Jeg er redd for å være alene med mannen min

[AnonymBruker]

Når jeg traff han jeg i dag er samboer med, så fortalte jeg han at jeg hadde blitt seksuelt misbrukt av min far over en 10-årsperiode. Jeg valgte å være åpen om dette fra begynnelsen fordi jeg ville han skulle være klar over hva han bega seg ut på på en måte. Det vil si lite sex, ja til og med lange perioder helt uten. 

Dette gikk veldig fint i mange år. Vi har nå vært kjærester og samboere i nesten 30 år, men de siste 5-6 årene har han begynt å mase og kreve sex. Han utagerer, trasser og surmuler når han syns det har gått for lang tid siden sist, og selv om han vet at jeg absolutt IKKE liker at han går rett i skrittet mitt med hendene sine, eller tafser meg på brystene helt uten forvarsel, så har han begynt nå de siste årene å gjøre det likevel. Han ler og spør hva som er galt, at jeg ikke må være så vanskelig osv. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre.. jeg orker ikke å ha det sånn! 

Jeg skjønner at han har et behov for sex som jeg ikke klarer å dekke, men dette er jo ikke akkurat noen nyhet for han, og jeg føler ikke han respekterer mine grenser i det hele tatt. 

Jeg blir stille, unnvikende, og rett og slett redd for å havne i en situasjon med han der jeg må forvare eller forklare han alt sammen. Jeg har snakket med han om dette, og det hjelper ikke. Hva skal jeg gjøre?? 

Anonymkode: d36ef...02b

[BobbySocks]

Bli skilt.

[AnonymBruker]

Han respekteree deg ikje lengre. Da fortjener han deg ikke heller.

Anonymkode: 265af...ca9

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 minutt siden):

Bli skilt.

Just like that? 

Anonymkode: d36ef...02b

[AnonymBruker]

Du har snakket med han, men han respekterer deg ikke. 
Da har man ikke så mye valg enn å forlate partneren tenker jeg. 
 

Man kan ikke være redd for den man skal dele livet med.

Anonymkode: ca89a...06b

[Violetta]

Si ifra høyt og tydelig at det ikke er greit at han klår på deg på den måten. Det er din kropp og han har ikke rett til å gjøre slikt selv om dere er samboere. Bli sint om du må.

[AnonymBruker]

Du skal bestemme deg for hvem av dere som skal taes på alvor og hvem du har ansvar for.

Det er deg selv (om du måtte tenke deg om), du må fjerne deg fra situasjonen. Åpenbart slik at han ikke forstår alvoret, og dersom han gjør det er han en seksualforbryter, hvilket de færreste men vil identifisere seg som. Jo lenger dubutsetter deg for dette og derfor legitimerer dette, jo mindre er sjansen for at noe kan reddes.

Anonymkode: 126f5...c3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Just like that? 

Anonymkode: d36ef...02b

Yes. Ellers så kan dere prøve terapi 

Anonymkode: f376d...1af

[Carrot]

Si fra, og hvis det ikke fører til bedring gå ut av relasjonen fordi du ikke kan leve slik. 

[AnonymBruker]

Ta en prat med ham i en situasjon der han ikke klår. Spør hva som har endret seg, siden du ser at han ikke lenger resekterer deg og grensene dine. Si at sånn kan du ikke leve. 

Sannsynligvis er det beste et brudd, men gi ham en sjanse til å kommunisere?rette opp først. 

Anonymkode: c7931...f30

[Goodtimes]

Jeg tror nok det beste for deg er å gi han ei klar melding på at hvis dette fortsetter, så kan dere ikke lenger fortsette forholdet. 

Nettopp for det du sier: Du kan ikke mette lysten hans og han respekterer ikke traumene dine. 

[frøkna]

Menn er sjelden de som går fra partneren sin. Det som skjer gjerne er at de er utro, blir ufin, utagerende osv. 

Dette kan være hans måte å si til deg at han ikke lenger vil være i et forhold med deg. 

Ikke tro at han ikke vet hva han gjør når han gang på gang bryter dine grenser og oppfører seg sånn. Jeg hadde ikke likt å bli behandlet slik jeg heller selv om jeg ikke har hatt erfaring med overgrep som du. 

Forlat han før det blir verre. 

[AnonymBruker]

Ser dere har vært sammen i 30 år, hvor gamle er dere?

Anonymkode: 70972...5a3

[AnonymBruker]

Altså, han har endret adferd fra å være i stand til å respektere og behandle deg godt, til å begynne å bryte grenser og ikke respektere deg? Da hadde jeg og blitt redd. For oss begge egentlig. Hva skjer med han, er det mer du reagerer på? Har du snakket med han? Mener ikke når han er i klå modus, men ellers?

Samtidig skal du jo passe på deg selv. Har du noen du kan prate med, kontakte, dra til hvis du blir redd?

Anonymkode: 9e30d...efa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser dere har vært sammen i 30 år, hvor gamle er dere?

Anonymkode: 70972...5a3

Jeg er 50 og han er 52

Anonymkode: d36ef...02b

[AnonymBruker]

uff...dette er så lite greit! 

Jeg hadde satt meg ned og tatt en samtale. Si at du er redd for å være alene med han, og at du takler ikke måten han holder på. Bare si at dette går ikke lenger. Enten må han endre måten han oppfører seg på og respektere dine grenser, eller så går ikke dette lenger. Det er ett av to, og det er hans valg. 

Så tenker jeg at uansett om han nå sier at "ok, jeg skal slutte", så vil jo redselen sitte igjen. Du vil være redd han i en god stund framover, til han viser en omsorg og en respekt for deg som ett hvert menneske fortjener. 

Her er det lang vei til at dette blir ok, selv om han endrer seg. Han må først og fremst legge seg panneflat. Du kan ikke leve resten v livet ditt i frykt. Det går faktisk ikke. 

Anonymkode: 81f17...824

[Tvist]

Det høres skikkelig ubehagelig ut, også for oss som ikke har vært utsatt for overgrep. Kanskje kan dere gå i terapi, eller flytte fra hverandre en periode, kanskje skjønner han alvoret. 

[AnonymBruker]

Har han endret oppførsel på andre måter den siste tiden? 

Anonymkode: 354ad...b90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har han endret oppførsel på andre måter den siste tiden? 

Anonymkode: 354ad...b90

Nei, kun ang dette. 

Anonymkode: d36ef...02b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

uff...dette er så lite greit! 

Jeg hadde satt meg ned og tatt en samtale. Si at du er redd for å være alene med han, og at du takler ikke måten han holder på. Bare si at dette går ikke lenger. Enten må han endre måten han oppfører seg på og respektere dine grenser, eller så går ikke dette lenger. Det er ett av to, og det er hans valg. 

Så tenker jeg at uansett om han nå sier at "ok, jeg skal slutte", så vil jo redselen sitte igjen. Du vil være redd han i en god stund framover, til han viser en omsorg og en respekt for deg som ett hvert menneske fortjener. 

Her er det lang vei til at dette blir ok, selv om han endrer seg. Han må først og fremst legge seg panneflat. Du kan ikke leve resten v livet ditt i frykt. Det går faktisk ikke. 

Anonymkode: 81f17...824

Jeg vet virkelig ikke hva som er best å gjøre her, men jeg vet med sikkerhet at jeg ikke kan leve sånn som dette. Jeg føler meg misbrukt på nytt, om det gir mening? 
 

ts

Anonymkode: d36ef...02b