Er livet nor å glede seg over uten bryllup, barn og barnebarn?

[AnonymBruker]

Hei,

Ikke blir jeg gift da kjæresten (som er så god, og egentlig har vi det så fint) allerede har hatt drømmebryllupet sitt med eks kona. Ikke barn, for de har han med eks kona. Og derav ingen barnebarn. 

Dette er tydeligvis alt som betyr noe, og det forstår jeg. Noe vits å prøve å ha et godt liv i det hele tatt? 😔

Anonymkode: fdd12...6a9

[AnonymBruker]

Aldri, ALDRI! Sett en mann foran ønsket om barn. Det vil du angre for alltid. Det finnes ingen mann som er verdt det. 

Anonymkode: 56753...6a2

[AnonymBruker]

Ja, i så absolutt høyeste grad. Livet kan være helt fantastisk uten bryllup og barn. Og innser man først det, er det selvsagt også topp uten barnebarn. Det er hva man gjør det til. 

Anonymkode: 2a69b...050

[AnonymBruker]

Til ts: Ikke finn deg i den dårlige dealen der. Gå ut i verden og skaff deg det livet DU vil ha.

Anonymkode: 22466...ec0

[AnonymBruker]

Ønsker du deg bryllup og barn så bør du prøve å oppnå det. Noen ganger treffer man noen man blir veldig glad i, men så har man ikke like mål i livet og da kan man ikke bli helt lykkelig likevel. Det er trist å gå, men gleden som venter på deg etter dette forholdet er mye større.

Anonymkode: 3153e...57f

[AnonymBruker]

Det er klart livet kan oppleves helt supert, fullt av gleder og oppturer og mening, også uten både bryllup og egne etterkommere. 

Det er samtidig like klart at veien til å oppleve livet som komplett er mye lengre hvis man sterkt ønsker seg dette og ikke får det. Særlig hvis grunnen bare er at man velger en partner som ikke er interessert i å dele noen av delene med deg. Det er fair det, når han har barn allerede og ikke ønsker nok et kjempebryllup, men det hindrer jo deg i å få noe du tilsynelatende ønsker deg. 

Så joda, klart man kan ha masse å glede seg over også uten bryllup, barn og barnebarn. For de som ikke ønsker seg noen av delene er nok livet til og med en god del bedre uten. Men hvis man først ønsker seg det tipper jeg det fort blir et savn. 

Anonymkode: a7445...35a

[AnonymBruker]

Har ikke du skrevet mange tråder de siste månedene om dette..? Og fått mange råd om hvordan du kan forholde deg til dette, eller få hjelp. Du virker helt opphengt i disse tankene.

Det er jo bare å gifte deg med ham du er glad i, hvis dere begge vil? Hvis han ikke vil gifte seg, og det er viktig for deg, ja da passer dere ikke sammen. Hvis du ikke vil gifte deg fordi ham har vært gift før, kan du jobbe med tankene dine, for da er det jo bare dine egne holdninger som står i veien for et godt liv. Og hvis det er for sent for deg å få barn, kan du knytte deg til barna hans og bli glad i dem, og se frem til å bli glad i barnebarna også. 

Anonymkode: 5a98a...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har ikke du skrevet mange tråder de siste månedene om dette..? Og fått mange råd om hvordan du kan forholde deg til dette, eller få hjelp. Du virker helt opphengt i disse tankene.

Det er jo bare å gifte deg med ham du er glad i, hvis dere begge vil? Hvis han ikke vil gifte seg, og det er viktig for deg, ja da passer dere ikke sammen. Hvis du ikke vil gifte deg fordi ham har vært gift før, kan du jobbe med tankene dine, for da er det jo bare dine egne holdninger som står i veien for et godt liv. Og hvis det er for sent for deg å få barn, kan du knytte deg til barna hans og bli glad i dem, og se frem til å bli glad i barnebarna også. 

Anonymkode: 5a98a...eba

Tenkte jeg også. KG er ikke plassen for skikkelig hjelp, bare for utlufting og råd og tips. Men ts må ta grep om følelsene og tankene sine. Da er fastlege, terapi (gruppeterapi) m.m. som er veien å gå. 

