(OBS les hele HI) Gravid. Hvordan fortelle leder og kolleger? Og hvordan overleve?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i 1. trimester. Det er helt soleklart at jeg ikke skal fortelle noe før vi er over 12-ukers grensa, og etter at familie har blitt informert. Først da er tiden inne. Jeg kunne egentlig latt det gå lenger tid før jeg fortalte, men det er mange grunner til at jeg tenker jeg gjør det når vi er over den «magiske grensa». 

Men greia er: på min arbeidsplass er vi ikke mange, og én kollega har sørget for at arbeidsmiljøet har blitt veldig giftig for min del. Uten å kunne gå noe mer inn på det har det rett og slett vært en slags svertekampanje mot meg, hvor jeg fikk skylden for alt og ingenting (denne kollegaen har selv en del svin på skogen, som hun gjør alt hun kan for å maskere og dekke til), som min leder dessverre ble med på da jeg var sykemeldt. Det var flere veldig grove overtramp fra lederen min mot meg som sykemeldt ansatt. Dette begynner nå å bli en stund siden, likevel gråter jeg hver dag etter jobb fordi jeg ikke er tatt inn i varmen uansett hva og hvor mye jeg gjør for det. Lederen min har heller aldri gitt meg noen ordentlig beklagelse på alt det vonde som ble gjort mot meg. 

Ikke skriv at jeg ikke selv tar skyld for mine handlinger, jeg har vært helt nedtynget i skyld og skam etter alt som har vært. Og tatt på meg alt som går av skyld. Det forandrer likevel ikke at de nære rundt meg pluss behandler forteller meg at veldig mye av dette kan ikke belastes meg, for det er mye som ikke er på min kappe. Jeg havnet dessverre midt oppe i et kroneksempel på skjult mobbing i arbeidslivet. 

For å komme til poenget, når dere nå vet bakteppet. Jeg vegrer meg veldig for å fortelle om graviditeten, for jeg vet med de handlinger som er gjort at ikke alle ønsker meg vel. Jeg lurer også veldig på hvordan jeg skal ta det opp, fordi jeg vil ta det opp med både leder og resten av kollegene samme dag. Jeg vil ikke at lederen min skal fortelle noen i mellomtiden, jeg vil si det selv. Så tenkte først å si det helt på starten av dagen til lederen min, og så informere om at jeg i dag skal fortelle det til alle kollegaene. Men slik lederen min har vært mistenker jeg fort at hun kan finne på å si noe slikt som «vent litt med å si det, fordi ..». Så jeg tenker på om jeg bare skal si det til alle samtidig, samlet. Finnes det noen grunner til å ikke gjøre det, og at det er best å fortelle til kun leder aller først?

Tar gjerne imot alt av trøstende innspill. Jeg synes det er en forferdelig tung og kjip situasjon å stå i, når svangerskapet egentlig skal være en fin tid. Skulle helst hatt tilbake en av mine tidligere jobber (svangerskapsvikariater) der det aldri var som på dette stedet. Et helt annet klima hvor alle var varmt velkomne, og jeg trivdes og strålte som en solsikke. Det er dessverre veldig vanskelig på arbeidsmarkedet i mitt yrke, grunnet nedskjæringer, og jeg må selvsagt ha en fast stilling som er det jeg har nå. Og jeg kan ikke bytte beite, for dette er det eneste jeg vil jobbe med så det endrer seg ikke til noe positivt ved å bytte til å jobbe med noe annet. Det ender bare med mer mistrivsel og enda mer skuffelse og nederlag over at jeg ikke fikk jobbe med det jeg ville pga jeg var uheldig med de jeg møtte på min vei.
Jeg har heldigvis verdens beste støtte på hjemmebane, men han føler nok at han kommer litt til kort iblant stakkar. 
 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

Ville sagt det til alle samtidig. Du er ikke pliktig å fortelle leder først. Da slipper du at leder plumper ut med noe teit, når dere er alene, eller prøver å overtale deg til å vente med å si noe.

Gratulerer med graviditeten 🩷 Håper du finner deg en ny jobb i løpet av permisjonen 🤞

Anonymkode: 4b684...6dd

[Dame1993]

Er du fagorganisert? I så fall er vel dette noe som burde bli meldt inn slik at du har fagforeninga i ryggen. Slik du har det nå er jo overhodet ikke greit, gravid eller ikke!❤️ 

[AnonymBruker]

Folk som ikke liker deg blir vel bare glad for at du blir borte? Bare fortelle og ikke gjøre noe stor sak ut av dette 

Anonymkode: fa372...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk som ikke liker deg blir vel bare glad for at du blir borte? Bare fortelle og ikke gjøre noe stor sak ut av dette 

Anonymkode: fa372...681

Jeg vet ikke helt. Denne kollegaen som har laget et helvete for meg har ikke noe samboer eller familie (finner ikke kjærligheten) og jeg har plukket opp noen signaler om at dette er et sårt tema. Jeg er isåfall sikkert den siste i verden hun ønsker skal ha et godt privatliv med fantastisk samboer og barn i tillegg. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ville sagt det til alle samtidig. Du er ikke pliktig å fortelle leder først. Da slipper du at leder plumper ut med noe teit, når dere er alene, eller prøver å overtale deg til å vente med å si noe.

Gratulerer med graviditeten 🩷 Håper du finner deg en ny jobb i løpet av permisjonen 🤞

Anonymkode: 4b684...6dd

Takk for svar, heller mot å gjøre det ja. Og ja, søker på alt som kommer ut🤞

Anonymkode: 7446a...b96

[BobbySocks]

Men hva er greia? Hva har du gjort siden du beklager så veldig? 
 

Jeg ville kun informert leder på e-post etter retningslinjene og så ikke gjort noe mer av det. De vil jo se at du er gravid etter hvert, uansett. 

[AnonymBruker]

Dame1993 skrev (13 minutter siden):

Er du fagorganisert? I så fall er vel dette noe som burde bli meldt inn slik at du har fagforeninga i ryggen. Slik du har det nå er jo overhodet ikke greit, gravid eller ikke!❤️ 

Jeg forsøkte å involvere fagforeningen, men de gjorde ingen verdens ting for å hjelpe meg. Det var helt horribelt. Blant annet var det et møte der leder la frem fullstendig usaklige ting, og personen fra forbundet satt der bare og sa ikke ett eneste ord. 
Takk for støtten💗

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (Akkurat nå):

Men hva er greia? Hva har du gjort siden du beklager så veldig? 
 

Jeg ville kun informert leder på e-post etter retningslinjene og så ikke gjort noe mer av det. De vil jo se at du er gravid etter hvert, uansett. 

Kan ikke gå innpå noe, det blir gjenkjent med en gang hvis noen av disse personene leser tråden. Men kan kort sagt si at jeg gjorde ikke annet enn å oppleve gjentatte traumer i privatlivet og til slutt bli sykemeldt på bakgrunn av det. 

Tenker ikke å informere på e-post, da kommer lederen min til å fortelle det til resten og det ønsker jeg ikke. Ønsker som sagt å fortelle det selv. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

Jeg ventet selv med å fortelle til uke 22 eller noe. Da kortet jeg ned perioden med potensielt ubehag for meg selv. 

Hva med å vente å si noe til leder til rett før juleferie eller noe? Jeg hadde også latt leder fortelle i ditt tilfelle på neste fellesmøte eller noe. 

Anonymkode: da8a7...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ventet selv med å fortelle til uke 22 eller noe. Da kortet jeg ned perioden med potensielt ubehag for meg selv. 

Hva med å vente å si noe til leder til rett før juleferie eller noe? Jeg hadde også latt leder fortelle i ditt tilfelle på neste fellesmøte eller noe. 

Anonymkode: da8a7...5f7

Det er flere grunner for meg til å fortelle før, som jeg ikke kan oppgi her fordi det blir for identifiserende. 

