To fløyer av partier i Norge?

[Egenskap]

Link, tv2

Om jeg forstår det riktig så er det fløyer i Norge, rødt og blått. Og de forskjellige partiene settes inn i to fløyene, for å etablere en såkalt flertall. 

Gir det mening? 

Hvor mange prosent trenger et parti for å få et realt flertall? er det 50%?

Er det prosent tallet som innebærer at et parti med flest stemmer, kan velge som de ønsker å ha i regjering, og skape det nye Norge?

Men på en underfull måte er pasient fokus på stortinget, så hvem er det dem eller den ene personen er plassert i?

[Gratis]

Joda, det er fløyer, men ingen av de fløyene i artikkelen ville kunnet samarbeidet fullt ut. Mange der som ikke tåler trynet på hverandre.

[Egenskap]

Gratis skrev (14 minutter siden):

Joda, det er fløyer, men ingen av de fløyene i artikkelen ville kunnet samarbeidet fullt ut. Mange der som ikke tåler trynet på hverandre.

hvorfor gjør TV2 det så enkelt? rødt mot blått? hvor mange prosent trenger parti for å oppnå suksessfulle regjeringstatus. 

[Lurium]

Egenskap skrev (9 timer siden):

hvorfor gjør TV2 det så enkelt? rødt mot blått? hvor mange prosent trenger parti for å oppnå suksessfulle regjeringstatus. 

Samarbeidspartnerene på hver side søker jo tilsammen majoritet (> 50%)  i nasjonalforsamlingen/Stortinget. Det vanlige er at vi får samarbeid/koalisjonsregjeringer med 3-4 partier for å oppnå dette flertallet. Dette er for at de lett skal kunne få gjennomslag på ideologiske kjernesaker som f.eks. skatteendringer, privatisering av velferdstilbud, osv.

Skillet mellom rødt og blått handler primært om synet på markedsliberalisme/statens rolle, ellers kan partiene på samme side være dypt uenige om sakene enkeltpartiene ser på som viktige, f.eks. miljø, innvandring, distriktspolitikk, osv. I slike saker er det ikke uvanlig med samarbeid på tvers at høyre/venstre-skillet.

Endret 23. august av Lurium

[Egenskap]

Det er mye politikere vil mene, men så lever mennesker sitt liv der ute. 

Befolkningen trenger å lære seg hva egentlig Skade politikere kan gjøre overfor landet. 

[newman01]

Man skulle tro det var tilstrekkelig med 50,1% av stemmene for å få rent flertall på Stortinget med minst 85 mandater. 
Men pga valgloven blir det ikke nødvendigvis slik. Stortinget har 169 mandater, hvorav 

- 150 av disse er distriktsmandater, fordelt på fylkene etter en formel som tar hensyn til folketall og areal.

- 19 er utjevningsmandater, ett per fylke, som skal jevne ut skjevheter mellom partienes nasjonale stemmeandel og antall mandater de har fått.

- Fordelingen skjer etter Sainte-Laguës metode med en første divisor på 1,4, noe som favoriserer mellomstore partier litt mer enn de aller største.

Så man kan være uheldig som største parti å ikke få rent flertall. Så da kan alle andre rotte seg sammen og overstyre det største partiet 

[Egenskap]

 

newman01 skrev (1 time siden):

Man skulle tro det var tilstrekkelig med 50,1% av stemmene for å få rent flertall på Stortinget med minst 85 mandater. 
Men pga valgloven blir det ikke nødvendigvis slik. Stortinget har 169 mandater, hvorav 

- 150 av disse er distriktsmandater, fordelt på fylkene etter en formel som tar hensyn til folketall og areal.

- 19 er utjevningsmandater, ett per fylke, som skal jevne ut skjevheter mellom partienes nasjonale stemmeandel og antall mandater de har fått.

- Fordelingen skjer etter Sainte-Laguës metode med en første divisor på 1,4, noe som favoriserer mellomstore partier litt mer enn de aller største.

Så man kan være uheldig som største parti å ikke få rent flertall. Så da kan alle andre rotte seg sammen og overstyre det største partiet 

hvorfor ble det bestemt 150 distriktsmandater, den gang, og 19 utjevningsmandater? hvor mange fylker var det den gang? og kunne distriktsmandater blitt endret i henhold til endring på fylker? Norge har vel fått mindre fylker etter Høyres herjinger. 

Om Norge nå har 19 utjevningsmandater, så bør det vel endres til 15 når Norge har fått færre fylker?

Endret 23. august av Egenskap

[CAPS LOCK]

Egenskap skrev (2 timer siden):

hvorfor ble det bestemt 150 distriktsmandater, den gang, og 19 utjevningsmandater? 

Opprinnelig, det vil si i 1814 da Grunnloven ble vedtatt, så var det bare distriktsmandater, og det var ikke partier. De første partiene kom i 1884. 

I 1814 var det langt færre distriktsmandater enn i dag. På 1980-tallet ble Grunnloven endret slik at man fikk utjevningsmandater for å få  bedre samsvar mellom antallet stemmer og hvem som fikk mandater. Også antallet utjevningsmandater har økt.  

Endret 23. august av CAPS LOCK

[Karen1987]

Egenskap skrev (3 timer siden):

Om Norge nå har 19 utjevningsmandater, så bør det vel endres til 15 når Norge har fått færre fylker?

De tidligere fylkene er fremdeles valgdistrikt. Du kan lese mer om det her:

https://snl.no/valgdistrikt

[Egenskap]

Karen1987 skrev (7 timer siden):

De tidligere fylkene er fremdeles valgdistrikt. Du kan lese mer om det her:

https://snl.no/valgdistrikt

Jeg synes det er smått utrolig at man bruker de tidligere fylkene... det er utrolig at man skal tenke tilbake. Det var tydeligvis ikke gjennomtenkt å gjøre fylker større. Fylkes sammenslåing og navnebytte er særdeles forvirrende, og veldig forstyrrende.