Jeg har nesten ikke venner

[AnonymBruker]

Hadde mange venninner når jeg var yngre, men de blir borte en etter en. Jeg har blitt veldig selektiv med hvem jeg har i livet mitt og har innsett at å være venner med kvinner føles umulig. Klarer ikke å assosiere meg med mitt eget kjønn i det hele tatt og liker ikke hvordan kvinner oppfører seg. Spesielt jo eldre jeg har blitt. Andre som er like?

Anonymkode: f4fe8...5be

[RedBull91]

Folk blir vel opptatt med sitt? Folk får barn som skal følges opp. 

[AnonymBruker]

RedBull91 skrev (1 minutt siden):

Folk blir vel opptatt med sitt? Folk får barn som skal følges opp. 

Forstår jo det, men allikevel, synd det er vanskelig å bevare/bli venn med nye kvinner. Vet ikke om jeg er guttete eller om jeg bare syns det er pes 

Anonymkode: f4fe8...5be

[AnonymBruker]

Jeg har kanskje en kvinnelig venn og resten mannfolk. Orker ikke drama som en del kvinner har det med å ordne. 

K38

Anonymkode: 9731b...e40

[Abra]

Ja, jeg har 2 venner. Over 90mil nordover. 

[AnonymBruker]

Ja, men jeg har ikke mannlige venner heller. Har familie, kjæreste og kjæledyr  jeg er fornøyd og aldri ensom.

Anonymkode: dabc6...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hadde mange venninner når jeg var yngre, men de blir borte en etter en. Jeg har blitt veldig selektiv med hvem jeg har i livet mitt og har innsett at å være venner med kvinner føles umulig. Klarer ikke å assosiere meg med mitt eget kjønn i det hele tatt og liker ikke hvordan kvinner oppfører seg. Spesielt jo eldre jeg har blitt. Andre som er like?

Anonymkode: f4fe8...5be

Bare kom deg inn på universitet/høgskole, hvor det er normale kvinner (som ikke hyler og skriker masse bissart, f.eks at "skal jeg ikke kunne bli kjent med du...") - beste råd.

Anonymkode: 23e45...89e

[AnonymBruker]

Jeg har en venn i mo i rana

Anonymkode: 927ec...530

[Polyester]

Nå er det vel ikke slik at alle kvinner oppfører seg likt. Du får ha et åpent sinn og prøve å møte folk, se etter årvåkne kvinner med de sosiale antennene oppe.

[AnonymBruker]

Jeg digger kvinne-vennskap! Vi kan snakke om virkelig nære og viktige ting, gi og få støtte i morsrollen og med partner, tulle og tøyse på et dypere plan enn med nesten alle kompisene mine.

Anonymkode: b8960...eb7

[AnonymBruker]

Samme her! Så merker jeg at jeg selv aldri helt bli voksen. Altså kan være litt armer og bein og ikke ha brettekant på alt, og det også gjør at noen detter av med årene også. 

Anonymkode: c8a5f...dfa

[Gaia]

Jeg synes at mine venninne-vennskap er blir stadig dypere med årene. Vi har så mye som knytter oss sammen, og vet så utrolig mye om hverandre. Jeg hadde ikke greid meg uten, rett og slett. 

Derfor greier jeg ikke å relatere meg til det TS skriver. Men nå snakker jeg om virkelige vennskap. Ikke bare det å ha noen som en skal finne på noe sammen med. Det blir for overfladisk. 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venninner, har kun mannen, og jeg er 41. Savner ei eller flere kvinnelige venner å finne på ting med, eller bare det å kommunisere med, men klarer ikke helt knekke "the girl friend code". Drømmen er å dra på hyttetur med typ tre gode venninner, noe jeg aldri har opplevd før. Lage god mat, gå i fjellet sammen, skravle og le utover kvelden, bare ha det hyggelig. Jeg kan gjerne være oppvask- og ryddeansvarlig, null stress. Men det er vel en utopi. Noe "alle andre" gjør  mens jeg står på utsiden og kikker inn. 

