Så gikk jeg fra han jeg prøver å holde på med atter en gang. Denne gangen over tilbehør.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et veldig av og på situasjon. 

Han skylder på meg selvsagt for å være vanskelig. 

Greia er at han er kjempe kresen på mat og det er ikke det jeg mener er bra mat han liker. Han spiser som en 14 åring og liker sånn mat jeg syns er kjempe kjedelig og smakløst. 

Og nå var jeg hos han, og turte ikke å nevne mat. Jeg er veldig lei av å lage god mat til noen som er utakknemlig og ikke liker noe av det jeg lager. Jeg lager ting fra bunnen og hadde kjøpt masse dyre ingredienser sist og han sa ingenting om at det smakte godt. Selv syns jeg det var nydelig. 

I dag ville jeg lage noe fordi han ikke er helt i form, men ville ikke. Så ble det diskusjon om hva maten skulle inneholde. Han var enig om fisk, men bare rynket nesa til resten og ba meg lage noe annet, som han spesifikt sa slik og slik vil han ha det.

Men greia er at han har dårlig råd, så jeg må kjøpe måten og tilberede det og så får jeg ikke engang lage det slik jeg vil. Jeg syns det er så utakknemlig. Spesielt all denne neserynkingen til veldig bra mat. Så jeg innser jeg må faktisk ha noen som har lik smak på mat som jeg har, eller noen som ikke er så kresen, for dette er for slitsomt. Jeg blir bare lei i meg når noen ikke setter pris på alt jeg gjør for vedkommende. 

Det er mulig det kjipt av meg å ikke lage hva enn han vil til noen som ikke er i form, men det er jo slik alltid og hver gang jeg ordner noe. Hver gang det er middagstid og jeg er sulten tør jeg ikke si noe. 

Når han lager mat, spiser jeg hva enn det er og later som jeg liker det fordi det er jo arbeid som har gått i det å lage det. 

Mener han ble vanskelig, han mener det er meg. 

Anonymkode: 0001c...5dd

[BobbySocks]

Det er lov å dumpe folk uansett grunn. De trenger hverken forklare eller forsvare deg. 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å bo med kresne mennesker. Tror ikke mannen min synes matlagingen er så givende her med tre kresne mennesker. Men man må tilpasse seg. Han må tilpasse seg, og du må tilpasse deg så møtes dere på midten. Om du ikke liker han så godt, går du vidre.

Anonymkode: 42da6...173

[AnonymBruker]

En kar med dårlig råd som bare liker barnemiddager kan du trygt dumpe.

Finn noen du kan dele et godt måltid med til felles glede for begge.

Anonymkode: 7bda2...549

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en slik fyr en gang. Å det var jo nesten flaut å dra ut på restaurant der fyren måtte bestille uten salat og alt som hører med for å få seg en burger med kjøtt, ketchup og brød. Å den gangen vi var på ferie og han rynket på nesen fordi jeg spiste oliven. Eller den gangen jeg hadde laget blomkålsuppe og han sa det så ut som oppkast. Nå ble det ikke slutt på grunn av den grunnen. 

Nå lever jeg med en samboer som i likhet med meg spiser det meste og vi fint kan finne på nye retter. Om maten dårlig, ja da er vi begge enige i det. 

Anonymkode: 792a0...add

[AnonymBruker]

Ikke at han høres veldig catch ut, men det gjør jaggu ikke du heller som er så opptatt av dyre ingredienser og jeg antar masse unødvendig dill på maten. Kanskje din fra-bunnen-mat ikke smaker stort bedre enn Fjordland? Dere er åpenbart en veldig dårlig match uansett. 

Anonymkode: b01ea...05f

[AnonymBruker]

Pølser og pommes frites er en innertier. 

Anonymkode: 01608...065

[AnonymBruker]

Min søster er gift med en mann som spiser som en 14 åring. De har to flotte barn og et veldig fint liv sammen. Hun kunne nok velge og vrake i menn, for det har hun kunne gjort siden ungdomsskolen. De er be
Synes du skal dumpe han jeg, også se deg selv litt i speilet. Kanskje du finner ut hva som faktisk betyr noe her i verden.

Lykke til!

Anonymkode: 8d59c...896

[AnonymBruker]

Er det kun dette med at dere har ulik interesse/smak når det gjelder mat, og ulik økonomi som er grunnen til at dette er en av og på situasjon? 

Situasjonen du nevner her er det jeg tenker er en filleting... Men hvis dere er av og på i forholdet på grunn av dette, så er det på tide gi opp, begge to... 

Anonymkode: 53c3d...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært i et veldig av og på situasjon. 

Han skylder på meg selvsagt for å være vanskelig. 

Greia er at han er kjempe kresen på mat og det er ikke det jeg mener er bra mat han liker. Han spiser som en 14 åring og liker sånn mat jeg syns er kjempe kjedelig og smakløst. 