Søsteren min minner om ts. Hun hadde ørten muligheter i sine yngre dager til å skape familie og var veldig opptatt av det. Hun har blitt fridd til flere ganger, sagt ja for så ditche kjærestene kort tid etter. Det var alltid en eller annen liten feil som gjorde at de ikke dugde.

Nå i slutten av 40 årene er hun desperat etter å skape dette familielivet,men toget er gått. Klaging og syting på at alle andre har hatt det så lett og alle andre er gift og har det perfekte familielivet. Og hva skal jeg si da, aldri blitt fridd til, kun en mann jeg fikk barn med, men som stakk. Alene med barna og må ta livet som det kommer. Nytter ikke å sette seg ned og sture over livet ikke ble som en hadde tenkt.

Vær takknemlig for det du har og ta vare på det. Gode menn som ts mener han er, kommer ikke rekende på ei fjøl. I tillegg må ts finne noe annet å ha fokus på, noe annet som gir mening i livet. Barn og barnebarn er ikke alt her i livet, du må skape noe for deg selv. 

Anonymkode: 18da3...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei,

Ikke blir jeg gift da kjæresten (som er så god, og egentlig har vi det så fint) allerede har hatt drømmebryllupet sitt med eks kona. Ikke barn, for de har han med eks kona. Og derav ingen barnebarn. 

Dette er tydeligvis alt som betyr noe, og det forstår jeg. Noe vits å prøve å ha et godt liv i det hele tatt? 😔

Anonymkode: fdd12...6a9

Jeg har ingenting av dette, og vil ikke ha det heller. Er dette virkelig de neste kildene til lykke i livet ditt?

Anonymkode: dee89...c99

[AnonymBruker]

Du skal ikke lese mye her inne før du forstår at familielivet ikke nødvendigvis er rosenrødt. Jo, livet er absolutt verd å leve uten alle problemene som barn kan føre med seg i tillegg til en partner som ikke bidrar og senere en svigerdatter som mener du er verdens verste menneske og nekter deg samvær med barnebarn. 
Du har en partner du er glad i, mens andre leter, mislykkes, står alene igjen med ansvar for barn og leter på nytt, du er privilegert.

Anonymkode: 9193c...fb7

[AnonymBruker]

Når det gjelder kjæresten din, var drømmebryllupet hans, og ekteskapet hans, 100% mislykket, og slett ingen drøm som gir/ga ham mening i livet, tvert i mot. Han ble skilt, han har angret. Og du kan ha ditt drømmebryllup hvis ekteskap er viktig for deg. Hva drømmer mannen din om? Hans barn og eventuelle barnebarn, begges familie, venner og slekt  kan gi deg mening i livet også, det er mange å være glad i. Du må elske deg selv først, og ingen ytre ting som en symbolsk fest vil gi deg mening. Et godt liv har masse mening utover barn, barn er bekymringer, jobb og ansvar, og 20 år senere er de borte i hverdagen. Partner, jobb, eget liv, det er det som virkelig betyr noe. Skaff deg et kjæledyr og en psykolog.
 

Anonymkode: 8a932...05a

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som denne mannen er noe for deg. Ikke gå på akkord med deg selv, ingen mann er verdt å kaste bort det du drømmer om for. Avslutt å se deg etter noe annet. 

Anonymkode: f3aa1...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei,

Ikke blir jeg gift da kjæresten (som er så god, og egentlig har vi det så fint) allerede har hatt drømmebryllupet sitt med eks kona. Ikke barn, for de har han med eks kona. Og derav ingen barnebarn. 

Dette er tydeligvis alt som betyr noe, og det forstår jeg. Noe vits å prøve å ha et godt liv i det hele tatt? 😔

Anonymkode: fdd12...6a9

Det er alt som betyr noe for deg. Og du viser lite forståelse for det faktisk... 

Dette med bryllup og egne barn er viktig for mange, og de velger dermed partner ut i fra det. Du velger bli hos din partner, og være ekstremt opphengt i hans eks. Du er så opphengt i hans tidligere liv, enda han velger leve med deg, at du ikke ser noe glede i livet. Det er ett syklig oppheng. Du må ta valg, enten må du gå fra han å finne deg en partner som gjør deg lykkelig, eller oppsøk hjelp for å løre deg slippe hans eks. 

