Slutt med eksen i fjor- mange uklare vennerelasjoner

[QueenT]

Hei dere! 

Jeg trenger deres innspill. 

Jeg var sammen med en person i fire år. Vi flyttet til en ny by sammen og fikk mange felles venner der. Det ble slutt etter at han var utro fire ganger på forskjellige måter, og til slutt ble sammen med personen hen sist var utro med. Hen hadde et sinneproblem som gikk svært ut over meg. Jeg ble en skygge av meg selv, ordentlig sliten, rett og slett utslitt, og ofte trist. Det hendte en/to ganger at det var fysisk vold fra min eks partner og samboer. Jeg har fortalt vennene mine/våre om både utroskapen og sinneproblemene ansikt til ansikt. 

Vennene våre tar ikke parti. De inviterer oss begge to på ting. De tar nesten ingen hensyn til det som har skjedd. Det har hendt at en venn ringte meg og spurte om det var ok at eksen min også kom til en middag hvor vi ble ti stykker. Jeg sa "det blir ikke helt det samme for meg, det er best hvis hen ikke kommer". Og så kommer både eksen min og partneren. Fra en venn hørte jeg at det er "slitsomt å tenke på hvem som går overens". Dette sto i en tekstmelding etter at jeg ga beskjed om at det ikke er så kjekt at den nye partneren til eksen møter opp til et arrangement. Jeg har sagt til dem at jeg ikke ønsker å være der min eks er. Det fører til at vi veldig sjelden ses. 

Disse vennene har vi vært mye sammen med i grupper, men alle har jeg også sett bare når vi er to. Nå er det svært lite initiativ fra de fleste. Fra en er det mer initiativ, men også denne personen velger å ha min eks nært, og gjøre mye i gruppe sammen med hen, slik at jeg blir ekskludert eller må forholde meg til min eks for å kunne møte denne vennen. Denne problemstillingen kommer opp for meg hver gang jeg hører om ting de gjør hvor jeg er invitert, eller som jeg hører at de har gjort uten meg. Jeg føler at de ikke støtter meg eller bryr seg og heller velger å være venn med en person som sliter og har oppført seg voldelig mot meg. 

På en måte skjønner jeg godt at de er venner men min eks. Hen har ikke gjort dem noe. Minst en person har sett at min eks har sinneproblemer, så jeg tror at de tror på meg, med det er vanskelig for meg å vite hva min eks har sagt og hva mine venner (?) egentlig tror. Sinneproblemer eller ei, det må da være mulig å fortsette å være venner etter et brudd? Å ta litt hensyn, og faktisk forstå at jeg ikke ønsker å henge rundt min eks hver gang jeg treffer vennene mine. 

Hva tenker dere? 

Hvor går grensen for vennskap? 

Er det greit at de er venn med han og hva skal jeg forvente? 

Endret 23. august av QueenT

[AnonymBruker]

Det er vel standarden når man har felles venner. Ref tråden her der en bror synes det var fryktelig upraktisk at familien måtte ta hensyn til hans søster som ble misbrukt av et familiemedlem..

Folk vil ikke innse at de kjenner og til og med er glad i mennesker som som er slemme, pedofile etc. Det er lettere for dem å få videre som ingenting, fremover å måtte ta det oppgjøret med seg selv og egne verdier.

Svært få vil erkjenne at de omgås slemme mennesker, så det er lettere å lage som det ikke er slik. Du forstyrrer dette.

Men, du kan ikke begrense deres omgangskrets. Det eneste du kan gjøre er å be om å ikke bli invitert til samme ting. Den vennen som synes det er vanskelig ville jeg sagt "hvis du omgås så mange voldsutøvere at det blir vanskelig å huske på hvem som har slått hvem, er det greit at vi ikke omgås mer"

De som du ikke er tjent med å ha i litt vet og kan respektere at dere ikke blir invitert samtidig, er bare å kutte ut.

Anonymkode: 109e3...f6a

[AnonymBruker]

Så du ser helst at alle felles venner slutter å ha kontakt med din eks? 

Hvor kontrollerende er ikke det. 

Hva fanden er greia med hen? 

Anonymkode: 72159...483

[AnonymBruker]

Hvorfor kaller du han "hen"? Utrolig slitsomt å lese.

Vennene deres er nok mye mindre opptatt av alle særkravene dine enn du er. 

Anonymkode: 9b922...385

[QueenT]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så du ser helst at alle felles venner slutter å ha kontakt med din eks? 

Hvor kontrollerende er ikke det. 

Hva fanden er greia med hen? 

Anonymkode: 72159...483

Nei, ikke å slutte å ha kontakt nødvendigvis - men er det så mye å forlange å kunne ha ordentlige samtaler med venner om denne eksen, forstår han hva han har gjort og hvilke personer vil de ha i livene sine? 

Eller å la være å invitere han til noen av tingene vi gjør sammen? 
 

[QueenT]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er vel standarden når man har felles venner. Ref tråden her der en bror synes det var fryktelig upraktisk at familien måtte ta hensyn til hans søster som ble misbrukt av et familiemedlem..

Folk vil ikke innse at de kjenner og til og med er glad i mennesker som som er slemme, pedofile etc. Det er lettere for dem å få videre som ingenting, fremover å måtte ta det oppgjøret med seg selv og egne verdier.

Svært få vil erkjenne at de omgås slemme mennesker, så det er lettere å lage som det ikke er slik. Du forstyrrer dette.

Men, du kan ikke begrense deres omgangskrets. Det eneste du kan gjøre er å be om å ikke bli invitert til samme ting. Den vennen som synes det er vanskelig ville jeg sagt "hvis du omgås så mange voldsutøvere at det blir vanskelig å huske på hvem som har slått hvem, er det greit at vi ikke omgås mer"

De som du ikke er tjent med å ha i litt vet og kan respektere at dere ikke blir invitert samtidig, er bare å kutte ut.

Anonymkode: 109e3...f6a

 

Takk for respons. 
Det er jo helt utrolig at det er mulig å ikke forholde seg til et misbruk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor kaller du han "hen"? Utrolig slitsomt å lese.

Vennene deres er nok mye mindre opptatt av alle særkravene dine enn du er. 

Anonymkode: 9b922...385

...og jeg glemte - er han dømt for den fysiske volden og misbruket, eller frikjent?

Anonymkode: 9b922...385

[QueenT]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

...og jeg glemte - er han dømt for den fysiske volden og misbruket, eller frikjent?

Anonymkode: 9b922...385

Det er ikke anmeldt. Så det er kun meg de må velge å tro på

[AnonymBruker]

QueenT skrev (3 minutter siden):

Det er ikke anmeldt. Så det er kun meg de må velge å tro på

Kan det være at de ikke tror på deg da?

Anonymkode: 9b922...385

[QueenT]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan det være at de ikke tror på deg da?

Anonymkode: 9b922...385

Nei, altså det vet jeg ikke helt sikkert. 

Men er ikke det å forlange fra et vennskap? Å bli trodd i noe som er såpass viktig for deg i ditt liv? Dette er det verste jeg har opplevd hittil og jeg opplever at jeg ikke vet hvor jeg har flere har vennene mine. 

[AnonymBruker]

Problemet - ditt og deres - er at han kan være en god venn selv om han var en dårlig partner. Å la være å invitere noen en selv har et godt forhold til på grunn av noe andre sier er ikke så enkelt og selvfølgelig. Hadde det vært dine venner kunne  jeg vært enig i at de burde ta mer hensyn, men her er det felles venner som du vil tvinge til å velge. Han synes tydeligvis det er uproblematisk at dere inviteres begge to, det er du som vil at de skal involvere seg og ta stilling - og da er det enkleste å (mer eller mindre indirekte) velge bort deg.

Anonymkode: 41123...076

[AnonymBruker]

QueenT skrev (26 minutter siden):

Det er ikke anmeldt. Så det er kun meg de må velge å tro på

Da betyr det at de har sett sider av deg som gjør at de ikke synes du heller har helt rent mel i posen. 

 

Og så må du en gang for alle akseptere at du ikke kan kreve noe slikt av vennene dine

Anonymkode: 72159...483

[AnonymBruker]

De er tydeligvis nærere med han enn med deg, og han har sikkert også fortalt sin side av historien, så mulig de også sympatiserer med han. 

Jeg ville byttet ut denne vennegjengen og fått meg egne venner på egenhånd. Kanskje denne vennegjengen i utgangspunktet "falt for" han og ikke for deg. 