Anonymkode: 7446a...b96

[Dame1993]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg forsøkte å involvere fagforeningen, men de gjorde ingen verdens ting for å hjelpe meg. Det var helt horribelt. Blant annet var det et møte der leder la frem fullstendig usaklige ting, og personen fra forbundet satt der bare og sa ikke ett eneste ord. 
Takk for støtten💗

Anonymkode: 7446a...b96

Uff, det der høres ut som en skikkelig dårlig opplevelse! Så utrolig dårlig av forbundet! 

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg forsøkte å involvere fagforeningen, men de gjorde ingen verdens ting for å hjelpe meg. Det var helt horribelt. Blant annet var det et møte der leder la frem fullstendig usaklige ting, og personen fra forbundet satt der bare og sa ikke ett eneste ord. 
Takk for støtten💗

Anonymkode: 7446a...b96

Sånn skal det ikke være, da gjør ikke vedkommende jobben sin. Du kan løfte det et hakk høyere også. Husk at det betaler for bistand i slike sammenhenger. 

[AprilLudgate]

Du kan jo bare si det i felles seksjonsmøte eller fredagskaffen etc? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (9 minutter siden):

Du kan jo bare si det i felles seksjonsmøte eller fredagskaffen etc? 

Og da til leder samtidig som de andre? 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

Dame1993 skrev (40 minutter siden):

Uff, det der høres ut som en skikkelig dårlig opplevelse! Så utrolig dårlig av forbundet! 

 

Kålrota skrev (20 minutter siden):

Sånn skal det ikke være, da gjør ikke vedkommende jobben sin. Du kan løfte det et hakk høyere også. Husk at det betaler for bistand i slike sammenhenger. 

Ja, det var helt grusomt. 
Nå er det gått såpass tid og ting har skjedd i mellomtiden, så er ikke noe poeng å løfte det videre nå. 
Men jeg har planer om å be om en samtale med leder om alt som ble gjort mot meg. Ikke for å sitte og anklage men være spørrende til hvorfor det måtte bli slik, alle visste hvor vondt jeg hadde det og jeg føler jeg fikk dobbelt opp straff for å ha det vanskelig. Egentlig litt retraumatiserende å gå på jobb hver dag, men har ikke noe valg. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

Strengt talt må du ikke fortelle det Til verken kollegaer eller arbeidsgiver. 
 

du er har derimot plikt til å

underrette arbeidsgiver om permisjon minst fire uker før permisjonen starter dersom du skal ha permisjon i mer enn 12 uker. 

Anonymkode: bb73e...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ville sagt det til alle samtidig. Du er ikke pliktig å fortelle leder først. Da slipper du at leder plumper ut med noe teit, når dere er alene, eller prøver å overtale deg til å vente med å si noe.

Gratulerer med graviditeten 🩷 Håper du finner deg en ny jobb i løpet av permisjonen 🤞

Anonymkode: 4b684...6dd

Glemte å skrive takk for gratulasjonen💗

Anonymkode: 7446a...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Strengt talt må du ikke fortelle det Til verken kollegaer eller arbeidsgiver. 
 

du er har derimot plikt til å

underrette arbeidsgiver om permisjon minst fire uker før permisjonen starter dersom du skal ha permisjon i mer enn 12 uker. 

Anonymkode: bb73e...ed7

Takk for info. Setter pris på at dere understreker at jeg ikke har plikt til noe her, og hvis det hadde handlet kun om hensyn til leder og kolleger så hadde jeg gitt faen i å fortelle det. Men det er andre vesentlige grunner for meg på denne arbeidsplassen til å fortelle, hvor det vil kunne gagne meg mer at folk vet. Selv om jeg vegrer meg fordi noen kan reagere negativt, så kan det slå heldig ut for meg på andre områder. Pluss noen flere grunner jeg har til at det å fortelle er bedre enn å ikke fortelle. 

Anonymkode: 7446a...b96

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Og da til leder samtidig som de andre? 

Anonymkode: 7446a...b96

Ja, du vil jo ikke si noe til leder først? 
 

Jeg hadde orientert leder og latt det bare bli gjengitt om det er leders stil. 
 

Samma det tenker jeg.