En ting er i alle fall helt sikkert, dere har det absolutt ikke fint slik dere har det nå, ikke før du endrer tankegangen din. 

Anonymkode: f332a...259

[AnonymBruker]

Herregud, så voldsomt dramatisk, da. 

Hvis du virkelig ønsker barn så må du ta en vurdering på om du vil forbli i dette forholdet eller finne deg en partner som også ønsker barn. Ikke bare sette deg ned og synes synd på deg selv.

Anonymkode: 37bd0...e05

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men barn kan du få på egenhånd hvis du er ung nok

Jeg har to single venninner som reiste til Danmark 

 

Anonymkode: 34ffb...675

[AnonymBruker]

Du virker veldig snurt fordi livet ikke ble som du hadde tenkt. At ting skal komme TIL deg. Litt bitter og egoistisk tankegang. Indirekte sier du at kjæresten ikke gjør nok FOR deg. Og at det er urettferdig at han har opplevd noe du ikke har opplevd, men savner. Det kan du ikke sette på han, det må du ta på deg. 

Jeg er misunnelig på folk jeg også, som tjener bedre enn meg, har friske barn og tilsynelatende lever det perfekte liv. Får reise til eksotiske steder m.m.

Men jeg tjener ikke så godt at jeg får reise hvor jeg vil, men elsker jobben min. Så lenge hverdagen på jobben gir meg glede, så er det faktisk greit nok. Kjæresten min er familien min, vi fikk aldri barn sammen (som var friske nok til å bære fram). Så lenge vi har det bra, hvorfor hige etter glansbilder som akkurat det det er, glansbilder, men med grå bakgrunn. 

K48 

Anonymkode: 18da3...881

[AnonymBruker]

Ts her. Er så enig i det dere skriver. Og jeg er så sliten og lei av min egen tankegang. Og det er urettferdig, jeg vet. Har så mye å være takknemlig for, men jeg tenker bare på hva jeg har. 

Bare hatet å bli 40 år, føler at livet bare er over. Min kjæreste tidligere gjennom 10 år lurte meg med ting jeg ikke trenger å nevne, men ble liksom bare tull.. men sånn er det. 

Anonymkode: fdd12...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ts her. Er så enig i det dere skriver. Og jeg er så sliten og lei av min egen tankegang. Og det er urettferdig, jeg vet. Har så mye å være takknemlig for, men jeg tenker bare på hva jeg har. 

Bare hatet å bli 40 år, føler at livet bare er over. Min kjæreste tidligere gjennom 10 år lurte meg med ting jeg ikke trenger å nevne, men ble liksom bare tull.. men sånn er det. 

Anonymkode: fdd12...6a9

Hei Ts.. mann her.. gift og tre barn. Jeg fikk mye medlidenhet med deg av å lese innlegget. Jeg ser at dette virkelig tærer på deg og gjør deg sliten i tankene dine. Jeg tror du trenger å få hjelp. Du fortjener et godt liv, og jeg ønsker deg alt godt videre. Jeg kjente dette i magen og hjertet og håper du klarer å finne livsglede. Husk også at mannen din er med deg nå fordi han elsker deg og vil ha deg! Du er verdifull for han. 

Anonymkode: 62bdf...f54

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ts her. Er så enig i det dere skriver. Og jeg er så sliten og lei av min egen tankegang. Og det er urettferdig, jeg vet. Har så mye å være takknemlig for, men jeg tenker bare på hva jeg har. 

Bare hatet å bli 40 år, føler at livet bare er over. Min kjæreste tidligere gjennom 10 år lurte meg med ting jeg ikke trenger å nevne, men ble liksom bare tull.. men sånn er det. 

Anonymkode: fdd12...6a9

Men har dere bestemt dere for at dere ikke skal få barn?

 

Mange menn er åpne for flere barnekull. Blir faktisk mer og mer vanlig. 😅

[AnonymBruker]

Man kan ha er supert, givende, godt, spennende liv uten det.

MEN, vil du ha det, så ikke la en mann bestemme at du ikke skal få det. Finn en annen!

Anonymkode: 735e2...221