AnonymBruker Skrevet 22. august #1 Skrevet 22. august Hvorfor er man så opptatt av å bli likt av alle? Både på privaten og i jobb. Anonymkode: f17a7...f3b
AnonymBruker Skrevet 22. august #2 Skrevet 22. august Jeg pleide å være det. Levde hele mitt liv slik, fram til noen år uti tredveårene. Alle valg jeg tok ble bøye oppveid med hva folk vil tenke, tro og mene som ganske tungsveiende faktorer. Heldigvis skjønner jeg nå hvor sinnsykt det er å kaste bort ens eget liv på det! Nå er jeg løsrivet og gir faen. Visse dager (PMDD) er det tilbake altså, men da vet jeg at det er midlertidig pga syklus. Livet mitt har gjort en storomvending for det bedre, langt fordi mine villeste drømmer, siden jeg klarte legge behovet for å å bli likt på hylla. Trikset er å bygge en KNALLSTØDIG selvfølelse og selvtillit! Være trygg på at man levet livet som et oppriktig godt menneske med gode verdier. Det er bevist å øke selvfølelser, og å gjøre gode gjerninger for andre. Og hvis selvfølelsen kommer på plass, så løsner det opp i veldig mye! Anonymkode: 61912...654 1 1 5
AnonymBruker Skrevet 22. august #3 Skrevet 22. august AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Hvorfor er man så opptatt av å bli likt av alle? Både på privaten og i jobb. Anonymkode: f17a7...f3b Handler om overlevelse. Det er viktig å høre til en gruppe for å overleve. Ligger nok langt bak i evolusjonen vår. Anonymkode: 228e6...fea 1
AnonymBruker Skrevet 23. august #4 Skrevet 23. august Det ble mindre og mindre viktig med alderen, for min del, jeg er i 40-årene nå. Anonymkode: 430ab...3c9
AnonymBruker Skrevet 23. august #5 Skrevet 23. august Ein skal vera som ein er ! Anonymkode: ce227...c4f
AnonymBruker Skrevet 23. august #6 Skrevet 23. august AnonymBruker skrev (På 22.8.2025 den 22.59): Handler om overlevelse. Det er viktig å høre til en gruppe for å overleve. Ligger nok langt bak i evolusjonen vår. Anonymkode: 228e6...fea Oi det tenkte jeg ikke på, kanskje dette passer? i det moderne livet kan det være at man har hatt strenge foreldre også tror jeg. Hvertfall for meg. Ble mobbet også, så jeg lærte meg bare å passe inn og være mest mulig likt. Så langt fra overlevelse men i moderne form da. Tror det skal enda mindre til også. Anonymkode: efc53...4ee 1
AnonymBruker Skrevet 23. august #7 Skrevet 23. august Fant egentlig aldri ut hvem jeg var, så maskerte og speilet endel. Dette kommer nok av oppveksten, en ble hånet uansett hva en gjorde, og en mistet seg selv på veien. Nå er jeg mye tryggere på meg selv i en alder av snart 50, men merker også jeg har lite rom til mennesker i livet mitt, er opptatt av å oppføre meg blant de, men ikke nødvendigvis så opptatt av å vere likt. En skal respektere mennesker en møter tenker jeg, så er det opp til de menneskene om de fortjener respekteren. Anonymkode: f14d3...1ef
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå