Hva skjer med forholdet i et tenkt scenario;

[AnonymBruker]

Man flytter inn i samme hus (to boenheter, men felles gang) med kjærestens foreldre og blir samboere. 
Alle skal bo i huset livet ut (dvs til foreldrene faller fra). 

Er dette en god ide? Vil parforholdet svekkes over tid pga dette?....Noen som har bodd slik, vurdert det?
Pluss / minus? Hva med gamle foreldre som vil kreve pleie når de blir gamle? Er det mer vanlig at menn syns det er greit å bo slik, kontra damer? (jeg har inntrykket av at menn gjerne blir boende hos foreldre, mens damene flytter ut).

Jeg syns det er en interessant greie, jeg hadde aldri overlevd, verken å bodd slik med mine egne / eller min evt kjærestes foreldre. 
Noen få år (3-4?) kunne gått greit, men typ 10-20 år ser jeg for meg ville blitt problematisk. Så jeg ville pakket bagen og rømt i et slikt tilfelle.

Anonymkode: fd690...bd6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer veldig an på de personene som er involvert. 

Hvor sosiale er man i utgangspunktet? 
Hvor mye respekt har man for hverandres privatliv? 

Har man private utearealer man kan være på, der man er "skjermet" fra innsyn fra den andre enheten? 

Jeg har sett dette gå bra, og jeg har sett dette gå dårlig. Men det er kanskje ikke nødvendigvis slik at det var bosituasjonen som gjorde at det gikk dårlig. Men jeg vet om par som bodde slik fra de var relativt nyetablerte, og til siste forelder falt fra da de "unge" var i 60-årene. (Da var det hennes foreldre de delte med.)
For barn er det helt fantastisk å bo så tett på besteforeldrene sine. 
 

Men for noen blir det jo opplevelsen av å være konstant overvåket. Og særlig om den ene parten ikke respekterer privatliv, men går inn i alle deler av huset som de vil. 

Men det er jo også folk som kjøper leilighet i samme oppgang som egne foreldre, fordi det er enkelt og hyggelig og bo nære. 

Hvordan alderdom blir, vet man jo lite om. Noen klarer seg supert alene uten hjelp til de er 90, andre faller fra uventet når de er 60, og noen trenger hjelp til masse fra de er 50. 

Anonymkode: a0703...7ee

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på relasjonene.

Jeg kunne godt bodd slik med svigermor, vi kommer nok til å lage kjellerleilighet til henne om hun overlever sin mann.

Jeg er nabo med mine foreldre, men der trengs de hundre meterne avstand.

Anonymkode: 55a3f...67b

[AnonymBruker]

Om alt er fint og flott fra før av, tror jeg at det fort kan bli ødelagt i det lange løp. 

Hadde aldri vurdert det heller 🚩

Anonymkode: 7f6ac...f4d

[Rødvinsfilosofen]

Å bo sammen med storfamilien er ganske vanlig i land som Bulgaria, Albania, Pakistan, osv. 

Kjenner en håndfull nordmenn som har gjort det samme. 
Bygget en leilighet av god standard med alt på ett plan, til besteforeldergenerasjonen.

Skal man bo i en tomannsbolig med familien så forutsetter det at man allerede er veldig nære og har en god relasjon. 
 

Ellers kan det fort oppleves som invaderende og at man har lite privatliv.

Kjenner ei som bor i en tomannsbolig med sine foreldre i første etasje. 
Vanskelig å få til et privatliv som single, selv om hun et voksent menneske😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man flytter inn i samme hus (to boenheter, men felles gang) med kjærestens foreldre og blir samboere. 
Alle skal bo i huset livet ut (dvs til foreldrene faller fra). 

Er dette en god ide? Vil parforholdet svekkes over tid pga dette?....Noen som har bodd slik, vurdert det?
Pluss / minus? Hva med gamle foreldre som vil kreve pleie når de blir gamle? Er det mer vanlig at menn syns det er greit å bo slik, kontra damer? (jeg har inntrykket av at menn gjerne blir boende hos foreldre, mens damene flytter ut).

Jeg syns det er en interessant greie, jeg hadde aldri overlevd, verken å bodd slik med mine egne / eller min evt kjærestes foreldre. 
Noen få år (3-4?) kunne gått greit, men typ 10-20 år ser jeg for meg ville blitt problematisk. Så jeg ville pakket bagen og rømt i et slikt tilfelle.