Og nå var jeg hos han, og turte ikke å nevne mat. Jeg er veldig lei av å lage god mat til noen som er utakknemlig og ikke liker noe av det jeg lager. Jeg lager ting fra bunnen og hadde kjøpt masse dyre ingredienser sist og han sa ingenting om at det smakte godt. Selv syns jeg det var nydelig. 

I dag ville jeg lage noe fordi han ikke er helt i form, men ville ikke. Så ble det diskusjon om hva maten skulle inneholde. Han var enig om fisk, men bare rynket nesa til resten og ba meg lage noe annet, som han spesifikt sa slik og slik vil han ha det.

Men greia er at han har dårlig råd, så jeg må kjøpe måten og tilberede det og så får jeg ikke engang lage det slik jeg vil. Jeg syns det er så utakknemlig. Spesielt all denne neserynkingen til veldig bra mat. Så jeg innser jeg må faktisk ha noen som har lik smak på mat som jeg har, eller noen som ikke er så kresen, for dette er for slitsomt. Jeg blir bare lei i meg når noen ikke setter pris på alt jeg gjør for vedkommende. 

Det er mulig det kjipt av meg å ikke lage hva enn han vil til noen som ikke er i form, men det er jo slik alltid og hver gang jeg ordner noe. Hver gang det er middagstid og jeg er sulten tør jeg ikke si noe. 

Når han lager mat, spiser jeg hva enn det er og later som jeg liker det fordi det er jo arbeid som har gått i det å lage det. 

Mener han ble vanskelig, han mener det er meg. 

Anonymkode: 0001c...5dd

Når fyren ikke treffer dine behov, verdier og interesser i det hele tatt, hvorfor beholde han? 

Anonymkode: 8fab7...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er det kun dette med at dere har ulik interesse/smak når det gjelder mat, og ulik økonomi som er grunnen til at dette er en av og på situasjon? 

Situasjonen du nevner her er det jeg tenker er en filleting... Men hvis dere er av og på i forholdet på grunn av dette, så er det på tide gi opp, begge to... 

Anonymkode: 53c3d...a7b

For meg er det tydeligvis viktig og ikke så filleting. 

Har vært i et langt forhold før, der maten min av både partner og barn var alltid satt pris på. Så for meg er det som å lage mat til en kronglete og uhøflig  12 åring. Syns der ikke er særlig hyggelig. Vanskelig nesten umulig å bli vant til. 

Anonymkode: 0001c...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg er det tydeligvis viktig og ikke så filleting. 

Har vært i et langt forhold før, der maten min av både partner og barn var alltid satt pris på. Så for meg er det som å lage mat til en kronglete og uhøflig  12 åring. Syns der ikke er særlig hyggelig. Vanskelig nesten umulig å bli vant til. 

Anonymkode: 0001c...5dd

Var selv sammen med en slik. Det gikk I pizza, noe filet med saus, lasagne, taco og lignende hele tiden. Tror jeg har spist lasagne for et helt liv. 

Jeg lagde masse annet som var godt og alt jeg fikk høre var at han ble kvalm, det vil jeg ikke ha, lager meg noen brødskiver istedet eller at det var helt greit. Middag nesten daglig i 6 år og ikke fått høre et godt ord en eneste gang fra han.

Flere gjester har vært storfornøyde, har laget mat for mange tidligere som har vært fornøyde. Barna spiser mengder, men han var aldri fornøyd.

Sånn bør ingen leve 

Anonymkode: 8fab7...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært i et veldig av og på situasjon. 

Han skylder på meg selvsagt for å være vanskelig. 

Greia er at han er kjempe kresen på mat og det er ikke det jeg mener er bra mat han liker. Han spiser som en 14 åring og liker sånn mat jeg syns er kjempe kjedelig og smakløst. 

Og nå var jeg hos han, og turte ikke å nevne mat. Jeg er veldig lei av å lage god mat til noen som er utakknemlig og ikke liker noe av det jeg lager. Jeg lager ting fra bunnen og hadde kjøpt masse dyre ingredienser sist og han sa ingenting om at det smakte godt. Selv syns jeg det var nydelig. 

I dag ville jeg lage noe fordi han ikke er helt i form, men ville ikke. Så ble det diskusjon om hva maten skulle inneholde. Han var enig om fisk, men bare rynket nesa til resten og ba meg lage noe annet, som han spesifikt sa slik og slik vil han ha det.

Men greia er at han har dårlig råd, så jeg må kjøpe måten og tilberede det og så får jeg ikke engang lage det slik jeg vil. Jeg syns det er så utakknemlig. Spesielt all denne neserynkingen til veldig bra mat. Så jeg innser jeg må faktisk ha noen som har lik smak på mat som jeg har, eller noen som ikke er så kresen, for dette er for slitsomt. Jeg blir bare lei i meg når noen ikke setter pris på alt jeg gjør for vedkommende. 

Det er mulig det kjipt av meg å ikke lage hva enn han vil til noen som ikke er i form, men det er jo slik alltid og hver gang jeg ordner noe. Hver gang det er middagstid og jeg er sulten tør jeg ikke si noe. 

Når han lager mat, spiser jeg hva enn det er og later som jeg liker det fordi det er jo arbeid som har gått i det å lage det. 

