(OBS les hele HI) Gravid. Hvordan fortelle leder og kolleger? Og hvordan overleve?

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er tungt å ikke kunne rådføre meg med moren min ennå, siden de ikke skal vite før om noen uker. Mamma har veldig ofte de beste rådene. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Ja, du vil jo ikke si noe til leder først? 
 

Jeg hadde orientert leder og latt det bare bli gjengitt om det er leders stil. 
 

Samma det tenker jeg.

I en normal setting er jeg enig i at det hadde vært helt greit at lederen min gjenga det. I denne settingen hadde jeg følt at det var veldig merkelig og feil at det skulle bli snakket om bak min rygg. Jeg vil bestemme over den informasjonen helt selv. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes også det er tungt å ikke kunne rådføre meg med moren min ennå, siden de ikke skal vite før om noen uker. Mamma har veldig ofte de beste rådene. 

Anonymkode: 7446a...b96

Hvorfor kan du ikke fortelle henne? Klarer hun ikke å holde på en hemmelighet? 

Anonymkode: f8150...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes også det er tungt å ikke kunne rådføre meg med moren min ennå, siden de ikke skal vite før om noen uker. Mamma har veldig ofte de beste rådene. 

Anonymkode: 7446a...b96

Jobber moren din.på samme arbeidsplass da? Jeg forstår ikke sammenhengen her.

Anonymkode: 85fb4...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor kan du ikke fortelle henne? Klarer hun ikke å holde på en hemmelighet? 

Anonymkode: f8150...5db

På grunn av risikoen for spontanabort før uke 12, og at det blir veldig vanskelig å skulle måtte snakke med alle om det dersom det skulle gå galt. Dessuten vil jeg fortelle det personlig og det får jeg ikke gjort før om flere uker, etter 12-ukersgrensa. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jobber moren din.på samme arbeidsplass da? Jeg forstår ikke sammenhengen her.

Anonymkode: 85fb4...f86

Les innlegget jeg skrev over her 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

Du burde jo se deg etter en ny jobb først og fremst. Forhåpentligvis gjør du det allerede. I verst fall kan stresset som jobben fører med seg, bidra til en sa. 

Du forteller til lederen din når du absolutt må, og kun til denne personen. Resten av kollegiet trenger du ikke å si noe som helst til. Du er ikke pliktig til å si noe som helst til de andre. De vil se det etter hvert, og det får så være. 

Anonymkode: 1e21d...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes også det er tungt å ikke kunne rådføre meg med moren min ennå, siden de ikke skal vite før om noen uker. Mamma har veldig ofte de beste rådene. 

Anonymkode: 7446a...b96

Men hvorfor kan du ikke snakke med moren din om din egen graviditet, hvis du tror det kan være til hjelp for deg?

Det er ikke så lett hverken å skjønne eller komme med råd her, når det tydeligvis ligger så mange spesielle ting bak her. Jeg har aldri opplevd at graviditet er noe man opplyser om i plenum, for de fleste er kollegaers graviditet en bagatell (så sant de kan jobbe som normalt og vikar ordnes), og da er det litt vanskelig å se hvorfor det er så viktig for deg å gjøre dette, og attpåtil så tidlig, når du samtidig snakker om dårlig arbeidsmiljø og kolleger som ikke vil deg vel.

Anonymkode: 7721f...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På grunn av risikoen for spontanabort før uke 12, og at det blir veldig vanskelig å skulle måtte snakke med alle om det dersom det skulle gå galt. Dessuten vil jeg fortelle det personlig og det får jeg ikke gjort før om flere uker, etter 12-ukersgrensa. 

Anonymkode: 7446a...b96

Det er jo bare bra om hun vet om det allerede. Hun sladrer vel ikke videre om du forteller henne at du er gravid nå? Hvorfor skal det være så tabu å fortelle om det? SA opplever veldig mange. 

Anonymkode: 1e21d...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du burde jo se deg etter en ny jobb først og fremst. Forhåpentligvis gjør du det allerede. I verst fall kan stresset som jobben fører med seg, bidra til en sa. 

Du forteller til lederen din når du absolutt må, og kun til denne personen. Resten av kollegiet trenger du ikke å si noe som helst til. Du er ikke pliktig til å si noe som helst til de andre. De vil se det etter hvert, og det får så være. 

Anonymkode: 1e21d...175

Nei, stress fører ikke til SA, det er feilinformasjon. 

Jeg søker etter jobber allerede ja, men det er ikke mange som vil ansette en når en skal ut i permisjon et halvår etter oppstart. Da er det bedre å få ny jobb mens jeg allerede er ute i permisjon og de vet når jeg kan starte. 
 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor kan du ikke snakke med moren din om din egen graviditet, hvis du tror det kan være til hjelp for deg?

Det er ikke så lett hverken å skjønne eller komme med råd her, når det tydeligvis ligger så mange spesielle ting bak her. Jeg har aldri opplevd at graviditet er noe man opplyser om i plenum, for de fleste er kollegaers graviditet en bagatell (så sant de kan jobbe som normalt og vikar ordnes), og da er det litt vanskelig å se hvorfor det er så viktig for deg å gjøre dette, og attpåtil så tidlig, når du samtidig snakker om dårlig arbeidsmiljø og kolleger som ikke vil deg vel.

Anonymkode: 7721f...d47

Det første du spør om har jeg svart på lengre opp her.

Til det andre, ja jeg er enig, jeg synes selv det er vanskelig å skrive og spørre om råd til dette på et forum, når det er som du sier så mange spesielle omstendigheter. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

I en normal setting er jeg enig i at det hadde vært helt greit at lederen min gjenga det. I denne settingen hadde jeg følt at det var veldig merkelig og feil at det skulle bli snakket om bak min rygg. Jeg vil bestemme over den informasjonen helt selv. 

Anonymkode: 7446a...b96

Javel.

Men du virker veldig sær her? Ingen ideer er liksom passende? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Javel.

Men du virker veldig sær her? Ingen ideer er liksom passende? 

Som jeg har skrevet over her: jeg synes selv det er vanskelig å skrive og spørre om råd til dette på et forum, når det er så mange spesielle omstendigheter, som jeg ikke kan opplyse om alle detaljene rundt.

Anonymkode: 7446a...b96

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som jeg har skrevet over her: jeg synes selv det er vanskelig å skrive og spørre om råd til dette på et forum, når det er så mange spesielle omstendigheter, som jeg ikke kan opplyse om alle detaljene rundt.

Anonymkode: 7446a...b96

Ja, vi har skjønt det.

Men da kan vi ikke gi svar.

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (Akkurat nå):

Ja, vi har skjønt det.

Men da kan vi ikke gi svar.

Jeg har fått mange gode svar her. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

På grunn av risikoen for spontanabort før uke 12, og at det blir veldig vanskelig å skulle måtte snakke med alle om det dersom det skulle gå galt. Dessuten vil jeg fortelle det personlig og det får jeg ikke gjort før om flere uker, etter 12-ukersgrensa. 

Anonymkode: 7446a...b96

Alle? Klarer ikke moren din holde det for seg selv? Men dette er et valg og en prioritering du gjør (i min familie er det helt vanlig at de nærmeste blir informert lenge før uke 12) - det er du selv som har bestemt deg for at du ikke kan be henne om rådene du gjerne vil ha og mener ville vært nyttige for deg. Det er i det hele tatt lett å få inntrykk av at du lager en del av problemene dine selv og egentlig ikke er så interessert å finne løsninger. 

Anonymkode: 7721f...d47

[AnonymBruker]

Si det til leder og kollegaer samtidig, det er helt greit det:)

Anonymkode: 5fd40...97e

[AnonymBruker]

Jeg tror likevel jeg ville fortalt det til leder først. Det gir i alle fall en illusjon om at du ønsker å fortelle det til han/hun først, og gjør at vedkommende ikke føler at han mister ansikt om du forteller det i plenum. 
Og, jeg tror også ikke jeg ville fortalt det i plenum til noen. Jeg ville sagt det til en, og deretter satset på at jungeltelegrafen fikset resten. 
 

Når du faktisk synes det er tungt å ikke kunne dele det med din mor: si det til henne!! Du opplever tydeligvis henne som en støtte, og dersom det faktisk skulle gå galt (som er grunnen til at du ikke vil fortelle det) vil hun kunne være en støtte for deg da også. Det virker som du trenger henne!! FaceTime med henne eller noe dersom du vil se henne når du forteller det! 

Anonymkode: 9d760...4b3

[AnonymBruker]

Forresten var det veldig godt for meg når jeg spontanabortere at mammaen min visste det❤️ fint å ha noen å støtte seg på (flere enn mannen)

Anonymkode: 5fd40...97e

[Anonym90059005]

Du har hatt gjentatte traumer i privatlivet, kollega som behandler deg grusomt, leder som har vært fæl. Omstendigheter som gjør at du ikke kan vente lenger enn ditt og datt med å fortelle. En mor du vil prate med, men som du allikevel ikke kan fortelle før om lenge. 

Listen blir sikkert lengre og... For meg fremstår det jo som om du selv er selve midtpunktet av alt kaos og rør, kanskje se litt innover? 

Og hvorfor styre så fælt med når/hvem/hvordan fortelle leder/kollegaer, det er da bare å fortelle når du er klar for det. Og ikke spekulere om ditt og datt. De fleste gir da flatt faen om du er gravid eller ei.