Forhold over noen år! Allerede lei ? Er kjærligheten over ?

[AnonymBruker]

Hei 

Totalt 5 års samliv. Gift med han og en liten jente på 2 år nå! Alt var så fint med oss frem til hans mor døde. Var deprimert over lang tid og holdte på akkurat å riste seg selv litt og ble mer liv i han ettersom dattera vår vokste og sorgen ble mer gravd i hjertet. Nå er det broren hans som fikk kreft og usikker hvordan det vil gå med familien osv… skjønner jo selvfølgelig han er lei seg og beskymret for broren og sånt men det betyr ikke han skal kjefte på og bli irritert og sinna hele tiden uansett hva på meg kona??? Føler meg litt ensom i forholdet  noe tips ? Forslag ? 

Anonymkode: f0964...578

[AnonymBruker]

Første steg må jo være å prate med ham?

Anonymkode: 7c95e...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Første steg må jo være å prate med ham?

Anonymkode: 7c95e...e8f

Har jo prøvd… funket ikke helt 

Anonymkode: f0964...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har jo prøvd… funket ikke helt 

Anonymkode: f0964...578

Hvordan funket det ikke helt? Hva sa han? Du må jo ikke gi opp etter første forsøk. Du må jo svare på det han sier og forsøke å finne ut av det. 

Anonymkode: 7c95e...e8f

[AnonymBruker]

I tykt og tynt, i gode og vonde dager....

Det er NÅ kjærligheten deres blir satt på prøve. 

Vær så grei da, å ikke dump han pga at han bærer på sorg i hjertet sitt. 

Han kan få beskjed om at det ikke er greit å kjefte ubegrunnet på deg. Det forstår jeg er skuffende. Dere må nesten prate om følelser og forventninger. 

 

Anonymkode: 2fb06...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan funket det ikke helt? Hva sa han? Du må jo ikke gi opp etter første forsøk. Du må jo svare på det han sier og forsøke å finne ut av det. 

Anonymkode: 7c95e...e8f

Prøvd å forklare at det er sårende å se han slik som han er og det å høre det… veldig skuffende. Han sier beklager og skal prøve å være forsiktig med hvordan han sier ting.. det funker til en viss grad også er vi tilbake i starten igjen etter en kort stund. 

Anonymkode: f0964...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I tykt og tynt, i gode og vonde dager....

Det er NÅ kjærligheten deres blir satt på prøve. 

Vær så grei da, å ikke dump han pga at han bærer på sorg i hjertet sitt. 

Han kan få beskjed om at det ikke er greit å kjefte ubegrunnet på deg. Det forstår jeg er skuffende. Dere må nesten prate om følelser og forventninger. 

 

Anonymkode: 2fb06...607

Nei da, absolutt!!! Jeg prøver jo mitt beste men blir så skuffet og såret når det plutselig kan være sånn et uhell for eksempel at jeg søler noe drikke på gulvet og kan oppleves som om verden går unna!! 

Anonymkode: f0964...578

[Thanos]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Prøvd å forklare at det er sårende å se han slik som han er og det å høre det… veldig skuffende. Han sier beklager og skal prøve å være forsiktig med hvordan han sier ting.. det funker til en viss grad også er vi tilbake i starten igjen etter en kort stund. 

Anonymkode: f0964...578

Forsøk å sette deg i hans sted. At du bærer på slik sorg og at et søsken får kreft. Da er det ikke rart at frustrasjon kommer opp i tide og utide. Vær støtten hans i denne tiden. Du vil få igjen for det. Garantert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Prøvd å forklare at det er sårende å se han slik som han er og det å høre det… veldig skuffende. Han sier beklager og skal prøve å være forsiktig med hvordan han sier ting.. det funker til en viss grad også er vi tilbake i starten igjen etter en kort stund. 

Anonymkode: f0964...578

Skuffende og sårende å se han slik som han er?! En mann i sorg, med frykt for at han også skal miste broren sin? Har du forsøkt å snakke med han om hvordan HAN har det? Ikke hvordan det påvirker deg at han har det tøft og vondt nå.. 

Anonymkode: e303b...ccf

[AnonymBruker]

Thanos skrev (3 minutter siden):

Forsøk å sette deg i hans sted. At du bærer på slik sorg og at et søsken får kreft. Da er det ikke rart at frustrasjon kommer opp i tide og utide. Vær støtten hans i denne tiden. Du vil få igjen for det. Garantert.

