Dere som har bonusbarn hvor relasjonen er svært krevende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2025 den 6.31):

Ja, dette er sant.  Men far har også to barn og må være til stede for det andre barnet også. Men selvfølgelig er det en unntakstilstand hvor barnet som sliter må ha første pri. Men ikke eneste pri. Det er for ofte slik at utagerende barn får all oppmerksomhet og støtte og at de andre søsknene blir oversett pga det. Ikke så populær mening, jeg er klar over det. Men alle barn har rett til sine foreldre. 

Anonymkode: 9b64e...b41

Akkurat!

Barnet vårt blir neglisjert i form av at far konstant er på tlf med barnet, sjeldent deltar i dagligdagse aktiviteter da barnet forventer å være på tlf til enhver tid.

Når barnet er hos oss, er det kun de to og barnet blir rasende om det blir stilt forventninger til å f eks ta legging en kveld av far.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2025 den 7.49):

Velger å snu litt på spørsmålet ditt og tenker det er lurt også å stille spørsmål om hva man absolutt IKKE gjør i en slik situasjon:

Man velger ikke å forlate mannen sin, og derved også denne suicidale tenåringen og påføre en sårbar og allerede suicidal tenåring enda mer skyld samtidig som faren trolig knekker helt sammen i en tid der han bør få stå så stødig som mulig og fokusere maksimalt på tenåringen sin. 

Så over til spørsmålet om hva man kan gjøre. Dette forstår jeg er vanskelig når strikken er så tøyd. Er det mulig å ta en prat med ungdommen og være såpass ærlig at man sier man forstår at hxn har det vanskelig, men at det ikke er så lett for dere voksne heller om dere ikke kan ha en åpen dialog. Gjør det klart at dere ønsker å hjelpe og at dere har et ønske om at alle skal få det bedre fremover, ikke minst tenåringen. Spør hva hxn trenger og verdsett ALT som kommer av forsøk på å inkludere dere i det vanskelige fra ungdommens side. Ikke alt vil være like fornuftig eller gjennomtenkt, men ta det likevel imot og snakk sammen for å finne gode løsninger sammen. Ungdommen trenger å bygges opp igjen og du må for all del ikke trekke deg ut på det mest sårbare tidspunktet der du samtidig stiller far i en såpass vanskelig situasjon at han neppe klarer å være sterk og tilstede for ungdommen slik det trengs nå. 

Anonymkode: a40fc...f7e

Jeg skjønner dine gode intensjoner bak dette innlegget og i en normal situasjon, hadde jeg vært helt enig med deg.

Barnet snakker såvidt til meg og svarer sjeldent på direkte spørsmål.

Detter er, i min mening, ett barn som sliter langt utover det å ha det vanskelig.

Dette har dessverre utviklet seg til en situasjon hvor barnet sakte over år, har fått diktere alt med begrunnelse om at far og mor gikk fra hverandre.

Skjønner at dette er vanskelig å skulle ta innover seg men noen barn utvikler svært uheldige sider (fordi de har det vondt så klart) og med det setter de voksne i en situasjon hvor de gjør alt barnet vil uten grenser.

Dette barnet er såpass stort at jeg er kjempe bekymret for mekanismene barnet har utviklet (jeg er svært glad i barnet bare for å gjøre det klart).

 

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

Så stygge dere er med ts! 

Anonymkode: 20b2b...407

[Rødvinsfilosofen]

Tror jeg hadde flyttet ut og skilt meg.

Far har og ekskona har et ansvar for å følge opp tenåringen, sammen med BUP/DPS.

Men dette er et konfliktnivå jeg ikke hadde orket å leve i, og ei heller ville ha utsatt mitt eget barn for. 
 

Trist at tenåringen sliter, men det rettferdiggjør ikke dårlig oppførsel mot små barn.

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (37 minutter siden):

Tror jeg hadde flyttet ut og skilt meg.

Far har og ekskona har et ansvar for å følge opp tenåringen, sammen med BUP/DPS.

Men dette er et konfliktnivå jeg ikke hadde orket å leve i, og ei heller ville ha utsatt mitt eget barn for. 
 

Trist at tenåringen sliter, men det rettferdiggjør ikke dårlig oppførsel mot små barn.

Akkurat det samme jeg tenker.

Det er en destruktiv situasjon når barnet er her og når det ikke er her.

Far svikter alle andre i denne situasjonen.

Det blir nok dessverre brudd her da konsekvensene av far sine valg, er altfor store.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg skjønner dine gode intensjoner bak dette innlegget og i en normal situasjon, hadde jeg vært helt enig med deg.

Barnet snakker såvidt til meg og svarer sjeldent på direkte spørsmål.

Detter er, i min mening, ett barn som sliter langt utover det å ha det vanskelig.

Dette har dessverre utviklet seg til en situasjon hvor barnet sakte over år, har fått diktere alt med begrunnelse om at far og mor gikk fra hverandre.

Skjønner at dette er vanskelig å skulle ta innover seg men noen barn utvikler svært uheldige sider (fordi de har det vondt så klart) og med det setter de voksne i en situasjon hvor de gjør alt barnet vil uten grenser.