Anonymkode: 3ad2a...ad1

[AnonymBruker]

Folk vil ikke ta parti. 

Min eks utøvde vold mot meg og ble dømt til ubetinget fengsel for det. Det hjalp jo selvsagt saken min at jeg ringte politiet en gang han banket meg skikkelig så det var harde bevis.

I månedene mellom brudd og rettssak, var det flere av våre felles venner som fremdeles var venn med han, og som trodde på hans versjon. De sa de ikke ville blandes inn. 

De forble venner til han ble dømt, og da droppet de kontakten med han. 

Jeg har sporadisk kontakt med de vennene, men bare fordi vi er i samme vennekrets. Føler meg skikkelig sviktet av dem. 

Uansett: TS, folk er ikke interessert i hvem sin skyld bruddet var, eller hvor slem han var mot deg. De vil ha vennen sin som han er for dem. 

Anonymkode: 40f1a...3d9

[Snublefot62]

Beklager å måtte si det men jeg tror ikke de verdsetter vennskapet med deg like mye som du gjør med de.

Og det er ofte ikke så svart hvitt som du håper på.

Mitt forslag er å enten se om det er mulig å skape et tettere bånd/vennskap med en av de dere hadde felles, alternativt finne nye venner uten baggasjen og historikken.

[AnonymBruker]

Fortid er fortid. Hva har det å si om man er i samme rom/vennegruppe som hen?

Anonymkode: 73613...407

[AnonymBruker]

Du må finne nye venner.

Hadde du vært min venn og du sa dette til meg så hadde du aldri trengt å være redd for å se eksen din rundt meg ihvertfall. Jeg hadde kuttet den personen ut og alle andre som ikke gjorde det samme. For faen heller om jeg vil ha en sånn person rundt meg selv. Og du skal ihvertfall ikke trenger å se hen igjen. 

Så. Du må bytte ut vennene dine. De er faktisk ikke dine venner. De er folk uten ryggrad eller empati. Jeg vet ikke. Hen kan jo også ha gitt en helt annen historie. Men så har jo ihvertfall én av dine venner sett aggressivitet, så da burde jo dette spredd seg rundt i gruppa og så hadde hen blitt ekskludert uansett. 

Ikke vær venn med noen som ikke bryr seg om deg. Finn deg nye. Og drit i disse. Finn heller venner som faktisk er glad i deg og som tar avstand fra partnervold.

Anonymkode: ff2bb...c91

[AnonymBruker]

QueenT skrev (1 time siden):

Hei dere! 

Jeg trenger deres innspill. 

Jeg var sammen med en person i fire år. Vi flyttet til en ny by sammen og fikk mange felles venner der. Det ble slutt etter at han var utro fire ganger på forskjellige måter, og til slutt ble sammen med personen hen sist var utro med. Hen hadde et sinneproblem som gikk svært ut over meg. Jeg ble en skygge av meg selv, ordentlig sliten, rett og slett utslitt, og ofte trist. Det hendte en/to ganger at det var fysisk vold fra min eks partner og samboer. Jeg har fortalt vennene mine/våre om både utroskapen og sinneproblemene ansikt til ansikt. 

Vennene våre tar ikke parti. De inviterer oss begge to på ting. De tar nesten ingen hensyn til det som har skjedd. Det har hendt at en venn ringte meg og spurte om det var ok at eksen min også kom til en middag hvor vi ble ti stykker. Jeg sa "det blir ikke helt det samme for meg, det er best hvis hen ikke kommer". Og så kommer både eksen min og partneren. Fra en venn hørte jeg at det er "slitsomt å tenke på hvem som går overens". Dette sto i en tekstmelding etter at jeg ga beskjed om at det ikke er så kjekt at den nye partneren til eksen møter opp til et arrangement. Jeg har sagt til dem at jeg ikke ønsker å være der min eks er. Det fører til at vi veldig sjelden ses. 

Disse vennene har vi vært mye sammen med i grupper, men alle har jeg også sett bare når vi er to. Nå er det svært lite initiativ fra de fleste. Fra en er det mer initiativ, men også denne personen velger å ha min eks nært, og gjøre mye i gruppe sammen med hen, slik at jeg blir ekskludert eller må forholde meg til min eks for å kunne møte denne vennen. Denne problemstillingen kommer opp for meg hver gang jeg hører om ting de gjør hvor jeg er invitert, eller som jeg hører at de har gjort uten meg. Jeg føler at de ikke støtter meg eller bryr seg og heller velger å være venn med en person som sliter og har oppført seg voldelig mot meg. 

