Dere som har bonusbarn hvor relasjonen er svært krevende.

[AnonymBruker]

Natu skrev (21 timer siden):

Jeg har lest hele tråden og jeg syns synd på deg. Barnet har et utrolig destruktivt mønster der det har lært seg å manipulere for å få viljen. Antakelig utviklet personlighetsforstyrrelse. Far er fortvilet men måten han velger å løse ting på er hårreisende dårlig og forsterker 100% barnets dårlige adferd. Hadde dette vært meg hadde jeg gitt opp far. Du kan forvente konflikter og bråk i årevis angående dette og du vil alltid være et hatobjekt for barnet. At han tar lite kontakt med deg er sprøtt med tanke på løsningen han har valgt! Jeg hadde sluttet å kontakte ham og funnet ut av det praktiske  hvordan jeg skulle klare meg uten ham.  

Du har skjønt situasjonen.

I mange år har far forsterket barnets adferd med måten han håndterer ting på.

Selv når barnet har vært hos oss, har det kun vært fokus på at far ikke bor med barnet og de til alle tider er i dype private samtaler med dette som fokus.

Gjerne på store dager som julaften, hvor alle andre da blir glemt bort.

Alt fokus er på barnet sine følelser og tanker.

Jeg tar ikke kontakt med han og har begynt å forberede en annen hverdag.

Det er ikke akseptabelt hvordan han håndterer situasjonen og som du sier, barnet har nok utviklet en personlighetsforstyrrelse.

Det er mange situasjoner hos mor som også har vært svært bekymringsfulle gjennom årene, hvor barnet spiller de voksne opp mot hverandre om hen ikke får ting på den måten hen ønsker.

 

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men hvor er hjelpeapparatet her? Altså - jeg har selv tenåringsbarn med store pyskiske problemer, så jeg tror ( vet!), at BUP og andre instanser ikke alltid klarer å fikse ting- men mener de seriøst at løsningen på barnets problemer er at far permanent flytter på tvers av landet og bort fra deg og felles barn? Får han ingen veiledning i hva som er en rasjonell tilnærming til dette?  I så fall burde foreldrene seriøst be om ny veileder eller gå privat. 

Anonymkode: 55f0a...fdb

Bup har flere ganger sagt at de mener det vil være bra for barnet om far bor i nærheten.

Virker som de kun forholder seg til situasjonen med barnet og ikke det store bildet.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg kan dessverre ikke si at jeg er overrasket. Far har vist at han er villig til å være en dørmatte og blir behandlet etter det.

 Jeg mistenker at barnets underliggende motiv den siste tiden har vært å skape splid mellom dere ved å tvinge far til å ta et valg, ikke at hen egentlig ønsket å ha en masende far hengende over skulderen i samme by. Det er tross alt ikke snakk om et barn i barneskolealderen, eller engang ungdomsskolen, men en som er snart voksen. Og nå som barnet har fått viljen sin, er hen antakeligvis ikke helt så interessert i "prosjekt pappa" lenger. Barnet er dessuten blitt vant til å kunne vri seg unna all ansvarliggjøring ved å legge skylden for alt som går galt på far "fordi han bor så langt unna"... Hvem skal hen skylde på nå? 

Jeg føler virkelig med deg i denne situasjonen. Hvordan går det med barnet ditt opp i alt dette? 

Anonymkode: 05a43...1a3

Du har nok dessverre helt rett.

Barnet viser liten interesse ovenfor far og fremstår som irritert over at han nå er mer deltagende.

Vil ikke ha besøk av han, vil ikke at han er tilstede på sports eventer og ønsker heller ikke å ha samvær med han over natten da barnet mener leiligheten er for liten og at det er mer komfortabelt å være hjemme.

Som noen skrev tidligere i tråden, så kan det muligens få øynene til far opp for hva som er realiteten.

Barnet mitt er veldig forvirret over at far er borte og spør etter han hele tiden og skjønner ikke situasjonen.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kjære TS,

jeg lever også i et bonusbarnforhold med store konflikter som tidvis tar mesteparten av vår tankevirksomhet, binder oss opp økonomisk og bidrar til veldig mange konflikter mellom oss som partnere og mellom partner og barn. Jeg har også vurdert å gå, men mannen ønsker ikke det. 

Det er ikke fullt så alvorlige ting som du beskriver, men det har vært ganske alvorlige beskyldninger og påstander, samt at det har skjedd ting som har hatt store øknomiske betydning for oss.

Alt "normalt" i livet blir satt i andre rekke, og man kan ikke ha normale forventninger til livet lengre.

Det er veldig tungt å ha det sånn, og jeg vil følge denne tråden videre for å se hva som skjer. Jeg har dessverre ikke så mange gode råd, da min erfaring er at høykonfliktsaker som dette sjelden blir bedre, dessverre. Men bonusbarnet er jo fortsatt ung, og mange utvikler seg mye i slutten av tenårene/starten av tyveårene.

Sender deg en god klem og ønsker lykke til. Vi er flere i lignende situasjoner, som vet at det ikke er bare å gi ungene alt de vil ha også er alt løst. 

Anonymkode: 18e2d...14b

Takk for fine ord!

 

Det er tøft å stå i slike situasjoner, spesielt når det gjelder bonusbarn og man så lett blir beskyldt for å ikke ha ærlige intensjoner.

Å gi barn alt de vil ha, er absolutt ikke løsningen, selv om de sliter psykisk.

Håper ting ordner seg for dere!

Anonymkode: 9ceef...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Stygge? Jeg derimot synes ts er stygg mot både bonusbarn og partner 

Anonymkode: c9581...05b

Jeg skulle gjerne sett deg i en lignende situasjon hvor du hadde ment det samme!

Far tar en svært stor avgjørelse på egenhånd, som får store konsekvenser praktisk, emosjonelt  og økonomisk for oss andre.

En irrasjonell beslutning som det allerede nå viser seg, mest sannsynlig var forgjeves.

Anonymkode: 9ceef...2ad

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg forstår hva du sier og jeg er forsåvidt enig med deg, om dette hadde vært en mer gjennomtenkt situasjon som ikke har så store praktiske og økonomiske konsekvenser som det har.

Anonymkode: 9ceef...2ad

Konsekvensene er vel der uansett, og et brudd gjør det antagelig bare verre? Er det egentlig noe å hente på å bryte?

Tro meg; det er komplett umulig å forstå hvordan han har det oppi denne situasjonen. Nå er det unntakstilstand, men det vil ikke være sånn for alltid. 

Hvis det må til;

- Ring banken og be om avdragsfrihet på huslån

- Fjern alle unødvendige utgifter 

- Spør om hjelp fra familie og evt nære venner. Viktig at de vet hva dere står i.