Anonymkode: fd690...bd6

Jeg bodde med foreldrene mine. De hadde hver sin boenhet og jeg hadde resten av huset. Det gikk fint men ble kaos da en døde og en annen ble pleietrengende. 

Anonymkode: 3cc31...0e1

[AnonymBruker]

Hadde aldri gjort det. Om jeg ser på foreldrene mine som bodde i samme hus med svigers (faren min sine foreldre) så fikk min mor en mor til som skulle diktere og legger seg opp i alt min mor gjorde. Faren min jobbet mye så det påvirket ikke han. Men det holdt i 3 år og da hadde min mor fått nok og de flyttet for seg selv. Innimellom kom svigers og skulle gjøre og diktere alt mulig hjemme hos mine foreldre, men de ble fint avvist. De hadde et litt anstrengt forhold i alle år, men gikk på besøk til hverandre,men diktering og masing ble ikke tolerert.

Anonymkode: e2e50...6e2

[AnonymBruker]

Hadde aldri bodd i samme hus som mine foreldre, men svigers kunne jeg lett bodd med. 

Anonymkode: 91f79...9d9

[AnonymBruker]

Finnes ikke noe fasitsvar på dette her, da det avhenger fullstendig av hvilket forhold alle parter har til hverandre. Vi bor i generasjonsbolig med en forelder på 80, og det har fungert fint i mange år - men ingen av oss er overkjørende eller blander seg i andres saker ubedt, og alle er hensynsfulle mennesker som hjelpes ad i det daglige, så vi går godt overens. Vi er familiekjære men ikke klengete - vi kan sysle med hver vårt uten problem, og forstyrrer ikke unødig. Å bo så tett på hjelper en del på aktivisering, praktiske gjøremål og det sosiale for det eldre familiemedlemmet, og vi har det veldig hyggelig sammen uten å gå oppå hverandre. Tar med famliemedlem på handel ukentlig og spiser gjerne middager sammen de som er hjemme når det er middagstid (både partner og jeg har skiftarbeid, så av og til er en av oss hjemme til middag, av og til begge - og av og til ingen). Eldre familiemedlem er stort sett ganske frisk og førlig og liker å pusle i hagen, hvor de får hjelp til de tyngste tingene. Ellers klarer de også en hel del på egen hånd. Familiemedlem har fått seg trygghetsalarm for en del år siden og har brukt den en sjelden gang når vi ikke har vært i nærheten, men har foreløpig ikke hatt behov for noen andre støtteordninger. 

Anonymkode: b70b1...deb

[AnonymBruker]

Det er jo bra at det er to leiligheter, at dere ikke må dele kjøkken, bad og stue. Eksen min ville at vi skulle bo hos mammaen hans (dele kjøkken og stue) da vi fikk barn, for å spare penger. Jeg vet at det hadde blitt fort slutt da. Hun var også veldig dominerende og ville nok helst oppdratt barnet selv.

Men, TS, når dere kommer til den tiden hvor foreldrene hans vil trenge pleie. F.eks. hjelp til hygiene/dusj, toalett/bleier. Hvem tenker mannen din skal ta seg av dette? Jeg vet at hvis det hadde vært eksen min, så hadde jeg måtte tatt det (selv om vi jobbet 100% begge to) fordi hans jobb "er så viktig". Han hadde nok gjerne jobbet overtid frivillig også bare for å slippe unna.

Anonymkode: 0b149...574

[Virrevirrevapp]

Jeg ville aldri gjort det i utgangspunktet, greit på ferie men for tett i hverdag.

Mens broren og svogeren til eksen min bor sånn med mora og bestemora hans. 

[AnonymBruker]

Dette var jo normalen for over halve Norge frem til midten av forrige århundre, på minimal plass, så det går jo an. Samtidig hadde jeg overhodet ikke klart å bo med mange generasjoner i samme hus, og har behov for alenetid. Glad vi har muligheten til å unngå det i vår tid.

Anonymkode: d6ca5...c9c

[AnonymBruker]

TS her! Jeg bor ikke slik selv, er forøvrig singel. 

Jeg synes bare det er utrolig interessant at jenter går inn i forhold hvor de blir boende hos "svigers". Jeg vet jeg hadde gått på veggen.  Selv med gode forhold til svigers / egne foreldre i utgangspunktet. Jeg hadde neppe greid å bo slik. 

Anonymkode: fd690...bd6