Dette barnet er såpass stort at jeg er kjempe bekymret for mekanismene barnet har utviklet (jeg er svært glad i barnet bare for å gjøre det klart).

 

Anonymkode: 9ceef...2ad

Så nå vil ungdommen gjøre halvsøskenet sitt til skilsmissebarn ved å rive far vekk fra deg og fellesbarnet og over til morens hjemsted, slik at fellesbarnet skal få slite like mye som vedkommende selv gjør?

Anonymkode: 4550b...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så nå vil ungdommen gjøre halvsøskenet sitt til skilsmissebarn ved å rive far vekk fra deg og fellesbarnet og over til morens hjemsted, slik at fellesbarnet skal få slite like mye som vedkommende selv gjør?

Anonymkode: 4550b...9bf

Ja.
 

Det er en god stund siden barnet prøvde å ta livet sitt men nå har barnet satt en dato for ett nytt forsøk om far ikke flytter dit hvor barnet er.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

Jeg mener at man holder ut. Støtter han ved å ta mesteparten av ansvar for felles barn og hjem og være til stede for han mentalt. Der må være veldig tungt for han å stå i dette! Skjønner at det er tungt for deg også. Av og til er et partnerskap tungt og vanskelig, sånn er livet. Jeg hadde aldri gått fra min mann når han var i en slik krise.

Har faktisk gått gjennom noe liknende da min man har barn i sitt hjemland, der de alle har vært gjennom perioder med problemer som også har slitt på far (og oss), så jeg forstår at det er tungt. 

Anonymkode: 921cc...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 0.21):

Jeg mener at man holder ut. Støtter han ved å ta mesteparten av ansvar for felles barn og hjem og være til stede for han mentalt. Der må være veldig tungt for han å stå i dette! Skjønner at det er tungt for deg også. Av og til er et partnerskap tungt og vanskelig, sånn er livet. Jeg hadde aldri gått fra min mann når han var i en slik krise.

Har faktisk gått gjennom noe liknende da min man har barn i sitt hjemland, der de alle har vært gjennom perioder med problemer som også har slitt på far (og oss), så jeg forstår at det er tungt. 

Anonymkode: 921cc...07f

Jeg er helt enig i at man skal støtte partneren sin gjennom det meste.

Her er det dog snakk om ett barn som bevisst gjør alt for å isolere far.

Hadde barnet kun vært suicidal hadde det vært en ting men her har det blitt satt ultimatumer for å styre far gjennom flere år og jeg har fått helt nok.

Jeg syntes ikke at det er riktig at resten av familien skal lide fordi ett barn i familien stadig setter nye krav for å ikke ta livet sitt.

Jeg har meldt meg ut og far får gjøre det han tenker er riktig i denne situasjonen.

 

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 22.36):

Så nå vil ungdommen gjøre halvsøskenet sitt til skilsmissebarn ved å rive far vekk fra deg og fellesbarnet og over til morens hjemsted, slik at fellesbarnet skal få slite like mye som vedkommende selv gjør?

Anonymkode: 4550b...9bf

Ja, men om neste barn sliter- så har den i alle fall en far som stiller opp...

Men kanskje far får en ny samboer som ikke liker det...

Sannheten er TS, at hvis dette var ditt barn, så hadde du satt himmel og jord i bevegelse. Jeg vet. For jeg har vært den faren. 

Anonymkode: 86111...8e4

[AnonymBruker]

Kan du inngå kompromiss med mannen din? At han drar 1måned, tar seg permisjon og ser situasjonen an og hva han kan utrette.

Anonymkode: 86111...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 22.41):

Ja.
 

Det er en god stund siden barnet prøvde å ta livet sitt men nå har barnet satt en dato for ett nytt forsøk om far ikke flytter dit hvor barnet er.

Anonymkode: 9ceef...2ad

Altså, at barnet faktisk setter en dato for selvmordsforsøk hvis ikke far gjør som hen sier er ekstremt manipulerende atferd. Har hen vært utredet ordentlig?  Hvordan hen holder på  (selvmordstrusler for å få viljen sin og svært usunne tilknytningsmønstre) gir meg assosiasjoner til emosjonell ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 05a43...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 22.41):

Ja.
 

Det er en god stund siden barnet prøvde å ta livet sitt men nå har barnet satt en dato for ett nytt forsøk om far ikke flytter dit hvor barnet er.

Anonymkode: 9ceef...2ad

Men far vil jo dra dit. Og ungdommen vil merke at det handler ikke om far. Hvor nær han er. Det handler om at ungdommen har ting som han sliter med, og må ha hjelp for. Men far kan kanskje finne ut av det sammen med ungdommen. Det nytter jo ikke å sitte flere hundre kilometer unna og prøve å finne ut av hva som skjer. Man må faktisk være der, kontakte folk, ha samtaler osv. 