På en måte skjønner jeg godt at de er venner men min eks. Hen har ikke gjort dem noe. Minst en person har sett at min eks har sinneproblemer, så jeg tror at de tror på meg, med det er vanskelig for meg å vite hva min eks har sagt og hva mine venner (?) egentlig tror. Sinneproblemer eller ei, det må da være mulig å fortsette å være venner etter et brudd? Å ta litt hensyn, og faktisk forstå at jeg ikke ønsker å henge rundt min eks hver gang jeg treffer vennene mine. 

Hva tenker dere? 

Hvor går grensen for vennskap? 

Er det greit at de er venn med han og hva skal jeg forvente? 

Jeg stod i noe lignende, men var heldigere på den måten at jeg kom meg ut mye tidligere.

Han hadde vanvittige humørsvingninger, fikk eksplosive raserianfall, truet med å ta sitt eget liv, beskyldte meg for utroskap, var ekstremt kontrollerende, osv. 

Han var notorisk utro, lå med kollegaer, kunder, venninner, eksen sin, damene til kompisene sine, og helt sikkert enda fler som jeg fortsatt ikke har fått vite om.

Etter bruddet ville ikke våre felles venner «velge side».

Noen ga meg et «heads up» i forkant om at vi var invitert til samme fest, mens andre gjorde ikke det. 

Flere av våre felles venner hadde visst om all utroskapen, men valgte å ikke fortelle meg om det, fordi de ikke ønsket «å blande seg inn».

De ville ikke «involvere seg i drama».

Jeg lot de slippe å velge å ta parti.

Jeg trenger ikke slike venner i livet mitt.

I ettertid har han visstnok både voldtatt og banket andre kvinner.

 

Blir ikke overrasket hvis han en dag blir dømt for partnerdrap. 

Vennene hans ser jo ikke disse sidene, for da hadde han trolig ikke hatt venner. 

 

Anonymkode: aa680...cd4

[QueenT]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fortid er fortid. Hva har det å si om man er i samme rom/vennegruppe som hen?

Anonymkode: 73613...407

Det handler om at han har gjort så mye mot meg at det er veldig vanskelig å tilgi. Så mye raseriutbrudd, politi hjemme hos oss. At jeg ikke har lyst til å ha han eller den nye partneren hans i livet mitt. Og hvis det hadde vært greit for meg, ville jeg likevel likt å vite at vennene mine fortsatt bryr seg hvis jeg ikke ønsker å være i nærheten av han. Og det er der jeg føler det mangler. 

Det handler også om at jeg føler at jeg får manglende respekt fra vennene (?) mine. Er det nødvendig å måtte være helt nøytral, slik at jeg må stå en meter unna han på after-work konserten? 
 

Takk for innspill i innlegg 17 og 18. Har du 17 opplevd noe lignende? Jeg vil gjerne være så bastant selv, og jeg at jeg er mer sånn nå etter denne erfaringen, men før dette hadde skjedd forstår jeg også våre felles "venner", fordi alle mennesker gjør feil, men dette blir for tåkete for meg i vennskap. 

[AprilLudgate]

QueenT skrev (4 timer siden):

Nei, altså det vet jeg ikke helt sikkert. 

Men er ikke det å forlange fra et vennskap? Å bli trodd i noe som er såpass viktig for deg i ditt liv? Dette er det verste jeg har opplevd hittil og jeg opplever at jeg ikke vet hvor jeg har flere har vennene mine. 

Jeg hadde funnet meg nye venner og brukt disse gamle til å være sosial på enehånd.

Så må jo du la være å dukke opp i felles arrangementer.

En annen vri er å delta på felles innimellom, og om kjæresten spør om noe så svarer du bare ærlig. «Notorisk utro, psykisk og fysisk vold. Håper du slipper å oppleve det». 
 

Så får du jo nesten snakke med en psykolog om dette da de felles vennene ikke er rette arena. 
 

Og akkurat disse vennene har ikke et helt normalt verdisett tenker nå jeg, men. Så let the trash take it self out.

Endret 23. august av AprilLudgate