremdeles på den andre, hva det kunne blitt. ❤️ men evig takknemlig for livet mitt nå. Jeg er veldig forsiktig med å anbefale abort til noen. Men jeg kan absolutt anbefale å bli gravid igjen i ettertid hvis situasjonen er riktig for dere og barnet. Det healet meg. 

Anonymkode: d3332...ea4

[AnonymBruker]

Et par uker er ingenting. Vent et halvt år minst.

Jeg tviler på at du ønsker et barn til, men at du kjenner på dårlig samvittighet. Det vil gå over.

 

Anonymkode: 660f2...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde ingen barn fra før da jeg tok abort for noen år siden, men kjenner meg igjen i tankene og følelsene du beskriver. Både jeg og kjæresten min følte oss sikre på at det var rett valg den gang, men vi brukte begge lang tid på å bearbeide svært vonde følelser knyttet til valget. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gjøre så vondt i psyken og sjela, og jeg synes det er trist at dette underkommuniseres. Det hadde kanskje vært bedre for mange kvinner å faktisk få informasjon om traumer i etterkant av abort. Jeg er nå gravid og gleder meg veldig til å få bli mor, og jeg tror nok aborten satte i gang mange tankeprosesser rundt det å få barn. Før var jeg i tvil om jeg i det hele tatt ville ha barn (derfor aborten), men nå er det ingenting jeg ønsker mer enn det. Svangerskapet har vært veldig tungt, men ikke i nærheten av hvor tungt det skulle vise seg å velge bort et barn. Ønsker dere lykke til uansett om dere får et barn til eller ikke! Jeg ville ikke bekymret meg så mye over årsaken til hvor ønsket om barn kommer fra. Barnet er en gave uansett ❤️

Anonymkode: 997ed...ebf

Utrolig lite informasjon om psykiske tilstander etter en abort. Det er en sorg som ikke kan beskrives om man ikke har vært gjennom det. Følelsene rundt det er så omfattende og helt unike. Og aborten er så endelig. Jeg fant ut i ettertid av 8 av 10 kvinner sliter med depresjon og selvmordstanker lenge etter en abort. Burde vært mer pratet om. 

Anonymkode: d3332...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Utrolig lite informasjon om psykiske tilstander etter en abort. Det er en sorg som ikke kan beskrives om man ikke har vært gjennom det. Følelsene rundt det er så omfattende og helt unike. Og aborten er så endelig. Jeg fant ut i ettertid av 8 av 10 kvinner sliter med depresjon og selvmordstanker lenge etter en abort. Burde vært mer pratet om. 

Anonymkode: d3332...ea4

Det du skriver her stemmer faktisk ikke. Forskning viser heller at de fleste ikke strever psykisk etter abort

https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/psykisk-helse/psyknytt/kvinners-mentale-helse-etter-en-provosert-abort--en-scoping-review-sykepleien-forskning

Og flere hvis du googler.

 

Anonymkode: 660f2...3b8

[AnonymBruker]

Reproduktivt er det jo svært logisk at vi skal bli litt sprø etter nytt svangerskap når ett ble avsluttet for tidlig. Så ville tenke det er en helt naturlig del av oss. Den primitive siden vi må velge å overse i 2025.  Vi skal vel egentlig ikke gjøre mye annet enn å gå gravide. 
 

selv ble jeg ekstremt babysyk da yngste barnet var ca ett år. Jeg visste vi var ferdige, det var mer enn nok med to. Så jeg valgte å tolke det som hormonelt og ikke en spesielt rasjonell tanke. Og da ble det lettere å overse det til det gikk over. Aldri angret! Den rasjonelle hjernen hadde rett😊

Anonymkode: 18e65...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det du skriver her stemmer faktisk ikke. Forskning viser heller at de fleste ikke strever psykisk etter abort

https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/psykisk-helse/psyknytt/kvinners-mentale-helse-etter-en-provosert-abort--en-scoping-review-sykepleien-forskning

Og flere hvis du googler.

 

Anonymkode: 660f2...3b8

Hvis du googler motsatt så kommer det utallige artikler med at kvinner sliter med angst og depresjon i åresvis etter abort. Kan legge ved sikkert 10 artikler som støtter under dette. Legen min sa 8 av 10. om det er forskning eller om han tar utgangspunktet i hva han selv opplever som en lege det vet jeg ikke. Men det satt seg uansett hos meg. Og poenget mitt er at det ER alt for lite pratet om hvordan psyken din kan påvirkes etter en abort. Det burde vært mer opplyst. 