Å være støtte skal man være. Men å kjefte rundt og være sint er en projisering, og det kan han ikke. Han er lei seg og sint for et søsken. Det er ikke det samme som å bli flyforbanna på omgivelsene. De bør i terapi og han må se hva som faktisk beveger seg i ham, så følelsene hans ikke spiller ut over på andre områder hele tiden.

 

Anonymkode: 8c33d...286

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skuffende og sårende å se han slik som han er?! En mann i sorg, med frykt for at han også skal miste broren sin? Har du forsøkt å snakke med han om hvordan HAN har det? Ikke hvordan det påvirker deg at han har det tøft og vondt nå.. 

Anonymkode: e303b...ccf

Menn i sorg og frykt har ingen rett til å kjefte rundt og være sint på omgivelsene sine.

Anonymkode: 8c33d...286

[AnonymBruker]

Å gå igjennom hard sorg gir ikke fri pass til å oppføre seg som et jævla rasshøl. Det er ikke så mye forlangt av ts å ville bli behandlet med respekt og ikke få huden full av kjeft når man har sølt litt, uansett hvor kjipt han har det. Rett i terapi med han ts, enten med eller uten deg.

Og du har lov til å kjenne på dette, du er et menneske med følelser du også. Ikke hør på folk som mener du skal skufle unna ditt fordi han har det verre, de er lite emosjonelt intelligente. I et forhold er det viktig at dere begge har det bra, selv når ting går litt dritt. Så rett i terapi, chop chop. Dersom han er typisk mann og vanskelig å få til å gå så starter dere sammen og så kan han evt fortsette alene. Husk at dere har et barn som har følehorna ute så det holder, hun får med seg mer enn dere tror.

Anonymkode: afc64...76e

[Cam03]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei 

Totalt 5 års samliv. Gift med han og en liten jente på 2 år nå! Alt var så fint med oss frem til hans mor døde. Var deprimert over lang tid og holdte på akkurat å riste seg selv litt og ble mer liv i han ettersom dattera vår vokste og sorgen ble mer gravd i hjertet. Nå er det broren hans som fikk kreft og usikker hvordan det vil gå med familien osv… skjønner jo selvfølgelig han er lei seg og beskymret for broren og sånt men det betyr ikke han skal kjefte på og bli irritert og sinna hele tiden uansett hva på meg kona??? Føler meg litt ensom i forholdet  noe tips ? Forslag ? 

Anonymkode: f0964...578

Det at noen i familien får kreft er utrolig vanskelig. Sitte på sidelinja å skulle være sterk for den som er syk, samtidig som du nesten ikke vet opp og ned på deg selv. Alt er som en elendig berg- og dalbane som du ikke kommer deg av.

Det er dessverre sånn at når man er redd, frustrert og lei seg, så går det utover den personen som er din trygge havn. Og du er hans. Når det er sagt så er det ikke riktig at han lar det gå utover deg.

Du skriver at han var på vei ut av en depresjon etter at han mistet moren sin, og nå har han fått beskjed om at han kan miste et annet nært familiemedlem. Det er utrolig at han holder hodet over vannet i det hele tatt. 

Nå vet ikke jeg om han har pratet med en psykolog, men jeg håper at han har gjort det og fortsatt gjør det. Hvis ikke så er det på tide å gjøre det. For det er så viktig å ha noen å prate med.

Jeg pratet med psykolog og andre nære familiemedlemmer da vi gikk igjennom dette, og det var så viktig. Både å få utløp hos psykologen, og å vite at vi i familien kjente på så mye av de samme følelsene, frustrasjonene og håpløsheten.

Jeg tenker ikke at kjærligheten mellom dere er over og at du er lei.. Jeg tenker at dere har hatt noen skikkelig røffe år i et ganske nytt forhold, i tillegg til at dere er i småbarnsfasen. Dere får virkelig testet forholdet nå og jeg håper at det ordner seg for dere. Ta godt vare på hverandre i denne tøffe tiden. ❤️

[AnonymBruker]

Cam03 skrev (8 minutter siden):

Det at noen i familien får kreft er utrolig vanskelig. Sitte på sidelinja å skulle være sterk for den som er syk, samtidig som du nesten ikke vet opp og ned på deg selv. Alt er som en elendig berg- og dalbane som du ikke kommer deg av.

Det er dessverre sånn at når man er redd, frustrert og lei seg, så går det utover den personen som er din trygge havn. Og du er hans. Når det er sagt så er det ikke riktig at han lar det gå utover deg.

Du skriver at han var på vei ut av en depresjon etter at han mistet moren sin, og nå har han fått beskjed om at han kan miste et annet nært familiemedlem. Det er utrolig at han holder hodet over vannet i det hele tatt. 