Så det er jo ikke slik at det ene utelukker det andre. Det er gjerne en borderline diagnose! Men da må man jo finne ut av det, og handle. Mor ser jo ut til å ikke greie dette alene, så far må jo prøve å nøste opp i, finne løsninger osv. Hans mål er vel ikke å bo der med denne ungdommen alltid! Målet må jo være å finne en slags behandling og å trygge ungdommen slik at ting går bedre. 

 

Anonymkode: 86111...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kan du inngå kompromiss med mannen din? At han drar 1måned, tar seg permisjon og ser situasjonen an og hva han kan utrette.

Anonymkode: 86111...8e4

Det har jeg foreslått men blir møtt med at flyttingen blir permanent helt frem til barnet har vært frisk for selvmordstanker over lengre tid.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Altså, at barnet faktisk setter en dato for selvmordsforsøk hvis ikke far gjør som hen sier er ekstremt manipulerende atferd. Har hen vært utredet ordentlig?  Hvordan hen holder på  (selvmordstrusler for å få viljen sin og svært usunne tilknytningsmønstre) gir meg assosiasjoner til emosjonell ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 05a43...1a3

Det samme har jeg tenkt lenge.

De profesjonelle som er involvert virker kun fokusert på selvmordsforsøket og tankene og har ikke vært utredet videre utover dette.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men far vil jo dra dit. Og ungdommen vil merke at det handler ikke om far. Hvor nær han er. Det handler om at ungdommen har ting som han sliter med, og må ha hjelp for. Men far kan kanskje finne ut av det sammen med ungdommen. Det nytter jo ikke å sitte flere hundre kilometer unna og prøve å finne ut av hva som skjer. Man må faktisk være der, kontakte folk, ha samtaler osv. 

Så det er jo ikke slik at det ene utelukker det andre. Det er gjerne en borderline diagnose! Men da må man jo finne ut av det, og handle. Mor ser jo ut til å ikke greie dette alene, så far må jo prøve å nøste opp i, finne løsninger osv. Hans mål er vel ikke å bo der med denne ungdommen alltid! Målet må jo være å finne en slags behandling og å trygge ungdommen slik at ting går bedre. 

 

Anonymkode: 86111...8e4

Han har vært mye tilstede i møter med helsevesenet der barnet bor og har ukentlige samtaler med behandler.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2025 den 22.15):

Jeg har vært gift med en mann i 10+ år som har ett barn fra før.

Barnet har bodd i en annen by da mor valgte å flytte til hjemstedet sitt da det ble slutt mellom henne og min mann.

Det ble svært vanskelig når jeg kom inn i bildet og mor fortalte barnet (som da var i barnehagealder) at far bodde langt unna fordi  han fant seg en ny familie.

Noe som ikke var sant.

Barnet har vært hos oss alle ferier og ofte utenom.

Men dessverre aldri funnet seg tilrette selv om barnet har hatt eget rom og jeg som stemor har gjort det jeg tenker jeg skal gjøre som en bonus foreldre (vi har hatt masse egentid, barnet har hatt mye alenetid med far).

Nå er barnet i slutten av tenårene og har det ikke bra.

Selvmordsforsøk og ett ekstremt behov for far.

Barnet ringer til alle tider og far er styrt av dårlig samvittighet fra å ha gått fra sin eks, slik at han naturligvis ønsker å alltid være tilstede for barnet.

Dette skaper ofte konflikter mellom oss da han ikke tar en del ansvar på morgenen eller kvelden for vårt barn da han han konstant er på tlf med sitt barn.

Barnet skaper ofte konflikter når barnet er her som ikke er reelle mellom far og mor og viser ofte en svært usunn side om ting ikke går den veien barnet vil.

Jeg ser at barnet sliter veldig og har utviklet usunne mekanismer men far ser ikke dette.

Det går ofte ut over felles barnet.

Jeg er kjempe glad i barnet hans og føler selv jeg har strukket meg til det ytterste for at barnet skal ha det fint.

Det er blitt såpass vanskelig at jeg vurderer å gå.

Hva gjør man egentlig i en slik situasjon?

 

Anonymkode: 9ceef...2ad

er dette et forsøk på å være vittig? selvmord er ikke til å kødde med. far har all rett til å prioritere barnet her.

skjerp deg ts. flaut.

Anonymkode: 1c6b7...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 22.41):

Ja.
 

Det er en god stund siden barnet prøvde å ta livet sitt men nå har barnet satt en dato for ett nytt forsøk om far ikke flytter dit hvor barnet er.

Anonymkode: 9ceef...2ad

Ungen manipulerer alle rundt seg og far er helt uten evne til å sette klare grenser.

Anonymkode: 8719c...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

er dette et forsøk på å være vittig? selvmord er ikke til å kødde med. far har all rett til å prioritere barnet her.

skjerp deg ts. flaut.

Anonymkode: 1c6b7...0af

Du skjønner tydeligvis ikke problemstillingen her.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ungen manipulerer alle rundt seg og far er helt uten evne til å sette klare grenser.

Anonymkode: 8719c...62c

Det er slik det oppleves dessverre.

 

Anonymkode: 9ceef...2ad