Anonymkode: d3332...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis du googler motsatt så kommer det utallige artikler med at kvinner sliter med angst og depresjon i åresvis etter abort. Kan legge ved sikkert 10 artikler som støtter under dette. Legen min sa 8 av 10. om det er forskning eller om han tar utgangspunktet i hva han selv opplever som en lege det vet jeg ikke. Men det satt seg uansett hos meg. Og poenget mitt er at det ER alt for lite pratet om hvordan psyken din kan påvirkes etter en abort. Det burde vært mer opplyst. 

Anonymkode: d3332...ea4

Leste du i det hele tatt artikkelen jeg linket til?

Det er ørten metastudier som viser det samme. Psykiske vansker etter abort forklares av Psykiske vansker før abort.

Å hevde at abort fører til Psykiske plager er en moderne form for abortmotstand. Frykten for syndog helvete virker ikke mer, så nå skremmes det med Psykiske vansker 

 

Anonymkode: 660f2...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Leste du i det hele tatt artikkelen jeg linket til?

Det er ørten metastudier som viser det samme. Psykiske vansker etter abort forklares av Psykiske vansker før abort.

Å hevde at abort fører til Psykiske plager er en moderne form for abortmotstand. Frykten for syndog helvete virker ikke mer, så nå skremmes det med Psykiske vansker 

 

Anonymkode: 660f2...3b8

Forskning: https://sykepleien.no/forskning/2013/06/far-angst-og-depresjon-etter-abort

https://www.forskning.no/depresjon/angstreaksjoner-etter-abort/1038355

 

Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0Qe1o2/abortdebatten-bagatelliserer-abortene

https://www.aftenposten.no/norge/i/m1Vx1/sliter-fem-aar-etter-abort

Har du gjennomført en provosert abort selv? Det er ikke til å skyve under en stol at man sliter psykisk etter en abort. Jeg lurer på hvordan du kan bastant si det ikke er tilfelle når det åpenbart er mange kvinner som sliter etter det. Hvorfor er dette en diskusjon i det hele tatt? Det er ikke en skremsel med psykiske plager når det ikke engang er snakkes om. Det blir sjeldent eller aldri pratet om mental helse etter en provosert abort, verken i helsevesenet eller andre steder. Du må grave etter det selv. Jeg har flere oppegående lykkelige venninner som har gjennomført abort og hatt store utfordringer i ettertid. Jeg selv har tatt en abort som satt seg dypt. Har ingen psykiske plager ellers, for meg handlet det om morsrollen min og traume rundt en abort. Ikke min oppvekst eller andre ting.
 

Men nå kupper vi TS sin tråd så tror vi sier oss uenige. 

Anonymkode: d3332...ea4

[AnonymBruker]

Det er ganske forståelig og logisk at du føler det slik. Uansett hvordan man vrir og vender på det, går abort imot menneskets natur. Primitivt sett er vi jo laget, både fysisk og mentalt, for å lage og bære frem barn. Vi skal føre arten videre, og slik som med de fleste andre dyr, skal vi egentlig bruke all vår fruktbare tid på å gå gravide, føde og amme. Når man da tar abort blir kroppen og hodet helt forvirret. Hjerne og kropp er fremdeles full i hormoner og venter på å vokse og at baby skal utvikle seg, også er det plutselig ikke en baby der mer. Det er helt normalt, og du tok aborter av en grunn: du mente det var det rette å gjøre. Gi det litt tid, det blir mest sannsynlig bedre❤️

Anonymkode: 15c2d...108

[AnonymBruker]

Vi tok også en selvbestemt abort fordi vi hadde nok med barnet vi allerede hadde og det var helt grusomt. Jeg angret så forferdelig og det ble ikke bedre. Vi startet å prøve igjen etter 6 mnd og ble gravid og har nå en 2 åring. Jeg tenker innimellom fortsatt på aborten, men så vet jeg at hadde vi ikke gjordt det hadde vi ikke hatt 2 åringen vi har nå og hun har vært et stort hjerteplaster. Men jeg er enig, det er underkommunisert hvor mye man kan angre etter en abort og at det vil være med deg hele livet.

 

Anonymkode: 45969...008

[AnonymBruker]

Du ønsker deg nok egentlig ikke et barn til. Det er en grunn for at du og mannen din følte dere ferdige og brukte prevensjon. 
 

det du kjenner på nå er hormonell ubalanse, hvilket er naturlig. Etter avsluttet svangerskap uavhengig av om det avsluttes ved fødsel, MA osv.), og fall i hcg produserer kroppen andre hormoner for at du skal reprodusere deg ASAP. Dette er naturen som skal sikre reproduksjon fra tiden da barnedødeligheten var stor, og kvinner måtte føde mange barn for å befolke jorden. 
 

hormonene dine tuller med deg. Du ønsker barn nå fordi du har hatt et avsluttet svangerskap og fordi psyken din er skjør. Antagelig har du dårlig samvittighet fordi du ser på dine to barn og tenker på hvordan fosteret du hadde i magen ville blitt. 
 

likevel; det var en grunn for at du tok valget om abort. Det var en grunn for at du ikke ønsket flere barn. 
 

legg tanken på et nytt barn på is i minst 6 mnd, og tenkt over det på nytt da. 

Anonymkode: 9f97b...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ganske forståelig og logisk at du føler det slik. Uansett hvordan man vrir og vender på det, går abort imot menneskets natur. Primitivt sett er vi jo laget, både fysisk og mentalt, for å lage og bære frem barn. Vi skal føre arten videre, og slik som med de fleste andre dyr, skal vi egentlig bruke all vår fruktbare tid på å gå gravide, føde og amme. Når man da tar abort blir kroppen og hodet helt forvirret. Hjerne og kropp er fremdeles full i hormoner og venter på å vokse og at baby skal utvikle seg, også er det plutselig ikke en baby der mer. Det er helt normalt, og du tok aborter av en grunn: du mente det var det rette å gjøre. Gi det litt tid, det blir mest sannsynlig bedre❤️

Anonymkode: 15c2d...108

Godt forklart❤️

Anonymkode: d3332...ea4

[AnonymBruker]

Jeg tok en i Mars og har ikke kommet  over det heller. Eneste i tankene mine er å bli gravid igjen. Mannen ville ikke,men jeg skulle ikke hørt  på han skulle stått på mitt og beholdt babyen. Jeg teller uker jeg hadde vært, termin dato. Blir fysisk kvalm nåe jeg ser gravide damer som er ca like langt på vei som jeg hadde vært. Jeg hater meg selv for dette så intenst. Begge sykepleierne jeg snakket med prøvde å overtale til å beholde skulle hørt på dem på meg selv. Nå er babyen min borte for alltid og det er min skyld.

Anonymkode: 9f232...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tok en i Mars og har ikke kommet  over det heller. Eneste i tankene mine er å bli gravid igjen. Mannen ville ikke,men jeg skulle ikke hørt  på han skulle stått på mitt og beholdt babyen. Jeg teller uker jeg hadde vært, termin dato. Blir fysisk kvalm nåe jeg ser gravide damer som er ca like langt på vei som jeg hadde vært. Jeg hater meg selv for dette så intenst. Begge sykepleierne jeg snakket med prøvde å overtale til å beholde skulle hørt på dem på meg selv. Nå er babyen min borte for alltid og det er min skyld.

Anonymkode: 9f232...37b

Åh ikke klandre deg selv sånn, ikke plag deg selv med de tankene. Jeg har vært gjennom det samme, og vet at det ikke er enkelt. Men man gjør det man tror er riktig, og så føler man seg helt forferdelig etterpå. Tom. Og så ser man så mange gravide, og begynner å tenke på alt som skulle vært. 

Og hadde du valgt å fortsette graviditeten så kan det jo hende du hadde hatt negative tanker rundt det også. Vi mennesker blir kanskje aldri helt fornøyd uansett hva som skjer. At vi alltid finner noe å tenke på, plage oss selv med. Jeg vet ikke..  

Anonymkode: 04f75...b5f

[AnonymBruker]

Sender en stor klem ❤️

fosteret dere valgte bort får du aldri tilbake. En ny graviditet blir ikke å lette sorgen fordi det er noe dere ikke får u-gjort . Du sørger over noe du ikke burde gjort 

Det er ikke uten grunn man sier ikke ta abort ved mindre du er helt sikker, er det den minste tvil la være, fordi sjangsen for anger og å slite etterpå et stor om du gjør det da.

Anonymkode: cf2fd...e38