Nå vet ikke jeg om han har pratet med en psykolog, men jeg håper at han har gjort det og fortsatt gjør det. Hvis ikke så er det på tide å gjøre det. For det er så viktig å ha noen å prate med.

Jeg pratet med psykolog og andre nære familiemedlemmer da vi gikk igjennom dette, og det var så viktig. Både å få utløp hos psykologen, og å vite at vi i familien kjente på så mye av de samme følelsene, frustrasjonene og håpløsheten.

Jeg tenker ikke at kjærligheten mellom dere er over og at du er lei.. Jeg tenker at dere har hatt noen skikkelig røffe år i et ganske nytt forhold, i tillegg til at dere er i småbarnsfasen. Dere får virkelig testet forholdet nå og jeg håper at det ordner seg for dere. Ta godt vare på hverandre i denne tøffe tiden. ❤️

Det er så fine ord ❤️❤️❤️ takk for støtten 🙏🏻🙏🏻❤️❤️

Anonymkode: f0964...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Å gå igjennom hard sorg gir ikke fri pass til å oppføre seg som et jævla rasshøl. Det er ikke så mye forlangt av ts å ville bli behandlet med respekt og ikke få huden full av kjeft når man har sølt litt, uansett hvor kjipt han har det. Rett i terapi med han ts, enten med eller uten deg.

Og du har lov til å kjenne på dette, du er et menneske med følelser du også. Ikke hør på folk som mener du skal skufle unna ditt fordi han har det verre, de er lite emosjonelt intelligente. I et forhold er det viktig at dere begge har det bra, selv når ting går litt dritt. Så rett i terapi, chop chop. Dersom han er typisk mann og vanskelig å få til å gå så starter dere sammen og så kan han evt fortsette alene. Husk at dere har et barn som har følehorna ute så det holder, hun får med seg mer enn dere tror.

Anonymkode: afc64...76e

Selvsagt gir det ikke fri pass, men som partner i en sånn situasjon kan man kanskje klare å se at det ikke er personlig, og heller være spørrende til hva som er grunnen til at det er måten han viser sorg på. 

Anonymkode: e303b...ccf

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig 

Noen mennesker som bærer på tunge tanker, depresjon, frustrasjon, redsel og angst i en periode har mer enn nok med det og det skal derfor lite til før det blir for mye. I tillegg ta hensyn til partner og den sine behov kan vippe en helt av pinnen og derfor blir det dårlig stemning.

Dette er en periode og dette er måten han håndterer familiekrisen på. Det er nok for mye for han. Er hun glad i han og ikke vil miste han, så bør hun tålmodig stå ved hans side. Svelge disse kamelene. Ta tiden til hjelp.

En dag kan det være ts sin tur, som trenger støtte. Livet er ingen dans på roser 

Stand by your man

 

Anonymkode: 4d3a9...ca9

[AnonymBruker]

Jeg er midt i et heftig traume selv, og kjenner jeg er utrolig glad for at jeg er singel og barnløs. Jeg har mer enn nok med å holde hodet over vannet fra dag til dag, å forholde meg til mann og barn i tillegg hadde jeg faktisk ikke klart.

Anonymkode: 9f72f...e49

[AnonymBruker]

Sårende å se han slik han er? Det er altså sårende for DEG at han er i sorg etter dødsfall og broren har fått kreft? 

Det er DU som skal være der for han nå, og ikke motsatt. Et forhold er ikke alltid 50/50. Noen ganger er det 90/10. 

Hadde min samboer sagt dette da jeg brått mistet pappa og holdt på å miste forstanden i et juridisk helvete, så hadde jeg faktisk klikket. 

 

Anonymkode: 086c4...b84

[AnonymBruker]

Han har et barn så han kan ikke kjefte og la følelsene ta helt overhånd selv om han er i sorg. Det gjelder å finne en måte å overleve i det daglige på mens man er i en usikker situasjon og ikke vet hvordan det kommer til å gå med den syke broren. Man kan være trist og trekke seg tilbake, og partneren kan støtte og kanskje da ta mer med barnet i denne perioden. Men ikke måtte tåle å bli kjeftet på og dermed bli trykket ned selv . En av foreldrene må iallefall få en sjans til å holde seg oppe for å ta vare på barnet. Man kan ikke unnskylde all dårlig oppførsel med sorg eller andre kritiske hendelser. Ting skjer i livet og man kan ikke bli en drittsekk hver gang det skulle skje noe.

Anonymkode: 49cca...f5b