Jeg har ikke engang noen diagnoser. Er helt normal. Godt utdannet. Folk uttrykker at de liker meg. Det er bare det at jeg ikke kommer nær nok til å bli noens nærest venninne. Ikke ei man anser i sin innerste sirkel. Jeg er alltid bare perifer for folk. Grei å ha i en sirkel lengre ute:/

Anonymkode: dbf24...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har ingen venninner, har kun mannen, og jeg er 41. Savner ei eller flere kvinnelige venner å finne på ting med, eller bare det å kommunisere med, men klarer ikke helt knekke "the girl friend code". Drømmen er å dra på hyttetur med typ tre gode venninner, noe jeg aldri har opplevd før. Lage god mat, gå i fjellet sammen, skravle og le utover kvelden, bare ha det hyggelig. Jeg kan gjerne være oppvask- og ryddeansvarlig, null stress. Men det er vel en utopi. Noe "alle andre" gjør  mens jeg står på utsiden og kikker inn. 

Jeg har ikke engang noen diagnoser. Er helt normal. Godt utdannet. Folk uttrykker at de liker meg. Det er bare det at jeg ikke kommer nær nok til å bli noens nærest venninne. Ikke ei man anser i sin innerste sirkel. Jeg er alltid bare perifer for folk. Grei å ha i en sirkel lengre ute:/

Anonymkode: dbf24...562

Helt normal uten diagnose kan bety dørgende kjedelig A4. Ikke at du trenger å ha en diagnose for å bli «gøy» heller ikke at man må være uten diagnose for å være dørgende kjedelig 💅🏽

Anonymkode: c8a5f...dfa

[AnonymBruker]

Jeg har heller nesten ikke venninner. Min beste bor på en annen kant av landet, men vi har ofte kontakt elektronisk

Jeg har et par her jeg bor som jeg kjeder meg i selskap med, men bedre enn ingen. 

Jeg er ikke flink med kvinnekontakt, menn der i mot finner jeg tonen med straks, men man kan jo ikke dra på hyttetur eller på byen med mannlige venner når vi alle har partnere. 

Anonymkode: b395c...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen venninner, har kun mannen, og jeg er 41. Savner ei eller flere kvinnelige venner å finne på ting med, eller bare det å kommunisere med, men klarer ikke helt knekke "the girl friend code". Drømmen er å dra på hyttetur med typ tre gode venninner, noe jeg aldri har opplevd før. Lage god mat, gå i fjellet sammen, skravle og le utover kvelden, bare ha det hyggelig. Jeg kan gjerne være oppvask- og ryddeansvarlig, null stress. Men det er vel en utopi. Noe "alle andre" gjør  mens jeg står på utsiden og kikker inn. 

Jeg har ikke engang noen diagnoser. Er helt normal. Godt utdannet. Folk uttrykker at de liker meg. Det er bare det at jeg ikke kommer nær nok til å bli noens nærest venninne. Ikke ei man anser i sin innerste sirkel. Jeg er alltid bare perifer for folk. Grei å ha i en sirkel lengre ute:/

Anonymkode: dbf24...562

Man må tilbringe mellom 200-300 timer sammen for å bli nære. 

Hva gjør du for å dekke inn disse timene? Oppsøker du folk? Inviterer du på gåtur,  kaffe, aktiviteter? 

Om ikke, sitter du å venter på at noen skal invitere deg? Det er desverre ikke alltid slik det fungerer. 

 

Anonymkode: 98720...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ingen venninner, har kun mannen, og jeg er 41. Savner ei eller flere kvinnelige venner å finne på ting med, eller bare det å kommunisere med, men klarer ikke helt knekke "the girl friend code". Drømmen er å dra på hyttetur med typ tre gode venninner, noe jeg aldri har opplevd før. Lage god mat, gå i fjellet sammen, skravle og le utover kvelden, bare ha det hyggelig. Jeg kan gjerne være oppvask- og ryddeansvarlig, null stress. Men det er vel en utopi. Noe "alle andre" gjør  mens jeg står på utsiden og kikker inn. 

Jeg har ikke engang noen diagnoser. Er helt normal. Godt utdannet. Folk uttrykker at de liker meg. Det er bare det at jeg ikke kommer nær nok til å bli noens nærest venninne. Ikke ei man anser i sin innerste sirkel. Jeg er alltid bare perifer for folk. Grei å ha i en sirkel lengre ute:/

Anonymkode: dbf24...562

Det er ingen girl-code å knekke annet enn å dele av seg selv, være støttende og gjerne humoristisk. Tenke høyt sammen, drøfte utfordringer i livet, le sammen av alt og ingenting.

Anonymkode: b8960...eb7