Mener han ble vanskelig, han mener det er meg. 

Anonymkode: 0001c...5dd

Haha hjelp. Hadde samboeren spist og oppført seg sånn mot meg hadde vi ikke vært sammen tror jeg. Erfaringsvis trenger det ikke være snakk om spesielt sær mat heller med folk som er så kresne - de er rett og slett bare fryktelig snevre i matveien og gjør gjerne barnslige ting som å plukke bort diverse grønnsaker osv..
Som såkalt "foodie" som elsker å lage god, digg og sunn mat fra bunnen selv, skjønner jeg deg godt - det er åpenbart at dere ikke er en god match når dette er noe du verdsetter og han så til de grader ikke gjør det. Du skulle heller funnet deg en kar som selv er interessert i matlaging. (Og som attpåtil kan si "det var godt, tusen takk for maten, kjære".)

Anonymkode: a7e56...a46

[tirben]

Dere er ikke kompatible. Det å kose seg med god mat er et must også for meg,  og å bo med en som bare vil ha hamburger eller pølser blir for kjedelig.  Dette vil nok alltid irritere deg,  så bedre å finne en annen mann. 

[Capazitet]

Trur ikkje de passar ilag. Det er ikkje liv laga

[AnonymBruker]

Hvorfor MÅ det være en av dere? Hvem har lært deg at dersom to eller flere mennesker har ulike preferanser, smak, tar livsvalg som er uforenelige med hverandre etc - så må det være noe «feil» med en av dem?

Mennesker, ts, er individer. Vi er alle forskjellige. Vi skal alle være forskjellige. Vi skal like ulik mat, kose oss på ulike ferier, trives i ulike yrker, foretrekke å stå opp og legge oss på ulike tidspunkt. Noen ønsker seg katt, andre ønsker seg unger, og noen drømmer bare om en motorsykkel. Og det er - akkurat som det skal være.

Når du leter etter en partner for deg så må du lete etter et menneske som passer inn i ditt liv, akkurat sånn dette mennesket er. Du kan ikke bare lete etter noen du har lyst til å ha sex med eller som du liker: det er en mye for snever kategori. Du må lete etter noen å dele det livet du ønsker deg med.

Er mat viktig for deg? Helt ok. Let etter en partner som synes mat er viktig. Og om du da kommer over et fint menneske som ikke synes mat er viktig? Supert. Desto flere du elsker desto bedre er det. Men du må ikke dele livet med alle du elsker, ts. Det å elske noen og aktivt velge å ikke dele livet med dem er helt normalt, veldig pent og noe alle velfungerende mennesker gjør flere ganger i løpet av livet. Ja, du elsker han kanskje. Det er et godt tegn for din personlighet. Avslutt forholdet og finn noen andre.

Anonymkode: 86d76...bac

[AnonymBruker]

Dere passer ikke sammen.

Slutt å forsvare og fordele skyld.

Dere passer ikke sammen!

Ferdig snakka!

Anonymkode: be4b6...53d

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare ikke respektert han...

Det er for dumt. Jeg synes dessuten det blir feil å kalle noen som spiser søppelmat for kresen. Hvis han bare ville ha hummer ja...

Anonymkode: aa705...f70

[Gaia]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En kar med dårlig råd som bare liker barnemiddager kan du trygt dumpe.

Finn noen du kan dele et godt måltid med til felles glede for begge.

Anonymkode: 7bda2...549

Like barn leker absolutt best. 👍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Haha hjelp. Hadde samboeren spist og oppført seg sånn mot meg hadde vi ikke vært sammen tror jeg. Erfaringsvis trenger det ikke være snakk om spesielt sær mat heller med folk som er så kresne - de er rett og slett bare fryktelig snevre i matveien og gjør gjerne barnslige ting som å plukke bort diverse grønnsaker osv..
Som såkalt "foodie" som elsker å lage god, digg og sunn mat fra bunnen selv, skjønner jeg deg godt - det er åpenbart at dere ikke er en god match når dette er noe du verdsetter og han så til de grader ikke gjør det. Du skulle heller funnet deg en kar som selv er interessert i matlaging. (Og som attpåtil kan si "det var godt, tusen takk for maten, kjære".)

Anonymkode: a7e56...a46

Jeg er også en foodie og lager og liker å lage mye spennede mat. Blir liksom kjempe trist for meg å ikke kunne nyte god mat sammen med den jeg er med. Spesielt fordi det går mye arbeid å kjærlighet i maten.Jeg dyrker mesteparten av grønnsakene selv også. Og han vil ikke røre de. 

Denne gangen tonet jeg ned det jeg skulle lage 90 % så det skulle bli nærmest helt standard. Men det var ikke godt nok heller, fordi det skulle være to grønnsaker han ikke ville ha. 

Jeg orker ikke leve i en situasjon der personen jeg er med ikke nyter maten jeg lager og der jeg må lage ham noe fra toro fordi han foretrekker det framfor den gode maten som er tilbudt. 

Anonymkode: 0001c...5dd