Jobbe frivillig med rusmisbrukere og hjemløse, er ikke det bare for å føle seg bedre med seg selv?

[AnonymBruker]

Folk råder stadig vekk andre her inne til å melde seg som frivillig for vanskeligstilte. Spesielt i tråder hvor folk ser lite mening med livet og er deprimerte. Men er det ikke egentlig stygt gjort å ta en slik jobb for å føle seg bedre med seg selv? Det skal liksom få deg til å føle at livet ditt er faktisk ikke så ille sammenlignet med de menneskene som går der. Er ikke det stygt gjort mot de? Hvis jeg tenker meg den situasjonen at jeg må gå på fattighuset for å få mat, og så vet jeg at de fleste som jobber der er der for å se på stakkars meg sånn at de kan gå hjem med en god følelse og sette mer pris på sitt eget liv. Er ikke frivillig arbeid egentlig bare skadefryd når alt kommer til alt??

Anonymkode: 748a8...e2d

[AnonymBruker]

Det er selfølgelig også en måte å se det på..

Anonymkode: 257fb...e41

[AnonymBruker]

Det er for å føle seg bedre, ja. Men jeg trur virkelig ikke "skadefryd" er grunnen for de aller fleste.

Denne teorien var svak.

Anonymkode: 936fa...134

[AnonymBruker]

Skadefryd handler om å glede seg over andres ulykke, mens frivillighet handler om å lindre den. At en frivillig kan føle seg bedre av å hjelpe, gjør ikke hjelpen mindre reell. Ingen mister mat, klær eller støtte fordi en hjelper samtidig får mening ut av det. Hvis vi skulle avvise alt som gir giveren noe tilbake, ville ingen donasjoner, blodgivning eller hjelpearbeid vært «rene». Resultatet for mottakeren er det som teller.
Men klart at det finnes de som utnytter folk i sårbare posisjoner og utnytter det, og tjener penger på det men med skjulte hensikter; uten tvil. Bygger CV med noe humanitært og har en annen side på hjemmebane. Nok av eksempler på det. Noen er gode, noen er slemme. Sånn vil det alltid være. 

Anonymkode: e68e3...90c

[AnonymBruker]

Jeg jobbet som frivillig på et krisesenter, og jeg følte meg ikke noe skadefro. Følte meg ikke bedre enn noen heller. Men samtidid føltes det godt å være med på å hjelpe neoen. Man føler at man er en del av samfunnet, om du skjønner hva jeg mener? Når du hjelper en gruppe som har vært uheldige med livet der og da, så kjenner du kanskje litt trygghet også, at det finnes hjelp å få. Jeg så hvordan de som jobbet der jobbet og hvor dedikerte de var. Det var fint. Man vet ikke hva livet har å by på. Men det var også utfordrende, man ser jo mange kjipe skjebner. 

Men dersom du ikke føler det sånn, så vil det nok ikke endre noe å jobbe som frivillig med mennesker. Men om du likevel har lyst til å jobbe med noe sånt, kan du jobbe med dyr? Spa sandsekker til neste flom?  Du må ikke. 

Anonymkode: 134b1...01e

[AnonymBruker]

Med å føle seg bedre betyr ikke det å føle seg sjadefro, men å hjelpe til med problemer i verden. Løse litt av alt det som skal løses. Bidra, se noen. 

Anonymkode: df46b...c49

[Rosa Dartle]

Opplever ikke at noen av de jeg kjenner som jobber frivillig gjør det av skadefryd, nei. Noen gjør det kanskje fordi det er mer egoistisk motivert eller for at andre skal synes godt om en, men alle jeg kjenner gjør det fordi de brenner for en bestemt sak; kjøre opp skiløyper for at unger skal ha noe gøy å gjøre om vinteren, dugnad på lekeplassen for at ungene skal ha en fin møteplass, tar imot dyr fordi man får vondt av dårlig dyrevelferd rundt om, kjører med matkasser fordi man har opplevd å ha det trangt selv en gang og kan sette seg inn i det.

Frivillighet er så bra og viktig! 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Folk råder stadig vekk andre her inne til å melde seg som frivillig for vanskeligstilte. Spesielt i tråder hvor folk ser lite mening med livet og er deprimerte. Men er det ikke egentlig stygt gjort å ta en slik jobb for å føle seg bedre med seg selv? Det skal liksom få deg til å føle at livet ditt er faktisk ikke så ille sammenlignet med de menneskene som går der. Er ikke det stygt gjort mot de? Hvis jeg tenker meg den situasjonen at jeg må gå på fattighuset for å få mat, og så vet jeg at de fleste som jobber der er der for å se på stakkars meg sånn at de kan gå hjem med en god følelse og sette mer pris på sitt eget liv. Er ikke frivillig arbeid egentlig bare skadefryd når alt kommer til alt??

Anonymkode: 748a8...e2d

Syns det er veldig trist at du tror at det er derfor de gjør det. Tror du Petter Uteligger har gjort alt han har gjort for narkomane for at han skal føle at livet hans er bedre enn deres? Faktisk er det en stor del av meningen med livet å gjøre noe for andre. Det å være noe for et annet menneske, om det så bare er å smile til en fremmed på butikken, er viktig og meningsfylt. 
Ta f.ex. antallet selvmord i Norge, antallet unge mennesker som tar sitt eget liv. Tenk om man kunne forhindre noen av de selvmordene, ville man da følt skadefryd? Om jeg valgte å jobbe frivillig, så ville det selvsagt ikke være for å hovere. Jeg ville valgt det fordi jeg har såpass mye livserfaring at jeg ikke unner noen å ha det slik at de må gå på fattighuset eller på et suppekjøkken for å få mat, eller å være så deprimerte at de ringer Kirkens SOS fordi de er på randen av å gjøre noe dumt. Kun om jeg var psykopat ville jeg sittet på telefonen på Kirkens SOS for å hovere.

Anonymkode: e3490...ff5

[AnonymBruker]

Klart de fleste som jobber frivillig med svakerestilte gjør det fordi det gir dem en god følelse, men den gode følelsen kommer selvfølgelig ikke av at de føler seg bedre enn de som sliter og derfor tenker at eget liv er bra. Derimot får normalt utrustede mennesker en god følelse av å bidra til at livet til noen som har det ganske kjipt blir litt bedre.

Man skal derimot være rimelig kynisk, kjip og lite medfølende for å tenke slik TS gjør. Godt mulig dette er trolling, men hvis TS oppriktig tror at den gode følelsen man får av frivillighet skyldes at man sammenligner eget liv med de man hjelper og i den forbindelse kjenner skadefryd, da mangler man virkelig noe helt elementært av empati.

Anonymkode: 9b984...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Klart de fleste som jobber frivillig med svakerestilte gjør det fordi det gir dem en god følelse, men den gode følelsen kommer selvfølgelig ikke av at de føler seg bedre enn de som sliter og derfor tenker at eget liv er bra. Derimot får normalt utrustede mennesker en god følelse av å bidra til at livet til noen som har det ganske kjipt blir litt bedre.

Man skal derimot være rimelig kynisk, kjip og lite medfølende for å tenke slik TS gjør. Godt mulig dette er trolling, men hvis TS oppriktig tror at den gode følelsen man får av frivillighet skyldes at man sammenligner eget liv med de man hjelper og i den forbindelse kjenner skadefryd, da mangler man virkelig noe helt elementært av empati.

Anonymkode: 9b984...2e2

Maken til unyansert svar.

Anonymkode: 78ecf...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Maken til unyansert svar.

Anonymkode: 78ecf...018

Det må du gjerne synes. For meg er det rimelig klart at man mangler et eller annet hvis man ikke kan skjønne hvordan noen kan hjelpe andre med annet for øye enn å føle på skadefryd. 

Anonymkode: 9b984...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Maken til unyansert svar.

Anonymkode: 78ecf...018

Hæ? Jeg er helt uenig med deg. 

Jeg støtter svaret du siterer i sin helhet. Er helt enig. 

Anonymkode: d758e...fd9

[AnonymBruker]

Er ganske mange på universitet som er vant til rusmisbruker atferd (cannabis, amfetamin, ecstasy) , i form av hyling og psykotiske utrop i fellesområder og i gaten - er denne type atferd en må forholde seg til når en jobber med folk i rusmisbruket tilstand.

Hvis en skal forholde seg til rusmisbrukere, så er det kanskje det beste å lære seg å svare på disse psykotiske utbruddene og prøve å forholde seg til vedkommende indre verden på vedkommende eget premiss.

Anonymkode: a97a4...948

[AnonymBruker]

Kjenner en som hjelper narkomane, og står den type hjelpearbeid; er typisk studenter i studiesituasjon, som sliter med å kontrollere atferd pga narkotika - er det en ofte trenger hjelp med

Anonymkode: a97a4...948

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er ganske mange på universitet som er vant til rusmisbruker atferd (cannabis, amfetamin, ecstasy) , i form av hyling og psykotiske utrop i fellesområder og i gaten - er denne type atferd en må forholde seg til når en jobber med folk i rusmisbruket tilstand.

Hvis en skal forholde seg til rusmisbrukere, så er det kanskje det beste å lære seg å svare på disse psykotiske utbruddene og prøve å forholde seg til vedkommende indre verden på vedkommende eget premiss.

Anonymkode: a97a4...948

For et stigmatiserende innlegg uten rot i virkeligheten. Helt oppriktig - går det bra med deg? 

Anonymkode: 2606f...5ea

[AnonymBruker]

Stygt gjort mot folk å hjelpe dem? Er det snilt å ikke hjelpe, tenker du?

Anonymkode: af105...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

. Men er det ikke egentlig stygt gjort å ta en slik jobb for å føle seg bedre med seg selv? Er ikke det stygt gjort mot de? Er ikke frivillig arbeid egentlig bare skadefryd når alt kommer til alt??

Anonymkode: 748a8...e2d

skjønner ikke helt problemet.

For en som får tiltrengt hjelp, så spiller det ingen rolle om den som yter hjelpen gjør det fordi det er en betalt jobb, eller frivillig fordi det for en til å føle seg bra.

Om man skal bruke tid og energi til å gruble over dette, så tenker jeg man har ekstremt lite å bekymre seg over.

Anonymkode: 98936...2fb

[AnonymBruker]

Tror ikke det er lurt å melde seg frivillig fordi man er deprimert. Mange melder seg nok for å føle seg bedre selv, og man ser jo at mange føler seg ekstra snille rundt juletider og glemmer det resten av året. Men skadefryd håper jeg ikke er grunnen for noen. 

Anonymkode: 2ecab...68b

[AnonymBruker]

2 dager i året gor jeg av min tid til å hjelpe andre. Det har jeg gjort i 20 år. 

Om det får meg til å føle meg personlig bedre så er svaret ja. 

Absolutt.

 

Anonymkode: 7861e...e27